Eksamen VERB100 - mine ord Flashcards
hva er miljøterapi? og gi eksempler.
miljøterapi er en metode for å hjelpe hverdagen til enkelte personer med utvikling, mestring og trivsel. Målet med miljøterapi er å skape et trygt og støttende miljø som fremmer selvstendighet og livskvaliteten deres. det blir ofte brukt i bofelleskap, skoler, institusjoner og psykisk helsevern.
miljøterapi bygger på viktige fremgangsmåter som for eksempel relasjonsbygging, struktur og forutsigbarhet, brukermedvirkning og helhetlig tilnærming. Gjennom faste rutiner, trygg støtte og målrettede tiltak som tilpasses miljøet til enkelte individets behov.
Eksempler:
- Eksempler på miljøterapi kan være å lære noen å lage mat ved å veilede dem steg for steg
- Støtte en person med angst i å delta på aktiviteter
- Eller hjelpe en beboer i et bofelleskap med å opprette gode daglige rutiner.
Hva er miljøarbeid? gi eksempler.
miljøarbeid det handler om å hjelpe og støtte mennesker i hverdagen gjennom praktisk hjelp og tilrettelegging. Målet er å hjelpe dem til å mestre daglige oppgaver, utvikle ferdigheter og føle seg trygge i eget liv. Miljøarbeid blir ofte brukt i bofelleskap, skoler og andre tjenester der det er behov for tilpasset oppfølgning. Gjennom trygg relasjon og veiledning hjelper miljøarbeideren brukeren til å oppleve mestring og selvstendighet.
eksempler:
gi praktisk støtte
hjelp med matlaging
personlig hygiene
følge strukturert dagsplan
hva er miljøbehandling? gi eksempler.
Miljøbehandling er en metode der miljøet rundt en person brukes som an aktiv del av behandlingen og oppfølging. Målet er å skape et trygghet, stabilitet og utvikling ved å tilrettelegge både omgiveleser og daglig aktiviteter. Metoden blir ofte brukt i psykisk helsevern, eldreomsorg og personer med utviklingshemming og rusproblemer.
eksempler:
Miljøbehandling kan være å tilrettelegge en person med demens ved å bruke kjente ting som skaper trygghet.
for en person med utviklingshemming kan det innebære bruk av visuelle hjelpemidler, som dagsplan.
hva er kjerneferdigheter i miljøterapeutisk arbeid?
kjerneferdigheter i miljøterapeutisk arbeid er det grunnleggende som miljøterapeuter må kunne for å hjelpe mennesker med å føle seg trygge, mestre hverdagen og utvikle seg. Disse ferdighetene blir brukt for å tilrettelegge et miljø som støtter brukerens behov på en god måte.
En viktig ferdighet er å bygge gode relasjoner. Miljøterapeuten må skape tillit og vise respekt for den personen de jobber med.
kommunikasjon er også viktig, dette kan innbære å bruke enkle ord, bilder eller kroppsspråk hvis det trengs for å bli forstått.
miljøterapeuten må være god på å lage forutsigbare rutiner, som faste måltider eller tydlige dagsplaner, slik at brukeren føler seg trygg.
Andre viktige ferdigheter er å motivere til mestring, støtte brukeren til å klare oppgaver selv, og å samarbeide med andre fagfolk og pårørende for å lage gode løsninger.
miljøterapeuten må også tenke etisk. De må passe på at de respekterer brukerens verdighet og rettigheter, og reflektere over sin egen praksis for å gjøre en best mulig jobb.
hva er brukerkunnskap og brukermedvirkning?
Brukerkunnskap og brukermedvirkning handler om å inkludere brukeren eller pasienten i beslutninger og tiltak som påvirker deres liv. Det betyr å verdsette brukerens egne erfaringer og være med å bestemme i deres liv.
Brukerkunnskap er kunnskapen brukeren selv har om sin situasjon, basert på sine egne erfaringer. Ingen kjenner hverdagen bedre enn brukeren selv, og denne innsikten er viktig for å lage tiltak som fungerer for dem. For eksempel med en person som har autisme forteller hva som gjør den urolig, eller hvordan de ønsker å kommunisere sånn at oppfølgningen blir bedre tilpasset.
