Eksamen exfac

Question 1

Hobbes som konfliktteoretiker

Answer 1

• Ulike aktører har generelt motstridende interesser
  
  • Aktører er tilbøyelig til å gå i konflikt for å ivareta og fremme egne interesser
  • Sosiale utfall er et resultat av ulike aktørers forsøk for å fremme egne interesser
  • Naturtilstanden, frykt fører til konflikt og konkurranse
    ○ Mennesket er naturlig egoistiske, og vil uten en sterk statsmakt leve i krig og konflikt med hverandre
    ○ Samfunnskontrakten:
    Gir fra seg en del av friheten - får sikkerhet og trygghet tilbake

Question 2

Hume som harmonitenker

Answer 2

Hume som harmonitenker
* I all hovedsak harmoni mellom ulike individer og gruppers interesser
* I interessemotsetninger vil aktører søke for å unngå konflikt, og heller samarbeide (begrenset altruisme)
* Sosiale utfall er et resultat av at ulike aktører samarbeider for å løse konflikter og for å fremme samfunnsinteressen
* Verken ønskelig eller nødvendig med en sterk stat som Hobbes forespeiler. Behøver likevel en stat med politi- og/eller rettsvesen for å sanksjonere lovbrytere
* Konvensjoner (normer)
○ Konfliktfrie
○ Konfliktfylte
* Semantiske dimensjonen
○ Samfunnsinteressen

Question 3

Smiths samfunnsteori (med utgangspunkt i den usynlige hånd)

Answer 3

To viktige begreper:
* Naturlig pris: det en vare koster å produsere (lønn, profittkrav, grunnrente)
* Markedspris: det den blir solgt for

• Smiths teori om den “usynlige hånd” beskriver hvordan individuelle handlinger kan ha positive samfunnsmessige konsekvenser uten en bevisst plan.
• Økonomer forbinder i dag mekanismene med hvordan markedskreftene regulerer seg, helt av seg selv, på en måte hvor flest mulig blir forsynt til lavest pris.
• Økonomien operer ikke ut fra bevisste hensikter, men utilsiktede virkninger av egennyttige handlinger.
  
  • Egeninteressen tøyles gjennom konkurransen
  • Konsumentene er opptatt av pris, som fører til at produsenter konkurrerer om kunder
  • Konkurransen tvinger produsent til å holde prisene lave
    ○ Profitt kan oppnås ved effektivisering av produksjonen eller forbedring av kvalitetet
  • Markedet, som er basert på arbeidsdeling, spesialisering og konkurranse, omdanner den enkeltes egennyttige handlinger til det økonomisk best mulige resultat for samfunnet som helhet
  • Selv de fattigste i samfunnet vil nyte av det frie marked, fordi høy nasjonalinntekt gir høy velstandsøkning for samfunnet som helhet
  • Relativt negativ til statlig innblanding, men han mente at de måtte sikre at markedet var rettferdig, og forhindre monopolsamarbeid og prissamarbeid, da dette ikke gagner folkets interesse eller samfunnets beste
    Andre funksjoner staten har: Beskytte borgere mot indre og ytre fiender, og opprettholde offentlige anlegg og institusjoner

Question 4

Hva er en samtidsdiagnose? Diskuter hvorvidt Max Webers teori om moderniteten tilfredsstiller kravene til en samtidsdiagnose.

Answer 4

Samtidsdiagnose: En sektorovergripende analyse av samtiden - Teoretisk formidlet, empirisk testet og helhetlig forklart med kritiske ambisjoner.

Samfunnet påvirker individene, men individene påvirker samfunnsstrukturen. Aktør og struktur
Weber:
Ingen empiri uten teori. Samfunnsvitenskap er en empirisk vitenskap, løsrivelse fra filosofiens spekulasjon. Forklaringen må være meningsadekvat og kausaladekvat: Forstå og kunne årsaksforklares.
Moderniteten er preget av en rasjonaliseringsprosess, på tre nivåer
1. Rasjonalisering av det kulturelle meningsnivået:
- Sekularisering
- Oppsplitting i verdisfærer:
- Vitenskap = sannhet
- Moral = rettferdighet
- Kunst = skjønnhet
- Religion = frelse
- Politikk = makt

2. Rasjonalisering av institusjoner:
   ○ I det moderne samfunn organiseres stadig flere områder etter krav om kalkulerbarhet, forutsigbarhet, beregning, kontroll og effektivitet
   ○ Det mest rendyrkede uttrykk for dette er byråkratiet. Mener at det kan bli tungdrevet og virke mot sin hensikt
   ○ Rasjonalitetens jernbur = bilde på individet som står som fremmede overfor et system som de selv har skapt.
3. Rasjonalisering av mennesket:
   ○ Den rasjonale personlighetstype:
   ○ Kalkulerende, saklig, fornuftsstyrt, formålsrasjonell og disiplinstyrt
   Helhetlig tolkning, sektorovergripende analyse av samfunnet
   Tilfredsstiller dette kravet om en samtidsdiagnose?
   * Relevans: Webers teori er fortsatt relevant i dag, da mange aspekter av vårt samfunn er preget av rasjonalisering. For eksempel, i utdanningssystemet, er det en økende vekt på standardiserte tester og kvantitative målinger av suksess.
   * Forståelse av Samtiden: Webers teori gir en dyp forståelse av noen av de grunnleggende dynamikkene i det moderne samfunnet, som byråkratisering og sekularisering.
   * Kritisk Perspektiv: Weber tilbyr et kritisk perspektiv på moderniteten, noe som er en viktig del av en samtidsdiagnose. Han peker på potensielle negative konsekvenser av rasjonalisering, som fremmedgjøring og “jernburet” av byråkrati.
   På grunnlag av disse punktene, kan det argumenteres for at Max Webers teori om moderniteten tilfredsstiller kravene til en samtidsdiagnose. Han gir en relevant, innsiktsfull og kritisk analyse av det moderne samfunnet.

