Eksamensspørsmål

Question 1

Hva er fysisk forvitring?

Answer 1

Fysisk forvitring er prosessen der bergarter blir brutt ned til mindre fragmenter på grunn av påvirkning fra ulike fysiske faktorer. Dette endrer ikke den kjemiske eller mineralogiske sammensetningen i bergarten. De fysiske faktorene/kreftene som kan virke på bergartene er: oppvarming og nedkjøling, frostsprengning, rot sprenging, trykkavlasting, saltsprenging, og abrasjon (når andre korn eroderer bergarter).

Question 2

Hva er kjemisk forvitring?

Answer 2

b. Kjemisk forvitring er en prosess som deler bergarter i mindre biter som følge av en kjemisk endring på noen eller alle mineralkomponentene i bergarten. Dette fører til en tydelig endring i bergartens kjemiske og mineralogiske sammensetning, og kan føre til fullstendig fjerning av bergarter på grunn av oppløsning. Dette skjer når bergarten blir utsatt for reaksjoner med vann og oppløste gasser i atmosfæren. Kjemisk forvitring er avhengig av vann, og det er derfor minimalt med kjemisk forvitring i kalde eller tørre områder.

Question 3

Hvilke bergarter er de viktigste kildene til sedimentære partikler?

Answer 3

Sandstein, leirskifter og karbonater, i tillegg til krystallinske bergarter. Det antas å være tidligere sedimentære bergarter som er hovedkilden til sedimentære partikler (80%).

Question 4

Hvordan dannes blokkhav?

Answer 4

Overflate som er dekket av blokker, enten frostsprengt fjell eller moreneblokker (hevet til overflata av tele). Sammenhengende dekke av steddannede steinblokker som har løsnet fra underlaget ved intens frostsprenging.

Question 5

Hva er “incongruent dissolution” av en bergart?

Answer 5

Forvitring av silikatbergarter foregår vanligvis ved en prosess som kalles «inkongruent oppløsning», noe som betyr at i reaksjon med vann er det bare delvis oppløsning, mineraler blir erstattet med nye faste stoffer med annen kjemisk sammensetning, mens noen ioner blir fjernet i oppløsning.

Question 6

Nevn typiske bergarter som forvitrer ved “simple dissolution”.

Answer 6

Noen spesielt løselige bergarter, typisk evaporitter, blir forvitret ved enkel oppløsning i vann, eksempler på typiske bergarter er halitt, gips, dolomitt og kalistt.

Question 7

Kjemisk forvitring av en krystallinsk bergart gir typisk 3 endeprodukter – beskriv disse og nevn typiske sedimenter/sedimentære bergarter som kan dannes fra dem.

Answer 7

Disse endeproduktene kan deles inn i disse tre gruppene:
a. Resistente mineraler: Mineraler som er spesielt motstandsdyktige mot kjemisk forvitring. Dominerende bestanddeler i sand og sandsteiner.

b. Nye faste stoffer: Dette er mineraler som blir produsert av forvitrings prosesser. Slike mineraler er leirmineraler, oksider, og hydroksider. Dette er de dominerende bestanddelene i leire, leirsteiner, skifer og residuale avsetninger.
c. Løselige ioner: Dette er ioner som blir fjernet fra kildebergarten. Disse produktene kan danne kalksteiner, dolomitter, og evaporitter når de blir tatt ut av løsning.

Question 8

Hva er bauxitt og lateritt?

Answer 8

Bauxitt og lateritt er residuale avsetninger, som er det ultimate endeproduktet av kjemisk forvitring. Slike avsetninger er satt sammen av de mest resistente forvitringsproduktene, og er vanligvis dominert av oksider og hydroksider av jern og aluminium. Bauxitt er aluminiums-rike residualer, mens lateritt er jernrike residualer.

Question 9

Hva består typisk silisiklastiske slamsteiner av?

Answer 9

Gjennomsnittlig moderne slam består av 40% leire, 45% silt og 15% sand.

Mineralogisk sett består silisiklastiske slamsteiner hovedsakelig av leirmineraler og kvarts, men kan også inneholde mindre mengder av f.eks. feltspat, mica, karbonatmineraler, og pyritt

Question 10

Under hvilke miljøforhold dannes kaolinitt?

Answer 10

Kaolinitt blir dannet i varmt og fuktig klima hvor kjemisk forvitring er dominerende, og er vanlig ved ekvator hvor det er mye nedbør.