Brukermedvirkning betyr at brukeren får være med å bestemme over tiltak og tjenester som handler om dem. Det kan være som å være med å bestemme hvordan hverdagen eller oppfølgningen skal tilpasse deres ønsker og behov. F.eks lage sin egen dagsplan
hva kan føre til at noen opplever et “gap” mellom slike idealer og hverdagslivet?
Hva som kan føre et «et gap» mellom idealer og hverdagslivet kan oppstå når det er vanskelig å følge gode prinsipper under praksis. Dette kan skje når det dukker opp hindringer i hverdagene som gjør at det er krevende å tilpasse seg idealene.
En av de vanlige årsakene kan være tid og ressurser. Når ansatte har mye å gjøre og har lite tid, blir det vanskelig å gi hver bruker den hjelpen de egentlig trenger. Det fører at man velger enkle løsninger i stedet for skreddersydde tiltak.
Manglende kunnskap kan også være et problem. Hvis ansatte ikke vet nok om hvordan man kan tilrettelegge for bruker eller pasienter, blir det vanskelig og utfordrende å få til en god oppfølgning.
Et annet problem kan også være kommunikasjonsproblemer. Det kan gjøre at det blir vanskelig å forstå hva brukere faktisk ønsker. Spesielt når brukeren han vansker med å uttrykke seg. Det kan føre at tiltaket ikke passer helt.
Arbeidskultur og holdninger spiller også en rolle. Hvis fokuset ikke er på brukermedvirkning og individuelle tilpasning i arbeidsmiljøet, kan der være vanskelig å følge idealene i hverdagen.
hvordan kan “gapet” påvirke minoritetsfamilier?
«Gapet» kan påvirke minoritetsfamilier når det kan være vanskelig å få hjelp fra helse- og sosialtjenester. Dette oppstår når de møter på utfordringer som språkproblemer, manglende forståelse for kulturen deres, eller systemer som ikke er fleksible nok.
Språkproblemer kan gjøre det vanskelig for familien å forstå informasjoner eller si hva de trenger. Hvis det ikke brukes tolk kan det bli lett misforståelser.
Mangel på kulturell forståelse kan også skape et problem. Hvis tjenestene ikke kjenner til eller viser respekt for familiens kultur og verdier, kan familien føle seg misforstått eller ignorert. Dette kan føre til svikt på tilliten til systemet, og miste troen på tjenestene og unngå å søke hjelp senere.
hvordan møte minoritetsfamilier på en bedre måte?
Å møte minoritetsfamilier på en bedre måte er å vise respekt, være tydelig og tilpasse seg deres behov.
noen viktige punkter for å skape et godt samarbeid kan være:
- Bruke tolk hvis det skulle være språkproblemer. Det er for å unngå mistforståelser og sikre at familien forstår og blir forstått.
- Vise respekt for familiens kultur og verdier. Spør hva som er viktig for dem, og unngå å anta noe på forhånd. hver familie er unike og forskjellige på hver sin måte, det er da viktig å se dem som enkeltpersoner, ikke bar en del av en kultur.
- Bygge tillit. Noen familier kan har dårlige erfaringer med helsevesenet fra før. Viktig å være tålmodig, lytt til deres bekymringer, og forklar tydelig hvordan systemet fungerer i Norge.
- Gjør informasjon enkel og tydelig. Bruk et enkelt språk og visuelle hjelpemidler når du forklarer noe. hvis det er brosjyrer eller informasjon på deres språk, kan det være nyttig å dele ut.
GAVE-modellen:
modellen består av 6 ulike kategorier - beskriv og forklar hva denne modellen har til hensikt, og redegjør for de ulike kategoriene.
Formålet med GAVE-modellen
Hensikten med modellen er å sikre en helhetlig og målrettet tilnærming i velferdsarbeid, slik at brukernes behov blir ivaretatt på en effektiv og etisk måte. Modellen hjelper til med å strukturere og dokumentere arbeidsprosessen, fra kartlegging til evaluering, samtidig som den fremmer samarbeid mellom brukere, pårørende og fagfolk.
Beskrivelse av de seks kategoriene
Kartlegging
Dette er første steg i prosessen, hvor man samler inn informasjon om brukerens situasjon, behov, ressurser og utfordringer. Kartleggingen inkluderer både brukermedvirkning og samarbeid med relevante aktører. Målet er å få en helhetlig forståelse av situasjonen som grunnlag for videre arbeid.