Question 5

Redegjør for menneskesynet til Karl Marx og Émile Durkheim. Sammenlign deretter deres syn på menneskers frihet i det moderne samfunn.

Answer 5

Marx:
Mennesket er et arbeidende vesen og har behov for å realisere seg selv gjennom arbeidet. Gjennom arbeidet lærer man seg selv å kjenne. Mennesket er ikke fritt i et kapitalistisk samfunn, da kapitalismen undergraver dette behovet. Mennesket blir nødt til å selge sin arbeidskraft, for mindre lønn enn arbeidets resultat faktisk koster.
Utbytting:
* Kapitalisten tilegner seg urettmessig mye av arbeidernes resultat
* Arbeideren får mindre lønn enn verdien av det som produseres
* På sikt vil det utarme arbeiderklassen og undergrave kapitalismen som system
* Borgerskapet produserer på denne måten sin egen “bøddel” - kapitalistene i konkurranse med hverandre utarmer kjøpekraften (ettersom den hovedsakelig ligger hos arbeiderne → vil føre til økonomisk kollaps)

Mennesket vil derfor bli fremmedgjort:  * Arbeideren må selge sin egen arbeidskraft, mister dermed kontroll over eget arbeid og blir fremmedgjort på fire ulike måter:
○ Ovenfor produksjonsprosessen
○ Over produktet
○ Ovenfor seg selv som artsvesen
○ Ovenfor andre mennesker

Durkheim:
Mekanisk arbeidsdeling før = likhet
Morderne samfunn = organisk arbeidsdeling = gjensidig avhengighet. Fører til overdreven individualisme - man deler ikke erfaringer, og den kollektive bevisstheten tappes for innhold. Egoisme angår menneskenes tilknytning til hverandre (manglende integrasjon)
I tillegg trekker han fram anomi - en negativ frihet. Med samfunnet i rask utvikling mister man begrep om hvilke normer man skal forholde seg til.
Både egoisme og anomi vil føre til økte selvmordsrater

Marx fokuserte på hvordan klasseforskjeller og kapitalismen undergravde mennesket frihet.
Durkheim trekker ikke nødvendigvis den samme parallellen til kapitalismen, men han var også skeptisk til det moderne samfunnet, og hvordan den organiske solidariteten ville føre til negativ frihet.

Begge var opptatt av hvordan samfunnet i hver sin samtid ville påvirke menneskers frihet.
Klasseforskjeller - tap av frihet hos arbeiderklassen
Anomi - negativ frihet, samfunnet i rask endring, tap av normer

Selvmord og fremmedgjøring - parallell?

Question 6

Passive menneskemodeller

Answer 6

Passive:
- Preges av medfødte (biologiske) faktorer, eller psykologiske faktorer fra omgivelsene (kultur, miljø).
- Determinisme (kompatibilisme)
- Årsaksforklaringer (bio, sosio, psyko)
- Utvendig, objektivt perspektiv
- Årsaksmekanismer
- Bakenforliggende årsaksfaktorer - aktør er selv ikke bevisst
- Sosiale modeller: Sosial adferd er et resultat av sosial eller kulturell påvirkning
- Biologiske/psykologiske modeller: Sosial adferd er påvirket av medfødte adferds- og følelsesdisposisjoner

Question 7

aktive menneskemodeller

Answer 7

Aktive:
- Mennesket kan styre over de medfødte og sosiale atferdstilbøyelighetene med egen fornuft.
- Frihet
- Formålsforklaringer
- Innvendig, subjektivt perspektiv
- Forutsetter at vi har tid, anledning og motivasjon til å tenke oss om
- Formålsrasjonelle menneskemodeller: mennesket er nytteorientert i sine handlingsvalg
- Homo oeconomicus - nyttemaksimering
- Begrenset rasjonalitet og staisficing (godt-nok-valg)
- Verdirasjonelle menneskemodeller: mennesket er verdiorientert i sine handlingsvalg

Question 8

Klimatiltak som forutsetter passive og aktive menneskemodeller

Answer 8

klimapodcast:
- sette en pris på utslipp
- de som forurenser mest merker ikke klimaendringer på kroppen, men merker det ved eksempelvis bompenger
- aktivt og passivt

Klimatiltak:
- Formålsrasjonelle menneskemodeller: ved hjelp av priser, trussel om sanksjoner eller løfte om belønninger, etc.
- moralsk lisensiering
- Verdirasjonelle menneskemodeller: ved hjelp av holdningskampanjer, primær og sekundær sosialisering etc.