Low latitude clay mineral (humid temperate and humid tropical; good drainage)

Question 11

Under hvilke miljøforhold dannes montmorillonitt?

Answer 11

Montmorillonitt dannes i varmt og tørt klima hvor fysisk forvitring er dominerende, spesielt i ørkenområder 30° N og S for Ekvator.
Indicate volcanic regime or low precipitation/poor drainage (desert).

Question 12

Hvilke forvitringsprodukter <4 μm vil du forvente dannes i tropene?

Answer 12

Forvitringsprodukter som er <4 μm vil si at det er leire-størrelse. I tropene er det relativt høy temperatur og mye nedbør, og dermed vil kjemisk forvitring være den dominerende forvitringstypen (se fig.).

Dette gjør at vi vil få forvitringsprodukter som er dannet av kjemisk forvitring i leirstørrelse. Vi kan forvente å finne leirmineralet kaolinitt, oksider og oppløste ioner som forvitringsprodukter i tropene.

Question 13

Under hvilke forhold (klima; relieff) vi du forvente størst produksjon av silisiklastisk “mud”?

Answer 13

Størst produksjon av silisiklastisk ‘mud’ vil jeg forvente å være størst i et varmt fuktig klima med høyt relieff. Dette er fordi det skjer mye kjemisk forvitring her, og i tillegg vil erosjonsraten være høy på grunn av at ved høyt relieff vil høy erosjonsrate gi konstant eksponering for lett-forvitrede bergarter.

Våte, tropiske høyland er de største produsentene av mud.

Question 14

Hva er “Terra Rossa” og hvordan dannes det?

Answer 14

Terra Rossa er en rødbrun forvitringsjord, en blanding av leire og Fe-oksider, som har blitt igjen som uløselige rester fra forvitring av kalkstein. Disse dannes i områder med kalksteinberggrunn og fra fuktige og subtropisk klima. Når jordsmonnet ligger over vannspeilet, blir jernet oksidert, og jordsmonnet får en rødlig farge. «Terra Rossa» er italiensk, og kan oversettes til «rød jord» på norsk.

Question 15

Hvilke sedimenter vil ha størst potensiale til å bli kildebergart?

Answer 15

Det er finkornede sedimenter med høyt organisk materiale som har størst potensiale til å bli kildebergart. Ekempel på dette er alunskifer eller svartskifer.

Question 16

Hvilke avsetningsforhold er mest gunstig for å få oppbevart organisk materiale som ved begraving kan gi opphav til olje og gass?

Answer 16

Bevaring og akkumulering av organisk stoff favoriseres av anoksiske forhold. Det vil si at det er et anaerobt miljø, slik at nedbrytningsorganismer ikke kan bryte ned døde plante- og dyrerester. I tillegg er det viktig at sedimentasjonsraten av uorganisk materiale ikke er for høy, ettersom det kan tynne ut det organiske materialet, slik at det ikke er mulig å danne olje.

Question 17

Hva er de vanligste komponentene som sandsteiner består av?Hva tror du er årsaken til dette?

Answer 17

De vanligste komponentene som sandsteiner består av er kvarts (ca. 65%), feltspat (ca. 10-15%) og bergartsfragmenter. I tillegg er det andre mineraler som ikke er like vanlig: glimmer, tungmetaller og karbonater.

Årsaken til dette er at disse mineralene er relativt motstandsdyktige mot erosjon, og det vil dermed være disse mineralene som er «igjen» for å danne sandsteiner.

Question 18

Hvordan klassifiseres sandsteiner?

Answer 18

De vanligste kornene i sand og sandstein er kvarts, feltspat og bergartsbiter. De relative proporsjonene av disse danner grunnlaget for et klassifiseringssystem basert på en trekantet (ternær) graf der de 3 toppene hver representerer en av de rene endedelene. Det er produsert en rekke forskjellige måter å dele opp systemet på, en av de mest brukte er den av Pettijohn et al., som er gjengitt her.

De viktigste sandsteinstypene basert på dette klassifiseringsskjemaet er:

• Kvartsarenitt (>95% quartz), typisk teksturelt så vel som komposisjonsmessig modent produkt.
• Arkose (Arkosisk arenitt) (>25% feldspar)
• Litharenitt (bergartsfragment > feltspat)

I tillegg er det en fjerde type, der korn av kalsiumkarbonat er en hovedkomponent:
- Kalkarenitter

Vis diagram.

