Eksamensoppgaver Flashcards
Ferskvannsfisk i deler av Norge er forurensa av både organiske og uorganiske forbindelser. Gi en grov oversikt over de viktigste utfordringene vi står overfor I forhold til disse forurensningene og forklar i grove trekk hvordan disse stoffene havner i norsk ferskvannsfisk.
Uorganiske (tungmetaller), organiske (PAH, PCB).
Utfordinger i forhorld til forurensningene er at de forstyrrer flere av fysiologiske prosesser som osmoregulering, gassutveksling), påvirker fiskens adferd, utvandringshastighet, dødelighet, pregningsevne. Andre konsekvenser er biomagnifisering (bly, kvikksølv og kadmium) og bioakkumelering. Reproduksjon (kvikksølv).
Disse stoffene havner inn i fisken:
Surt nedbør fører til frigjøring av aluminium fra seimentet. Kvikksølv kommer inn i ferskvanns systemer gjennom gresshoppereffekten (hvor miljøgifter blir fraktert med luftstrømmen og kommer ned med nedbør blant annet. Andre kilder kan være avrenning fra veier (PCB og PAH), avrenning fra jorder (organiske forbindelser som N og F, kan føre til eutrofiering), vulkan, erosjon, skogsbrann, industri, fossilt brensel.
Artikkel:
Kvikksølv i fisk fra norske innsjøer: Høyere konsentrasjon av organisk materiale i form av totalt oppløst karbon, reduserer bioakkumulering av kvikksøl.
Miljøgifter effekt på COHO laks: Bioretensjon er effektivt på å filtrere forurenset vann, uten filtrering så opplevde fisken økt dødelighet rett etter klekking, redusert vekst og mindre øye størrelse, samt de oppregulerte noen gener.
Kystbestanden av torsk langs Skagerakkysten er for tida liten. Mange forskere mener at overbeskatning og til dels feilbeskatning er hovedårsaken til dette. Nyere funn peker I retning av at fritidsfiske utgjør den viktigste dødelighetsfaktoren hos kysttorsken. Forklar hvilken effekt fiske kan ha på fiskebestander generelt og diskutér mulige tiltak som kan iverksettes for å avbøte effektene fra fisket.
Konsekvenser av fritidsfiske er:
Ettersom at kysttorsk kan være svært stasjonære (bruker kun ca 2 fotballbaner hele livet) kan konsekvensene være store ved å høste ut store deler av disse populajsonene. Uthøstingen av spesielt gytefisk fører til redusert rekruttering. Dette gir mindre bestander som ikke er like motstandsdyktige til endringer i miljøet. Skaper seleksjon på små individer som kjønnsmodner tidlig. Man tar dermed ut viktige gener fra populasjonen (gener for stor vekst). De selektive fiskeredskapene tar ut de rasktvoksende fiskene først, etterfulgt av de mest aktive, noe som da fører til en seleksjon mot å være liten, tidlig kjønnsmodning og lite bevegelig. Fiskeri indusert evolusjon virker da sterkere en naturlig evolusjon.
Annet en fiske:
Andre faktorer som også spiller inn er at bunntråling i skagerrak har ødelagt mye skjul habitat, slik at den naturlige dødeligheten også er høy. Torsk blir også tatt som bycatch i reketrål. Bycatch tar også arter som sild, som reduserer mattilgjengelighet for voksen torsk. Torsk kan også bli kannibaler når det er få individer og lite å spise, noe som gir dårlig rekruttering. Torsk spiser marflo og kutling. Forurensning gjør at denne mattilgangen forsvinner og blir erstattet med en annen hoppekreps som har mindre næringsutbytte og kan også ha flere parasitter.
Avbøtende tiltak:
kan være sterkere overvåkning, man kan iverksette uttaksgrenser eller at man ikke får fiske i det hele tatt, Ingen bunnsatt garn, Ingen fisking i gyteområder og Max/ min mål på fisk.
Artikler:
Forklar hva som menes med tetthetsavhengighet og hvordan slike prosesser påvirker fiskesamfunn. Ta utgangspunkt i et eksempelsystem. Hvordan kan man bruke kunnskap om tetthetsavhengige prosesser i forvaltning av fiskesamfunn?
