Dynamisk tingsrett

Question 1

Hvordan vurderes det om en erverver kan ekstingvere en eiendomsrett?

Answer 1

• Hvilken lov regulerer dette?
  
  • Tinglysingsloven § 12
• Hvilken bestemmelse regulerer dette?
  
  • Hvilken bestemmelse som er danner grunnlaget for vurderingen, avgjøres etter å identifisere hva slags konflikttype det er tale om
    
    • Hjemmelskonflikt, jf. § 27 (1): om at erververen/B vier tillit til det som faktisk fremkommer av grunnboken som legitimerer A/avhenderen, altså grunnbokens positive troverdighet.
    • Suksesjonskonflikt, jf, § 20 (1), jf. § 21 (1): Der erververen/B vier tillit til det som ikke fremkommer av grunnboken. Dette er grunnbokens negative troverdighet.
• Hjemmelskonflikt, jf. § 27 (1)
  
  • Virkeområde
    
    • “Kan den innsigelse at grunnbokhjemmelen skyldes et ugyldig dokument, ikke gjøres gjeldene”
    • Innebærer at opprinnelig hjemmelshaver har en innsigelse om at dokumentet som gir avhenderen A grunnbokshjemmeln er et “ugyldig dokument”.
    • Kan bestemmelsen komme til anvendelse mot ekstinksjon av offentlige krav?
      
      • I Rt. 2009 s. 30 (Øyer Statsallmenning). Saken gjaldt eom eiere av seks gårdsbruk hadde eiendomsrett eller kun bruksrett til særskilt matrikulerte setrer i Øyer statsallmenning. Ble det reist spørsmål om tinglysningsloven § 27 kunne komme til anvendelse hva gjaldt offentligrettslig regulering av en et seter. Dommen kom til at det ikke kan skje ekstinksjon etter tingl. § 27 mot et slikt offentligrettslig kravt. Det ble vist til uttalelse fra Falkanger som at det må være tale om “privatrettslig ugyldighet”. Dommeren viste i sin argumentasjon til at ordlyden innebærer at ervereren må ha handla i tillt til et ugyldig dokument mellom rette eier og overdrager for at det skal skje en ekstinksjon. Når det da ikke kunne vises til at overdrageren var legitimert gjennom et ugyldig dokument der rette eier var part, herunder staten, er det ingen plass for ekstinksjon etter tingl. § 27.
  • Materielle vilkår
    
    • Det oppstilles fire vilkår
      
      • 1) Avtaleerverv: Evervsgrunnlaget må være en avtale mellom erverver B og avhender A
      • 2) Legitimasjon: Avhender A må være innehaveren av grunnbokhjemmelen
        
        • Dette kan ses nærmere om i § 14. Den sier at innehaveren av grunnbokhjemmelen er den grunnboken utpeker som eier av den aktuelle retten.
      • 3) Sikringsakt: Erververen B må sikre sitt erverv av rettigheten ved å få den tinglyst
        
        • Dette gjøres gjennom registrering, i form av tinglysning.
      • 4) God tro “
        
        • Det er et spørsmål om erververen var i god tro om at avhenderen A hadde rett til å avhende retten til erververen.
        • Sikker rett det er tale om hvorvidt erververen har vært i aktsom god tro.
          
          • Det må vurderes opp mot omsetningssituasjonen, tingens art og forholdene ellers.
          • Spørsmålet er om erververen var i aktsom god tro om at avhenderen hadde rett til å avhende retten.

Question 2

Kan en erverver S være beskyttet mot avhenderens (A) kreditorer (Bk) i det tilfellet der S ikke har fått løsøretingen overlevert til seg?

Answer 2

• Dette er ikke regulert i lov, men må løses på bakgrunn av ulovfestet rett.
• For at en erverver skal være beskyttet mot kreditorekstinksjon av en løsøreting, er utgangspunktet at formuesgodet må være overlevert fra avhenderen til erververen. Dette utgangspunktet er forankret i sikker rett.
• ​I dette typetilfellet er løsøretingen imidlertid ikke blitt overlevert til erververen. Vedkommende vil etter dette utgangspunktet ikke være beskyttet mot kreditorekstinksjon.
• Det kan imidlertid være tale om tilfeller der besittelsen går over fra avhender til erverver på det vis at avhenderen skal sitte med tingen på vegne av kjøperen. Også kalt constitutum possessorium.
• I dag er oppfatningen for norsk rett av en avtale om at avhenderen skal sitte med tingen på vegne av erveren, ikke umiddelbart/ubetinget innebærer at løsøretingen er i erververens besittelse, i kontrast til tysk rett.
• Dette har vært til gjenstand for rettsavgjørelser:
  
  • Rt. 2010 s. 231 Kudommen
    
    • Gjaldt et tilfelle der elleve kyr ble solgt til slakt. Partene avtalte at selgeren skulle ha kyrene til de var utmelka. Prisen skulle fastsettes etter vekt i slakta tilstand, men kjøperen betalte inntil videre en avtalt kjøpesum. Da selgeren gikk konkurs, ble bare én ku levert. Flertallet i Høyesterett på fire dommere mente at kjøperen ikke hadde vern, og at de ti andre kyrene dermed inngikk i konkursboet. Mindretallet mente at eiendomsretten ble overført samtidig med at kjøpsavtalen ble gjort, og at selgeren satt med kyrene på vegner av kjøperen og hadde vern. I alle tilfeller måtte eiendomsretten gå over når kyrene var utmelka, hvilket de var før konkursen, mente mindretallet.
  • Rt. 1912 s. 263 Jarnskrapdommen
    
    • Gjaldt en sak der et skipsverft i mars 1908 hadde solgt at jernskrap for året 1908. Skrapet ble samlet i en haug på selgerens (verftets) eiendom. Da selgeren gikk konkurs i februar 1909, var noen av skrapene hentet, men det lå fremdeles 100 tonn med skrap i haugen, og av disse hadde kjøperen betalt for 94 tonn. Kjøperen hadde bedt om at dette kunne ligge til februar 1909. Flertallet i Høyesterett på fem dommere mente at kjøperen hadde vern for sin rett til skrapet, mens mindretallet viste til kudommen Rt. 1910 s. 231 og mente at kjøperen ikke hadde vern. Mindretallet mente at skrapet ble levert eller overført til kjøperens rådighet
  • HR-2021-2248-A (Aurstad Maskinutleie)
    
    • Et konsernselskap solgte en del maskiner til et annet konsernselskap. Kjøperen leide det tilbake til selgerselskapet. Maskinene ble derfor værende igjen. Selgerselskapet gikk konkurs kort tid etter salget. Høyesteretts flertall på fire dommere mot én kom, i motsetning til lagmannsretten, til at kjøperselskapet ikke hadde rettsvern for eiendomsretten til de solgte maskinene på beslagstidspunktet. Selgers konkursbo kunne derfor ta beslag i disse. Det ble lagt til grunn at selgeren som hovedregel må fratas rådigheten over løsøre for at kjøper skal oppnå rettsvern mot selgerens kreditorer. Det var ikke grunnlag for å gjøre unntak fra denne hovedregelen for avtaler om salg og samtidig tilbakeleie.
    • Avsnitt 60:
      
      • En oppsummering viser at den alminnelige oppfatningen i litteraturen i minst 60 år i hovedsak, men ikke unisont, har vært at det som hovedregel eller utgangspunkt gjelder krav om overlevering eller at selger på annen måte fratas rådigheten over gjenstanden. Underrettspraksis tyder på det samme, jf. Høgetveit Berg, Beslagsretten side 426 med videre henvisninger. Det synes også allment akseptert at kjøper har rettsvern mot selgers kreditorer der selger sitter med gjenstanden utelukkende i kjøperens interesse og ved større tilvirkningskontrakter, der et krav om overlevering kan være et effektivt hinder for en helt nødvendig finansieringsordning. I slike tilfeller er faren for kreditorsvik liten. Dette viser i tillegg at det i begrenset utstrekning er oppstilt unntak fra hovedregelen, at de aktuelle unntakene gjelder tilfeller som ikke kan likestilles med sikkerhetsstillelse, og der faren for kreditorsvik er liten. Om det i tillegg må oppstilles unntak ved ordinære forbrukerkjøp, går jeg ikke inn på, da dette uansett ikke har betydning for avtaler mellom profesjonelle parter
    • Avsnitt 68:
      
      • Mitt syn er videre at det bør kunne oppstilles unntak fra dette kravet for kontraktstyper der faren for kreditorsvik er liten og gode grunner taler for å ikke kreve en rettsvernssakt. Jeg kan etter dette ikke se at det er grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen om overlevering ved kontrakter om salg og samtidig tilbakeleie
    • Videre trekker dommen opp med å vurdere kontraktstypen i sin alminnelighet, og viser til at typetifellet har betydelige likehter med pantsettelse der det etter panteloven § 3-2 gjelder et overleveringskrav. Slike situasjoner har blitt benyttet til å omgå håndpantregelen osv.
• Det har også skapt en diskusjon i den juridiske teorien med mange ulike meninger, og det dominerende synspunktet har stadig endret seg.
• Lilleholt tar til ordet for at utgangspunktet fremdeles er at rettsvern krever fratakelse av besittelse, men at det likevel skal åpnes for unntak eksempelvis der løsøretingen er stilt til disposisjon for kjøperen eller der tingen blir værende hos selgeren for tilleggsarbeid og lignende. Ettersom de faktiske situasjonene er så varierende, må hensynene bak reglene om kreditorekstinksjon og rettsvern mot kreditorer avgjøre hvor langt dette utgangspunktet skal strekkes, herunder hensynet til notoroitet og vern mot kreditorsvik.
  
