Ergonomi Flashcards

1
Q

kva er dei fem ergonomiske prinsippa?

A
  1. bruk eit naturleg bevegelses mønster- tyngdeoverføring
  2. variert arbeid- og planlegg tida di.
  3. bruke gode arbeidsstillingar
  4. bruk rette arbeidsteknikkar
  5. Jobb for eit godt psykososialt arbeidsmiljø
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

kva innebærer 1 prinsippet?

A

Vi flyttar ein kroppsdel om gangen som vi hadde gjort til vanleg. Sånn som at vi flyttar eit og eit bein når vi går. Flytter kroppsvekta fra beine vi står på og skal bevege til det andre beinet.

Alle beveger seg likt opp til ein grad så det er viktig å vite kva som er likt og kva som er ulikt til brukaren.

Tenk over korleis du hadde bevegt deg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

kva innebærer prinsipp 2?

A

Å variere arbeidet på musklane hjelper med å gjer belastningen kortvarig på ledda og musklane. I løpet av dagen bør ein variere sitjing, ståing og gåing.

Variasjon hjelper og blodsirkulasjonen slik at muskalne får nok næring. Det gjer dei meir uthaldne.

Plannleging gjer det enklare å variere arbeidet. Du kan få meir tid til korte pasuar når du plannleger bra.
Avspenning: Å spenne musklane og så avslappe dei etter tening eller ein vakt sånn at du får tilbake den normale spenningstilstanden I muskalturen.
Trening er viktig
Vist du ikkje har mykje variasjon er det viktig å trene sture som svømming, jogging, sykle og styrke trening. Trening smør ledda, musklar, senar og leddbandet slik at dei oppretthalde seg bra. Trening utløyse homone endorfin som gir oss kjensle av lykke som er bra for psyken.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Kva innebærer prinsipp 3.?

A

Bruk musklane og ledda I stillingane dei tåler mest når ein sitjer, går og står.
Ta senga opp til rett høgde.
Dynamisk arbeid er bra. Du bevegar musklane som gjer at dei får godt med næring fra blodet. Dei blir mindre utsatt for skadar og uthaldne I fohold til å halde dei I ein fast stilling som med statisk arbeid.
Hald armane nær kroppen når du grip, dreg og løftar med avslappa skuldrar. Dette avlastar musklane I skulder og nakke.
Bruk dei sterkaste musklane som beina, setet og bøy knea. Hold ryggen rett. Avlastar ryggmusklane.
Hold tyngdepunktet lavt. Som oftast er tungdepunkte I hofta men vi kan få det I knea ved å bøye dei.
Ledda toler mest I midtstilling!
Belastningen fordeler seg over heile leddflata når dei e I midtstilling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Kva innebærer prinsipp 4.?

A

Teknikkar for forflytting, bere, skyving, trekkjing, dra og bruke hjelpemiddel. Bra teknikk slik at du bruker minst mogleg kraft.
Å bruke tyngdekraft og friksjon. Korleis vi får mindre friksjon.
Vite korleis du bruker hjelpe middel rett.
Korleis vi jobber rett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

kva innebærer prinsipp 5?

A

At det er eit bra samfunn på jobben. Alle trivest. Å helsa på alle slik at alle føler seg velkommen.

Leiarane skal sørge for ein bra ansvarsfordeling slik at det ikkje blir misfornøgd med arbeidet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

kva er bra tiltak for å hjelpe kroppen utan variert arbeid?

A

trening forid det smører ledda, musklar, sener, leddband slik at dei funker bra. svømming, jogging, sykling o gå raskt hjelper.

avspenning. gjenntaking og avtaking av å spenne musklane hjelper med å få tilbajke den normale spenningstilstanden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

kva er avspenning?

A

Å gjenspenne og avspende musklane gjer at du får igjen den normalespenningstilstanden i musklaturen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

statisk eller dynamisk arbeid? kvifor?

A

dynamisk forid det er betre å bevege ledd og musklar for å gi dei meir nøring gjennom blodet. gjer det meir uthaldande for skader.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Nokon tips for god arbeidsstilling. (dei 3 fra boka)

A

1 Hald armane nær kroppen- når ein løftar, dreg og grip. slapp av skuldrane dette avlastar nakken.
2 bruk dei sterkaste musklane- i beine, stet og bøye kneet- løft med beina. forskyv og flytt på pasientrar ved å skyve fra med beina.
3 ha lågt tyngdepunkt- i hofta men lavare med bøyde kne om du støttar ein pasient. stå m,ed føttene litt frå kvarande for å fordele kroppsvekta for betre balanse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Korleis har vi ledd i midtstilling? kva er bra med det?