- Eks bompenger: Når det blir dyrt å forurense, ser folk etter alternative løsninger, og det blir dermed mere lønnsomt med grønn innovasjon
	- Homo oeconomicus - Ser alltid etter det mest økonomisk gunstige valget
- Kjøp av elbil, kutte ned kjøttforbruk
	- Formålsrasjonalitet: Satisficing (godt-nok-valg)
	- Kan også kobles til verdirasjonalitet: handle i tråd med egne verdier
- Holdningskampanjer
	- Appellerer til passive, sosiale modeller
- biodrivstoff 
	- Appellerer til passive, sosiale modeller

Utfordringer med klimatiltak som forutsetter verdirasjonalitet:
- Motstand mot tiltak, appellerer ikke til alle verdier
- Å appellere til samvittigheten går på bekostning av de verdirasjonelle, mens de formålsrasjonelle slipper unna
- Klimaskam
- å være opp

Question 9

Fellesgodespillet

Answer 9

Fire personer får en hundrelapp hver
- De får beskjed om at hvis de legger noen av pengene inn i en boks, vil pengene i boksen dobles og deles blant de fire
- For den enkelte er det best å beholde 100-lappen selv
- For fellesskapet er det best at alle legger hele lappen sin inn i potten
- I gjennomsnitt vil folk legge 50 % av pengene inn i potten

- Mennesket er mer gjerrig og mer generøst enn homo oeconomicus Resiprositet =  uformell byttehandler mellom individer (ikke aktører) - gratispassasjer - allmenningens tragedie

Question 10

Fellesgodespillet og klimautfordringen

Answer 10

Norge er i dag svært oljeavhengige. Ved å kapitalisere på oljen, har vi et velferdssamfunn vi lever godt i
Vi leverer en svært stor andel av gassforsyningen til Europa.
- Norge “vinner” økonomisk på å selge olje -> vi vinner ved å beholde 100-lappen selv
- For klimaet burde vi fase den ut
- Men:
- Dersom vi slutter å selge, vil noen andre land “ta over” ettersom etterspørselen er stor, og produsere enda mer
- Mindre “grønn” olje?
- Eller: Kan Norges bidrag med utfasing bidra til en grønn bølge, hvor andre land også legger 100-lappen i boksen?

- Appellerer ikke kun til strukturer, men også enkeltmennesket! 
	- Aktører burde endre livsstilen, til en mer klimavennlig en
	- Ikke alle vil derimot legge fra seg "100-lappen" og legge om på livsstilsvanene

Question 11

Integrasjonsperspektivet i forhold til påstanden: «Miljøsaken bidrar til å skape integrasjon i det norske samfunnet»

Answer 11

Integrasjon: En fellesfølelse og forståelse på tvers av ulike grupper i samfunnet
- Strukturorientert
- Harmoniorientert
- Som mennesker er vi del av et verdimessig fellesskap som preger våre handlinger og gir oss en felles forståelse

Durkheim
- Sosial orden er naturlig (kritikk til Hobbes, som mener det er kunstig)
- Samfunnet eksisterer Sui generis som en egen størrelse, en egen kraft
- Samfunnets deler er bundet sammen til en funksjonell helhet

• Samfunnet er en moralsk størrelse:
  ○ Å være del av et samfunn, en gruppe, en organisasjon er å dele felles normer og verdier
• To integrasjonsformer:
  ○ Mekanisk: Sterk kollektiv bevissthet, stor grad av likhet
  ○ Organisk: Arbeidsdeling - Hver har sin oppgave i forhold til helheten

Parsons
- Talcott Parsons (1902-79)
- USA mest kjente sosiolog og hadde stor innflytelse på sosiologien på 50- og 60-tallet
- Utviklet et teoretisk system for samfunnsanalyse, kalt strukturfunksjonalismen
Systemteorien AGIL: Den samfunnsmessige helheten består av fire sub-systemer som hver fyller en slik funksjon
§ Atferdssystemet (A) - ressurser og produksjon
§ Personlighetssystemet (G) - politikk og avgjørelser
§ Det sosiale systemet (I) - religion, media
§ Det kulturelle systemet (L) - familie, skole,
Miljø og integrasjon:
- Ovenfra og ned (tar utgangspunkt i strukturene)
- Durkheim:
○ Felles verdier gjennom sosialisering, internalisering av normer
○ Utdanningsinstitusjonen er viktig når det gjelder å forme felles verdier. Bærekraft integrert i lærerplanen, vi får alle en felles forståelse av miljø og betydningen av å forvalte naturen rundt oss
○ Fra mekanisk til organisk integrasjon: ulike verdier knyttet til hvilken gruppe innenfor arbeidsdelingen man er en del av
- Parsons:
○ Opptatt av institusjonene, en struktur hvor institusjoner fyller ulike verdier og behov i en samfunnsstruktur
○ Se begge sider av saken, forsiktig med å trekke bastante konklusjoner
- Systemteorien AGIL:
○ Atferdssystemet (A) - overlevelse
○ Personlighetssystemet (G) -
○ Det sosiale systemet (I) -
○ Det kulturelle systemet (L) - Integrere bærekraft inn i skolesystemet
- Kan miljøsaken bidra med en integrasjonsfunksjon? Enten som egen funksjon eller integreres i de allerede eksisterende funksjonene: Ja, i forhold til atferdssystemet er det nødvendig for å overleve.

- Podcast: avvikling av oljenæringen. To polariserende grupper: petroleumsarbeidere vs. Miljøbevegelsen. Mer splittende enn integrerende 
	○ Folkelige bevegelser: "jeg tror at det finnes en del aktører, både i politikken og i media landskapet, som egentlig trives ganske godt med en polarisert klimadebatt. Den skaper klikk, og den mobiliserer velgere, og den skaper engasjement" Kan være integrerende for å skape tilhørighet

Question 12

Konflikperspektivet i forhold til påstanden:«Miljøsaken bidrar til å skape integrasjon i det norske samfunnet»

Answer 12

Konfliktperspektivet:
- Strukturorientert
- Konfliktorientert
- Sosial orden forklares gjennom å vise tilslørte maktformer som ideologier og falske forestillinger
- Kritisk teori