Question 19

Hvilke komponenter er mest sannsynlige i sandsteiner avsatt i disse miljøene?

Answer 19

Varmt fuktig klima gir større mulighet for forvitring på flomslettene og bør tilføre mer kvartsrik sand til de nedre delene enn et kaldt og kjølig klima i vannskiller med tilsvarende lettelse. Det vil i et varmt og fuktig klima være litharenitter i fjellsiden (mer bergartsfragment enn feltspat), og mot flomslettene være mer kvartsarenitt (>95% kvarts). I temperert, arktisk eller tørt klima vil det være litharenitt (bergartsfragmenter) ved begge lokasjonene.

Question 20

Hvordan dannes “modne” sandsteiner?

Answer 20

En kvartsarenitt sies å være mineralogisk moden, da den i stor grad er sammensatt av korn som er kjemisk og fysisk motstandsdyktige. En litharenitt som inneholder rikelig med ustabile bergartsfragmenter og mineraler, er derimot mineralogisk umoden.

Mineralogisk modenhet er typisk i sammenheng med teksturell modenhet også. Teksturell modenhet vil si at kornkomponentene er godt avrundet og sanden som helhet er godt sortert. Godt modne sandsteiner har sammenheng med transporttid og -lengde, og grad av forvitring.

Question 21

Hvilke mineraler vil du forvente er typiske i sandsteiner avsatt i rift bassenger? Anta at forkastningsblokkene er eksponerte og granittiske. Begrunn svaret.

Answer 21

I et kontinentalt riftsystem kan oppløftede forkastningsblokker avdekke krystallinske bergarter som typisk er rike på kvarts og feltspat (granitt). Krystallinske og sedimentære kildebergarter dominerer, noe vulkansk aktivitet kan være mulig i rifter. Det er rask transport og begravelse, men kan være mye forviting på de oppløftede blokkene. Sanden er rik på kvarts og feltspat. Typisk førstegangssand (ikke resirkulert).

Question 22

Hva forstår du med begrepet “unroofing trend”?

Answer 22

‘Unroofing trend’ vil si forandring i sand-sammensetningen med tid. Den typiske ‘unroofing trenden’ er at sedimenter fra starten vil være rike på sedimentære korn som stammer fra bergarter i de øvre skorpelagene, mens etterhvert som en fjellkjede eroderes ned, blir bergarter som lå dypere nede i skorpen erodert, og sandsammensetningen vil endre seg fra å være korn med opphav i lavgrads-metamorfose til høygradsmetamorfose som stammer fra dypere deler i fjellkjeden.

Question 23

Beskriv kort hvilke prosesser som kan føre til litifisering av sandsteiner.

Answer 23

Litifisering forvandler en ansamling av løse, usammenhengende sandkorn til en sammenhengende sandstein. Prosessen krever normalt tilstedeværelse av enten en matriks eller sement i porene mellom kornene. Porer er åpne rom innenfor «kornrammen». Vi skiller mellom primære porer som var til stede mellom de opprinnelige sediment kornene og sekundære porer dannet ved post-avsetningsoppløsning av korn eller fossiler.

Den vanligste måten å oppnå litifisering på er gjennom utfelling av sement i porerommene som tidligere var okkupert av porevann,

Prosesser som kan føre til litifisering av sandsteiner er enten at sement, typisk et krystallinsk mineral utfelt fra en vandig løsning, okkuperer porene mellom og inne i korn. Eller så kan matriks, typisk finkornet materiale, oppta (fylle) primære og sekundære porer.

Question 24

Hva forstår du med begrepet “cement”, og hvilke cement typer er de vanligste i sandsteiner?

Answer 24

‘Cement’ er vanligvis et krystallinsk mineral som felles ut fra en vannholdig løsning og opptar porerommene mellom og inne i korn hvor det tidligere var proevann. Sementen binder de løse kornene sammen, og de vanligste sement-typene i sandsteiner er: kvarts-, karbonat- (kalsitt, dolomitt), jernoksid-, og evaporitt (vanligst: gips)-sement.

Question 25

Hvordan kan denne kalsitt-nodulen ha blitt dannet? Er den dannet tidlig diagenetisk eller seint?