Tetthetsavhengihet baserer seg ut på hvordan næringstilgang, reproduksjon, vekst og overlevelse påvirkes av fisketetthet i bestanden. (Interspesifikk konkurranse). Det er ofte sterke og svake årsklasser annenhvert år, det kan da være konkurranse mellom årskull/kohorter, og innad i årskull.
Ørret som eksempelsystem:
Lav ørret tetthet –> Mye tilgjengelig næring til hvert individ, stor individvekst, tilstrekkelig med habitat områder. Men innavl kan også øke, som kan gjøre populasjonen mindre tilpasset. Legger mange og små egg.
Høy ørret tetthet –> Konkurranse om næring, parring, habitat, –> gir langsom vekst, større sannsynlighet for sykdom, redusert reproduksjon, økt stress. Legger store og små egg.
Forvaltning:
- Tynningsfiske / bestandkontroll
- Fangstkvoter (for å ikke skape for lav tetthet)
- Overvåkning
- Introdusere predator
- Skape flere habitater (yngel osv).
Eksempel fra ørret/sik, hvor høy ørret bestand gjorde at flere slo over fra daphnia til hoppekreps som næring (som er mellomvert for parasitt). Dette ble til ett parasittproblem som gjorde fisken uspiselig.
Klimaendringer vil med stor sannsynlighet komme til å påvirke fiskesamfunnene både i ferskvann og langs kysten vår. Hvilke endringer ser man for seg at vil skje? Begrunn
Generelt: Endring i utbredelse, reproduksjonsmønstre, vanntemp, habitatendringer, saltholdighet, sykdom og parasitter, Fysiologiske tilpasninger
Vann temp og utbredelse: Vannet blir varmere, nye arter kommer til Norge som havabbor, havkaruss, bonito. Pukkellaks sprer seg mer ut og utkonkurrerer vanlig laks og ørret. I elver vil fisken trekke oppstrøms mot kaldere vann, dette vil skape nye interaksjoner mellom artene som allerede lever oppstrøms (økt konkurranse). Karpefisk vil dominere mer i ferskvann da disse tåler høye temperaturer, mens laksefisker vil bli redusert.
Fysiologiske tilpasninger og reproduksjon: Lokale tilpasninger vil skje, gjennom fenotypisk plastisitet. Varmere vann vil føre til økt metabolisme, fisken vokser raskere gitt at det er nok næringstilgang, dette vil også føre til tidligere kjønnsmodning. Dette kan gi endrede livs strategier som bli sniker, osv. Endrer tidspunkt for utvandring/ smoltifisering da dette styres mye av temp i vannet.
Habitatendringer, saltholdighet:
Endring i nedbørsmengde, snømengde, ismengde, Smelting av isbreer. Økt opptak av CO2 vil føre til forsuring av vannet. Dyr med skjell bygget opp av kalsium kan få problemer med å danne skall, dette er ofte viktig næring for fisk. Forsuring vil også gjøre vannet mindre optimalt for fisk, økt metabolisme osv. I høgfjellet vil mange plasser mot vest få mer snø og dermed kortere vekstsesong. Varme somre vil kunne kompensere for dette, men dersom sommerene blir kalde vil man miste flere årsklasser, ettersom fisken ikke har vokst nok for ny overvintring. Varme somre kan gi økt rekruttering og også rekruttering I høgereliggende område.
Artikkel:
- Climate change threats to the global functional diversity of freshwater fish: Klimaendringer viste til tap av funksjonell diversitet ved økt temp i ferskvannssytsemer, det største tapet var av funksjonell richness. Fisken kan ikke tilpasse seg ved spredning ved 3,2 graders oppvarming for å kompensere for tap av funksjonell diversitet. Mindre sannsynlig for tap av funksjonell diversitet i norden. Også sterk korrelasjon ved tap av arter og tap av funksjonell diversitet, dette øker ved økende temp.
I flere fisketrapper tilknyttet reguleringsdammer i Glommavassdraget har det vært en tydelig negativ trend i antall fisk, særlig for harr, som vandrer opp trappa sida trappene ble satt i drift. Diskutèr hva dette kan skyldes og hva langtidskonsekvensen av dette kan bli for fiskepopulasjonene som lever der? Hva er aktuelle tiltak?