  • Typetilfeller som kan tenkes unntatt:
    
    • Der tingen er hos selgeren i kjøpers interesse (interesselæren Brækkhus/Hærem)
    • Tilvirkningsavtaler ved løsøreting
      
      • Jeg tror Lilleholt viser her til tilvirkningsavtaler hvor det er blitt forhåndsbetalt et beløp/kreditt til selgeren, og det er inngått i avtalen at kjøperen har blitt eier.
      • Lilleholt sier at den vanlige oppfatningen på ved slike avtaleforhold er at kjøperen skal ha separatstrett bør gdotas, fordi det er har sammenheng med at det er behov for en slike finansieringsmodeller samtidig som at forholdene rundt avtalen normalt er såpass gjennomsiktige at faren for kreditorsvik er liten.
    • Enteprisekontrakter
      
      • Der arbeidet blir utført på byggherrens eiendom, er det vanlig å avtale at det som er utført på bygget, skal tilhøre byggherren, og det samme gjelder for materialer som er tilført byggeplassen for å byges inn, når materialene er betalte. Det er vernet av materialene som er av interesse her. I disse tilfelle har HR gitt uttrykk for at byggherren er vernet sine materialer, jf. Rt. 1990 s. 59 Myra Båt, og at lovgiver selv har bygd på samme løsning i bustadsoppføringslova § 47.
    • Den vanlige detaljhandelen/hverdagshandel.
      
      • Her varierer forholdene mye. I utgangspunktet skjer dette nesten alltid som overlevering mot samtidig betaling, og ved kortbruk.
      • Fjernsalg - kjøp på nettet
        
        • Her er forskuddsbetaling mest vanlig.
      • Liten fare for kreditorsvik ved privatpersoner som kjøpere.
  • Typetilfeller som kan tenkes ikke unntatt
    
    • Salg - og tilbakeleie
      
      • Se HR-2021-2248-A Aurstad Maskinutleie
    • Sikringsoverføring
      
      • Her står vilkåret om fratakelse av årdighet sterkest. Der transakasjonen ligger nære en pantsetting, som i tilfelle av sikringsoverføring, der det skal skje et etteroppgjør når kjøperens krav mot selgeren er gjort opp. Her er løsningene usikre.
  • Oppsummering av Lilleholt
    
    • utgangspunktet kan være et vilkår om fratakelse av rådighet, i fysisk betydning. Unntak bør gjøres der tingen står til disposisjon for erververen, der bare transporten står igjen, og der tingen er hos selgeren i kjøpers interesse, for eksempel for utførelse av tilpassninger. Videre bør det godtas unntak i noen tilfeller der hensynet til tjenlige transaksjoner taler for det, samtidig som at faren for kreditorsvik er liten.

Question 3

Hvilken betydning har avtalepant for tredjemannskonflikter?

Answer 3

• I første rekk utfordrer dette tanken om hvorvidt det er tale om kreditorekstinksjon eller avtaleekstinskjon.
• Avtalepant er en form for avtaleekstinksjon, fordi det ikke er tale om kreditoekstinksjon. Kreditoreksitnksjon er tale om utleggstakere og konkurs. En som har avtalepant er derfor ikke en dekningssøkende kreditor, men en omsetningserverver. Det er enda ikke noe form for “tvang”.
• Siden det er tale om avtaleekstinksjon, vil disse reglene komme til anvendelse med tilhørende krav om god tro og legitimasjonsbetraktninger.

Question 4

Hvilken betydning har en poforma avtale om eiendomsoverdragelse med opprinnelig eier og ny eier dersom en utleggstaker vil ta utlegg i den nye eierens eiendom?

Answer 4

• Når det skal vurderes om en utleggstaker kan ta utlegg, må vurderingen starte i deknl. § 2-2
• Utgangspunktet av § 2-2 er at en utleggstaker kan kun ta utlegg i det som tilhører skyldneren på beslagstiden
• Spørsmålet blir om den aktuelle gjenstanden tilhører skyldneren Y på beslagstiden
  
  • Tiden for det aktuelle beslaget er TID.
  • Eiendommen var overført fra X til Y.
  • Det fremgår imidlertid av forarbeidene til bestemmelsen at det må tas grunnlag i det reelle eierforholdet, ikke det formelle.
  • Reelt sett var overdragelsen kun dannet ved proforma, som innebærer at det ikke er en reell avtale.
  • Reelt sett vil eiendommen fremdeles tilhøre X. Den er derfor ikke overført og tilhører ikke Y
  • Utleggstaker kan derfor ikke ta utlegg i eiendommen, fordi den tilhører ikke Y.

Question 5

Generelt om pant

Answer 5

• Hva er pant?
  
  • Panterett handler om å skaffe seg finansiering. Panteretten fungerer som en av en rekke sikkerhetsrettigheter.
• Hvorfor pant?
  
  • Tidvis nødvendig for omsetningen, særlig for næringslivet.
  • SAS-eksemplet om konkurs og leasingavtaler.
  • Viktig for næringslivet for å forsikre gunstige vilkår for vekst - ved å sikre gunstige rentekostnader og andre avbetalingsmuligheter som på sikt vil sikre kostbare investeringer.
• Panterettens grunnstrukturer
  
  • Panterett defineres i pantel. § 1-1 (1) “Med panterett menes en særrett til å søke dekning for et krav (pantekravet) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet)”.
  • Her er det særretten til å søke dekning for et krav som er verdt å fremheve her. Panterett sikrer panthaver ved konkurs eller mot andre utleggstakere.
• Inndeling mellom underpant og håndpant
  
  • Underpant, se pantel. § 1-1 (2)
    
    • En panterett der rådigheten over pantet ikke blir fratatt eieren
    • Vanligst ved registrerbare formuesgoder som fast eiendom
  • Håndpant, se pantel. § 1-1 (3)
    
    • En panterett der rådigheten over pantet blir fratt eieren
    • Mer vanlig for løsøre
• På hvilke måter kan panterett stiftes?
  
  • Avtalepant
    
    • Stiftet ved avtale.
    • Vesentlig kjennetegn at den er stiftet frivillig av gjenstandens eier
    • Eksisterer et “panterettslig legalitetsprinsipp” nedfelt i pantel. § 1-2 (29, som innebærer at avtalefesttet panterett bare kan stiftes rettsgyldig der dette er hjemlet i panteloven eller i en annen lovbestemmelse. Det foreligger defor ingen kontraktsfrihet for panteretter.
    • Begrunnelsen for legalitetsprinsippet er at panteretter også vil gå utover andre kreditorer - dette være usikede kreditorer eller panthavere med lavere prioritet, og det kreves derfor en viss kontroll slik at de øvrige kreditorene kan bli kjent med panteretten.
    • Fordringshaveren vil fremdeles at dekning i ethvert formusegode som tilhører skyldneren på beslagstiden etter deknl. § 2-2, så dette gjelder kun panteretten isolert.
  • Utleggspant
    
    • Stiftes av myndighetene ved domstolenes hjelp, ved at kreditor gjennom en rettsprosess (rettslig inkasso) skaffer pantesikkerhet for kravet i noe skyldneren eier. Deretter blir dette solgt for å dekke skyldnerens gjeld
  • Legalpant
    
    • Oppstår ved lov, for eksempel parkeringsavgift, hvor loven gir hjemmel for at staten kan ta pant i bilen.
• Greit å bemerke seg at en panterett fremdeles kan være gyldig inter parter selv om det ikke er etablert rettsvern til å la den gjelde mot øvrige kreditorer.

Question 6

Pant - Individualisering og beløpsspesifisering

Answer 6

• Panteloven § 1-1 (1) viser til at det kan søke dekning for et krav i “bestemte formuesgoder”.
  
  • Dette uttrykker at det må særskilt nevnse de ting som panteretten skal omfatten. Se § 3-17 (4).
    
    • Dette fordi man ved tvangsrealisasjon må vite hva man skal tvangsrealisere.
    • Men for næringspant som varelagerpant vil det riktignok være varelageret som er pantsatt, og ikke enkeltgjenstander i varelageret.
      
      • Dette anses likevel som tilstrekkelig spesifisert for varelagerpanterettens formål
  • Panteretten må dessuten spesifisere et bestemt beløp eller høyeste beløpet for pantekravet, jf. pantel. § 1-4.
    