Analyse og drøfting
Etter kartlegging analyseres den innsamlede informasjonen for å identifisere utfordringer og muligheter. Dette steget innebærer en vurdering av årsaker, sammenhenger og konsekvenser, og drøfting av hvilke tiltak som kan være aktuelle. Her brukes ofte faglige modeller og etiske vurderinger som støtte.
Målvalgprosess
I denne fasen settes konkrete mål for arbeidet. Målene skal være realistiske, målbare og tilpasset brukerens behov og ønsker. Det legges vekt på brukermedvirkning, slik at brukeren får eierskap til målene.
Tiltak med gjennomføringsplan
Basert på de definerte målene planlegges konkrete tiltak. Gjennomføringsplanen inkluderer detaljer om hvem som gjør hva, tidsfrister, og hvordan tiltakene skal følges opp. Her sikrer man også at tiltakene er tilpasset brukerens ressurser og situasjon.
Metode
Dette handler om hvilke arbeidsmetoder og tilnærminger som skal brukes for å gjennomføre tiltakene. Metodene skal være faglig begrunnet og tilpasset brukerens situasjon. Det kan være alt fra samtalemetoder til praktisk bistand eller samarbeid med andre tjenester.
Evaluering og revurdering
Her vurderes resultatene av arbeidet opp mot de satte målene. Evalueringen innebærer å se på hva som har fungert, hva som ikke har fungert, og hva som eventuelt må justeres. Basert på evalueringen kan man revurdere tiltak og mål, og tilpasse videre innsats.
Hvorfor er modellen nyttig?
Modellen sikrer systematikk og helhetstenkning i arbeidet. Den reduserer risikoen for at viktige aspekter blir oversett, og den skaper en rød tråd i arbeidet. I tillegg fremmer den refleksjon og samarbeid mellom brukere og fagfolk, noe som er avgjørende for å oppnå gode resultater.
hva er personsentrerte tjenester?
hva er personfokusert praksis?
Personsentrerte tjenester og personfokusert praksis er tjenster som tilpasses enkelte personens behov og ønsker. Målet handler om å gi hjelp på en måte som respekterer hva personen vil og gir dem mer kontroll over sitt eget liv.
- brukeren er i sentrum: personens ønsker og behov er det viktigste, og er med på å bestemme hva slags hjelp de skal få. Tjenestene tar hensyn til personen, både fysisk, psykisk og sosiale behov.
- tjenstene tilpasses:
støtten blir tilpasses for personens situasjon og behov, slik at de får den hjelpen de trenger. - respekt for bestemmelse:
personen har rett til å bestemme over sine valg og beslutninger om sitt eget liv, og at valgene blir respektert.
hva er livsfortellingsarbeid?
Livsfortellingsarbeid handler om å hjelpe mennesker med å dele og tenke over historiene om sitt eget liv. Målet med dette er at personen skal få mulighet for å reflektere over sine erfaringer og finne mening med livet.
personen er i fokus:
handler om at personen deler sine egne opplevelser og tanker.
forståelse av identitet:
ved å dele sin livshistorie kan personen få bedre forståelse for hvem de er og hva som har vært viktig i livet deres.
støtte og empati:
å høre på en livshistorie kan hjelpe andre til å vise støtte og forståelse for personens opplevelser.
Gjør rede for hva “aktiv støtte” er og hva det innebærer. gi eksempler
aktiv støtte er å hjelpe personer som kan være med å ta egene beslutninger og lære nye ferdigheter.
Målet med aktiv støtte er at personen skal gjøre mest mulig på egen hånd og få mer kontroll over sitt eget liv. Det å gi støtten for at personen skal bli mer selvstendig.
aktiv støtte kan innebære som:
- personen får være med å velge hva de ønsker å gjøre og hvordan de vil gjøre det. De er ikke bare passive mottakere men også aktive deltakere.
f.eks
en person får velge hvilket aktiviteter de vil gjøre på fritidsklubb, i stedet for at andre bestemmer for dem. - støtten hjelper personen å lære nye ferdigheter og gjøre ting selv. i stedet for at noen gjør alt for dem, får de hjelp med å lære og utvikle seg.
f.eks
en vernepleier lærer å hjelpe personen med å lære seg å lage mat ved å veilede dem gjennom prosessen, ikke bare gjøre det for dem.