Marx
- Klassestrukturen ligger til grunn for dominansforholdene i samfunnet
- Bakgrunnen for klassestrukturen er arbeidsdelingen:
○ Den deler befolkningen i ulike grupper med ulike interesser og arbeidsforhold

• Ideologi: “I hver epoke er den herskende klasses tanker den herskende tanker, dvs. Den klasse som er samfunnets herskende materielle makt er også dets herskende åndelige makt”
• Ideologiene inngår i en tilslørt form for interessekamp eller klassekamp
• “Enhver er sin egen lykkes smed”

Hobbes og naturtilstanden

Weber
- Mulidimensjonalt perspektiv på sosiale forskjeller
- Sosiale konflikter og forskjeller utspiller seg på tre ulike områder:
○ Klasse: Økonomiske forskjeller, ulikheter ift. Eiendom og markedsposisjon (økonomisk orden)
○ Stand: Forskjeller i ære og livsstil (sosial orden)
○ Parti: Organiserte grupper som arbeider for politiske interesser (maktens orden)

• De herskende klasser representerer ikke bare økonomisk og idémessig dominans, men også verdimessig, livsstilmessig og språklig dominans
• ”De positivt privilegerte stenders verdighetsfølelse knytter seg naturlig til deres iboende ’væren’ deres skjønnhet og dyktighet.”(Weber: Wirtschaft und Gesellschaft)

Miljø og konfliktperspektivet:
- Ovenfra og ned (tar utgangspunkt i strukturene)
- Miljøsaken skaper konflikt mellom samfunnsgrupper, i ulike foreninger, og ikke minst politisk
- Aeffektiv debatt
- Generasjonsforskjell: mellom den eldre og yngre garde
- Sosiokulturelt: byer som utvikles rundt bærekraft, bygder som holder på miljø
- Kjønnsforskjell: kvinner mer miljøorientert enn menn (gjennomsnittlig i hvert fall)
- Marx: Objektiv konflikt mellom marked, arbeidsgivere og arbeidsgivere
○ Falsk bevissthet
○ Podcast: Konflikt mellom miljøbevegelsen og oljebransjen
§ Skaper en ny allianse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i oljebransen (mellom arbeiderklassen og overklassen)
§ Men: oljearbeidere mener at klimakamp gjør det vanskeligere å drive klassekamp
§ Folkelige bevegelser: “jeg tror at det finnes en del aktører, både i politikken og i media landskapet, som egentlig trives ganske godt med en polarisert klimadebatt. Den skaper klikk, og den mobiliserer velgere, og den skaper engasjement”

Question 13

årsaksforklaringer som forutsetter universelle lover og årsaksforklaringer som forutsetter robust avhengighet

Answer 13

I årsaksforklaringer forklarer vi en hendelse ved å vise til andre, forutgående hendelser.

Universelle lover:
- Må inneholde en universell lov
- Explanandum er det som forklarer et fenomen (explanans)
- Explanandum må avledes med logisk nødvendighet fra explanans-setningene: Ha deduktiv karakter
(være formallogisk gyldig).
- Hempels lov

Universelle lover er deterministiske: angir sammenhenger som alltid gjelder (hver gang X hender så vil Y inntreffe)

Robust avhengighet:
- Krever ikke unntaksfrie, universelle lover
- Krever at man kan vise at årsaken fører til at virkningen opptrer oftere enn den ellers ville ha gjort
- Kan etablere statistiske sammenhenger med varierende styrke

• Må kunne påvises en sammenheng mellom fenomenene (samvariasjon)
• Årsaken må komme før (eller i det minste samtidig med) virkningen i tid (årsaksretning)
• Må ha tatt hensyn til og kontrollert for andre teoretisk relevante variabler (spuriøsitet): falsifikasjon, HDM
• Sannsynlighet for at noe skjer
• ## Randbetingelser og/eller utløsende årsaker som er empirisk godt belagt (logisk eller faktisk avhengighetsforhold mellom to eller flere tilstander eller hendelser)

Question 14

Utfordringer med årsaksforklaringer som forutsetter universelle lover i samfunnsvitenskapene

Answer 14

• Appellerer til naturvitenskapene, men ikke nødvendigvis samfunnsvitenskapene
  
  • Samfunnsvitenskapene jobber med mennesker og samfunn (aktør-struktur(?)). Hvem og hvordan mennesker er, og hvordan samfunnet operer forandrer seg over tid, og er kulturelt betinget.
  • Hempels lov: For opphengt i prediksjon?
  • Samfunnsvitenskapene operer ut fra en probabilistisk forståelse: Det er ikke nødvendigvis kun én årsaksfaktor (explanans) som er tilstrekkelig og nødvendig for at et fenomen (explanandum) skal inntreffe. En årsaksfaktor kan derimot styrke sannsynligheten for at fenomen inntreffer.

Question 15

James Colemans mekanismeforklaring

Answer 15

En mekanismeforklaring bygger på vitenskapelige forklaringer, og inngår derfor ikke i forklaringstypene årsaks- formåls- eller funksjonsforklaringer. Målet er å forklare kobling mellom explanans og explanandum så detaljert som mulig.
Står ikke i motsetning til årsaks- og formålsforklaring, men bygger videre på de.
Colemans krav til en mekanismeforklaring innebærer:
1) Mekanismer som forklarer hvordan makroforhold har innflytelse på, samt påvirker, individenes oppfatninger, handlingsmuligheter og motiver
2) Mekanismer som forklarer hvordan individer handler ut fra egne oppfatninger, handlingsmuligheter og motiver
3) Mekanismer som forklarer hvordan individers handlinger får makroforhold til å oppstå, opprettholdes eller endres

Question 16

Bruk begrepene «gratispassasjer» (handlings -og bytteperspektivet) og «inntrykksmestring» (interaksjonsperspektivet) til å diskutere hvordan klimaatferd kan forklares på mikroplan.