    • Dette kan likevel unntas dersom det “følger av denne lov”, noe som gjerne vil følge av reglene om håndpant.
  • Her kommer det noe om Rt. 2000 s. 1043 Vallerudtoppen og Rt. 1004 s. 775 Yousuf, men uten at jeg vet hva.

Question 7

Avhendelse av pant og frempantsettelse

Answer 7

• Avhendelse
  
  • Panthaveren har overfor eieren “rett til å avhende panteretten og til å frempantsette den, når ikke annet er avtalt eller fremgår av forholdet, jf. pantel. § 1-10 (1).
    
    • Uttrykk for det alminnelige utgangspunktet om at man alltid kan avhende sine rettigheter, med mindre annet er avtalt.
    • Må bemerkes at pantel. § 1-10 (1) ikke er hjemmelen for å avhende panteretten videre, da en slik rett til å avhende sine rettigheter ellers ikke krever hjemmel.
• Frempantsette
  
  • Innebærer å pantsette panteretten.
• Husk at en som får overdratt en fordring, ikke får bedre rett en fordringshaver
  
  • Altså, der A skylder et pengekrav til bank B, der banken B selger panteretten og kravet videre til C. C vil i utgangspunktet da ikke få bedre rett enn det B hadde til A.
  • Men! Norsk rett åpner for at pantefordringer kan godtroerverves. Så dette kan utfordre utgangspunktet og ramme debitor A dårlig
  • Men det er likevel lite praktisk, da verdien av panteretten sjeldent stemmer når skyldneren betaler ned på et lån, og da må en profesjonell part oppsøke hva som faktisk er verdien av pantefordringen. Det er bare greit å merke at muligheten er der, og Norge er et av få lang i Europa som åpner for dette.

Question 8

Regler for pant i realregistrerbare formuesgoder.

Answer 8

• Generelt
  
  • Det sentrale ved realregistrerte formuesgoder er at registeret er ordnet etter de formuesgoder som rettigheten gjelder, jf. pantel. § 1-1 (4).
  • De klassiske realregistrerbare formuesgoder er
    
    • Fast eiendom
    • Skip
    • Fly
• Pant i fast eiendom
  
  • Regulert av kap 2 i panteloven.
  • § 2-1
    
    • Reguler hva som kan pantsettes ved avtalepant i fast eiendom
      
      • “eiendomsrett til fast eiendom”
      • “tinglyst særlig rett til fast eiendom”
        
        • f.eks. tinglyste bruksretter
      • “ideell andel i slike rettigheter”
        
        • Bruksrett eller eiendomsrett
    • Dette må likevel ses sammenholdt kravet til omsettelighet i § 1-3 (2). Dette vil for eksempel medføre at at realservitutter ikke kan pantsettes, ettersom de ikke kan avhendes særskilt.
    • Med “fysisk del av fast eiendom” i andre ledd mener gårdsnummer og et bruksnummer, som ikke kan pantsettes.
  • § 2-2 Hva panterett i fast eiendom omfatter
    
    • Grunnen, hus og andre byggverk og tilbehør og rettigheter.
    • ^Når annet ikke er avtalt”, men som må sammenholdes med hjemmelskravet i § 1-2 (2).
      
      • Dette vil føre til at man ikke kan pantsette selve gården og avtale at sauene og traktoren følger med i pantet, for det finnes egne regler for landbrukstilbehør og motorvogn. Da vil en slik pantavtale være ugyldig.
      • Dette innebærer at det er en mulighet for partene til å begrense panterettens rekkevidde etter avtale, men ikke mulig å utvide den.
  • § 2-5 Rettsvern for fast eiendom
    
    • Første ledd angir at rettsvern for panteretten i fast eiendom oppnsår ved tinglysning.
      
      • Om tinglysning, se tingl. § 20 og loven ellers.
    • Det er stiftelsestidspunktet som angir hvilken panterett som har prioritet, jf. pantel. § 1-13
      
      • § 1-13 “Når to eller flere har panterett i samme formuesgode, går den retten foran som først ble påheftet, om ikke annet er avtalt eller følger av reglene om rettsvern”
      • Det innebærer at den panterett som ble heftet på gjenstanden først, som får prioritet.
      • Bestemmelsen oppstiller unntak i “om ikke annet er avtalt eller følger av reglene om rettsvern”.
        
        • Dette viser til at dersom panteretten skal forskyves av andre regler om rettsvern, så må det foreligge et godtroerverv eller kreditorbeslag.
    • Tinglysningen for rettsvern er nødvendig ettersom panteretten er et underpant, da pantet forblir i eierens besittelse jf. pantel. § 2-5 (1), sml. § 1-7 (1)

Question 9

Regler for pant i realregistrerbart løsøre - Skip og Fly

Answer 9

• Vil stort sett være tilsvarende for fast eiendom.
• Kan løsøretingen registreres i et realregister, kan det pantsettes og vil få rettsvern ved registrering i vedkommende register, jf. pantel. § 3-3.
• Kan ikke løsøre registreres i et realregitser, vil man måtte avtale håndpanterett for å få rettsvern, jf. § 3-2, jf. § 3-1.
• Tilsvarende reguleringen fnines for driftstilbehør og varelagerpant, jf. § 3-4 og § 3-11 (4), det disse ikke kan pantsettes dersom de kan pantsettes etter §§ 3-3, 3-8, 3-9 eller 3-10.

Question 10

Generelt og oversikt om pant i løsøre som ikke er realregistrerbart

Answer 10

• § 3-1
  
  • Hovedregelen for pant i ikke-realregistrerbart løsøre er at slik pant abre kan få rettsvern etter reglene i § 3-2 om håndpant, dersom ikke annet er fastsatt i kapittel 3 i panteloven, jf. § 3-1
  • Unntakene er
    
    • Realregistrerbart løsøre etter § 3-3
    • Pant i driftstilbehør etter § 3-4 til § 3-10
    • Varelagerpant etter § 3-11
    • Salgspant etter § 3-14 flg.
  • Unntakene vil dermed være mest aktuell for næringsdrivende, og hovedregelen om håndpant vil ha mest praktisk betydning for privatpersoner.
  • Begrunnelse:
    
    • Tanken har vært å begrense realkreditten. Hvis ikke, hadde privatpersoner pantsatt alt de hadde, slik at det ikke ville vært noe igjen til de andre usikrede kreditorene.
    • Dessuten blir notoritet og publisitet dårlig ivaretatt, fordi det er vanskelig å fastslå når noe har blitt overlevert og se at gjenstanden er pantsatt. En slik manglende notoritet vil være dårlig egnet til å fastslå utgangspunktet for omstøtelsesfristene.
  • Hva er løsøre?
    
    • Ikke fått noe entydig svar på, bare en avgrensning mot fast eiendom
    • Høyesterett har definert fast eiendom som gjenstander som er “varig tilknyttet grunnen”
      
      • Derfor kan bygge- og arbeidsbrakker ehavne i en slag gråsone. Her mener HFM at det burde vært sentralt hvorvidt dette er brakker som er tilknyttet vann og kloakk, og om det er meningen at disse skal være stående i lengre tid
  • Verdipaperer kan også håndpansettes etter § 4-1.
    
    • Dette omfatter også omsetningsgjeldsbrev “og dermed likestitle dokumenter” samt omsetningspapirer som representerer en andelsrett i et selskap, jf. § 4-1 (2).

Question 11

Nærmere om rettsvern for håndpantrett for løsøre (som er ikke realregistrerbart)

Answer 11

• Rettsvern for håndpantrett reguleres etter pantel. § 3-2.
  
  • Det kommer frem at håndpantrett får rettsvern ved at pantet “overleveres” til panthaveren eller en annen som påtar seg å sitte med for panthaveren, “slik at eieren ikke selg har hånd om det”, jf pantel § 3-2 (2).
    
    • Dette overlveringskarvet kan sammenlignes mede overlveringskravet for eiendmomsrett eller bruksrett, og dette besittelseskravet er generelt sentralt i formueretten. Det bør derfor ses i sammenheng med dsise.
    • Ordlyden er i utgangspunktet absolutt om at pantsetter ikke har hånd om pantet.
    • Det er viktig at eieren reelt sett ikke har selvstendig rådighet over pantet, jf. forarbeidene
    • Dette gjelder selv de tilfelelr der pantsetters kunnskap og konpetanse er nødvendig for vedlikehold og reparasjoner
      
      • Hvis det innebærer at panthaver leverer fra seg håndpantet, må rettsvernet også bortfalle.
      • Her kan uansett pantet overleveres til en annen som påtar seg å sitte med panteobjektet for panthaveren, jf. bestemmelsen. Så lenge
    • andre setning om nøkkelpant og andre lignende tiltak
      
      • Må være tiltakt som fratar eieren rådigheten over pantet.
      • Brækhus tar til orde for at det muligens også kan omfatte overlvering av nøkler til bil eller låsbart maskinere, evt. overlevering av vital del av maskineri.
        