hjelpen blir tilpasset for enkelte personer, med tanken på hva de trenger og hva de er i stand til.
f.eks
en person med autisme får støtte på en måte som fungerer best for dem, ved bruk av for eksempel bilder eller en fast rutine.
beskriv vitenskapsteoretisk forankring og verdigrunnlaget for “aktiv støtte”
vitenskapsteoretisk forankring:
empowerment:
det handler om å gi mennesker mer makt over sitt eget liv. aktiv støtte er laget for å hjelpe folk til å tro på seg selv og gjøre ting på egenhånd.
læringsteori:
denne teorien sier at vi lærer best mulig når vi gjør ting selv, med litt hjelp og veiledning. aktiv støtte handler om å hjelpe personer med å lære nye ferdigheter som gjør dem mer selvstendig.
verdigrunnlag:
verdigrunnlaget for aktiv støtte handler om å behandle alle mennsker med respekt og gi dem mulighet til å være med å bestemme over sitt eget liv.
respekt for autonomi.
likeverd: alle mennesker, uansett hva de trenger hjelp med, har samme verdi. aktiv støtte handler om at folk med funksjonsnedsettelser skal ha de samme mulighetene som alle andre til å delta i samfunnet og ta del i beslutninger.
forklar de fire kjerneelementene i “aktiv støtte” gjerne bruk eksempler.
stikkord:
deltakelse
- personen skal være med å bestemme hva som skal gjøres.
selvstendighet:
- hjelpe personen med å gjøre ting på egenhånd. lære nye ferdigheter.
tilstedetværelse og veiledning:
- gi hjelp og råd når det er nødvendig, men du skal ikke overta. du støtter personen, men lar dem gjøre på egenhånd.
tilpassing:
hjelpen må bli tilpasset for hver enkeltes behov.
drøft hvilke implikasjoner “aktiv støtte” kan ha for tjenesteyting og hvilken rolle du som tjenesteyter får i denne tilnærmingen.
stikkord
hvordan aktiv støtte påvirker tjenstene:
- tjenestene må tilpasses hver enkelt person. Aktiv støtte betyr ikke at vi gir standard hjelp til alle, men tilpasser støtten til enkeltes behov og ønsker. denne type hjelpen gir mer personlig og tilpasser situasjonen personen er i.
- personen skal være med å bestemme og ta beslutninger.
- læring og selvstendighet
- endring i støtte over tid.
støtten må justeres etter behov. etter hvert som personen lærer seg og bli mer uavhengig, kan vi gi mindre hjelp og la dem gjøre mer på egenhånd.
Din rolle som tjenesteyter:
- din jobb er ikke bare å gi hjelp, men å veilede og være til stedet for å støtte personen i deres egen utvikling.
- veileder og støttespiller
hjelper personen med å lære nye ferdigheter og gir støtte når det trengs, men ute å ta over. - lytter og tilrettelegger
du må høre på hva personen ønsker og tilpasse deres behov. - støtte for selvstendighet
din rolle er å støtte personen slik at de kan lære seg å gjøre ting på egenhånd.
presenter en kort sammenligning av Vygotskys sosiokultruelle teori om den nærmeste utviklingssonen og pedagogisk metoder i lys av behaviorismen, som søker å forsterke og fremme positiv atferd.
Vygotskys sosiokulturelle teori og behaviorismen er to ulike måter å tenke på hvordan mennesker lærer og utvikler seg. Begge teoriene er opptatt av læring, men likevel har to forskjellige perspektiver.
vygotskys sosiokultruell teori:
Vygotsky mente at at læring det skjer gjennom samhandling med andre mennesker, og at vi lærer oss best når vi får hjelp av noen andre som kan mer enn oss.
Han mente også at vi utvikler oss når vi får riktig støtte i denne sonen. Han sier at læring er sosialt, at det ikke handler bare om hva en person kan gjøre, men hva man kan lære sammen med andre.