A

Ikkje heilt strak og ikkje heilt bøgd. i midtstilling tåler ledda meist. det fordelar belastninga over heile leddplata. når belastninga pågår i ytterstilling tar ein liten del av leddplata all belastningen som kan føre til skader.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Midtstilling ved ryggsøyla. forklar.

A

ryggsøyla er bygd av ryggvirvar. mellom dei har vi bruskskiver. når du bølyar eller vrisr ryggsøyla pressar du den blaute kjernen til ryggskivene bakover. om han blir pressa langt nok bak kan han trykkje på nervane. Då får du ein smertefull skiveprolaps.
kan skje av å vri deg for å lyfte noko på sida av deg eller bak deg. då er ryggraden vridd. kan få skade sjølv om tingen er lett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

kva blir belasta ved ståande arbied?

A

stor belastning på ledda of på muskevenepumpa i beina.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Kva bør vi gjer når ein arbeidar ståande?

A
  • stå med breidde føtter og fordele vekta på begge bein.
  • slappa av i skuldrane
  • la armene henge laust og ledig.
  • arbeide med armane nær inntil kroppen.
    -Utføre andre bevegelsar innimellom som heving og senking av skuldrar og gå opp og ned på tå spissane nokon ganger.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

kva kan du gjere for forebygging av belastning ved gåande arbeid?

A

bruke godt skotøy med støytdempande sålar.
strekkje ut bein muskulaturen i legger, lår og sete innimellom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

kva er dårleg ved sittande arbeid? tiltak for å forebyggje?

A

det er unaturleg for kroppen. gir dårlegare blodsirkulasjon og kan overtid gi skadar i nakke og rygg.
tiltak: variere sittestilling og berre sitje i korte perioder om gangen.

17
Q

Kva er målet med å bruke rette arbeidsteknikkar? og kva må vi bruke for å nå det

A

Å bruke minst mogleg kraft. vi bruker friskjon og tyngdekrafta.

18
Q

kva er friksjon? demonstrering eller døme?

A

friksjon er kraften mellom noko som gjer det vanskleg å bevega seg. du merkar det vist du prøver å ake deg nedover i settet.

19
Q

kva skapar friskjon?

A

tryngdekraft+ underlaget = friksjon:)

20
Q

Kva hjelpemiddel kan vi bruke for å svekke friksjon under forflytting?

A

skillaken og sklibrett, plastpose, handflatene mine, sjal. dreieskive som gir roterandebevegelse til pasienten. gåstativ og andre middel som rullar.

21
Q

Når vil vi auke friksjon? kva hjelpemiddel kna vi bruke då?

A

når pasienten skal bruke beina for å skyve seg opp i senga. kan bruke antisklimatte under beina.

22
Q

Kva er viktig med kommunikasjon i forflyttning?

A

At brukaren får beskjed om kva som skal skje og kva han skal gjer. å kommunisera om prosessen.
bruke rett kroppsspråk under forflytting: faste, sikre grep. ingen dobbelkommunikasjon.
pasientar med nedsatt kognitiv funksjon treng gjerne verbal og visuel forklaring med bevegelser.

23
Q

kva utnyttar du i forflyttings teknikk?

A

tyngdekrafta, friksjon og bevegelsesmønsteret.

24
Q

kva er lettare mellom å dra eller skyve? kvifor?

A

det er lettare å dra fordi når du drar lettar litt av pasienten opp som reduserer friksjonen. når ein skyv, trykk du pasienten inn i underlaget som aukar friksjonen og gjer det tyngre.

25
Q

kva er lettare mellom å dra eller skyve? kvifor?

A

det er lettare å dra fordi når du drar lettar litt av pasienten opp som reduserer friksjonen. når ein skyv, trykk du pasienten inn i underlaget som aukar friksjonen og gjer det tyngre.

26
Q

korleis vil du planlegga ein forflyttning?

A
  1. brukarmedverknad- ressursane og bevegelsesmønster til pasienten. Kva kan pasienten bidra med?
  2. målet med forflyttningen: reise seg opp, flytte seg litt eller min arbeidsoppgåver som å skifte sengetøy.
  3. finne ut kva rekkjefølge ting skal gjæres.
  4. oppfordre pasient til meist mogleg aktivitet

gjennom brukarmedverknad og fokus på ressursar opplever pasienten meistring, kontroll og verdighet- noko som er bra for den psykiske helsa

27
Q

kva tid bør det vere to hjelparar ved ein forflytting?

A

dersom pasienten er tung, svak eller har nedsatt almenntilstand.

28
Q

Kva er viktig å observere før og under forflyttning?

A

Tilstanden til pasienten. om dei er sliten, trøtt eller føler seg bra.