Answer 25

Noduler (også kjent som konkresjoner) dannet av mineralutfelling etter avsetning av vertssedimentet er et vanlig trekk ved mange gjørmestein- og skiferavsetninger. De er vanligvis dannet av karbonatmineraler (kalsitt, dolomitt, sideritt).

Kalsittnodulen har blitt dannet tidlig diagenetisk, altså før kompaksjon, ettersom sediment lagene over, under kompaksjon, har blitt bøyd rundt den harde konkresjonen.

Question 26

Hvilke kalsiumkarbonat mineral er typisk for:
Moderne steinkoraller,
Halimeda sp. alger,
Bentiske foraminiferer,
Coccolithoporide Alger,
rødalger og pigghuder?

Answer 26

a. Moderne steinkoraller: Aragonitt
b. Halimeda sp. Alger: Aragonitt
c. Benthiske foraminiferer: Høy-Mg Kalsitt
d. Coccolithophoride alger: Lav-Mg Kalsitt
e. Rødalger og pigghuder: Høy-Mg kalsitt

Question 27

Hvilke karbonat mineraler kan felles ut i dagens sjøvann?

Answer 27

I dagens sjøvann blir aragonitt og høy-Mg kalsitt felt ut. Dette er fordi sjøvannet i dag har et relativt høyt Mg/Ca-forhold. «Mg-poisoning» fører til at Mg fester seg på overflaten til lav-Mg kalsittkrystallene og hindrer videre vekst. Dette er en av grunnene til at aragonitt og Mg-kalsitt vil være de mest stabile mineralene som felles ut under dagens forhold.

Question 28

Hvilke karbonat mineraler kan felles ut i ferskvann?

Answer 28

I ferskvann kan lav-Mg kalsitt felles ut, ettersom Mg-innholdet er så lavt at Mg-poisoning ikke forekommer i samme grad.

Det lave Mg/Ca forholdet i ferskvann med lav ionestyrke fører til at lav-Mg kalsitt kan felles ut her under gitte betingelser (oppblomstring av fytoplankton om våren som trekker ut CO2 slik at CaCO3 kan felles ut som kalsitt)

Question 29

Hvilke faktorer er viktige for dannelsen av marine karbonat sedimenter?

Answer 29

For dannelse av marine karbonatsedimenter må det være høy biologisk produktivitet, slik at organismer som lager skjell og andre harde deler bestående av karbonat kan leve her, eller at det lever organismer som driver fotosyntese ved å ta opp CO_2. Ved lite CO_2 i vannet vil karbonat felles ut i sjøvannet (karbonat kompensasjons dyp).

Det må også være liten tilførsel av silisiklastiske sedimenter da disse kan hindre lystilførsel for organismer som driver fotosyntese. De kan også tynne ut CaCO_3 og koraller kan ikke renske produktene når det er for mye leire.

Temperatur - CaCO3 og CO2 er mindre løselige i varmt vann
Forandring i p(CO_2)
Fotosyntetisk opptak av CO_2

Question 30

Hva er ooider og hvordan dannes disse?

Answer 30

Ooider er primære, sfæriske korn som ikke stammer fra skjelett eller skall, og er laget av karbonatmineraler som er felt ut rundt en kjerne.

For at ooider skal bli dannet må det være sterk nok strøm til at kjernepartikkelen blir satt i suspensjon. Ooider blir dannet der det er sterke bunnstrømmer og urolige vannforhold, og der metningsnivået av kalsium bikarbonat er høyt. Belegget på moderne ooider består hovedsakelig av aragonitt, mens gamle ooider består i hovedsak av kalsitt.

Question 31

Hva er kildene til “mikritt” (kalkslam)?

Answer 31

Det er flere kilder til mikritt. Det kan komme fra nedbrytning av kalkalder (halimeder), som vil gi mikrittsediment. Det kan også komme fra bioerosjon, i prosessen hvor svamper løser opp CaCO_3-korn får en løst opp noe, men man får også mikropartikler som vil danne mikrittsediment. Svampene danner svært små borehull som kan fylles inn av finkornet mikritt ved at cyanobakterier fører til utfelling av mikritt under boring, og dette kalles for mikrittisk sediment.

Question 32

Hvordan dannes «tufa»/«travertine» avsetninger?