Answer 16

Begge perspektivene er nedenfra- opp (tar utgangspunkt i mennesket og ikke strukturene)

Gratispassasjer - Forsmålsrasjonell aktør: en som får godene av fellesskapet, uten å selv ha bidratt til det
- Et begrep som brukes innen økonomi og politikk for å beskrive situasjoner der noen individer eller grupper drar nytte av ressurser, varer eller tjenester uten å bidra til kostnadene. Dette problemet oppstår ofte i forbindelse med offentlige goder og fellesressurser.
- Eksempler: Skattesnyltere
- Gratispassasjer i forhold til klima:
○ Makro: Norge som gratispassasjer?
○ Mikro:

- Hvordan få gratispassasjer til å handle mer miljøbevisst?
- Få gratispassasjer til å handle mer miljøbevisst gjennom positive og negative sanksjoner (positive mer effektive enn negative)
	○ Penger for å pante

Goffmann
Inntrykksmestring faller innenfor frontstage:
- Frontstage vil vi være svært bevisst vår iscenesettelse av oss selv, det vi gjør er synlig og blottstilt for andres vurderinger.
- Backstage kan vi trekke oss tilbake og avlaste selvet

Inntrykksmestring: I møte med andre aktører vil enhver aktør i større eller mindre grad drive med en form for selvpresentasjon, rettet mot å påvirke andres inntrykk av seg selv
- Resirkulere og handle miljøbevisst i møte med andre aktører. Fremmer kanskje at man er klimabevisst, selv om en ikke egentlig er det
- Backstage handler vi kanskje på måter andre ikke vil at en skal se. Eksempelvis: kjøper flybilletter, kjører bensinbil til matbutikken (selv om man kan gå), spiser rødt kjøtt hjemme

Question 17

Funksjonalisme

Answer 17

• Funksjonalistiske perspektiver vil legge vekt på at samfunnet med sine ulike deler (institusjoner, roller, ritualer, prosesser) forstås som et selvregulerende system:
• Handlingsmønstre, skikker og institusjoner ut fra de funksjoner som har med hensyn til opprettholdelsen av samfunnet som helhet
• Biologi: Naturlig utvalg. De som er best utrustet for å overleve vil føre samfunnet videre. På samme måte i fra et samfunnsperspektiv: Praksiser og institusjoner eksisterer fordi fyller viktige oppgaver

Durkheim:
- Samfunnet utgjør en integrert, organisert helhet
- Sosiale prosesser kan sjelden forklares kun ut fra individenes bevisste forestillinger og intensjoner
- Målet med forskningen er å bestemme virkningene av skikker og institusjoner for integrasjon av helheten
- Helheten virker som seleksjonsmekanisme for vedlikehold av de trekkene som bidrar til integrasjon
- Årsakene til at noe oppstår, må analyseres uavhengig funksjon. Funksjoner skal forklare at noe vedlikeholdes eller opprettholdes

Strukturfunksjonalisme: Parson
- Generell teori om fire allmenne funskjonelle krav som ethvert system eller del-system må tilfredsstille
○ A- adaption (tilpasning): Organismen
○ G- goal attainment (måloppnåelse): Personlighet
○ I- integration (integrasjon): sosialt system
○ L - latent pattern maintenance (Latent mønsteropprettholdelse): Kulturen

Merton og funksjonell enhet: funksjonelt for hvem?
En kritikk og fornyelse av funksjonalismen

• Skiller mellom to funksjoner:
  a. Manifest funksjon: tilsiktede, intenderte handlinger og konsekvenser
  b. Latent funksjon: utilsiktede, ikke-intenderte konsekvenser

Dysfunksjon: Mange trekk ved samfunnet har negative konsekvenser for andre. Eks illegale organisasjoner

Question 18

Kan miljøbevegelsen oppfattes som funksjonell?

Answer 18

1. For:
   
   • Manifest funksjon: “redde” samfunnet - en reell sannsynlighet for at samfunnet overlever
   • Lantent funksjon: Følelse av tilhørighet, en integrerende mekanisme. “Felles skjebne er felles trøst”
2. Imot:
   
   • Postultatet om funksjonell enhet: Standardiserte kulturelle praksiser, som er positive for samfunnet som helhet, kan i noen tilfeller være lite funksjonelle for visse grupper. Miljøbegevelsen kan eksempelvis være en funksjonell enhet, som er dysfuksjonell for oljebransjen
   • Dysfunksjon:
     ○ eks Oljeutvinning: Verden tjener på en utfasing av olje. Likevel Norges hovedinntekt, grunnlaget for velferdssamfunnet, i tillegg til at det er utrolig mange arbeidere samt bedrifter innenfor petroleumsnæringen, som vil tape enormt på dette.
     ○ Kan derfor argumentere for at Norge som velferdsstat er avhengig av oljen, og at miljøbevegelsen er dysfunksjonell for vårt samfunn
     Konklusjon: kommer an på hvilket ståsted man ser det fra!