Årsak:
Dette skyldes at fisketrapper generelt er selektive. De fleste er laget for laks og ørret, uten å ta hensyn til fisk som ikke hopper. Det burde derfor heller lages spaltetrapper, som er bra for harr. Eller slike naturlige sideløp. Dette er bra for fisk som ål, ungfisk og bunndyr. Kan også være at trappene ikke er åpne til rett tid.
Problemer for fisk i regulerte elver:
Reduksjon i vanndekt areal, vannhastighet og vannføring. Det blir vandringshindre (kan skape økt dødelighet, forsinkelse, endrede konkurranseforhold, seleksjon, evolusjonære endringer), endret sediment transport, ingen isdekke på vinter (fisken bruker mye energi), endrede vekstforhold (temp, habitat osv). Harr som vandrer vokser best, derfor vil harr oppleve redusert vekst ved mindre vandring.
Langtidseffekter:
Genetisk eendringer (genetisk drift), lokale tilpasninger, vandringsegenskapene blir borte og populasjonene blir mindre. Langtidskonsekvenser for fiskepopulasjoner er at de blir redusert artsdiversitet, endrede konkurranseforhold og habitatbruk. Flere ledige nisjer.
Tiltak:
Tidligere ble fiskeutsettinger mer brukt. Åpne trappene til rett tid (harr og ørret vandrer ikke til samme tid, harr vandrer fra mai- oktober). Bruke spaltetrapp.
Artikkel:
Genetisk konsekvens hos ørret ved å fjerne barrierer i elver: Genetisk strukturering oppsto etter fisketrappen ble oppført, som er et tegn på lokal tilpasning. Genetisk drift.
Veikonstruksjoner og reguleringsdammer kan medføre at elver og bekker stykkes opp (fragmenteres) i mer eller mindre isolerte elveavsnitt der fisken som lever der også opplever tilsvarende mer eller mindre isolasjon fra hverandre. På hvilken måte kan slik fragmentering påvirke fiskepopuasjonen(e) som lever der?
Fragmentering påvirker fiskepopulasjoner:
Habitatfragmentering kan føre til genetisk drift. Dette gir da ulike lokale tilpasninger i ulike populasjoner. Reguleringsdammer og veikonstruksjoner gir en reduksjon i vanndekt areal, vannhastighet og vannføring. Dette skaper vandringshindre som kan skape økt dødelighet, forsinkelse i utvandring, endrede konkurranseforhold, seleksjon og evolusjonære tilpasninger.) Det gir også endret sediment transport, ingen isdekke på vinter (fisken bruker mye energi), endrede vekstforhold (temp, habitat osv). Dette kan føre til seleksjon mot redusert vandring. I tilleg til at mindre populasjonsstørrelse gjør populasjonene mer sårbare for endringer i miljøet.
Hvordan kan rømt oppdrettslaks påvirke villaks?
Hybridisering
Dårligere genetikk: Gir aggressive avkom som tat større risikoer og har større dødelighet. Gir dårligere tilpasningsevne hos vill laks.
Parasitter
Lakselus: Økt mengde lakselus på ville bestander skaper store problemer for smolt og gir økt dødelighet for vill laks. Kan også føre til økt sykdomsspredning.
Konkurranse:
Økt konkurranse: av habitat, gyteområder osv. Barn av oppdrettslaks vokser raskere en vill laks. Graving på gyteplasser?
Artikkel:
Oppdrettslaks påvirker mengden, økologien og evolusjonen til lakselus: Høy tetthet av arter fører til mange verter for lakselusa, dette gir også en spill over effekt til vill laks. Oppdrett er en sterk driver for evolusjonen av lakselusa (kort generasjonstid)
Ferskvannsfisk forventes særlig å tilpasse seg klimaendringer ved fenologiske endringer. Hva menes med dette?
Lokale tilpasninger, ettersom de ikke har noen sted å rømme til, slik marine fisker har. Fenologiske tilpasninger kan være endringer i gytetid, smoltifisering.
Det blir daendringer i når på året de årlige fenomenene som gyting, klekking, smoltifisering osv finner sted.
Effekten av fisketetthet forventes hos mange fiskearter å bli mer markert dersom temperaturen øker. Hvorfor det?
Fordi:
Varmere temp øker metabolismen. Hvis det ikke er nok mattilgang vil konkurransen øke. Det er forventet mer primærproduksjon ved varmere temp.