        • HFM mener at dette ikke sikrer god publisitet eller notoritet
      • Rt. 1927 s. 423 om nøkkelpant. Ble lagt avgjørende vekt på at konkursskyldneren var i besittelse av en ekstra nøkkel til begge låsene, og at banken ikke hadde forsikret eller sikret om at konkursskyldneren ikke hadde adgang til rommene. Da var heller ikke rådighetsberøvelsen tilstrekkelig effektiv. Banken kunne f.eks. sikret seg bedre ved å sette sin egen hengelås på dørene, eller i hvert fal sikret seg mot at skyldneren ikke fremdeles brukte varene.
  • § 3-2 (3)
    
    • Kan også få rettsvern der pantet på pantsettelsestiden er hos en annen enn eieren, men vilkår om
      
      • “når besitteren har fått melding om pantsettelsen”
      • “og om at eieren ikke har rett til å rode over pantet”.
• Oppsummering av håndpant
  
  • Håndpant i løsøre må sikre at rådigheten effektivt fratas pantsetteren.
  • Rådigheten må dessuten fremstå som tilfredsstillende, og i rimelig utstrekning må panthaver kontrollere at rådighetsbegrensningen faktisk respekteres av eieren.
  • Effektiv fratakelse av rådigehten vil blant annet innebære at en tredjemann som sitter med tingen må ha en selvstendig stilling overfor pantsetter, og ikke f.eks. være ansatt eller underlagt styringsrett.

Question 12

Pant i tingsinnbegrep - Generelt

Answer 12

• Det finnes tre tingsinnbegrep
  
  • Driftstilbehørspant
  • Varelagerpant
  • Factoringpant
    
    • Behandles under pengekrav.
• Det som er sentralt med disse panterettene, er at man ikke tar pant i enkeltgjenstander. Snarere er disse panterettene ment å omfatte alt løsøre og de viktigste rettigheter i næring.
  
  • Det sentrale hensynt for denne vide panteadgangen er behovet for driftskreditt og næringskreditt i næringsvirksomhet.
    
    • Driver man med salg av varer, vil man ha intersse av å kjøpe inn for betydelige verdier, og man vil som regel ikke ha likvididet før man har fått solgt disse varene. Varelager binder således opp likviditet.
    • Et mothensyn som kan trekkes frem er at adgangen kan bli så vid for å underpantsette næringsvirksomhet, at det ikke blir noe igjen til de øvrige, usikrede kreditorene - det såkalte “null-bo-problemet”.
• Fastsettelse av omfanget av tingsinnbegrepspanterettene
  
  • Kunderegisterdommen i Rt. 1992 s. 1629.
    
    • Spørsmålet var om ne registerering av bedriftens kunder var omfattet i driftstilbehørspantet. Høyesterett uttalte at det sterke reelle grunner for å anse et kundearkiv som omfattet av panteretten. Dette måtte anses som et vesentlig hensyn bak reglene om pant i driftstilbehør at de verdier som ligger i virksomheten bør holdes samlet ved realisasjon. Under et større perspektiv vil en slik synsvinkel tjene både panthaverens interesser, så vel som interessene til den bedrift som skal reise kapital gjennom slik pantsettelse.
• Merk at de generelle vilkårene for pantsettelse i bl.a §§ 1-3 (2) og 1-4 også gjelder, herunder avhendelseskravet, maksbeløp for panteretten og hjemmelskrav for pant.
• Rettsvern
  
  • Oppnås ved registerering i løsøreregistret, jf. § 3-6 for driftstilbehør og § 3-12 for varelager.
• Hvem kan pantsette tingsinnbegrep?
  
  • Det er bare næringsdrivende, fordi det er tale om å underpantsette, jf. § 3-4
    
    • Nærignsdrivende blir definert i § 3-5 som
      
      • a «foretak registrert i Foretaksregisteret
        
        • Hvem som kan/skal registreres i registrert følger av foretaksregisterloven §§ 2-1 og § 2-2, særlig § 2-1 nr.5
        • Er man næringsdrivende hvis man er registrert i Foretaksregistret men ikke driver med økonomisk virksomhet?
          
          • Skoghøy mener at når lovgiver har legaldefinert næringsdrivende i pantel. § 3-5 som alle som er registrert, bør man kunne forholde seg til det
          • Brækhus mener at de som ikke driver økonomisk virksomhet ikke om fattes.
          • Men dette er uansett lite praktisk, da pantsetting av tinginnbegrep er lite aktuelt for virksomheter som ikke driver økonomisk virksomhet.
      • b (offentlige) institusjoner av sosial, humanitær eller lignende art som er drevet uten sikte på fortjeneste.

Question 13

Pant i driftstilbehør

Answer 13

• § 3-4
  
  • Første ledd
    
    • “Næringsdrivende kan pantsette driftstilbehør som brukes i eller er bestemt for hans næringsvirksomhet”,
      
      • Dette gjelder også for driftstilbehør som er motorvogn, jf. § 3-8.
      • Felles for disse pantene er at det er den hovedsakelige bruken som er avgjørende, jf. forarbeidene.
      • Ordlyden “bestemt for” medfører at formålet med kjøpet er avgjørende.
        
        • Men det finnes likevel egne bestemmelser i panteretten for når driftstilbehør kan falle bort.
  • (2) Andre ledd
    
    • Regulerer hva som er “driftsteilbehør”
      
      • Positivrettslig opplisting som er uten rom for supplering, jf. Rt. 1992 s. 1629 Kunderegisterdommen.
      • a) “annet utstyr” skal tolkes vidt, jf. forarbeidene og Kunderegisterdommen
      • b) Immaterielle rettigheter. Vil gjerne omfatte lisenser som er en forutsetning for visse tilfeller for bruk av maskiner. Tanken er at rettigheter som er nødvendig for bruken av løsøre, skal inngå i driftstilbehøret. Må skille mellom oppfinneslser som skal brukes eller i bestemt for hans næringsvirksomhet, og andre oppfinnelser som er ment å selges. Se her til resten av 2. ledd som avgrenser mot rettighter som utelukker skal untyttes for overdragelse eller utstedelse.Det følger klart av forarbeidene og rettspraksis ved Kunderegisterdommen at bestemmelsen er uttømmende, og siden firmanavn ikke er navnt, så omfattes ikke det selv om det kan avhendes.
  • (5) Tredje ledd
    
    • Panteretten her gjelder driftstilbehøret “i sin helhet, slik det er til enhver tid”, jf. første setning
      
      • Da er panteretten dynamisk, og kan både øke og minske med utviklingen.
    • Hvis pansetterens næringsvirksomhet består av flere avdelinger som “driftsmessig er adskilt”, kan driftstilbehøret for den enkelte avdeling pansettes særskilt”, jf. andre setning
      
      • “kan”-regel, som innebærer at første setning er presumsjonen
      • “driftsmessig adskilt”
        
        • Det kan handle om geografisk adskillelse, men også omfatte funksjonell adskillelse.
        • Her må det følges klare krav til notoritet og publisitet.
        • Norblast-dommen Rt. 1995 s. 1181: Et av hovedprbolemene i dommen var at man hadde panterett når man bare hadde deler av virksomhetens driftstilbehør pantsatt. Bedriften hadde et hovedkontor og et annet kontor, der det andre kontoret hadde andre arbeidsoppgaver enn hovedkontoret. Imidlertid gjaldt det en viss integrasjon for administrasjon og markedsføring, da hovedkontoret førte regnskapene, lønnsutbetaling, fakturering av kundene og markedsføringen skjedde i noen utstrekning fra hovedkontoret. En slik administrativ samdeling var imidlertid ikke tilstrekkelig for å ikke anse de for å ikke anse de to kontorene som driftsmessig adskilt - altså ikke tilstrekkelig å hevde at de var samlet. Selv om det bød på tvil at hovedkontoret brukte det andre kontorets lokaler for egne formål, hovedsakelig til lager og delvis kursvirksomhet, ble det avgjørende at eiendommen til det andre kontoret ble ervervet som en særskilt driftsenhet, geografisk adskilt fra Norblasta øvrige virksomhet. Integrasjonen hadde skjedd over tid, men spørsmålet om adgangen til særskilt pantsettelse av det andre kontorets driftstilbehør, måtte vurderes ut fra situasjonen slik den fortonte seg for banken da pantet ble stiftet. Videre måtte det være rom for en rommelig forståelsege av hva som utgjør en driftsmessig adskilt enhet ettersom det andre kontoret var en overtakelse av en tidligere selvstendig bedrift.
        • Dommen illustrerer således at i det øyeblikket man begynner å blande bedriftene geografisk, kan man få fort problemer, men dersom långiveren opptrer ryddig og fornuftig, må de kunne forholde seg til forholdene slik det så ut for dem.
        • Kort fortalt: Geografisk deling vil være greit å vurdere opp mot adskillesesvilkåret, men funksjonell deling må være ganske tydelig dersom det ikke foreligger en geografisk adskillelse.
  • 3-8 Motorvogn som driftstilbehør
    
    • Første ledd
      
      • A) “motorvogner som brukes eller er bestemt til bruk i næringsvirksomheten”
        
        • Motorvognen blir dels blir brukt privat og dels i næringsvirksomhet må “hovedsakelig” våre 9 bruk i næringsvirksomheten, jf. forarbeidene.
        • Det er etter forarbeidene et krav om at den må være ment til å bruke i mer enn ett år.
• Forholdet til at patenter kan pantsettes individuelt.
  
