Eksamensspørsmål Flashcards
Hvilke grunner har vi for å gjøre brukerundersøkelser?
- Utvikle nye produkter, tjenester, omgivelser, interaksjonsmekanismer
- Forbedre noe eksisterende
- Evaluere noe, hvordan fungerer det i praksis?
- Forstå noe, forske, forstå, undersøke
- Analysere, kartlegge
Hvorfor er brukerundersøkelser relevant og viktig?
- Kritiske systemer (helse, liv, fly) “Failure is not an option”. Brukeren MÅ være med.
- Universell utforming - tilgjenglighet. Brukere MÅ være med.
- Kostnader og ressurser ved utvikling. Det kan være “dyrt” at brukeren ikke er med.
Hva er brukervennlighet?
- Lett å lære
- Effektivt
- Lett å huske
- Relativt feilfritt og feiltolerant
- Behagelig å bruke
ISO-standard for brukevennlighet: «the extent to which a product can be used by specified users to achieve specific goals with effectiveness, efficiency and satisfaction in a specified context of use”.
Måling og tolkning av brukerundersøkelser
- Kvantitativt: Måle metrikker. Antall klikk, antall feil, time spent
- Kvalitative: Tolke meninger: Bra, dårlig, kjedelig, spennende, jævlig dårlig
Hvilke aktiviteter må man gjøre i gjennomføring av brukerundersøkelser?
- Planlegging
- Samtykke
- Pilotundersøkelse
- Gjennomføring
Hvilke aktiviteter i hele brukerundersøkelsesprosessen?
- Planlegge
- Gjennomføre: samle data
- Beskrive og representere dataene
- Analysere dataene
- Bruke resultatene
Hvilke måter kan man samle inn data på?
- Intervju
- Observasjon
- Spørreskjema
Er observasjon lett?
- Se, høre, følge med, delta?
- Observasjon fra et sted, en posisjon, fra et perspektiv
- Hvor står kameraet?
- Utvalg og rekkefølge
Når gjør man brukerundersøkelser?
Kort sagt: Ved behov, hvis man kan.
Hvorfor er det viktig med samtykkeerklæring når man samler inn data med brukere?
a. Det er svært viktig med samtykkeerklæring når man samler inn data fra mennesker, fordi ofte inneholder denne dataen direkte og/eller indirekte personopplysninger/sensitive personopplysninger. For å ivareta personvernet og rettighetene til deltakerne, opprettholde profesjonalitet og lovlydighet og regulere vår behandling av dataen, bruker vi samtykkeskjema, elektronisk samtykke eller muntlig samtykke.
- Hva er et samtykke?
a. Et samtykke må være frivillig, informert, og uttrykkelig.
- Hva er en personopplysning?
a. “En personopplysning er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson” – Loven
b. Skiller mellom direkte(navn, fødselsnummer) og indirekte(Ip-adresse) personopplysninger. Mosaikk-identifikasjon: kombinere data fra ulike kilder for å så finne personen knyttet til disse opplysningene.
- Hva må være med i et samtykkeskjema?
a. Hva er formålet med datainnsamlingen?
b. Hvor vil opplysningene lagres?
c. Hvor lenge vil opplysningene lagres?
d. Hvem vil ha tilgang til, og/eller behandle, disse opplysningene?
e. Dine, eller din virksomhets, kontaktopplysninger
f. Hva er deltakerens rettigheter
- Hvorfor er det viktig med pilotundersøkelse som en del av datainnsamling
a. En pilotundersøkelse er en testundersøkelse som skal avdekke feil og mangler ved gjennomføring og metodebruk før man utfører hovedundersøkelsen
- Redgjør for analyseverktøyet fra Sekvens av handlinger mellom menneske og maskin:
a. Fire kolonner. 2 hovedkategorier, med 2 underkategorier hver: Bruker og maskin.
b. Bruker: Handling ikke synlig for maskin og handling synlig for maskin.
c. Maskin: Design rasjonale og effekt synlig for bruker.
d. Skrives sekvensielt nedover, men mellomrom mellom hver handling.
- Nevn noen lover som er relevant å kunne som informatiker og hvorfor det er viktig å ha kjennskap til dem.
a. Lov om behandling av personopplysninger: Innsamling av personopplysninger og samtykkeerklæring.
Diskriminering- og tilgjengelighetsloven: Universell utforming
Arbeidsmiljøloven: Arbeidstaker har krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling av IT systemer i bedriften sin.
Åndsverksloven: Rettigheter rundt et kreativt verk. Hvem eier et dataprogram?