Behaviorismen:
Behaviorismen det er mer fokus på atferd. Det handler om handlingene vi kan se. ifølge denne teorien lærer vi at folk rundt oss gir belønning når vi gjør noe riktig, eller straff når vi gjøre noe feil.
hvis man får ros eller belønning for en god handling du gjør, er det mest sannsynlig at du gjør det igjen. Behaviorismen er ikke så opptatt av hva mennesker tenker eller føler, men mer om hva de faktisk gjør.
begge teoriene kan være viktig i ulike situasjoner, men de har forskjellige syn på hvordan læring skjer. Vygotskys teori er mer sosial og samarbeidsorintert, men behaviorismen er mer opptatt av å endre atferd ved hjelp av belønning og straff.
gjør kort rede for motivasjonelle nøkkelfaktorer knyttet til følgende perspektiver:
- behavioristisk
- humanistisk
- kognitiv
- sosiokulturelt
Behavioristisk perspektiv:
i Behaviorismen er motivasjonen knyttet til belønning og sttaff. hvis du gjøre noe bra og får ros eller belønning. Er det mest sannsynlig du gjør det samme igjen. på samme måte, hvis du gjør noe dårlig og får straff og ikke får noe belønning, er det sannsynlig du ikke vil gjenta det igjen eller unngår atferden. Du gjør noe for å få noe positiv eller for å unngå noe negativ.
Humanisk perspektiv:
I humanismen handler det om det indre behov. ønske er å vokse og oppfylle ditt potensial. mennesker er motivert til å søke etter selvrespekt, kjærlighet, tilhørighet og personlig utvikling. det å møte grunnleggende behov som trygghet og sosial tilknytning, før man leter etter å bli den beste versjon av deg selv.
kognitiv perspektiv:
i det kognitivet perspektivet handler det om motivasjonen om hvordan mennesker tenker og hva vi forventer. mennesker blir motivert til å tro innsatsen man gjør fører til gode resultater. f.eks. hvis du klarer en utfordring eller opp nå et mål, kommer du til å være motivert til å jobbe for det. det handler om å sette mål, selvforventninger og hvordan mennesker tolker situasjoner.
sosiokulturelt perspektiv:
i det sosiokulturelle perspektivet handler det om motivasjonen som er knyttet til handlinger med andre mennesker, og hvordan du blir påvirket av kulturen og omgivelsen rundt deg. her er motivasjonen resultat av å lære fra andre, som lærere eller venner, og hvordan du føler tilhører en gruppe. mennesker er motivert til å lære og utvikle seg gjennom sosial støtte.
redegjør for begrepene verdier og normer. forklar disse begrepene.
verdier og normer handler om hvordan vi mennesker tenker, gjør og forholde oss til andre mennesker i samfunnet
verdier:
verdier er ideen vi tenker er viktig i livet. Det handler hva vi synes er bra, riktig eller ønskelig. verdier kan være personlige - for eksempel på hva du selv tenker er viktig. det kan være fra person til person. verdier blir ofte styrt av de valgene vi tar i livet.
f.eks. på verdier:
ærlighet
rettferdoghet
hjelpsomhet
frihet
Normer:
Normer handler om de reglene og forventingene som vi følger i samfunnet for å vite hvordan vi skal oppføre oss. det hjelper å forstå hva som er riktig og galt i ulike situasjoner. Normer kan være formelle og uformelle.
f.eks på normer:
- ikke stjele
hilse på folk med håndtrykk eller klem
- vente på tur i kø
normer kan endres over tid og kan være forskjellige i ulike kulturer eller samfunn.
definer forskjellene mellom etikk og moral. beskriv hva forskjellen er og vis til eksempler.
Etikk det handler om å tenke og reflektere over moral. Hva som er riktig og galt, og hvorfor. det å prøve å forklare og forstå de moralske reglene vi følger, og stiller spørsmål om hvorfor vi mener det er riktig eller galt.
eksempler på etikk:
er det alltid galt å lyve?
hva hvis det å lyve kan redde liv?
dette er et etisk sprøsmål.
Moral handler om de reglene eller verdiene vi mener er riktige eller gale. det er de personlige eller kulturelle oppfatningen av hva mennesker tenker er godt og dårlig. det kan variere fra person til person, og samfunn til samfunn. den styrer hvordan vi skal oppføre oss i hverdagen. reglene er ofte basert på religion, kultur eller det vi lærer hjemme.
eksempler på moral:
- det er galt å lyve
- det er galt å stjele, uansett om du har lyst på noe eller ikke.
redegjør for hva et etisk dilemma er og gi eksempler.
etisk dilemma det er hvis du står i en situasjon der det er vanskelig å vite hva som er den riktige løsningen eller ta en beslutning, men ingen av valgene føles helt riktig. i et etisk dilemma kan det komme to eller flere valg i konflikt med hverandre. og det er ikke alltid like lett å vite hva som er best å gjøre.