Når temperaturene stiger, øker ofte de metabolske behovene til fisk, som deretter kan forsterke effektene av økt fisketetthet. Dette kan føre til økt konkurranse om ressurser, redusert tilgang på oksygen, økt stress og sykdom, og endringer i fôrings- og predasjonsmønstre, som til sammen kan ha en mer markant negativ effekt på fiskepopulasjonene. Ved høy fisketetthet vil det være mer fordelaktig å legge få store egg = store barn.
Hvorfor har saktevoksende topp-predatorer som oftest høye kvikksølv konsentrasjoner i muskel eller lever?
- De akkumulerer det opp i næringskjeden
- Biomagnifisering (øverst i næringskjeden) og bio akkumulering (treg vekst). De klarer ikke å kvitte seg med miljøgiftene raskt nok, lang halveringstid.
- Tiltak som er gjort for å redusere kvikksølv innholdet hos fisk:
o Årungen: Fiske ut de store gjeddene, dette fører til at de med middels størrelse og liten størrelse har mindre konkurranse og får spist mer (fortynner ut).
o Eksempler fra abbor og gjedde Årungen, samt med og uten ørekyte ørret Hardangervidda, og røye Svalbard (kannibal vs ikke)
Hvordan har ørekyte påvirka ørreten i Øvre Heimdalsvatn?
- Økt kannibalisme hos ørret når de går over til å spise fisk.
- Endret habitat bruk.
- Næringskonkurranse har gjort at ørretens diett er endra (mindre store krepsdyr i dietten), redusert vekst, redusert rekruttering, ørret har blitt piscivor (også kannibal)
Hvilke forhold har betydning for utvandring av gytefisk og smolt i regulerte elver?
- Temperatur, lysmengde (regulerer pinalorganet), Fisk som gyter om høsten venter til daglengde blir kortere (dannes mer melatonin). Smoltifiseringen skjer når den har vokst seg stor nok (3-4 år). Noen smoltifiserer ikke i det hele tatt og blir heller gyteparr, disse omtales som snikere. Andre forhold som påvirker kan være tilstedeværelsene av miljøgifter, som labilt aluminium (Forsinket vandring, osmoregulatoriske problemer, adferdsendringer osv).
Hvor godt er det dokumentert at oppdrettslaks har negativ påvirkning på villaks?
- Flere genetiske studier og lakselus studier har vist at hybridisering, økt smittepress, økt konkurranseforhold osv har negativ effekt på vill laks.
- Burrishoole, Ims og Guddalselva-eksperimentene (redusert vekst og overlevelse og prod pga tilstedeværelsen til hybrid og oppdrettsavkom).
- Hybrider og back-crosses gjør det bra
- Introgresjon hos laksepop i Canada har vist tydelig endring også i gener assosiert med fittness-relaterte trekk (Bourret et al 2011)
- Lakselus har påvirkning på postsmoloverlevelsen (Krkosek et al 2013)
- Forelesning Haugen, Bourret et al 2011
Hvilke forhold påvirker fangsteffektiviteten ved elfiske?
- Vannføring, vannets ledningsevne, vannhastighet, regn, grums/humus, strømninger, temp, lysforhold, turbiditet.
- Elfiske er også selektiv på større individer mer effektivt en små.)
Hvilke forhold er viktige å tenke på i forbindelse med utforming og drift av en fisketrapp?
- Flere fiskearter skal ha nytte av den, bunndyr, år, harr, laks og abbor.
- Laksetrapper (kulpetrapper fungerer dårlig for andre arter en laks og ørret.
- Viktig å tenke på vannføring osv. I forhold til hvor trappa skal være. Viktig at fiske kommer seg ut igjen også.
Beskriv kort hva som ble effekten av å fiske ut stor gjedde i Årungen
- Raskere vekst hos gjenværende gjedde, redusert kvikksølvinnhold i muskel. Også for abbor og mort. Fortynningseffekt ved rask vekst. Introduksjon av bl a sørv kompliserte effekt I forhold til biomanipulering (lese mer på dette!)
Hva slags informasjon kan vi få fra ekkolodd som er relevant i forhold til fiskeforvaltning og når er dette et nyttig verktøy?
- Fisketetthet, habitatbruk, når på døgnet de bruker de ulike habitatene. Kan beregne fiskebiomasse, abundance
Beskriv atferden og sannsynlig skjebne til rømt oppdrettslaks.