Answer 32

Tufa blir avsatt i kalsiumrike innsjøer. På bunnen av innsjøer kan det være kilder som spyr ut grunnvannv som kan være rikt på CO_2. Blanding av CO_2-rikt grunnvann og Ca^(2+)-rikt innsjøvann, vil føre til omfattende utfelling av CaCO_3. Dette vil danne karbonat-tinder som stikker opp på bunnen av innsjøen. (SUBLAKUSTRINT)

Varme kilder kan spy ut grunnvann som er rikt på både CO_2 og Ca^(2+) på land, vannet mister CO_2 når det kommer opp til overflaten etter som partialtrykket av CO_2 i atmosfæren er lavere enn i undergrunnen. Utgassing, pluss ytterligere tap av CO_2 på grunn av fotosyntese i planter som vokser rundt kilden, resulterer i utfelling av CaCO_3. Travertiner vil vanligvis inneholde avstøpninger av plantene som vokser rundt kilden. (SUBAREALT)

Question 33

Hvilke miljøfaktorer er bestemmende for fordeling av karbonatsedimenter på en isolert karbonatplattform? Beskriv kort hvordan forskjellige sedimenttyper fordeler seg i relasjon til disse faktorene. Ta utgangspunkt i dagens Bahamas plattform.

Answer 33

Bestemmende miljøfaktorer for fordeling av karbonatsedimenter på en isolert karbonatplattform er:
- Styrke på vannstrøm (vindstyrke, turbulens)
- Temperatur
- Salinitet
- Vanndybd
Det må i tillegg være høy biologisk aktivitet, samt lav tilførsel av silisiklastisk slam.

Bahamas plattformen er en isolert plattform som er omringet av dypt vann, og får ikke tilført forvitret/erodert materiale fra Nord-Amerika med elver. Oolitter bygger opp en barriere på vestsiden av plattformen, der tidevannsstrømmer med høy energi regjerer. Mellom denne barrieren og øyen oppstår det en lagune med rolige forhold, og slam blir avsatt her. På øst siden av øyen er saliniteten høy, og her kan det dannes koraller. Bølger fra stormer og orkaner blåser inn næringsrikt vann i dette området, slik at korallene får de næringsstoffene de trenger. Her er det også my lys og rent vann som korallrev trenger for å utvikle seg.

Question 34

Hva er stromatolitter? I hvilke marine miljøer vokser disse, og i hvilken geologisk tidsperiode var de spesielt utbredt - og hvorfor?

Answer 34

Stromatolitter er organisk dannede, laminerte, sedimentære strukturer, som blir dannet ved at kalkslam blir fanget i algematter. Karbonat felles også ut fra vannet og blir «baket» inne i strukturen av bakterier og kalkslam. Når et synt lag av sedimenter dekker hele matten, vokser bakterien opp og rundt sedimentkornene slik at det blir dannet en «ny» matte som fanger opp et nytt lag med sedimenter. Dette danner en lagvis binding av kalkslam på overflaten av algematter.

«Algene» er, tidligere kalt blågrønne alger, men er egentlig en bakterie, Cyanobakterien, som utfører fotosyntese. Dermed utvikler stromatolitter seg vanligvis i grunt og varmt sjøvann. Stromatolitter vokser gjerne i områder med sterk strom og høy salinitet ettersom det er her de kan dannes uten å bli beitet på av andre organismer som ikke tåler slike miljø.

Stromatolitter var mest utbredt i prekambrium, da saliniteten var høy og det var lite oksygen i sjøvannet, slik at andre organismer hadde vanskelig for å overleve og beite på stromatolittene.

Question 35

Hvilke biogene komponenter (dyr/planter og hvilke mineraler de består av) består en typisk grunnmarin tropisk karbonat-avsetning av?

Answer 35

En typisk grunnmarin tropisk karbonat-avsetning består av et miljø hvor koraller, mollusker, foraminifera, og alger lever. Ulike typer alger er Zoocanthellae og grønnalger (Halimeda). Typiske mineraler vil være aragonitt og høy-Mg kalsitt.

Question 36

Hvilke biogene komponenter (dyr/planter og hvilke mineraler de består av) består en typisk temperert-kaldtvanns karbonat avsetning av?

Answer 36

Rødalger – HMC, 
Molluscar – varierer, LMC og aragonitt
Enchinodermed – HMC
Bryxoer – LMC
Barncler – LMC

HMC – Høy-Mg Kalsitt, LMC – Lav-Mg kalsitt

Question 37

Beskriv Dunham’s klassifikasjon av kalksteiner.