eksempler på etisk dilemma:
en lege kan møte et dilemma der pasienten lider av uhelbredelig sykdom og ønsker å avslutte livet sitt. da må legen følge pasienten ønske eller følge loven og gi aktiv dødshjelp.
redegjør for forforståelse i boka; profejsonsetikk i vernepleie. hva er forforståelse?
forforståelse handler om det du allerede vet, har erfart eller tenker før du møter noe nytt.
det er de erfaringene man har, kunnskapene og holdningene vi har med oss fra før, som påvirker hvordan vi ser eller forstår nye situasjoner.
beskriv punktene i Einar Aadlands etiske refleksjonsmodell
refleksjonsmodell:
førforståelse
definere / avgrense dilemma
åpne og skjulte verdier
- ulike perspektiver
analyse: handlingsalternativer
-passiv
-skråsikker
- dristig
konsekvenser
rangering
hva er forskjellen mellom skjulte og åpne verdier
åpen verdier:
åpne verdier er de verdiene som er lett synlige og forståelige. det er verdier som oftest er skrevet ned i etiske retningslinjer, profesjonelle standarder eller lover. åpne verdier de vi pleier å leve opp til i arbeidet vårt.
eksempler på åpne verdier:
Autonomi - respektere at folk har rett til å bestemme og sine egne valg
rettferdighet - at alle skal behandles likt, uavhengig ab bakgrunn eller funksjonsnivå
omsorg - å vise empati og hjelpe de som trenger det.
skjulte verdier:
skjulte verdier er de som ikke er alltid lett å se, men likevel påvirker oss på hvordan vi tenker og handler/gjør. de kan være ubevist og kommer fra personlige holdninger eller tidligere erfaringer. - det påvirker hvordan vi oppfatter andre mennesker.
eksempler på skjulte verdier:
forhåndsdømming - å anta om noen på bakgrunn av andres utseende eller bakgrunn noen å kjenne hele historien.
kontrollbehov:
i noen tilfeller kan profesjonelle ha et behov å ha kontroll over brukere eller pasienter, selv om det kan være bedre å støtte brukeren med å ta egne valg.
tvilens tre følgesvenner:
- passiv
- skråsikker
- dristig
redegjøre for disse begrepene og gi eksempler
når vi står i tvil kan vi håndtere situasjonen på forskjellige måter. tre vanlige måter å håndtere på hvis man er i tvil, kalles det passiv, skråsikker og dristig. hver av disse har sine egne kjennetegn og måter å påvirke hvordan vi håndterer når vi er usikre på hva som er best å gjøre
passiv:
passiv det betyr at man unngår å ta noen beslutninger eller valg. Når man blir usikker og er rett for å gjøre noe feil, kan man lett velge å ikke gjøre noe i det hele tatt. og heller venter på at noen andre skal ta ansvar, så de velger å stå stille i stedet for å gjøre noe.
f.eks.
sosialarbeider som ikke vet hvordan de skal håndtere en vanskelig situasjon med en klient, velger å ikke gjøre noe eller ta beslutninger og håper på at problemet løser av seg selv.
skrisikker:
skråsikker betyr at man er veldig sikker på sin egen mening og er ikke åpen for andre sine synspunkter. personen er selvsikker om at de har rett, selvom det finnes kanskje andre måte å løse problemet på. skråsikkerhet kan hindre å lære av nye ideer, fordi man er så sikker på sine egene tanker og beslutninger
f.eks.
en vernepleier er bestemt på hva slags behandlingsmetode er bruker skal ha, og nekter å vurdere andre alternativer metoder, selvom en kollega mener de finnes bedre løsninger.
dristig:
dristig betyr å ta risiko når man er usikker. det betyr at man er åpen for å gjøre noe nytt eller prøve nye løsninger , selvom det innebærer usikkerhet eller risiko. den dristige personen ser på usikkerheten på en mulighet til å lære og vokse, og er villig til å gjøre noe selvom man ikke har alle svarene.
f.eks.
er usikker på hva den beste løsningen er for pasienten, men prøver å likevel hjelpe istedenfor å vente på noen andre. hvis løsningen ikke fungerer er den villig til å justere for at pasienten skal ha det bra.