  • Patent kan både pantsettes i patentregisteret, men også som del av driftstilbehøret. Ved kollisjon, vil den som har fått registrert sin rett først, få best rett.
  • Et tilfelle:
    
    • Hvis man først har en uregistrert driftstilbehørspant, og noen senere tar pant i det konkrete patentet, vil en godtroende erverver kunne ekstingvere driftstilbehørspanteretten
      
      • Men det går ikke an å gjøre det motsatt, altså at man først har med å gjøre en uregistrert patentrett, også kommer noen og registrerer et driftstilbehørspant. Da kan ikke patenten godtroervervres, jf. forarbeidene. Det følger av at driftstilbehørspantet vil omfatte driftstilbehøret slik det er til enhver tid.
• Panterett i driftstilbehør omfatter ikke tilbehør til fast eiendom, jf. § 3-4 (5). Dette følger av at bestemmelsene om løsørepant er ment å være komplementære, jf. forarbeidene.
• Avhendelse av driftstilbehør
  
  • Av hensyn til rasjonell drift, må det generelt være adagng til å rettmessig avhende driftstilbehør og varelager. Dette følger av pantel. § 3-7, som gir rett til å skifte ut eller avhende pantsatt driftstilbehør så langt dette er i samsvar med “forsvarlig drift” og “ikke vesentlig forringer panthaverens sikkerhet”
    
    • Kan imidlertid ikke ahvende pantsatt driftstilbehør uten panthaverens samtykke når panthaveren har tatt skritt til å inndrive pantekravet med varsel om tangsvedkning, jf. § 3-7 (2).
• Grensen mot varelager
  
  • Driftstilbehørspanteretten viser ikke til varelagerpant. Dette følger av at lovgiver har hatt intensjon om at måten man definerer driftstilbehør og varelager på, skal være gjensidig utelukkende. Panterett i driftstilbehør omfatter derfor ikke “varer som forbrukes under virksomheten, da dette er varelagerpant etter § 3-11 (2) b).
    
    • For at gjenstandene skal kunne betraktes som utstyr som inngår i driftstilbehørspantet, må det i følge forarbeidene kunne vare i mer enn ett år.

Question 14

Hva omfattes av varelagerpant?

Answer 14

• Det er § 3-11 som regulerer hva varelagerpanteretten omfatter
  
  • Første ledd (1)
    
    • Det er næringsdrivende som kan underpantesette varelager i næringsvirksomhet
      
      • Sjekk legaldefinisjon for næringsdrivende i § 3-5.
  • Andre ledd (2)
    
    • Her legaldefineres av hva som omfattes.
    • Virksomhetens beholdninger av:
      
      • a) råvarer, uferdige og ferdige varer og handels varer
      • b) drivstoff og andre varer som forbrukes under virksomheten
      • c) emballasje til virksomhetens produkter
  • Tredje ledd (3)
    
    • “Panteretten må gjelde pantsetterens varelager i sin helhet eller en nærmere angitt del som driftsmessig er adskilt fra det øvrige og fremtrer som en selvstendig enhet, slik lageret eller vedkommende del av det er til enhver tid”
  • Fjerde ledd (4)
    
    • Varelagerpant omfattes ikke ting som kan pantsettes etter § 3-3, 3-8, 3-9 eller 3-10.
  • Femte ledd (5)
    
    • Avgrenses mot driftstilbehør.
• En grense mot pantel. § 3-8 (1) a om motvorgner
  
  • Denne grensedragningen ble tema i GMAC-dommen i Rt.1992.438. I dommen hadde drev en bedrift utsalg av biler, og den valgte ut enkelte biler som demonstrasjonsbiler. Det oppstod da en tvist blant annet om disse bilene skulle anses som driftstilbehørspant ettersom de ble brukt i virksomheten som demonstrasjonsbiler. Det var for Høyesterett imidlertid ikke av betydning om demonstrasjonsbilene ble brukt eller var bestemt til å brukes i næringsvirksomheten, da det dreide seg om biler som i utgangspunktet inngår i et varelager og omfattes av varelagerpant. Den omstendighet at enkelte varer ble tatt i bruk i salgsøyemed burde ikke i seg selv medføre at de går ut av varelageret, og ikke lenger undergis bestemmelsene for varelagerpant.
• Varelagerpantet avgrenses også mot løsøre som er bestemt til bruk i næringsvriksomhet i landbruket, jf. § 3-9.
  
  • Det avgjørende er om de inngår i landbruksnæring.

Question 15

Avhendelse av pant i varelager

Answer 15

• Avhendelse av varelager, jf. § 3-13 Første ledd (1)
  
  • Varer av pantsatt varelager kan avhendes fritt innenfor rammen av pantsetterens vanlige næringsvikrosmhet.
    
    • “vanlige næringsvirksomhet”
    • Ved vurderingen av om det dreier seg om salg innenfor pantsetterens vanlige næringsvirksomhet, må utgangspunkt tas i den art virksomhet pantsetteren drev på det tidspunkt pantsettelsen fant sted. Så lenge det bare er tale om omlegging av driften innenfor samme type virksomhet, kan panthaveren ikke protestere. Derimot vil panthaveren måtte samtykke dersom det er tale om å gå over til en annen type virksomhet eller å avvikle virksomheten.
    • I motsetning til det som gjelder for driftstilbehør, vil varer av pantsatt lager kunne selges selv om panthaverens sikkerhet skulle bli vesentlig forringet, jf. motsetningsvis § 3-7 første ledd. Avgjørende er om salget kan sies å inngå som ledd i normal drift av den type virksomhet det er tale om.
    • Derfor kan det blir mer tvilsomt hvis pantsetter foretar store konkurrsalg utenfor et typisk januarsalg, da det kan virke som ekstraordinære beslutninger begrunnet i dårlig økonomi. Vanligvis anses ikke dette som rettmessig salg.
• Seminaroppgave 11
• Momenter:
• Er det vanlig at avhenderen avhender det til en slik kjøper? F.eks at det er vanlig å avhende til forbrukere, men i det aktuelle tilfellet avhender til en annen næringsvirksomhet
• Er det vanlig at avhenderen avhender dette på den aktuelle måten?
• Er det aktuelle tilfellets formål med avhendelsen vanlig for næringsvirksomheten?
• Dette er en friere ramme enn for driftstilbehør i § 3-7.
• Andre ledd (2)
  
  • Det kreves samtykke fra panthaver dersom panthaveren har tatt skritt for å inndrive kravet.
    *

Question 16

Hva slags krav kan sikres som salgspant?

Answer 16

• Hvem kan inngå avtale om salgspant?
  
  • Selv om de fleste former for underpant i løsøre stiller krav om at pantsetteren må være næringsdrivende, stilles ikke dette som et krav.
  • Det innebærer at avtale om salgspant kan inngås både ved næringskjøp og ved forbrukerkjøp.
• Det er panteloven § 3-14 som regulerer hva slags krav som kan sikres
  
  • “i forbindelse med salg av løsøre kan det avtales panterett i det solgte (salgspant) til sikkerhet for”
    
    • “i forbindelse salg”
      
      • ​“I forbindelse” knytter seg til at salgspantavtalen må være inngått før salgsgjenstanden blir overgitt til kjøperen, jf. Rt. 2000 s. 1360 A. Salgspant som sikkerhet må være forutsetning for avtalen, , og hvis det ikke er inngått før overlevering så vil det ikke fungere som en sikkerhet.
      • Det avgjørende skjæringspunkt må være tidspunkt selgerens hevings- og stansingsrett opphører.
      • En avtalee inngått etter dette^ mangler både rettsvern, men er først og fremst ugyldig mellom partene.
      • For det andre innebærer at det må foreligge et reelt salg, altså et salg som bringer inn nye verdier inn i kjøperens formue, jf. forarbeider.
      • Dette vil avgrenses mot tilfeller/arrangementer av salg og tilbakekjøp. Dette fordi det ikke bringer inn nye verdier i kjøperens formuessfære.
      • Rt. 2006 s. 213 U Granheim.
        
