Eksamensoppgaver

Question 1

Beskriv mulige bivirkninger av antipsykotiske medikamenter

Answer 1

Dystoni(ufrivillige bevegelser), akatisi(manglende evne til å sitte stille), parkinsonisme, overvekt, diabetes , malignt nevroleptikasyndrom.

Question 2

Hva menes med negative automatiske tanker innen kognitiv tilnærming?

Answer 2

Negative automatiske tanker. De kommer av seg selv, og er ofte ubevisste. kommer som regel i form av selvkritikk, pessimisme eller katastrofetanker. Kan ofte omhandle en overvurdering av alvorligheten av en fryktet hendelse.

Question 3

Karakteristiske symptomer på psykose

Answer 3

Persepsjonsforstyrrelser, affektforstyrrelser, egosplitting, motivasjonsforstyrrelse, tankeforstyrrelser, bruk av globale pronomener, og automatisk viten. Beskriv dem.

Question 4

Sykepleiefaglige tilnærminger i møte med det psykotiske mennesket

Answer 4

fremme samarbeid og forståelse med pasienten. vise respekt og anerkjennelse for pasientens opplevelse. lav expressed emotions, reflektere over egne holdninger. Fokusere på allmenntilstanden til pas, undervise og veilede angående medikamenter, bygge allianse, styrke selvaktelse. realitetsorientering. gjør rede for de forskjellige punktene

Question 5

Beskriv symptomer på at en pasient lider av alvorlig depresjon

Answer 5

Realitetstestingen er svekket - fastlåste vrangforestillinger kan forekomme, dårlig vurderingsevne(handling –> konsekvenser), overveldende følelse av skyld, verdiløshet, tomhet. Kan oppleve svekket konsentrasjon, hukommelse og evne til å registrere sensoriske stimuli.

Question 6

Eksempler på hvordan barn kan uttrykke depresjon allerledes enn voksene.

Answer 6

Magesmerter, hodepine, sinne, tilbaketrekning, uro, aggresivitet, skoleverging, og spiseverging. Symptomer avhenger av kjønn, alder og temperament.

Question 7

Beskriv de fem grunnleggende dimensjoner av personligheten

Answer 7

O- Åpenhet: nysgjerrige, fantasifulle, kreative, utradisjonelle, og bredt interessefeldt.
C- Planmessigehet: disiplinert, pålitelig, pliktoppfyldende, og ambisiøs.
E-Utadvendthet: Sosial, pratsom, optimistisk, og opptatt av andre.
A-Medmenneskelighet: vennlig, åpen, tillitsfull, hjelpsom, og har lett for å tilgi.
N-Nervøsitet - Engstelig, anspent, følelsesmessig labile, lite motstandsdyktige mot stress.

Question 8

Beskriv fysiologiske rekasjoner på angst

Answer 8

blodtrykksforandringer, menstrusjonsforstyrrelser, økt trang til diurese, temperaturforandringer, økende RF, puls og glukosenivå i lever. Økt adrenalinutskillelse.

Question 9

Beskriv psykologiske rekajsoner på angst

Answer 9

Føler seg utrygg, svimmelhet, skjelving, kvelningsfølelse, presser i brystet, hjertet hamrer, trykk i magen.

Question 10

Beskriv fysiologiske/biokjemiske mekanismer som fremmer ro hos mennesket

Answer 10

Øking i endorfiner, noradrenalin, dopamin, serotonin, atrial natriuretisk peptid, acetylcholine, hypthalamic-hypofyse.adrenalin aksen.

Question 11

Selektive serotoninopptakshemmere(SSRI) brukes i behandling av depresjoner. Hvor lang tid tar det fra oppstart av medikamentet, til man har oppnådd optimal effekt?

Answer 11

Effekten kommer aldri før etter 1-2uker, vanligvis 3-4 uker før optimal effekt er oppnådd.

Question 12

Nevn fysiske og psykiske bivirkninger av bruk av SSRI

Answer 12

Kvalme, uro, rastløshet, søvnvansker, magebesvær, nedsatt seksuell funksjon, tremor, økt svetting.