Answer 37

Dunhams klassifisering tar utgangspunkt i tilstedeværelsen av allochems og mikritt, men tar ikke hensyn til hvilken type de forskjellige karbonatbestanddelene er. Det vil si at Dunhams klassifiksjon kun er basert på avsetningstekstur.

Klassifikasjonen skiller mellom:
1. Korntetthet og den relative forekomsten av mikritt i forhold til korn.
2. Om karbonatkornene ser ut til å være bindet sammen ved avsetning (eks. algematte).
Ut fra dette skiller klassifikasjonen mellom slambåren og konrbåren karbonatbergarter.

Question 38

Hva forstår du med begrepet “carbonate factory”?

Answer 38

Biologisk karbonatproduksjon er maksimalt på 10-30 meters dyp. – sonen til den såkalte «karbonatfabrikken». Ratene for karbonatsedimentakkumulering er også normalt høye i denne sonen (in situ). I tillegg kan karbonatkorn eksporteres til både land og dypere vann.

Vi har tre typer «karbonatfabrikker», det er:

Varmtvanns karbonatfabrikker (WWCF):
Disse kjennetegnes ved høy produksjon av koraller og alger, samt utfelling i det overmettede tropiske sjøvannet av ooider og mikritt.

Kaldtvanns karbonatfabrikker (CWCF):
Lavere produksjon enn varmtvanns fabrikker. Disse er ikke begrenset til den fotiske sonen slik som WWCF. CWCF finner vi ikke bare utenfor tropene, men også i kaldane (dypere) vannområder i tropene. På grunn av den lave produksjonen bygger CWCF typisk plattformer av rampe-typer, i motsetning til WWCF som bygger «rimmed shelf» karbonatplattformer. Tropiske karbonatramper er typisk i havområder med høy salinitet (Persiske Gulf) eller fluktuerende salinitet (Florida). Disse miljøene favoriserer ikke rammebyggere som kan danne rimmed shelves.

Vi har også pelagiske karbonatfabrikker, her er CCD viktig.

Question 39

Bildet viser en suksesjon av pertidale (subtidal – supratidal) oppgrunningsavsetninger. Vis en modell som kan forklare dannelsen av disse.

Question 40

Beskriv kort de konstruktive og destruktive prosessene som er viktige for å danne et korallrev.

Answer 40

Revstrukturen – det vi vanligvis ser i den geologiske oversikten – er resultatet av en kombinasjon av prosesser, noen konstruktive og noen destruktive:
•Rammebyggere konstruerer det første rammeverket
•Bindere og encrusters bidrar til å stabilisere strukturen
•Bioerosjon har en tendens til å bryte ned rammeverket, men produserer sediment som fyller ut hulrom
•Sementering binder rammen og løst sediment sammen til en motstandsdyktig struktur.

Question 41

Hvilken karbonatplattform type vil du forvente kan dannes fra ‘cool- water’ karbonatsystemer. Hva tror du hovedårsaken er til dette?

Answer 41

I kaldtvanns karbonatsystemener kan man forvente at det blir dannet en karbonatrampe-plattform. Det vil si en plattform på en åpen hylle som ikke grenser til en tydelig barriere. Rampen er svakt hellende. Hovedårsaken til dette er at slike rampeplattformer som oftest finnes i stressede miljøer som har høy eller fluktuerende salinitet. Slike miljøer favoriserer ikke ramme-byggende organismer, og man får ikke bratte skråninger og tydelige kanter på plattformen. Sementeringen skjer heller ikke like fort i tempererte miljø som i tropiske, og det er en annen grunn til at bratte skråninger ikke blir dannet.

Question 42

Hvordan kan du kjenne igjen i felt om en karbonatplattform har vært subaerisk eksponert?

Answer 42

Eksponering av karbonatsedimenter og bergarter for regnvann (meteorisk) resulterer typisk i omfattende overflate- og undergrunnsoppløsning og produksjon av karstegenskaper. Altså vil det være karstlandskap på karbonatplattformen. Dette blir dannet av surt nedbør som gjør at bergarten løses opp, og det blir dannet grotter og hulrom.

Question 43

Hva er årsakene til at karbonatplattformer kan bygge opp skråninger som er > 60°?

Answer 43

Årsakene til at karbonatplattformer kan bygge opp skråninger som er >60° er at ramme-byggere konstruerer et stabilt rammeverk, bindere og encrustere hjelper til med å stabilisere rammeverkstrukturen, og sementering binder rammeverket og løse sedimenter sammen til en resistent struktur.