        • Spørsmål om salgspanthaver kunne vinne rett på grunnlag av en avtale som var skrømtet. Granheim Bilsenter hadde “solgt” flere biler til ansatte ved pro forma salgskontrakter. Bilkjøpene ble finansiert ved låneopptak i Elcon Finans. Som sikkerhet for lånene ble det avtalt salgspant mellom Elcon Finans og den enkelte bilkjøper. Salgspantavtalene ble tinglyst i Løsøreregistrert etter pantel. § 3-17 tredje ledd for motorvogn. Med enkelte unntak ble bilene ikke overlevert til kjøperne, men ble behold av bilfirmaet Graheim. Elcon Finans påberote avtl. § 34, men anførselen førte ikke frem. De mente at avtl. § 34 ikke kunne tablere grunnlag for at salgspantavtalen var reell. Høyesterett var enig med LG.
        • Skoghøy mener at kravet om at det er tale om et erelt salg ved salgspant er av hensyn til kjøperens kreditorer, slik at kjøperen ikke kan begå kreditorsvik. Det er derfor panthaveren må ha risikoen for at vilkårene for å etablere salgspant faktisk er oppfylt.
    • salg av “løsøre”
      
      • Det må være et løsøre som selges. Alttså fysiske ting som ikke er fast eiendom.
      • Fast eiendom kan ikke beheftes med salgspant, jf. Rt. 1992 s. 770 A.
    • Salgspantet må “avtales” - det må inngås i forbindelse med salget, hvis ikke er det ugyldig.
      
      • Må være en gjensidig, frivillig, enighet mellom partene om at dette er sikkerheten for salget.
      • • “I det solgte”
      • • det er bare det som omfattes av salget som kan beheftes med salgspant
    • “a) Selgerens krav på kjøpesummen med tillegg av rente og omkostnigner, eller
    • b) lån som tredjepersonen har ytet kjøperen til hel eller delvis betaling av krav som nevnt under bokstav a, og som långiveren utbetaler direkte til selgeren. “
• § 3-22 Rett som likestilles med salgspant
  
  • Første ledd
    
    • Sier at det avgjørende for om man står overfor et salgspant, er realitetene i avteforholdet, og ikke hvilke ord og uttrykk som blir benyttet.
    • Så lenge “selgeren eller den som har ydet et innkjøpslån forbeholdt seg eiendomsrett til salgstingen inntil kjøpesummen eller lånet er fullt betalt, eller rett til å ta salgstingen tilbake ved betalingsmislighold, skkal forholldet nasees som en avtale om salgspant”.
    • Så om sikkerhetsretten er konstruert som en panterett, eiendomsrett, hevingsrett elelr rett til å ta tingen tilbake, spiller ingen rolle - da har vi med salgspant å gjøre.
  • Andre ledd første setning
    
    • Salgspant også for tilfeller der en leieavtale eller lignende tjener til å sikre et avhendelsesvederlag hvis meningen er at leieren skal bli eier av tingen etter å ha betalt et visst antall leieterminer.

Question 17

Hvilke ting kan beheftes som salgspant?

Answer 17

• Dette reguleres av § 3-15
  
  • Første ledd: - regulerer hovedsakelig hvilke LØSØRE som ikke kan beheftes med salgspant
    
    • “salgspantet kan ikke avtales etter reglene i §§ 3-14 til § 3-22 i løsøre som kan registreres i et realregister.
      
      • Dette er en avgrensning som tilsier at det ikke kan avtales salgspant i løsøre som kan registreres i et realregister (skip, fly).
      • Med andre ord, kan det stiftes salgspant i alle typer løsøre som ikke kan registreres i et realregister.
    • “Unntaket for realregistrerbart løsøre er dog ikke til hinder for salgspant i tilbehør til slikt løsøre”
      
      • Det er adgang til å etablere salgspant i tilbehør til et løsøre som kan registreres i et realregister.
        
        • Unntak: sjøloven § 45 om tilbehør til skip ikke kan beheftes med salgspant.
      • Det er også adgang til å etablere salgspant i tilbehør til fast eiendom, se forutsetningsvis § 3-18
    • “Salgspantet kan heller ikke avtales bare i en ideell del av løsøregjenstand”
      
      • Det følger av dette at salgspant bare kan etableres som helpant, ikke som delpant. Dette gjelder selv om pantsetteren ikke eier mer enn vedkommende ideelle del.
      • MAO: siden det ikke kan etableres salgspant i en ideell del av gjenstand, vil kjøp av en ideell del av en gjenstand ikke kunne finansieres med salgspant, såfremt det er bare en ideell del av gjenstande som omsettes.
      • Men hvis hele gjenstanden blir omsatt, er det derimot ikke noe veien for at flere som går sammen om å kjøpe en gjesntand, finansierer kjøpet med salgspant, såfremt salgspantet blir etablert i gjenstanden som helhet.
  • Andre ledd:
    
    • “salgspantet kan heller ikke avtales i ting som kjøperen har rett til å selge videre før den er betalt”
      
      • Ordlyden tilsier her at dersom det er avtalt at kjøperen har rett til å videreselge tingen før den er betalt for til sin selger, så vil det vil bestemmelsen underkjenne salgspantet. Etter ordlyden kan det altså bare underkjennes dersom adgangen til videresalg er avtalt, jf. “har rett til”.
      • Denne forståelsen er i samsvar med lovens forarbeider og Rt. 1962 s. 109 (Scooter-dommen).
      • Det må altså avgjøres om kjøperen (pantsetteren) har i sitt forhold til selgeren (panthaver) rett til å viderselge tingen etter forarbeidene og Scooter-dommen.
      • Dette unntaket ble imidlertid utvidet i Rt. 1992 s. 438 (GMAC 3-2).
        
        • Saken gjaldt spørsmålet om salgspant avtalt mellom bilimportør og bilforhandler er gyldig i forhold til forhandlerens konkursbo og til varelagerpanthaver, jf. panteloven § 3-15 annet ledd. Her uttalte flertallet at det avgjørende må være om tingen er overtatt av kjøperen med sikte på videresalg. Dette må vurderes ut i fra om selgeren er eller måtte være kjent med at kjøperen har kjøpt varene med sikte på videresalg.
        • Er dette trilfellet, vil salgspantavtalen både mangle rettsvern men også være ugyldig partene imellom, jf. forarbeidene prp. 1980 s. 122.
      • Ut fra rettstekniske hensyn bør det også reelle være avgjørende, altså ikke hvorvidt kjøperen har rett til videresalg etter avtale med selger, men hvorvidt selger var kjent eller måtte være kjent med at kjøper tok sikte på videresalg.
      • Hensynet bak en slik regel er at dersom en ting beheftet med salgspant kunne videreselger, måtte panthaveren være forberedt på at varen kunne være videresolgt, og i slike tilfeller være i en usikker stilling når hen skal avgjøre å innvilge kreditt. Dette motvirker den kredittskapende effekt salgspantet er begrunnet i.

Question 18

Avhendelse av ting beheftet med salgspant

Answer 18

• Det fremgår av § 3-16
  
  • “ting som er beheftet med salgspant kan ikke avhendes eller hådnpantsettes uten med samtykke av salgspanthaveren”
    
    • Det er et krav om samtykke fra salgspanthaver.
    • “ikke avhendes”
      
      • Hvordan stiller dette seg opp mot § 3-15 (2) om at ting kjøpt med sikte på salg og at selgeren var klar over det eller måtte regne medd det?
      • Får betydning for tilfeller der
        
        • A) Gjesntande ikke er kjøpt inn med sikte på videresalg
        • B) hvor gjenstanden er kjøpt inn med sikte på videresalg, men selgeren ikke kjente til eller måtte regne med dette.
      • Dersom pantsetter/kjøper avhender tingen beheftet med salgspant i strid med § 3-16, faller ikke panteretten av den grunn bort.
        
        • Avgjørende for om den faller bort er om erververen av det pantsetteren har avhendet har vært i aktsom god tro og kan på bakgrunn av dette gjøre godtroerverv gjeldende.
    • [ikke] håndpantsettes
      
      • Innebærer at det kan underpantsettes. Dette åpner opp for at det kan tas utlegg i gjenstanden uten at salgpanthaveren trenger å samtykke.
      • Dersom salgpantet har rettsvern etter reglene i § 3-17, vil imidlertid utlegget i slike tilfeller stå tilbake for salgpanthaverens rett

Question 19

Når faller salgspantet bort ved bearbeidelse eller påkostning?

Answer 19

• Dette reguleres av pantel. § 3-20
  
  • Regulerer at salgspantet faller bort dersom det ved
    
    • “bearbeidelse eller påkostning”
      
      • ​Med “bearbeidelse” siktes til innsats som medfører en fysisk forandring av salgsgjenstanden. Det er ikke nødvednig at salgsgjenstanden skal ha økt i verdi som følge av bearbeidelsen, se Innst. O. 1980 s. 19-20
      • “påkostning” må være en forbedring av gjenstanden ut over rent vedlikehold, jf. § 1-7 andre ledd. Dersom det er snakk om dyr som salgspantobjekt, vil oppfõring måtte anses som påkostning iht. denne bestemmelse.
    • “har funnet sted en ikke uvesentlig forandring av salgstingens karakter eller verdi”
      
      • ​Alternativet “salgstingens karakter” er utformet med utgangspunkt i Rt. 1955 s. 209 A Våga Bruk-dommen, ifølge forarbeidene se Innst. O. 1980 s. 19 I avgjørelsen ble eiendomsforbehold i tømmer underkjent etter at kjøperen - et sag bruk - hadde skåret det opp til skurlast.
        