- Hva er universell utforming?
a. Universell utforming er et konsept innen samfunnsplanlegging, design, arkitektur, tjeneste- og produktutvikling.
b. Konseptet handler om å utforme samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt uavhengig av funksjonsevne.
c. Universell utforming av Informasjons- og IKT løsninger er lovpålagt.
- Nevn noen prinsipper i universell utforming:
a. 1. Like muligheter for bruk
b. 2. Fleksibel i bruk
c. 3. Enkel og intuitiv i bruk
d. 4. Forståelig informasjon
e. Toleranse for feil
f. 6. Lav fysisk utfordring
g. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk
- Hva er WCAG 2.0?
a. Web Content Accessibility Guidelines. Universell utforming av nettinnhold.
b. - WCAG er en standard for universell utforming
c. - Denne standarden utgjør minimumskrav for universell utforming av nettinnhold
d. - Målet er at nettinnhold skal gjøres tilgjengelig for brukere med ulike funksjonsevner og ulike typer begrensninger og utfordringer.
e. - … samtidig som det vil bli bedre å anvende for alle brukere
- Hva er de fire hovedprinsippene til WCAG?
a. 1. … mulig å oppfatte
b. 2. … mulig å betjene
c. 3. … mulig å forstå
d. 4. … robust
- Hva består WCAG av?
a. Består av prinsipper, retningslinjer, suksesskriterier, og veiledning
- Hva er et sosioteknisk system?
a. Et sosio-teknisk system består av både mennesker og teknologi, og beskriver samspillet mellom disse komponentene og aktørene.
- Hva er rike bilder?
a. Rike bilder er en kartleggingsteknikk som kan anvendes i en systemutviklingsprosess.
b. Målet er å få en oversikt over interessenter og hvordan deres concerns kan påvirke utviklingen og bruken av det planlagte systemet.
c. Å lage et rikt bilde er en iterativ prosess. Baseres på innhenting av data fra ulike kilder (dokumentasjon, kontekstuelle intervju, observasjon, osv)
d. Har et uformelt notasjonssytem
- Hvilke elementer må/burde være med i et rikt bilde?
a. - Strukturer (Interessenter/aktører
b. – Prosesser
c. - Concerns (tankebobler)
d. - Konflikter (Kryssede klinger)
- Hva et krav?
a. Krav er en sentral del i de alle fleste systemutviklingsprosjekter, og kan beskrives på ulike abstraksjonsnivå.
b. Brukerkrav er høynivå, relativt abstrakte beskrivelser av systemets tjenester eller de begrensningene det opererer under.
c. Systemkrav er detaljerte og formelle beskrivelser av programvarens funksjoner, tjenester, og operasjonelle begrensninger.
- Hvorfor har vi krav?
a. Krav forteller noe om hva som skal lages, hvilket problem som skal løses og hvordan man skal løse det.
b. Gode krav fører til mindre feil, som fører til mindre kostnader.
c. Dårlige krav fører ofte til problemer i utviklingsprosessen og ikke minst etterpå.
- Hva er kravhåndtering?
a. Kravhåndteringsprosessen består av de aktivitetene man gjennomfører for å identifisere/analysere/spesifisere/validere kravene til et system.
- Hvilke aktiviteter er det i kravhåndtering?
a. Forstudie/målanalyse: er det gjennomførbart?
b. Kravinnsamling og kravanalyse: Hva ønsker interessentene seg? Hva er behovene?
c. Kravspesifisering: Skriver om kravene til et sammenhengende dokument.
d. Validering av kravspesifikasjonen: Uttrykker kravspecen det kunden og interessentene ønsker seg?
- Hva er en kravspesifikasjon, og hvorfor har vi det?
a. Kravspesifikasjonen er et dokument som beskriver alle kravene til systemet som skal utvikles.
b. Definerer hva som skal lages – ikke hvordan.
c. Spesifiserer system og brukerkrav
d. Kravspesifikasjonen sier noe om systemets funksjonalitet og oppførsel, og er utviklernes “kildedokument”
e. Kravspesifikasjonen har mange funksjoner:
i. - Utgangspunkt for anbud og kontrakt mellom kunde og leverandør
ii. - Utgangspunkt for design, implementasjon og testing
iii. - Utgangspunkt for estimater (tid og kostnad)
iv. - Grunnlag for testing av systemet
f. Ofte en del av kontrakten for prosjektet
- Hva er kjennetegnene til smidig utvikling?
a. Planlegging gjøres inkrementelt
b. Enklere å endre prosessen ved endring i krav
c. De delene som må endres er mindre sammenlignet med plandrevet utvikling
d. Derfor gunstig ved..
i. - Utvikling av nye/innovative ideer
ii. - Små utviklingsteam og prosjekter
iii. - Prosjekter med betydelig sannsynlighet for at kravspesifikasjonen endres