Sementering kan skje veldig raskt i subtropiske og tropiske miljøer, noe som gir rask litifisering av bergarter. Rask litifisering av bergarter kan i tillegg skjer dersom karbonatavsetningene blir eksponert for ferskvann under perioder med lavt havnivå. Rask litifisering gir bratte skråninger som er stabile mot utrasing og bølgeerosjon.

Question 44

Hva består moderne pelagiske karbonater av, og hva er årsaken til at disse ikke avsettes i dyphavsområder > 4,5 – 5, 5 km dyp?

Answer 44

Moderne pelagiske karbonater består av coccolitoforer og planktoniske foraminifiera som danner karbonat ooze. Bergarter som er dannet ved litifisering av karbonat oozer er kjent som kritt.

Grunnen til at de ikke blir avsatt dypere er at temperatur og trykkforholdene er så høy at CO_2 har lettere for å bli oppløst i sjøvann. Dette gjør at havet blir surt slik at CaCO_3 blir løst opp i vannet. Dette dypet kalles for CCD. Her er opptakskapasiteten til sjøvanet for CaCO_3 høyere enn det som blir tilført, slik at ingen karbonat blir avsatt.

Question 45

Hva er hovedbestanddelene i Nordsjøkalken, og hvorfor ble ikke pelagiske kalk- avsetninger vanlige før i Mesozoikum?

Answer 45

Hovedbestanddelene i Nordsjøkalken er en varierende blanding av cocccolitter og planktoniske foraminifera. Pelagiske kalkavsetninger ble ikke vanlige før i Mesozoikum fordi de planktoniske organismene som står for dannelsen av kalkrik ooze ikke ble vanlig før da.

Question 46

Ooider fra Kritt perioden består av lav-Mg kalsitt, mens dagens ooider består av aragonitt. Hva tror du årsaken(e) til dette er?

Answer 46

Årsaken til at ooider fra Kritt-perioden består av LMC er at Mg/Ca-forholdet var veldig lavt. Dette var mest sannsynlig fordi det var en perionde med høy havbunnsspredning, noe som førte til at Mg ble bundet av hydrotermale reaksjoner ved midthavsryggene.
Dagens ooider består av aragonitt, ettersom Mg/Ca-forholdet i dag er relativt høyt, og Mg-posioning fører til at Mg fester seg utenpå LMC-krystaller og hindrer vekst. Dette fører til at aragonitt og HMC er de stabile mineralene som felles ut i dagens sjøvann.¨

I tillegg har CO_2 innholdet i atmosfæren betydning for karbonatmineralenes stabilitet. Med dagens CO_2 innhold, er det aragonitt som er mest satbilt.

Question 47

Hva er evaporitter? Hva består de mest vanlige marine evaporittene av?

Answer 47

Evaporitter er avsetninger som er satt sammen av mineraler som blir utfelt fra saline løsninger ved fordampning. De mest vanlige marine evaporittene består hovedsakelig av gips, anhydritt og halitt.

Question 48

Beskriv kort hvordan evaporitter dannes i et sabkha miljø.

Answer 48

Marine sabkhaer er kystnære og svært saline flater. Her blir evaporitter dannet under overflaten når marint grunnvann fordamper. Fordamping og kontinuerlig tilførsel av sjøvann fra et svingende grunnvannsspeil fører til konsentrasjon av saltlake nær overflaten. Dannelsen av evaporitter er et resultat fra disse forholdene som bare finnes i den supratidale sonen, bare noen cm fra den høyeste tidevannsgrensen. Disse områdene får også tilført sjøvann minst to ganger i måneden når det er springflo.

Question 49

Hva er typisk morfologi for gips som har vokst på bunnen av en marin lagune?

Answer 49

Typisk morfologi for gips som har vokst på bunnen av en marin lagune er at to gipskrystaller vokser inn i hverandre og danner tvilling krystaller som linker en svalehale.

Disse undervanns evaporittene viser typisk tegn på vekst fra en mettet vannmasse (krystaller var i stand til å vokse fritt) og til tider turbulente forhold (strømformede sedimentære strukturer).

Question 50

Hva er typisk morfologi for anhydritt som vokser i et sabkha miljø?

Answer 50

Typisk morfologi for anhydritt som vokser i sabkha miljø er noduler som er omringet av et tynt lag vertssediment. Dette gir en struktur som likner en hønsenetting.

Typical evaporites in a sabkha envorioment is anhydrite, when anhydrite is saturated it becomes gypsum, therefore its common to find anhydrite in the sabkha sone(chicken wire) and on the backsabkha its common to find gypsum.

Question 51

Hvilket mineral har størst løselighet av gips, steinsalt, sylvitt, og kalsiumkarbonat?

Answer 51

Sylvitt har størst løselighet.

Question 52

Dersom sjøvann dampes inn - i hvilken rekkefølge vi da de nevnte mineralene felles ut?

Answer 52

Dersom sjøvann fordamper vil mineralene felles ut i følgende rekkefølge:
Kalsium karbonat, Gips, Steinsalt, Sylvitt.

Question 53

Hvordan tror du man vil kunne få avsatt > 2 km med evaporitter i Middelhavet i Miocen tid?

Answer 53

Man kunne få avsatt > 2 km med evaporitter i Middelhavet i Miocen tid ettersom Middelhavet på et tidspunkt har blitt isolert fra Atlanterhavet. Dette skjedde i Miocen tid ved lukkingen av passasjen ved Gibraltarstredet. Middelhavet ble da et lukket havbasseng hvor høye temperaturer og ingen, eller liten, tilførsel av vann har ført til høy rata av fordamping av sjøvannet. Dette er likevel ikke nok til at avsettingene kan ha blitt så tjukke. Middelhavet må derfor også ha fått tilført sjøvann i perioder gjennom passasjen. Det ny tilførte vannet har også fordampet og gjort at mer evaporitter felles ut.

Question 54

Hvordan dannes klastisk gips?

Answer 54

Klastisk gips blir dannet ved at utfellinger blir omarbeidet av havstrømmer til å bli klastiske korn. Utfellingene kan også omarbeides og nedbrytes til mindre partikler av gravitasjonsstrømmer som slumping og turbidittstrømmer, som fører til resedimentering og avleiringene kalles klastisk gips.

Question 55

Hvilke sedimentære gipsavsetninger indikerer relativt dypmarine forhold?

Answer 55

Laminert gips og godt utviklede gips-krystaller tyder på akkumulering i et basseng som er dypt nok til at de ikke blir påvirket av bølger og havstrømmer. Resedimentert gips fra turbiditt avsetninger er også en indikator på dypmarine forhold.

Question 56

Hva tror du årsaken til at store mengder evaporitter kunne bli avsatt i Perm tid er?

Answer 56

Den ujevne fordelingen av marine evaporitter gjennom geologisk tid er i stor grad en funksjon av variasjoner i global paleogeografi og klima. I Perm var klimaet varmt og tørt, som førte til minimal avrenning fra kontinentene og en høy fordampningsrate.

Question 57

Hva tror du at årsaken til at store mengder evaporitter kunne bli avsatt i Syd-Atlanteren i Kritt tid er?

Answer 57

Kitt var en periode som var preget av rifting, som førte til åpningen av marginale basseng, som Syd-Atlanteren. Dette gjorde at man fikk avsatt store mengder evaporitter, da liten grad av innstrømning førte til at fordampingen dominerte.

Question 58

Beskriv lithologgen og gi en tolkning av den stratigrafiske utviklingen.

Answer 58

• I bunnen ser vi blandede konrstørrelser før overgangen til bioturbated subtidale sedimenter.
• Bioturberte subtidale sedimenter finner vi:
• Etterfulgt av en alge-matte, som viser til forhold:
• Anhydritt laget er der etter, som viser

Question 59

Fra hvilket avsetningsmiljø tror du loggen er hentet fra?

Answer 59

Jeg tror loggen over er hentet fra et Sabkha miljø, nærmere bestemt Abu Dhabi Sabkha.

Marine sabkhaer er kystnære og svært saline flater. Her blir evaporitter dannet under overflaten når marint grunnvann fordamper. Fordamping og kontinuerlig tilførsel av sjøvann fra et svingende grunnvannsspeil fører til konsentrasjon av saltlake nær overflaten. Dannelsen av evaporitter er et resultat fra disse forholdene som bare finnes i den supratidale sonen, bare noen cm fra den høyeste tidevannsgrensen. Disse områdene får også tilført sjøvann minst to ganger i måneden når det er springflo.