        • På tilsvarende måte vil salgspant i stålplater falle bort når stålplatene blir skåret til for å passes inn i for eksempel et skipsskrog, jf. Innst. O. 1980 s. 19-20.
      • “ikke uvesentlig” karakter/verdi
        
        • Forandringen av gjenstandens karakter må være “ikke uvesentlig”. Hva som ligger i dette, må avgjøres skjønnsmessig og lar seg ikke kvantifisere, jf. Innst. O. 1980 s. 20.
        • Ved forandring av kun salgstingens verdi, er det bare verdiøkning som kan føre til at salgspantet faller bort. Dersom verdien faller ned på grunn av bearbeidelse/påkostning, faller ikke salgspantet bort.
        • Verdiøkningen må også skyldes bearbeidelse eller påkostning, da nominell verdiøkning grunnet inflasjon ses bort fra.
        • Dersom det etter at salgsgjenstande ble overgitt til kjøperen har skjedd et generelt prisfall på den type formuesgode det er tale om, vil man ved vurderingen av om gjenstanden har økt i verdi, måtte se brort fra prisfallet, jf. Rt. 1990 s. 128 Smoltkjennelsen.
          
          • Laks solgt fra smotlleverandør til oppdretter beheftet med salgspant. Oppdretter gikk konkurs, og ble tvist mellom smotleverandør og varelagerpanthaver om salgspantet hadde frafalt etter § 3-20. Påkostningene hadde ført til at laksen hadde gått opp i verdi, fordi de ikke hadde hatt den verdien foruten påkostningene. Men verdien hadde likevel gått ned siden salget på grunn av generelt prisfall på smolt. Lagmansretten mente at det etter prisfallet ikke var økning i verdi, og derfor ikke falt bort. Kjæremålsutvalget til HR mente at lagmannsretten tolket ordlyden for snevert, og mente at vilkåret “måtte forstås slik at verdiskapende påkostninger etter at salgsgjenstanden er overgitt kan lede til at salgspantet faller bort.”. Det avgjørende vil være om påkostningene har økt verdien ikke uvesentlig i forhold til det den ville ha vært uten disse påkstiningene.
    • “etter at den ble overrgitt til kjøperen”
      
      • Markerer skjæringstidspunktet for endringene.
      • Menes det tidspunkt selgerens hevings- og stansingsrett opphører, se kjl. § 54 (4) og § 61 andre ledd, og forbrukerkjøpsloven § 45 tredje ledd, jf. § 9 andre ledd.
  • Begrunnelse:
    
    • Salgspanthaveren skal ikke kunne oppnå sikkerhet i annet enn den gjenstand som er anskaffet for den pantesikrede kreditt.
    • Salpgsanthaveren bør ikke oppnå sikkerhet i noe annet enn de verdier som skriver seg fr a ham.
  • Virkning:
    
    • Salgspantet faller bort i alle forhold, altså overfor pantsetteresns kreditorer og suksessorer, og mellom pantsetter og panthaver.

Question 20

Når kan salgspant falle bort ved inkorporasjon/sammenføyning?

Answer 20

• Dette reguleres av pantel. § 3-19 som fastsetter at “dersom salgstingen blir sammenføyet med en fast eiendom eller en annen hovedting på slik må at utskilling ville medføre uforholdsmessige omkostninger eller urimelige verdi tap”, vil “[s]algspant falle bort”.
  
  • Begrunnelse
    
    • Samfunnsøkonomiske betraktninger.
    • Etter forarbeidene er bestemmelsen forutsatt å være “i prinsipielt samsvar med” lov om hendelige eigedomshøve § 8, jf. §§ 2 og 3.
  • Vilkår
    
    • “Hovedting”
      
      • Må forstås på samme måte som i lov om hendelege eigedomshøve § 3.
      • Skal noe kunne anses som “hovedting”, må den kunne gjenfinnes i den nye gjenstanden og utgjør det vesentligste element i denne.
      • Dersom salgspantegjenstanden blir sammenfyet med et realregistrerbart formuesgode, må det realregistererbare formuesgode anses som “Hovedting”.
        
        • Det er imidlertid ikke et vilkår.
    • “blir sammenføyet”
      
      • “utskilling ville medføre uforholdsmessige omkostninger eller urimelige verditap”
        
        • Stiller ikke et krav om at salgspantegjenstanden utgjor en betydelig funksjonell del for hovedtingen. Det er kun et krav om at utskilling vil medføre uforholdsmessige omkostninger eller urimelige verditap.
          
          • Batteri er svært viktig for at bilen skal fungere, men kan utskilles uten “uforholdsmessige omkostninger eller urimelige verditap”
        • Det må ses bort fra omkostninger og verditap som også ville ha påløpt om salgspantet var gjort gjeldende før sammenføyningen fant sted, og kun det som direkte følger av utskilling.
        • “omkostninger”
          
          • Knytter seg til demontering, og omkostninger med å inkorporere en ny del i hovedtingen som erstatning for salgspanteobjektet.
          • Transportomkostninger omfattes ikke og må ses bort fra, jf. Rt .1991 s. 909 U.
          • Etter rettspraksis er det først og fremst fysisk skade og tap ved utskillelse av salgspantobjektet som går inn under begrepet verditap, jf. Rt. 1991 s. 909 U.
        • “verdi”
          
          • Det er en flytende ovregang, og spørsmålet om salgspantet skal falle bort må derfor bero på en samlet vurdering av de omkostninger og verditap som vil oppstå ved utskillelse av salgspantegjenstanden.
        • Ved avgjørelsen av om omkostningene og verditapene ved utskillelse av salgspantobjektet skal anses som “uforholdsmessige” eller “urimelige”, må det blant annet legges vekt på verdien av den gjenstand som skal skille ut. Hvis salgspantgjenstanden er verdt feks 5 000 000, vil omkostninegr og verditap på kr 100 000 ikke kunne anses som uforholdsmessige eller urimelige.
        • Det må også ved vurderingen være et moment om salgspanthaveren var innforstått med at inkorporasjon skulle skje.
          
          • Var salgspanthaveren kjent med det, skal det mindre til for at salgspantet skal falle bort, fordi det anses som mindre “uforholdsmessig” eller “urimelig”.
        • Hvis et salg omfatter flere gjenstander som utgjør et naturlig hele, må spørsmålet vurderes i forhold til gjenstandene som et samlet hele, jf. Rg 1941 s. 608 Oslo.
        • Hvis salget utgjør gjenstander som omfatter flere selvstendige anlegg, må spørsmålet vurderes særskilt for hvert anlegg, jf. Brækhus.
• Godtroerverv av salgspant i gjenstander som blir videresolgt eller inkorpoert til ting som tilhører tredjeperson
  
  • Dersom en gjenstand som er beheftet med salgspant, uten å være innkjøpt med sikte på videresalg, blir overdratt til tredjeperson, kan det også bli tale om bortfall av salgspant ved gotrerverv etter ekstl. § 1 nr. 1.
  • Dette kommer til anvendelse der gjenstand har blitt inkorporert til ting som tilhører tredjeperson, men ikke oppfyller vilkårene for bortfall etter § 3-19.
    
    • I dette tilellet vil bortfall skje fra tidspunktet det er blitt overlevert til tredjeperson, se Rt. 1990 s. 59 A Myra Båt.
• Ved inkorporasjon i ting som tilhører tredjeperson, kan slagspanthaveren få et vederlagskrav mot eieren
  
  • Etter lov om hendelege eigedomshøve § 10, jf. §§ 8 og 11, vil den som mister rett til ting som blir inkorporert i fast eiendom, ha “rett til vederlag, men ikkje meir enn det verdet som er tilført eiendommen”
  • Gjelder også når noen mister rett til ting som blir inkorporert i annen hovedting enn fast eiendom, se § 5, jf. §§ 3 og 6.
  • Men kan rettighetshaveren i den inkorporerte gjenstanden klandres for det som har hendt, kan vederlaget settes ned eller falle bort.
  • Forarbeidene overlater det til domstolene å avgjøre om loven kan komme til anvendelse hvor salgpant faller bort etter § 3-19. De uttaler imidlertid at en løsning løsning vil synes rimelig.

Question 21

Salg på leiekontrakt, og financial leasing som salgspant?

Answer 21

• § 3-22 andre ledd regulerer to tillfeller
  
  • Første setning: “leieavtale eller lignende avtale som i realiteten tjener til å sikre et avhendesesvederlag, ansees som en avtale om salg og salgspant hvis det er meningen at leieren skal bli eier av tingen etter å ha betalt et visst antall leieterminer
    
    • Dette er tilfeller der det siktes på at leietaker overtar tingen etter avtalt leieterminer. I slike tilfeller kommer reglene om salgspant fullt ut til anvendelse.
    • Dette omtaler forarbeidene som “salg på leiekontrakt”
  • Andre setning
    
    • Selv om det ikke siktes på at leieren skal bli eier av tingen, eller ha rett til å bli eier, gjelder kun §§ 3-15 til § 3-20 tilsvarende.
      