Question 13

ABC-modellen i kognitiv terapi, beskriv punktene

Answer 13

A: Hendelsen
B: Tanker omkring hendelsen
C: Følelser knyttet til hendelsen

Question 14

Hvilke diagnostiske grupper deles psykotiske tilstander inn i?

Answer 14

schizofreni, schizotyp lidelse, vedvarende vrangforestillingslidelse, akutte og forbigående psykotiske tilstander, indusert vrangforestillinger, stoffutløst psykose, schizoaffektiv lidelse, psykose utløst av somatisk sykdom.

Question 15

Beskriv de tre alvorlighetsgradene av depresjon

Answer 15

Mild: irritabilitet, tristhet, nedsatt konsentrasjon.

Moderat: tendens til å fordreie virkelighetsoppfatningen, dårlig dømmekraft, forstyrret virkelighetsfølelse, følelse av tomhet, lav selvaktelse, nedsatt evne til å føle glede. Endret hjerterytme, pust, fordøyelse, eliminasjon.

Alvorlig: Svekket realitetstesting, fastslåtte forestillinger kan forekomme, dårlig vurderingsevne grunnet at de ikke bryr seg om konsekvenser av egen atferd. Overveldende følelse av: skyld, verdiløshet, bunnløs tomhet. Svekket konsentrasjon, hukommelse, og evne til å registrere sensoriske stimuli.

Question 16

Sykepleiefaglige tilnærminger i møte med den alvorlig deprimerte pasienten

Holdninger
Psykisk
Fysisk

Answer 16

Holdninger: Møte ham som person, etterspørre tidligere erfaringer systematisk og legge disse til grunn for valg av behandlingsopplegg. Ha en rolig, varm og aksepterende holdning, tålmodighet, tid og vise at pasienten er verdifull.

Gjøre en helhetlig kartlegging:
Psykisk: Nærvær, omsorg, hjelpe pas. til å uttrykke følelser, hjelpe pas. med å bearbeide og møte følelsen av meningsløshet, styrke opplevelsen av kontroll over egen livssituasjon, styrke selvaktelse, og tilknytning til medmennesker. Unngå lange setninger og vent på svar, ett spørsmål om gangen.

Fysisk: Fysisk omsorg og hjelp til egenomsorg og grunnleggende behov, motivere til aktivitet.

Viktig å vurdere selvmordsfare.

Question 17

Beskriv de vanligste formene for spiseforstyrrelser

Answer 17

Anorexia nevrosa og bulimia nevrosa

Question 18

Nevn mulige utløsende faktorer for å utvikle en spiseforstyrrelse

Answer 18

Tap og konflikter, mobbing, tidlig pubertet, store prestasjonskrav, endrede livsvilkår, skader hos idrettsutøvere, slanking.

Question 19

Hvilke barrierer kan det alvorlig deprimerte mennesket erfare ved igangsettelse av fysisk aktivitet

Answer 19

• Virkeligheten kan være forstyrret og pas kan føle at det er noe galt med puls, pust, fordøyelsen eller diuresen som vanskeliggjør fysisk aktivitet.
• Har redusert evne til å glede seg over noe.
• Impulskontrollen kan være mangelfull eller overkontrollert, kan bli
  raskere aggresiv.
• Trekker seg unna sosiale ralasjoner og sammenhenger
• Vansker med å fokusere på gjøremål
• Kommunikasjon preget av tvil eller blokkeringer
• Talen er langsom
• Nedvurderer seg selv
• Kan være angstpreget

Question 20

Beskriv mulige sammenhenger mellom psykisk lidelse og rus

Answer 20

Antagelig har personer med ruslidelse eller psykisk lidelse felles sårbarhet - genetisk, nevrobiologisk eller personlighetsmessig. Psykiske lidelser kan utløse ruslidelser og omvendt. Ofte gjensidig interaksjon, der ruslidelser og psykiske problemer utløser, forsterker og opprettholder hverandre.

Question 21

Nevn bivirkninger og risikoer ved bruk av benzodiazepiner

Answer 21

Bivirkninger: søvnighet, tretthet, muskelslapphet, forvirring, ustøhet, paradoksale rekasjoner, som agitasjon.