Question 19

Metodologisk individualisme og metodologisk holisme

Answer 19

• Metodologisk individualisme (MI): Alle sosiale fenomener forklares ut fra enkeltindivider, deres handlinger, egenskaper og interaksjon
  
  • Weber, Hobbes, Hume og Smith

Metodologisk individualisme (MI) illustrert gjennom Colemans badekar
Utgangspunkt: Webers tese om sammenhengen mellom protestantisme og kapitalisme:
1. Protestantiske, religiøse doktriner skaper bestemte religiøse verdier hos tilhengerne.
2. Individer med bestemte verdier tilegner seg bestemte måter å orientere seg økonomisk.
3. Disse individuelle, økonomiske handlemåtene skaper den kapitalistiske økonomien på samfunnsmessig nivå

• Metodologisk holisme (MH): Alle sosiale fenomener forstås som helheter som ikke kan reduseres til påstander om de individene som inngår i dem
  
  • Durkheim og Parsons
• Metodologisk holisme (MH) illustrert gjennom Durkheims selvmordsteori
  Som alternativ til å peke på individuelle motiver for selvmord, vil Durkheim vise ulike samfunnsmessige årsaker til fenomenet.
  ○ Motivene er ofte ukjente.
  ○ Selvmordsratene er stabile over tid.
  ○ Selvmordsratene varierer mellom ulike land.

Question 20

Hvordan forutsetter aktører og strukturer hverandre i ulike klimatiltak

Answer 20

Struktur-aktør:
- Struktur: samfunn og dens sosiale institusjoner
- makro-dimensjonen
- Aktør: individ
- Mikro-dimensjonen
- Hvordan er disse sammenvevd i hverandre? (og hvordan forutsetter de hverandre i ulike klimatiltak)

Innenfor klimatiltak:
- Gjenbruk og resirkulering: Individer kan velge å gjenbruke og resirkulere, men effektiviteten av disse handlingene avhenger av tilgjengelige resirkuleringsfasiliteter og -programmer, som er en del av den større sosiale strukturen.
- Reduksjon av karbonavtrykk: Individer kan velge å redusere sitt karbonavtrykk ved å endre sin livsstil (f.eks. ved å spise mindre kjøtt, kjøre mindre bil, etc.). Men disse individuelle handlingene er ofte påvirket av større sosiale strukturer, som tilgjengeligheten av offentlig transport, prisen på vegetariske matvarer, og så videre.
- Politisk aktivisme: Individer kan velge å bli politisk aktive for å bekjempe klimaendringer (f.eks. ved å stemme, delta i demonstrasjoner, etc.). Men effektiviteten av disse handlingene avhenger av det politiske systemet, som er en del av den større sosiale strukturen.
- Alle disse tiltakene kan knyttes til colemans badekar!

Question 21

Case: Er det forskningsetisk akseptabelt at forskere ansetter skuespillere til å fremstå beruset, slik at de kan observere om bartendere bedriver overskjenking? Drøft!

Answer 21

Etisk dilemma: Oppstår ulike dilemmaer mellom ulike etiske hensyn
Denne casen: Handler om de eksterne forskningsetiske normene
Ekstern forskningsetikk, historie:
* Overgrep utført under forsøk på mennesker under andre verdenskrig
* Det finnes også mange andre eksempler på forskning som har vært grovt uetisk mot forsøksobjektene

Milgrams lydighetseksperiment
- Brøt to grunnleggende krav innen ekstern forskningsetikk:
○ Kravet om å unngå skade
○ Kravet om informert samtykke

1. Unngå skade
	○ Forskningsobjektene skal ikke skades eller utsettes for betydelige belastninger
	○ Dette skal alltid tillegges større vekt enn andre hensyn
	○ Fare for mindre alvorlig belastning på forskningsobjektene vurderes opp mot forskningens samfunnsnytte
	○ Gjelder psykologisk, fysisk, juridisk, sosialt og økonomisk
2. Fritt og informert samtykke
	○ Personer som deltar i forskningen skal så langt som mulig informeres om hva forskningen handler om
	○ På denne måten skal de kunne foreta et informert valg om deltakelse 
	○ Skal også få vite at de når som helst kan bryte deltakelsen
- Div diskusjon

1. Personvern/konfidensialitet 
	○ All informasjon om personene som deltar i forskningen skal behandles som konfidensiell
	○ Informasjonen skal gjengis slik at personene ikke kan gjenkjennes
	○ Kan komme i konflikt med norsk lov hvis forskeren får informasjon om utførte eller planlagt forbrytelser
		§ Kan komme i konflikt med borgerplikten om å melde kriminelle handlinger
		§ Først og fremst: forsker skal formidle kunnskap
		§ Særskilte situasjoner: 
			□ Overgrep mot barn
			□ Offer er en uskyldig tredjepart
			□ Sikker kunnskap om at alvorlige forbrytelser planlegges eller har blitt begått

I denne casen kan man se til nr 1, som er å unngå skade:
- Det kan sies at det påfører skade psykisk ved provokasjon, selv om det ikke nødvendigvis er fysisk
* Kan oppleves som ubehagelig
- Ubehagelig at de ikke vet at det er skuespillere (se til milgrams lydighetseksperiment)
Fritt og informert samtykke:
- Bryter med samtykke. Bartendere ikke informert om at de var deltagere i et forskningsprosjekt, de var simpelthen på jobb
* Dermed kunne de ikke velge hvorvidt de ville være med eller ikke. De kunne heller ikke bryte med prosjektet ettersom de ikke visste at det var et eksperiment.
- Personvern:
* Vet ikke hvor informasjonen ender opp
* Vil de framstå som anonyme? Vil navnet på stedet de jobber på oppgis?

Kan drøftes at det er samfunnsnyttig, for å se om overskjenking er norm blant bartendere, og hvorvidt dette er noe man burde endre.
Metodevalg må derimot kritiseres.
Konklusjon: Nei, det det bryter med de forskningsetiske normene.