      • Dette er såkalte “financial leasing”, der leietakeren betaler leie i noen terminer, og etter det er betalt fullt ut med renter terminvis, så faller leien sterkt ned til 1/12 - størrelsen på månedsleia blir årsleie.
  • Begrunnelse:
    
    • Finansieringsmål.
    • Særlig for financial leasing, der finansieringselskapet er et ledd mellom leverandør og leier. Finansiernigselskapet kjøper gjenstanden, og leier den ut til leietaker.
  • Hva med operasjonelle leieavtaler?
    
    • De faller utenfor pantel. § 3-22 andre ledd andre punktum, fordi slike avtaler ikke har noe finansieringsformål siden det er direkte avtale mellom leverandør og brukeren.
  • Omfattes restverdileasing av pantel. § 3-22 andre ledd andre punkutm?
    
    • Restverdileasing er at leieforholdet blir inngått for kun et tvalgt del av gjenstandens normale levetid, slik at det er kun en del av gjenstandens kostpris som blir nedbetalt gjennom leieavtalen. Den øvrige delen av kostprisen blir dekket ved at forhandleren ved utløpet av leieperioden har plikt til å kjøpe gjenstanden tilbake for det gjenstanden er antatt å være verdt på dette tidspunkt, altså gjenstandens restverdi.
    • Rt. 2001 s. 232 A Axus-saken
      
      • HR kom enstemmig frem til at avtaler om restverdileasing faller utenfor pantel. § 3-22 (2) andre setning fordi den form for finansiell leaing som lovgiver mente burde likestilles med salgspant, karaktereiseres av at utleiers fulle kostpris, eller avhendelsesvederlaget, nedbetales ved leiebetalingen, og at leietaker har rett til å fortsette leieforholdet mot en sterkt redusert leie.
      • Høyesterett lave kt på at det kun var en tredel av gjenstandens kostpris som ble nedbetalt gjennom leiebetalingene, som kan åpne opp for at det ikke kreves at hele kostprisen skal dekkes for å omfattes av § 3-22 (2) andre setning.
      • Skoghøy mener at det må være tilstrekkelig at den vesentligste del av kostprisen blir nedbetalt gjennom leiebetalingene. Han mener 2/30
      • Brækhus mener overveiende andel, altså mer enn 50%
      • Haraldsen mener 90% av kostprisen

Question 22

Hvilken betydning har det i forholdet mellom salgspant og driftstilbehørpant (og varelagerpant tror jeg) at salsgspantet ikke har rettsvern?

Answer 22

• Dette reguleres av pantel. § 3-4 (3)
  
  • Er det tale om salgspant i motorvogn, reguleres dette av § 3-8 (5) som viser til § 3-4 (3).​
  • ” Panterett i driftstilbehør som er beheftet med salgspant, eller som pantsetteren bare har en overførbar bruksrett til, omfatter den rett som pantsetteren til enhver tid har i vedkommende ting. “
    
    • Ordlyden skal gi uttrykk for at driftstilbehørspant står tilbake for avtaler om salgspant.
    • Dette er slik bestemmelsen forstås i Rt. 2000 s. 1360 Lena Maskin.
      
      • Det er dermed, derivativt, regulert at salgspant går foran driftstilbehørspant, og det er ikke snakk om en rettighetskollisjon
      • Siden det ikke er snakk om en rettighetskollisjon, er det ikke relevant om hvorvidt det er etablert rettsvern for salgspantet. Salgspantet trumfer driftstilbehørpant, punktum.
      • For at dritstilbehørspant, evt, varelagerpant skal gå foran, må salgspantet i det tilfellet være ugyldig mellom partene.

Question 23

Hvordan løses en konflikt når det er tvist mellom 1) utinglyst salgspant, 2) driftstilbehørspant/varelagerpant 3) Konkurs

Answer 23

• Først må forholdet mellom tingsinnebegrepspantene løses - hvorvidt vi har med driftstilbehørspant eller varelagerpant å gjøre
  
  • Det er gjensidig utelukkende, så derfor må det ses til hvilken legaldefinisjon om tingen omfattes som pant i driftstilbehør § 3-4, eller pant i varelager § 3-11
• Så må det avgjøres hvordan tingsinnebegrepspantet stiller seg mot salgspantet
  
  • Ved driftstilbehørspant, vil salgspantet trumfe etter § 3-4 (3).
  • Ved varelagerpant, vil også salgspant trumfe etter § 3-11 (5), som viser til § 3-4 (3).
• Så må forholdet mellom salgspantet og konkursboet løses.
  
  • Spørsmålet blir om salgspantet er tinglyst eller ikke, jf. § 3-17.
    
    • Er salgspantet tinglyst etter § 3-17 før konkursbo er åpnet, vil det trumfe.
    • Er salgspantet tinglyst etter konkursbo er åpnet, vil konkursboet trumfe.
    • Er salgspantet ikke tinglyst, er det følgelig ikke etablert rettsvern mot tredjemenn, slik som et konkursbo. Da vil konkursboet trumfe salgspantet.
      
      • Men det kan oppstilles et spørsmål om tingsinnbegrepspantet, forutsatt tinglyst, kan utfordre dette og danne en trekantkonflikt.
        
        • Fordi konkursen vinner over salgspantet i første omgang, men tingsinnbegrepspantet opprettet rettsvern før konkursbo ble dannet, og men igjen trumfer salgspant over tingsinnebegrepspant
        • Dette er ikke regulert
        • Vi må derfor bruke hensyn og prinsipper for løse dette.
          
          • 1) Hadde det ikke vært konkurs, hadde driftstilbehørspantetet stått bak salgspanthaver. Hvis vi tillater at driftstilbehørspant rykker opp fordi salgspanthaver ikke harr opprettet rettsvern, vil virkningen være en tilfeldig fordel for driftstilbehørpant. Derfor er det mer naturlig at konkursboet beholder prioriteten sin.
          • Et hensyn som taler for at dette er en god løsning, er at det vil være en fordel for salgspanthaver at konkursen vinner over driftstilbehørspant, fordi salgspanthaver har utestående gjeld og kan få dividendekrav av konkurset
          • Dette er tross alt en “uegentlig” trekantkonflikt, på grunn av Lena Maskin-dommens premiss om det dynamiske forholdet mellom salgspant og driftstilbehørspant.

Question 24

Har en godtroerverver av en løsøreting ekstingvert en panterett?

Answer 24

• Siden det er tale om godtroerverv av en løsøreting, er naturlig vurdere konflikten etter ekstl. § 1
• Det fremgår av ektsl. § 1 nr. 1 at dersom en “løsøreting” blir “solgt av den som sitter med tingen”, og “får mottakeren den overlevert til seg” “i god tro”, hindrer det ikke rettsvinning etter avtalen at avhenderen mangler rett til å rå over tingen.
  
  • Se gjennomgang av de øvrige vilkårene i et annet kort.
    
    • Vilkåret “avhenderen mangler rett til å rå over tingen”
      
      • Spørsmålet blir om avhenderen hadde rett til å avhende tingen til mottakeren
        
        • Dette må vurderes opp mot avhendelsesvilkårene for den aktuelle panteretten
        • Se pantel. §§ 3-7 Driftstilbehør, 3-13 Varelager, § 3-16 Salgspant.
      • Avhenderen manglet rett til å rå over pantegjenstanden etter LOV.
    • Det neste vilkåret er om mottakeren fikk overlevert løsøretingen “i god tro”
      
      • Vilkåret gjelder som ellers
      • En liten forskjell fra denne situasjonen der man har med å gjøre at løsretingen beheftet med en panterett, er hvorvidt erververen burde forstått at løsøretingen var beheftet med en panterett som begrenset avhenderens rett til å avhende løsøretingen.
        
        • Om dette kommer Rt. 1990 s. 59 Myra Båt om til relevans.

Question 25

Har mottakeren av en løsøreting fått den overlevert til seg i god tro?

Answer 25

• Dette er et spørsmål om godtroerverv av en løsøreting, og reguleres derfor av ekstl. § 1 nr.1, jf. § nr. 2.
• Etter en gjennomgang av de øvrige vilkårene, blir det spørsmål om “mottakeren [har fått] den overlevert til seg i god tro”.
  
  • Ordlyden tilsier at mottakeren må ha vært i god tro. Det er bestemmelsens andre ledd som angir nærmere hva som inngår i denne vurderingen
  • Det fremgår av nr. 2 at “mottakeren er i god tro når han ikke forstår at avhenderen mangler rett, og heller ikke burde ha forstått det om han hadde vært så aktsom som det må kunne kreves etter forholdene ved avhendingen, tings art og omstendighetene ellers”
    
    • Spørsmål blir dermed om Peder burde ha forstått at avhenderen manglet rett til å avhende løsøretingen basert på forholdene ved avhendingen, tingens art og omstendighetene ellers.
      
      • Hva mottakeren burde kjent til, må vurderes etter en objektiv standard. Utgangspunktet er at det må settes en forventing til hva en alminnelig aktsom person ville ha forstått. Dette må også avgjøres etter omsetningssituasjonen. