Eksamenspakke Flashcards
§ 273 om Kroppsskade: Vilkåret “Fysisk maktesløs”
Ordlyd:
- At den fornærmede blir frarøvet fysisk kontroll over kroppen sin.
- Ikke nok at evnen til å bevege seg svekkes, ordlyden tilsier at kroppskontrollen blir helt borte.
- Frihetsberøvelser, som å innesperre noen i et lite kott, omfattes ikke men rammes av § 254 om frihetsberøvelse (merk; strafferamme på 3 år, mindre en kroppsskade)
- Eksempel:
Injisere en curaregift som lammer muskulaturen
Forarbeider (ot.prp. Nr. 22 (08-09) s. 429):
Understreker at alternativet først og fremst retter seg primært mot maktesløshet som skyldes anatomisk eller fysiologisk innvirkning på kroppen.
Rettspraksis:
- Rt. 2004 s. 381 avsn. 21
Faktum: En “torpedo” hadde blant annet bundet en man fast til en stol for så å tette igjen luftveiene til mannen med papir og limband”.
“I foreliggende sak var fornærmede helt ute av stand til å bevege seg og påkalle hjelp.
Fysisk maktesløshet “kan finne sted uten at fornærmedes bevissthet påvirkes”.
Datidens § 229 i strl. Av 1902 om “hensetter noegen i Afmagt”.
§ 273 kroppsskade: Vilkåret “Fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand”
Ordlyd
- Bevisstløshet tilsier at det ikke er tilstrekkelig med svekket bevissthet. For eksempel at en person skjenker en annen til å bli beruset.
- Ordlyden har “liknende tilstand” som alternativ til bevisstløshet, og må bety at tilstanden er mer eller mindre like inngripende som tilfeller av bevisstløshet.
Rettspraksis
- Rt. 1952 s. 1019. En 35 år gammel man hadde gitt sin mor 16 sovetabletter i en kopp te slik hun ble bevisstløs. Mannen ble dømt etter datidens tilsvarende bestemmelse
§ 22 Forsett: Bokstav b “med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen”
§ Ordlyd
□ En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at gjerningspersonen må ved handlingstidspunktet ha regnet det som mest sannsynlig at gjerningshandlingen ville dekke gjerningsbeskrivelsen i det aktuelle straffebudet.
§ Forarbeid □ Kommer frem at det er "tilstrekkelig at det foreligger mer enn 50 % sannsynlighet", jf. Ot.prp. Nr. 90 (2003-2004) s. 425. □ Videre angir forarbeidende at det ikke er den objektive sannsynligheten, men det sannsynligheten lovbryteren regnet med som må være grunnlaget for forsettsvurderingen. Dette følger dessuten av prinsippet i § 25om at enhver skal bedømmes ut fra sin oppfatning. § Rettspraksis Rt. 2007 s. 1559 viser til denne forståelsen, da de viste til at det ved sannsynlighetsforsett er "spørsmålet […] imidlertid ikke hva som generelt er påregnelig for en gjerningsperson, men hva retten finner bevist at denne konkrete tiltalte har vært klar over".
HR-2021-1207-A
Gjaldt en sak der tiltalte hadde stukket fornærmede i brystkassen med en relativt lang og kraftig kniv, noe som umiddelbart medførte døden på grunn av massive indre blødninger
Et drap (handling i gjerningsbeskrivelse) kan etter dette være forsettlig selv om det skjer impulsivt, tankeløst eller i en stresset situasjon. Ofte vil vurderingen måtte bygge på ytre omstendigheter og alminnelige erfaringssetninger. I slike tilfeller er det grunn til å utvise forsiktighet ved vurderingen – det strenge beviskravet gjelder her som ellers.
Av dommen kan det forstås at det ikke er et krav om at gjerningspersonen hadde artikulert denne sannsynlighetsberegningen for seg selv, men basert på de ytre omstendigheter i lys av alminnelige erfaringssetninger, er det bevist utover enhver rimelig tvil at personen har forstått dette.
§ 282 (og 283?) om mishandling i nære relasjoner
Ordlyd
En naturlig forståelse av «alvorlig» tilsier at krenkelsene, enten hver for seg eller samlet, må være graverende nok til å overstige en høy terskel. Vilkåret «gjentatt» tilsier at krenkelsene må være uttrykk for gjentatte handlinger og krenkelser i det nære relasjonsforholdet. Til slutt vil vilkåret «mishandler», i lys av de øvrige vilkårene, peke på at gjerningspersonen har foretatt disse krenkelsene for å behandle den fornærmede på en måtte som skilles fra arbitrære voldshandlinger, og knytter opp mot voldshandlinger som danner frykt for kontinuerlig vold.
Forarbeider
Rettspraksis
-Rt. 2010 s. 129: I avsnitt 21: “Etter min mening er karakteren av voldshandlingene i seg selv ikke avgjørende ved straffvurderingen etter straffeloven § 219. Det sentrale er i hvilken grad disse danner et mønster som resulterer i at den som rammes må leve under et “regime” preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold”
I HR-2019-621-a viser de til at det skal bedømmes etter karakteren og omfanget av handlingene samt hvordan den påvirker fornærmede .
Rt. 2014 s. 695. Den aktuelle handlingene har skapt frykt for lignende hendelser.
Rt. 2011 s. 835 nedre grensen for den enkeltstående handling.
§ 18 Nødverge: Vilkåret “Ulovlig angrep”.
- Knytter seg til at de tmå stride rettsreglene, ikke krav om å være straffbart. Alle type rettsområder/goder.
- Kan i visse tilfeller være aktuelt selv for situasjoner som har bygget seg opp over tid, og som leder til et fremtidig angrep
- Preventivt nødverge, se Rt. 1996 s. 141 om mobbing.
Ble fremhevet i dommen at muligheten til å avverge skade i slike saker er større enn i en akutt angrepssituasjon.
Seksuell krenkende eller annen uanstendig atferd
Ordlyden
Tilsier at gjerningspersonen må ha utøvd en handling eller vekslet ord beveget seg inn i offerets seksuelle intimitetssone. Ved “annen uanstendig atferd” karakteriseres det handlinger der gjerningspersonen eksponerer sin egen seksualitet, og på den måten trenger inn i offerets seksuelle intimitetssone.
Grenser oppad til seksuelle handlinger, som i sin kjerne har seksuelle handlinger av fysisk karakter. Nedre grensen er handlinger som ikke er av seksuell karakter, eller det at ikke enhver upassende eller uønsket handling met et visst seksuelt tilsnitt rammes av bestemmelsen.
HR-2019-563-A Stalker-dommen
En man hadde sent ut på kvelden gått rundt i et boligområde og kikket inn i vinduer. I tre tilfeller hadde han filmet eller fotografert kvinner i de aktuelle boligene. Hvorvidt det var tale om en “seksuell krenkelse” krevde en nyansert vurdering av hver handling. Vilkåret var oppfylt når gjerningspersonen gjennom vinduet hadde filmet en ung kvinne som bare hadde på truse i c.a. 2,5 minutter. Ved en annen handling tok han bilder av henne mens hun var fullt påkledd. Var særlig fokus på kroppen hennes, men ikke regnet som seksuelt krenkende.
HR-2017-1245-A Nakenbilde
Rt. 2003 s. 1382 Lensmannsdommen
Lensmannen hadde kikket inn i en stue der to personer så på en pornofilm. Flertallet mente at det ikke ble rammet av gjerningsbeskrivelsen. De uttalte at det lå i ytterkanten av randen til bestemmelsen. Det ble lagt vekt på at det har blitt større vanlighet/aksept for å se på pornografi, og at paret ikke hadde gjort noe for å beskytte seg mot innsyn som kunne tyde på at de ikke opplevde situasjonen slik at det de holdte med på kunne ha grunn til å skjerme for innsyn.
Rt. 2013 s. 601
Gjaldt en seksualisert melding. Domfelte sendte meldingen “Ville du eg sko komma og pula dg?” til en 15 år gammel jente. Ble ansett som seksuelt krenkende.
Rt. 1995 s. 1983 Baderomsspeil
Gjaldt tilfelle av kikking i seksuelt øyemed. Domfelte monterte et type speil på baderommet som man kunne seg gjennom fra baksiden. Han hadde laget hull i veggen bak speilet. Gjorde det for å se inn på badet leietakerne var helt eller delvis avkledd. Vurdert som seksuelt krenkende.
Rt. 2003 s. 1461. Stefaren hadde barbert bort kjønnshårene til sin 10 år gamle stedatter. De hadde fremdeles generelt sett nær kontakt. Hun var tidlig utivklet, og ba henne om hjelp for å fjerne kjønnshårene da hun ble plaget for dette på skolen. Handlingen hadde ikke seksuell motivasjon. Høyesterett uttaler at han burde ha avstått fra handlingen. Men avgjørende nok må det tildeles voksne personer i rollen som foresatte et visst rom for uforsiktig og klønete opptreden innenfor deres barns intimsfære uten at det er straffbart.
(kvalifisert) Seksuell handling
Ordlyden
Når det gjelder vilkåret om at gjerningspersonen foretar «kvalifisert seksuell handling», tilsier en naturlig forståelse av ordlyden at det først og fremst må være en handling som krenker intimsfæren og den seksuelle integritet og frihet til den fornærmede. I ordlydens kjerne vil det være tale om kortvarige berøringer på intime kroppspartier, vanligvis kjønnsorgan, rumpe og bryster. Med formuleringen «kvalifisert», heves terskelen ytterligere enn ved ellers seksuelle handlinger, og grenser svært nære “seksuell omgang”, som i sin tur har i kjernen handlinger som er samleielignende eller kan sier å være samleiesurrogat.
Rt. 2006 s. 41 sier at det må skje en helhetsbedømmelse av situasjonen for å avgjøre om det foreligger en straffbar seksuell handling. Sentrale vurderingsmomenter i den konkrete situasjonen er graden av intimitet, intensitet, varighet, sammenheng, alder og aldersforskjell, jf. HR-2017-968-A.
Forarbeidene uttaler at dette er en rettslig standard. Anvisning på at innholdet endrer seg med tiden - samfunnsutviklingen.
HR-2019-611-U. Gjaldt kyss på munnen. Mannen hadde presset fornærmede mot en mur, tatt henne på rumpen og kysset henne på munnen. Høyesterett konkluderte med at det forelå en seksuell handling
Rt. 2007 s. 1203. Gjaldt seksuell handling med barn. En mann i forbindelse med kveldsstellet hadde badet sammen med sin stedatter som var 4-5 år. Barnet hadde vasket mannen nedentil mens de var i badekaret. Dette ble regnet som en seksuell handling. At det ikke var seksuelt motivert hadde ikke noe å si.
Rt. 2011 s. 833. Gjaldt seksuelle berøringer på FO. En assistent hadde berørt rumpen til en elev på 8-9 år ved flere anledninger. Berøringen skjedde riktig nok utenpå barnets klær og var kortvarige. Høyesterett fant at det utgjorde en seksuell handling.
Av Rt. 2006 s. 431 vurderte Høyesterett hvorvidt det forelå en «seksuell handling», og viste til at enkelte ytre trekk som hvor på kroppen berøringen skjer, og om berøringen skjer på naken hud eller utenpå klærne er også relevant. Uttale at berøring av kjønnsorgan kan være straffritt i forbindelse med medisinsk behandling eller stell av småbarn.
Fysisk berøring. Brudd i offerets intimsfære av sterk seksuell karakter. Kreves ikke hudkontakt.
Seksuell motivasjon er ikke nødvendig for at det skal være seksuell handling, se dommen der en mann graver inn i kjeden til en kvinne. . Men i det tilfellet det foreligger, kan det vetktlegges.
Seksuell omgang
Ordlyden tilsier at gjerningspersonen må ha utført en handling som vesentlig bryter inn i fornærmedes seksuelle intimitetssfære. Grenser nedad til “seksuell handling” som er seksuelle intimitetskrenkelser som ikke er samleielignende og derav av mindre alvorlig karakter.
Vurderingstemaet for om en handling klassifiseres som seksuell omgang, er ifølge langvarig og samstemt rettspraksis at forholdet etter en helhetsvurdering er samleielignende eller kan sier å være et samleiesurrogat, f.eks. Rt. 1991 s. 554 og HR-2017-968-A.
Klart seksuell omgang - Analt samleie - Oralt samleie - Masturbasjon Innføring av finger eller gjenstand i skjede eller analåpning - Sædavgang i motpartens ansikt
Sentrale vurderingsmomenter i den konkrete vurderingen er blant annet graden av intimitet (hvor på kroppen det skjer), intensitet, varighet, sammenheng, alder og aldersforskjell, jf. bla. HR-2017-968-A avsn. 49.
Det kreves fysisk berøring, men ikke nødvendigvis hudkontakt, jf. HR-2017-968-A.
Rt. 1990 s. 551 [Joggedommen].
Gjaldt voldtekt av en jogger. En mann hadde tvunget en kvinnelig jogger til å holde testiklene sine mens han onanerte. Handlingen ble vurdert til å ligge i “grenseområdet”, men kvalifiserte til seksuell omgang. Dommen illustrerer at offerets bidrag til situasjonen er uten betydning.
Rt. 2013 s. 193 [Tampongdommen]
Gjaldt voldtekt til samleie med en sovende kvinne (191 B). Han slikket hennes kjønnsorgan og førte penisen i vagina og fikk sædavgang. Mannen hadde byttet tampong på en sovende, menstruerende kvinne. Mannen hadde først tatt ut tampongen og deretter satt den inn igjen. Dette ble regnet som seksuell omgang og tiltalte ble dømt for voldtekt. Den aktuelle fysiske kontakten med kjønnsorganet gjør at en slik handlingen uten videre får karakter av å være en krenkelse av offerets seksuelle integritet og frihet, uavhengig hva som var handlingens intensjon. Dommen gir uttrykk også for at det ikke kreves seksuell motivasjon for å straffe for seksuell omgang, som også forarbeidene gir uttrykk for.
tar
Ordlyd:
tilsier at det må skje en besittelsesforrykkelse ved at tyven setter selv i besittelse av en gjenstand, samtidig som at den som hadde besittelsen (eieren) mister den. Tyven får mer kontroll av gjenstanden enn det eieren i utgangspunktet hadde.
Ikke et krav om at gjerningspersonen oppnår en langvarig rådighet, men tilstrekkelig er det med å skaffe seg et kortvarig, faktisk herredømme over gjenstanden.
Rettspraksis
Rt. 1894 s. 484 [Kjøttlår-dommen]
Gjaldt tyveri av kjøttlår. Tiltalte hadde flyttet et kjøttlår fra en tønne og lagt det på toppen av en annen tønne. Vurdert som tyveri.
Rt. 1965 s. 223
Tiltalte hadde sammen med en kamerat tatt seg inn på et uløst havnelager. Da politiet kom, hadde de to flyttet noen kartonger med vin bort til døren, med sikte på å ta dem med seg. Konkludert som et fullbyrdet tyveri.
besittelse
Ordlyden:
Tilsier at gjerningspersonen må ha tingen i sin besittelse på tidspunktet for den forutgående handlingen.
Vurderingen av hvorvidt en person har en konkret gjenstand i sin besittelse beror på en helhetsvurdering av om personen har en relativt varig og selvstendig rådighet over tingen, jf. langvarig og samstemt rettspraksis.
Sentrale vurderingsmomenter er om personens faktiske og rettslige tilgang til gjenstanden.
- Ved OPPDRAG er det oppdragets art og selvstendighet som skal vurderes her.
- Ved ARBEID må det avgjøres ut fra en samlet vurdering av hvor varig og selvstendig rådigheten den ansatte - ut fra arbeidsoppdragets karakter - hadde over den aktuelle gjenstanden.
“med forsett om uberettiget vinning”
Ordlyden:
Tilsier at gjerningspersonen må få en fordel av økonomisk betydning som han ellers ikke hadde krav på
Rettspraksis
- Fetisj-dommen. Gjaldt tyveri av dameklær, hadde gjerningspersonen stjålet kvinneklær fra en klessnor for å bruke disse til seksuell tilfredsstillelse. Høyesterett uttale at å bruke og disponere en gjenstand som har økonomisk verdi regnes som en vinning i seg selv. Tilfellet ble derfor regnet som tyveri
Rt. 2012 s. 1669
Kommer frem at personlig motiv ikke er relevant. Kjernen er å uberettiget tilegne seg økonomiske goder til eget bruk.
Rt. 1964 s. 155 [Dynamitt]
En person hadde stjålet dynamitt. Hadde puttet det i buksen sin. På tidspunktet han ble tatt, hadde han ikke et foreløpig og bestemt formål. Hvor lenge tingen skal brukes, eller til hvilket formål spiller ingen rolle for vinningens del.
Rt. 1975 s. 473 [Sjekkblankett-dommen]
Gjaldt tyveri av sjekkblanketter. En mann hadde stjålet en rekke sjekkblanketter som ikke var utfylte, og dermed i utgangspunktet verdiløse. Han hadde planer om å forfalske og tjene penger på sjekkblankettene. Høyesterett ga uttrykk for at kravet om vinningsfrosett kan være oppfylt selv om tingen ikke har økonomisk verdi, men at personen har forsett om å utnytte tingen slik at det skapes økonomisk verdi av den.
Rt. 2008 s. 1115
Ulovlig fremgangsmåte på å ta det en rettmessig eier er ikke innenfor. En som bruker vold for å få tak i lønn.
gjenstand
Ordlyden er vid og omfatter i utgangspunktet både fast eiendom og løsøre.
Dyr regnes som løsøregjenstander.
Ikke noe krav om at gjenstanden har økonomisk verdi.
Forståelsen av “tap”
Ordlyden gir en anvisning på et hvilket som helst tap
Det følger av forarbeidene at det må være tale om et formuestap.
“Fare” for tap tilsier at det ikke nødvendigvis på påvises at et konkret tap er inntrådt, men det er tilstrekkelig at det er nærliggende krenkelsen kan medføre et økonomisk tap. Av rettspraksis, Rt. 2007 s. 583 kommer det frem at det ikke er nok med “teoretisk risiko” for tap, men må være tale om “reel risiko som det er et rasjonelt grunnlag for å hensynta”
Hensynet bak regelen er at ordninger på offerets hånd ikke bør komme gjerningspersonen til gode. Vil innebære tilfeldig fordel, typ eks. forsikringsordninger.
tilhører en annen
Ordlyden sikter til de privatrettslige reglene om eiendomsrett og innebærer at gjenstande må være i en annen persons eiendom.
Forarbeidene sier at det må leses som “helt eller delvis”, slik at borttakelse av sameiegjenstander også regnes som tyveri.
Avgrenses mot hittegods.
Hva innebærer forståelsen av skadeverk i § 351?
§ 351 (1)
“Skader” tilsier at gjenstanden utsettes for en negativ fysisk innvirkning som gjør at tingen mister noe av sin opprinnelige verdi.
“Ødelegger” tilsier at tingen påføres en negativ fysisk innvirkning som er total og definitiv.
“Gjør ubrukelig” tilsier at gjenstanden mister sin funksjon/kan ikke lenger brukes til sitt formål.
“Forspiller” tilsier at gjenstanden blir oppløst, oppbrukt, eller på andre måter går tapt for eieren”.
§ 351 (2)
“data” tilsier enhver form for lagring av informasjon på elektronisk medium.
Underslag § 324
Ordlyden “besitter”
Innebærer at gjerningspersonen må ha tingen i sin besittelse på tidspunktet for den forutgående handlingen. Gjerningspersonen må allerede besitte (ha) gjenstanden før den klanderverdige handlingen inntreffer. Må tolkes nedad avgrensende mot ihendehavelse.
Vurderingen av hvorvidt en person har en konkret gjenstand i sin besittelse må bero på en helhetlig vurdering av om personen har en relativt varig og selvstendig rådighet over tingen, jf. langvarig og samstemt praksis.
Sentrale vurderingsmomenter er personens faktiske og rettslige tilgang til gjenstanden.
“tilegner seg”
Gir en anvisning på at gjerningspersonen må definitivt utnytte tingen som sin egen. Dette grenser mot å “lånta” ting, og vil straffes for ulovlig bruk av løsøre | 343. Ved underslag kreves det, i motsetning til tyveri, at det allerede har faktisk skjedd en tilegnelse.
Hva innebærer § 271 kroppskrenkelse vilkåret “Øver vold”
“Øver vold” tilsier at det må ha funnet sted en kraftsanstrengelse mot en annen persons kropp. Krever fysisk følbar innvirkning på personen, som forutsetter en viss grad av kraft.
Øvre grensen er etter kontekstuell tolkning kroppsskade etter § 273.
Nedre grensen er etter forarbeidene konkret vurdering hvor omstendighetene rundt handlingen, hvem offeret er, graden av voldsomhet, handlingens krenkende karakter og handlingens formål.
Praksis viser at det avgrenses nedad må svært små fysiske anstrengelser mot en annens kropp som må forstås som bagatellmessige.
Forarbeidene mener kjernen er typisk sett spark, slag, skalling, kvelning, klyping og lugging.
Hva innebærer § 271 kroppskrenkelse: “på annen måte krenker fysisk”
Ordlyden “krenker […] fysisk* tilsier at handlingen må ha en viss negativ og uønsket innvirkning på offeret og dets fysiske integritet.
Ordlyden “på en annen måte tilsier videre at vilkåret retter seg mot krenkelse av den fysiske integriteten som ikke skjer ved maktbruk og dermed ikke har karakter av vold.
Forarbeidene legger opp til en sammensatt vurdering.
Grenses nedad mot dagliglivets aksepterte omgangsformer.
Spytting er klart omfattet av bestemmelsen, jf. Rt. 1990 S. 240, men må treffe hun og ikke kun klær.
§ 272 grov kroppskrenkelse: "hatt til følge" "sterk smerte" "Karakter av overfall" A "Forsvarsløs person" B "KARAKTER AV MISHANDLING" C "BEGÅTT AV FLERE I FELLESSKAP" D "Kniv eller særlig farlig redskap" F
“hatt til følge” er en henvisning til uforsettlige følger etter § 24, som videre legger opp til en uaktsomhets/unnlatelsesvurdering knyttet til handlingens følge.
“STERK SMERTE”
“smerte” tilsier at det må foreligge et kroppslig onde. Formuleringen sterk innebærer at den kroppslige onden må være kvalifisert.
Smerte av et omfang som går utover det som er konsekvensen av voldshandlinger i alminnelighet.
Rt. 2014 s. 970 (boks i venstre øret).
Gjerningsperson som slo den fornærmede to ganger, der et av slagene var mot øret. B opplevde svimmelhet og øresus i over en uke etterpå, og hadde vedvarende smerter i et halvt år.
“Vurderingen foretas konkret og avgjøres etter det samlede smertebildet for fornærmede”.
Ble det definert som et “kroppsling onde som i karakter, intensitet og varighet strekker seg utover det plagsomme, ubehagelige eller anstrengende. “sterk” indikerer at det må være markert, for eksempel at smerten er på et spesielt følsomt sted.
Strekker smerte seg over tid, vil det kunne tillates en lavere intensitet, såfremt den totale smerteopplevelsen er betydelig.
Vurderingstema:
Må vurderes hvorvidt smerten går utover det som i alminnelighet kan forventes av voldshandlinger ved at den er graverende/markert.
Vurderingsmomenter:
Smertens varighet, Smertens intensitet, Smertens karakter (følsomt sted)
“KARAKTER AV OVERFALL”
Tilsier at kroppen skjer uten foranledning. Kjerneområdet er de tilfeller der en tilfeldig forbipasserende blir angrepet av gjerningspersonen, jf. forarbeidene. Er ment til å fange opp blind vold.
Spørsmålet blir om vedkommende hadde grunn til å forvente gjerningspersonens atferd.
“FORSVARSLØS PERSON”
Ordlyden gir en anvisning på at det er et klart misforhold i styrken mellom offeret og gjerningspersonen.
Offeret må være ute av stand til å motsette seg angrepet.
Typisk er at en ung mann øver vold mot barn, eldre, uføre eller gravide, jf. forarbeidene.
“KARAKTER AV MISHANDLING”
Tilsier at voldshandlingen inngår i en sammenhengende rekke av voldshandlinger. Handlingen må være utspekulert eller har et sadistisk preg.
“BEGÅTT AV FLERE I FELLESSKAP” D
Ordlyden tilsier at flere personer må ha deltatt i kroppskrenkelsen og at offeret har vært tallmessig underlegen. Anvisning til gruppevold
“Kniv eller særlig farlig redskap” F
Ordlyden særlig farlig redskap forutsetter at den konkrete bruken av gjenstanden er farlig. Det er ikke tilstrekkelig at redskapet generelt sett er farlig. Det må ha særlig betydning hvilken kroppsdel redskapet blir brukt mot.
§ 271 andre ledd provokasjon
Ordlyden forutsetter at provokasjonen må finne sted før kroppskrenkelsen. Tiltaltes handlingen kroppskrenkelse må være en reaksjon på provokasjon. Det kreves årsakssammenheng, der provokatørens handling må være motivasjonsfaktor for gjerningspersonen.
Grunnvilkåret er at kroppskrenkelsen kan unnskyldes provokasjon i form av “en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring”.
“Kan” gir en anvisning på en konkret skjønnsmessig vurdering. Vurderingen vil bero på avveining av tidsforløpet, styrken på den forutgående handlingen opp imot den gjengjeldende handlingen, og om partene har møtt hverandre i mellomtiden, jf. Dørvaktdommen.
Man kan ikke høres med at en nødvergehandling er provokasjon, fordi den ikke er rettsstridig. Men kan høres med provokasjon dersom provokatøren er utilregnelig.
Hensynene bak regelen tilsier at forsøk på handlingene også bør medregnes.
§ 271 andre ledd retorsjon
Innebærer at den tiltaltes kroppskrenkelse blir straffri som følge av den påfølgende gjengjeldelse av fornærmede.
Jo mindre alvorlig provokasjon, og jo mer alvorlig retorsjon, jo rimeligere blir det å si at provokatøren har fått “Nok straff”.
§ 273 kroppsskade: “skader […] kropp eller helse
En naturlig forståelse av «skader» tilsier at gjerningspersonens forutgående handling påfører en negativ fysisk innvirkning på den fornærmedes kropp eller helse. Ordlyden gir imidlertid ingen klare føringer på hvor verken den nedre eller øvre grense for skadebegrepet stiller seg.
Det kommer frem av lovens forarbeider at hvorvidt en forutgående handling forstås som en
skade etter loven, «beror på en konkret vurdering […] hvor blant annet skadens varighet og omfang vil være sentrale momenter», jf. Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 429. Av forarbeidene kommer det frem at vilkåret «skader» setter «[k]rav til en viss innvirkning på kroppens anatomiske eller fysiologiske tilstand [som] gjør at for eksempel småsår og blåmerker ikke anses som en kroppsskade». Det er på bakgrunn av dette, de mer markerte følgene som i utgangspunktet forstås som «skader» etter lovens forståelse.
Etter høyesterettspraksis er det klart at vanlig smerte, ømhet, blåmerker og mindre hevelser ikke påvirker den fornærmedes livsførsel i særlig grad, og regnes ikke som kroppsskade etter § 273, jf. Rt. 2006 s. 970. Etter rettspraksis og teori, kan det utledes at det er skader som brudd, eller skader som krever legebehandling som er i kjernen av dette vilkåret. Her vil plassering av den varige innvirkningen også være relevant, og hvorvidt handlingen ga behov for legebehandling.