Question 22

Hvilke forskningsetiske krav kan oppdragsforskning komme i konflikt med?

Answer 22

“Havnefirmaet som var ansvarlige hadde sine eksperter som var et forskningsinstitutt som drev med oppdragsforskning som var veldig godt betalt, og fikk fine julegaver, hehe, for å lage en rapport. Og de målte vannkvaliteten bare ved høyvann og aldri når det var lavvann. Da kommer det inn friskt vann fra Stillehavet. Og de så etter bly og ikke etter kvikksølv. Og de fant at blynivåene er helt innenfor grensene.”

• Oppdragsforskning - siktemål er praktisk og konkret. Forskningen finansieres (og skaper dermed en økonomisk avhengighet) fordi en trenger resultatene til gjennomføring av bestemte oppgaver. Tett forbindelse mellom oppdragsgiver og forsker.
• I feltarbeidet til THE kan man se til oppdragsforskning. Forskerne er ansatt av havnefirmaet som driver miljøskadelig drift. Resultatene samsvarer med havnefirmaets mål - at de kan fortsette virksomheten der
  
  • Mange faktorer er derimot utelatt, og det bevisst
• Dette konkrete eksempelet illustrerer mange problemer i forhold til oppdragsforskning:
  
  • Krav om at det skal opprettholdes en uavhengighet mellom oppdragsgiver og forsker. (NESH)
    ○ Ofte vanskelig når oppdragsgiver krever bestemte resultater som gagner eget formål - i tillegg til at forsker blir subsidiert med “gaver” som i dette eksperimentet
  • Intern forskningsetikk, brudd på sannhetsforpliktelsen:
    ○ Trimming - Data endres for å tilpasse forskerens konklusjon
    § Kan kobles til podcasten hvor det snakkes om at resultatene som ble presentert var basert på målinger gjort ved høyvann, og aldri lavvann.
  • Ekstern forskningsetikk: Merton og KUDOS
    ○ Universalisme: Forskere/vitenskapelige påstander skal ikke vurderes etter forskerens egeninteresse og/eller personlige egenskaper
    ○ Desinteresse: Forskning skal være balansert og uavhengig særinteresser
    § Særinteresser når man er ansatt av oppdragsgiver med et spesifikt formål
  • Forskning kan riktignok gi premisser for politiske avgjørelser, men kun dersom dette er uavhengig bestemte interesser
  • Mange utfordringer knyttet til dette:
    ○ Forskning ofte gjennomført innenfor korte tidrammer - dette går ut over kvaliteten på arbeidet
    ○ Allmenne resultater blir dårligere
    Bekymring for avhengighet til forskningsinstitusjonene - fokus går fra faglig kvalitet til penger

Question 23

Webers verdifritese

Answer 23

Webers verdifrihetssyn:
Verdifritesen til Weber ser på tre spørsmål innenfor samfunnsvitenskapens objektivitet:

a. I hvilken betydning kan samfunnsvitenskapelig erkjennelse gjøre krav på objektivitet?
Samfunnsvitenskap vs. naturvitenskap: 
	- Kulturverdier (at alle samfunnsvitenskapelige undersøkelser bunner i en interesse hos forskeren og disse interessene hos forskeren. Disse interessene springer ut av at forskeren lever i en bestemt tid, samfunn, kultur osv.) og kulturell betydning skiller samfunnsvitenskapene fra naturvitenskapene, da naturvitenskapene er tidløse, evige og universelle
	- Samfunnsvitenskapene kan derfor ikke være objektive i samme betydning som naturvitenskapene. De er «objektive» i anførselstegn i følge Weber, fordi verdiene er alltid tilstede i 

b. Hvorfor er det en avgjørende forskjell mellom vitenskapelig erkjennelse (er) og etisk-politisk vurdering(bør)?
* Vitenskapen kan i følge Weber først og fremst fortelle oss hvordan verden er: 
	- Empirisk forskning kan ikke belære oss om hva vi bør gjøre, bare om hva vi kan gjøre. Empirisk forskning snakker ikke normativt, men det er vi som tilegner det normative verdier
	- Vitenskapen kan ikke avgjøre gyldigheten av våre verdier og normer eller bevise at noen verdier er mer høytstående enn andre
* For at vitenskapen skal være objektiv, mente Weber at man måtte skille mellom erkjennelse og vurdering, altså skille mellom deskriptive og normative utsagn. Man kan ikke slutte er til bør. 

* Eks:
* Premiss: 100 000 barn sulter i Somalia
* Konklusjon: Vi bør hjelpe de sultende barna i Somalia.
* (Denne konklusjonen er ugyldig.)

Deskriptivt (fakta=er)
Hvis vi ønsker å hjelpe de sultende barna:
Er målet er realistisk?
Hva er kostnadene?
Hva er de mest effektive midlene for å nå
målet?
Hva er mulige utilsiktede konsekvenser?

Normativt (verdier=bør)
Vi ønsker å hjelpe sultende barn
Alle sultende barn bør hjelpes
Idealet om å hjelpe barn er moralsk mer
høytstående enn andre

Question 24

I hvilken forstand mener Weber at forskning kan være objektiv?

Answer 24

• Skillet mellom deskriptivt og normativt er utrolig viktigC. Hvordan kan vitenskapene være verdifrie samtidig som all forskning er normstyrt og verdirelatert?
  • Weber mente at de som ville bli forskere, måtte ha tro på verdien av ny og objektiv kunnskap. Kan en undersøkelse være objektiv, til tross for at den er styrt av forskerens normative og verdimessige interesser?
  • Weber: Ja! Knytter objektivitet til den metodologiske gjennomføringen av en undersøkelse, og mener at interessene kan holdes utenfor slik at undersøkelsene er:
    
    • Saklige: Ikke være preget av private eller ikke- vitenskapelige vurderinger
    • Intersubjektive: Gjennomført (i eksperimenter, observasjoner, intervjuer) på en måte som kan gjentas og kontrolleres av andre
    • Relevante: Alle fakta må være relevante i forhold til undersøkelsen, utvalgskriterier må være tydelige
    • Intersubjektivt gyldige: Resultat skal ikke være avhengig av hvem som har foretatt undersøkelsen

Question 25

Hardings standpunktteori

Answer 25

• Underrepresenterte grupper i samfunnet har en bedre forståelse av hvordan samfunnet fungerer, og at forskning burde ta utgangspunkt i marginaliserte grupper
  
  • Ny forståelse av objektivitet, som er kritisk til tradisjonelle vitenskapskrav som objektivitet, universalisme og verdifrihet
  • Forskningen bør rettes mot undertrykte grupper som har en privilegert kunnskap om egen situasjon, hvor rettferdighet er forskningens overordnede normative mål.
    Hun framhever tre idealer som skal erstatte idealer om verdifrihet:
  • Reforhandler objektivitet:
    
    • Rettferdighet er forskningens overordnede mål.
    • All forskning vil ha et normativt utgangspunkt og dette utgangspunktet må redegjøres for et eksplisitt valg og tydeliggjøres. Fra objektiv til “ansvarlig subjektiv”. Man må anerkjenne hvilket utgangspunkt en har
    • De undertryktes perspektiv - Dette normative utgangspunktet bør har forrang framfor andre. Den undertryktes posisjon vil bidra til å forstå og synliggjøre maktstrukturer og ulikhet på en bedre måte enn andre posisjoner.
    • Kvinners perspektiv - Kvinner er alltid relativt sett mer undertrykte enn menn. Også kvinner innenfor arbeidsliv og maktposisjoner vil være «outsidere» på innsiden og erfare disse sammenhengene på en annen måte enn menn.

Question 26

Hvorfor kan Harding regnes som en konfliktteoretiker?

Answer 26

Marx som mest kjente konfliktteoretiker:
- Klassestrukturen ligger til grunn for dominansforholdene i samfunnet
- Bakgrunnen for klassestrukturen er arbeidsdelingen:
○ Den deler befolkningen i ulike grupper med ulike interesser og arbeidsforhold

- Ideologi: "I hver epoke er den herskende klasses tanker den herskende tanker, dvs. Den klasse som er samfunnets herskende materielle makt er også dets herskende åndelige makt"
- Her kan Harding kobles inn: Problematiserer patriarkalske strukturer, menn og majoritet som har den "herskende makt" 
	- Disse strukturene ligger til grunn for dominansforholdene i samfunnet Konfliktperspektivet - På samme måte som at Marx så en konflikt mellom de ulike klassene (arbeiderklassen og de som styrer/kapitaliserer produksjon), ser Harding en konflikt mellom kjønn (da hovedsakelig med utgangspunkt i mann og kvinne) og mellom minoriteter og majoriteten.

Question 27

Normargumentasjon og konsekvensargumentasjon

Answer 27

Normargumentasjon:
- Normativ godhet må vurderes ut fra samsvar eller brudd med foreliggende eller gyldige normer, verdier eller moralske prinsipper
○ Anlegger typisk et tilbakeskuende perspektiv
○ Rettferdighetsbetraktninger eller rettighetstenkning står ofte sentralt

Konsekvensargumentasjon:
- Normativ godhet må vurderes ut fra en betraktning av verdien av sannsynlige konsekvenser
- Anlegger et fremadskuende perspektiv
- Fokus på nytte eller velferdsmaksimering, vurdert fra et helhetlig samfunnsperspektiv

Evaluering av konsekvensargumenter:
- Hvor sannsynlig er det at konsekvensen man argumenterer med vil inntreffe?
○ Høy sannsynlighet = sterk holdbarhet
○ Lav sannsynlighet = svak holdbarhet
- Hvor verdifullt er det om konsekvensen inntreffer?
○ Høy verdi = sterk relevans
Lav verdi = svak relevans

Question 28

Er sivil ulydighet akseptabelt?
(drøft vha. norm- og konsekvensargumentasjon)

Answer 28

“Sivil ulydighet er ifølge Store Norske Leksikon “et politisk virkemiddel i form av lovbrudd eller brudd på andre offentlige bestemmelser (vedtak) som begås i full åpenhet fordi de som begår lovbruddene, føler seg mer forpliktet av andre verdier og normer enn de som ligger til grunn for den aktuelle loven.”
Normativ argumentasjon

Stat:
* Et dilemma: Være lovlydig eller følge samvittigheten
* Retten til ytringsfrihet/forsamlingsfrihet
○ Sivil ulydighet er en form for politisk ytring
* Brudd på nedskrevne lover
* Norm: Oppfordres til politisk deltakelse, så lenge det er på lovens side
○ Brudd på loven tilsvarer brudd på norm
○ Skaper mistillit til staten
* Sivil ulydighet har tidligere blitt brukt som et virkemiddel for å utvikle styrke marginaliserte grupper gjennom historien

Konsekvensargumentasjon

Stat:
* Dersom rettstaten aksepterer sivil ulydighet, vil det kunne føre til at…
* Rettstaten mister sin makt/tillit?
* Positiv effekt for demokratiet?
* Får viktige saker opp på dagsorden, samt bred mediedekning