- De færreste overlever, går dypt rett etter rømming, deretter grunnere og vandrer ut fra området i alle retninger. Svært bitevillig (naiv). Ikke homing tilbake til rømningsstedet, men mest sannsynelig at vandrer til nærmeste elv dersom går opp i elv. Går seinere opp i elv enn villaks. De som rømmer høst har svært lav overlevelse. (Forelesning, Haugen) Må lese mer på dette!
Hva er grunnen(e) til at lakselus er et økende problem langs Norges kyst og hvorfor er lakselus et større problem for sjøaure enn for laks?
- Sjø ørret smolt er mer utsatt fordi de er mer stasjonære en laks og er dermed mer utsatt for smittepress, de lever mer i fjorden, mens laks går langt til havs. Ørreten kan gå opp i brakkvann/ ferskvann for å avluse seg.
- Lakselus er mer utbredt på sørlandet fordi her er det varmere vann som lakselusa trives i. Det er også mye oppdrettsanlegg her som ligger nært inntil munninger. Vill laks bidrar til å spre lakselus til ulike oppdrettsanlegg.
- (Vøllestad-forelesning, oppdrettsforelesning, Krkosek et al 2013)
På hvilken måte vil høy og lav vinter-NAO, respektivt, kunne påvirke individvekst hos aure i høgfjellet i sør-Norge?
- Høy NAO = våt vinter, lav NAO = tørr vinter
- HØY NAO = Sein snøsmelting gir redusert individvekst, hvis sommeren blir varm kan dette gjøre litt opp for det. Fisken får dårlig vinteroverlevelse.
- LAV NAO= Tørr vinter kan gi økt egg dødelighet, tidlig isgang, lang vekstsesong, god individvekst, sterk årsklasse.
Hvorfor tilsatte man løst aluminium i Lærdalselva i 2011 og 2012
- Får å få bukt med gyro, gyro er mer sensitiv for aluminium en laks er, men gyro går også på regnbueørret og røye. De tilsatte aluminium i bunden av elva hvor det ikke var så mye fisk.
Hvilke fordeler og ulemper har innsamlingsmetodene garn og trål?
- Garn er størrelses selektiv, tar fisk som er aktiv (ved lav tetthet vil fisken være mer aktiv), Maskevidde, nordisk garn,
o Mindre påvirkning på økosystemet (ingen habitat ødeleggelse), mer miljøvennlig. - Trål er en effektiv fiskemetode som tar mye fisk ved lav fiskeinnsats.
o Bifangst, habitat ødeleggelse, dyrt, mindre selektiv, stor miljøpåvirkning.
Hvilke fordeler og ulemper har innsamlingsmetodene garn og elfiskebåt i innsjøer?
- Elfiske båt må gjøres på grunnere vann, påvirkes av vannføring, vannets ledningsevne, pH, temp, humusinnhold, lys osv. Dekker bra sivbelter og grunne områder.
- Garnfiske er mer passivt, selektiv med tanke på maskestørrelse, aktiv fisk går inn. Har en tildens til å under estimere bestander (flere store en små individer). Lite effektive i sivbelter og grunne områder.
Etter tynningsfiske i Sølensjøen økte gjennomsnittsstørrelsen på siken og fangste av røye økte. Hvordan forklarer du et slikt resultat?
- Sølensjøen: Endre dominans og konkurranseforhold. Økt sik beskatning gjorde at det ble mer røye, ettersom det ble mer zooplankton tilgjengelig. Samtidig som at siken fik økt størrelse (mindre konkurranse innad i arten/ intraspesifikk konkurranse).
- Årungen:
o Utfiske av mort førte til begrenset mengde med blågrønne alger (ingen fosfor pumpe), dette førte til bedre vannkvalitet og reduserte kvikksølv mengden i gjedde.
o Utfiske av store gjedder skulle føre til at mellomstore individ ble værende, gjedde fikk økt rekrutering (mest sannsynlig siden det ble redusert kannibalisme fra stor gjedde). Når den store gjedda ble fjernet ble det også økt overlevelse hos mellomstor abbor og liten gjedde. - Sølensjøen: Endre dominans og konkurranseforhold. Økt sik beskatning gjorde at det ble mer røye, ettersom det ble mer zooplankton tilgjengelig. Samtidig som at siken fik økt størrelse (mindre konkurranse innad i arten).