Risiko: for avhengighet og død ved overdøse - særlig i kombinasjon med alkohol.

Question 22

Hva menes med tankefeller eller tankeskjevheter i kognitiv terapi?

Answer 22

De negative automatiske lyntankene som farger opplevelsen av situasjoner og hendelser, er ofte sterkt påvirket av bestemte måter å forstå virkelighten på.

eks: Ved depresjon tas ofte en negativ tanke ut og farger hele opplevelsen. “Hun roser meg sikkert bare for å trøste meg”

Question 23

Beskriv forskjellen mellom frykt og angst

Answer 23

Frykt er svar på trusler utenfor oss selv. Noe som objektivt sett truer oss. Angst er en mer diffus indre uro uten kjent årsak som ikke er rettet mot et bestemt ytre objekt. Individet føler seg engstelig men vet ikke hvorfor.

Question 24

Symptomer på at en pasient gjør villet selvskade

Answer 24

Fysisk tilbaketrekning fra omgivelsene, rastløshet/uro, klore/klø seg på kroppen. Ved dissosiasjon og stemmehøring kan pas. trekke inn i seg selv, eller i noen tilfeller gjøre selvskade blant andre for oppmerksomhet.

Question 25

Sykepleiefaglig tilnærming i møte med mennesket som gjør villet selvskade

Fysisk
Psykisk
Holdninger

Answer 25

Å fremme samarbeid med pasienten hvor sykepleieren ønsker å forstå pasienten bakenfor diagnosen. Forstå personens lidelse som psykisk skadet tidligere i livet. Pasienten føler skam over egen atferd, og sykepleieren jobber med å endre pas. atferd uten å være dømmende.
Sykepleiere må bære håp om recovery for pasienten når pasienten ikke ser det selv. Det er viktig at sykepleieren søker å etablere en reflekterende dialog med pasienten om pas. situasjon. Pasientens bedringsprosess skal også være en læringsprosess for pasienten. Sykepleierem skal etablere en reflekterende dialog med pas. angående situasjonen og hva som skjer når pas. føler behovet for selvskade. Man kan ofte erfare at pas. kan lære å endre sin atferd med reduksjon av selvskade ved å artikulere følelser via dialog i stedet. I arbeid med folk som gjør villet selvskade er det nødvendig å balansere nærhet og avstand, ettersom at relasjonen kan være ubehagelig, provoserende og utfordrende over tid. Det vil være viktig å observere signaler, og igangsette forebyggende aktiviteter som tur, musik, tv etc. for å avlede pasienten. Sykepleieren tar ansvar for pasientens skader, og evaluere deres behov for medikamenter.

Question 26

Sykepleiefaglige tilnærminger i møte med mennesker med suicidaltanker

Answer 26

• Forståelse for pasientens opplevelse av sin situasjon, og snakke åpent med vedkommende. Stille direkte og detaljerte spørmål. eks. Hva er bra? hva er vanskelig? hva konkret er tungt?
• Samarbeide med pasienten om meningsfulle mål, benytte primærkontaktsystemet, motivere til deltagelse, og sikring av det fysiske miljøet.
• Forståelse for viktigheten av selvbestemmelse vs eget ansvar. En ikke-selvmords-kontrakt som synliggjør og ansvarliggjør kan være viktig?.
• Anvende de ulike fasene:
  Overvåkningsfase: Sikring gjennom åpen og ærlig observasjon.
  Bearbeidsfasen: Samtaler med pas. og eventuelt pårørende.
  Avviklingsfasen: Pasienten prøver ut sin egen kontrollevne.

Question 27

Hva menes med begrepet “villet selvskade”?

Answer 27

En fellesbetegnelse på de handlinger som en person med vilje utfører for å skade seg selv med eller uten selvmordsintensjon, men beskriver ikke noen spesifikk hensikt med egenskadingen.

Question 28

Risikofaktorer for selvskading

Answer 28

• Psykisk lidelse
• Rusavhengighet
• Tidligere selvmordsforsøk(antall og alvorlighetsgrad)
• Brudd i relasjoner, isolasjon, utskrivelse fra døgnavdeling
• Selvmord i familien
• Tap av selvaktelse/ærekrenkelse
• Lav selvtillit
• Impulsivitet

Question 29

Sykepleierens rolle ift familie og pårørende til pasienten i psykiatrisk avdeling eller institusjon

Answer 29

• Familien som samarbeidspartner. Det psyko-edukative aspektet.
• Hjembesøk
• Imøtekomme pårørendes fortvilelse og/eller frustrasjon
• Skyldfølelse hos familien, og expressed emotions bør nevnes, og følelsesmessig og overinvolvering
• Pårørendeundervisning, Ferdighetstrening, presentere pårørende for pårørendegrupper eller organisasjoner.

Question 30

Hva menes med bedringsorientert omsog innenfor psykisk helse-feltet?

Answer 30

1. Recovery som en spontan og naturlig hendelse. Resiliens (motstandsyktighet) og personlig robusthet er sentrale.
2. Som konsekvens av virksomme behandlingsintervensjoner
3. Som oppleves selv om man fortsatt har symptomer og funksjonssvikt, men håp og ambisjoner om å leve godt er tilstede til tross omstendighetene. (Forutsetter hjelp og støtte fra omgivelser).

• Bedringsprosesser er individuelle, men avhengig av den sosiale sammenheng vi lever i.
• Medisinske definisjonen: fokuserer på reduksjon av symptomer og funksjonssvikt knyttet til lidelsen slik at disse ikke lenger hindrer daglig fungeringsevne og gjør det mulig for personen å gjenoppta personlige, sosiale og arbeidsrelaterte aktiviteter I forhold til det som blir betraktet som «normalfungering».
• Brukergrupper sin definisjon: betraktes som å overkomme virkningene av psykisk lidelse og effektene av tvang og nedverdigende behandling. Ta tilbake kontroll.

Question 31

Lassenius et al.(2013) fysisk aktivitet kan ha ulik betydning for mennesker med psykisk lidelse som ikke er psykotiske.

Answer 31

• Fysisk aktivitet øker evnen til å ta vare på seg selv og komme i kontakt med psyke og kropp, føle glede.
• Å mestre noe som kan gi en følelse av styrke og selvbevissthet
• Frihet fra et vanskelig sinn- Vanskelige tanker og indre spenning og at aktivitet viser vei mot recovery. Å erfare fysisk aktivitet som et behandlende miljø for helbredelse.
• Fellesskap ved å være i aktivitet som et fellesskap med seg selv og støtte fra andre. Støtten fremmer i større grad klarte å reflektere over sin egen progresjon mot bedring av helsen ved å erfare nærhet, trygghet og en dypere samhørighet og støttet opp under å fortsette med fysisk aktivitet.
• Personene erfarte å få vitalitet gjennom fysisk aktivitet noe som kunne åpne for å bestemme seg å leve ut sine ønsker, drømmer og håp. Kjempe med begrensninger som skam, lite fellesskap etc. Erfaringer med at kroppen satte begrensninger for fysisk aktivitet i fortelt av en indre stemme, bivirkninger av medikamenter etc. Fravær av tryggehet i egen kropp kunne hindre fysisk aktivitet og aktivitet kunne derfor oppleves farlig.

Question 32

Beskriv skadelige effekter av kronisk bruk av opioider.

Answer 32

• Luftveiene, økt risiko for astma og kols
• undertrykning av immunsystemet, økt risiko for infeksjoner, dårlig personlig hygiene, sosialt forfall og underernæring kan bidra til dette.
• undertrykkelse av kortisol og testosteron
• Svekket kognitiv funksjon. . hjerneskade grunnet hypoksi ved overdose. hodeskader ved fall i bevisstløs tilstand.
• nedsatt matlyst, kronisk obstipasjon, dårlig tannstatus kan forverres.
• uregelmessig menstruasjon, redusert seksuell lyst og seksuelle dysfunksjon.
• Ingen direkte årsakssammenheng, men depresjon, emosjonell instabilitet og energimangel forekommer. Økt selvmordsrisiko.
• Langvarig bruk induserer toleranse mot de fleste av stoffenes virkning.
• Avhengighet, både fysiologiske, sosiale, og psykologiske faktorer.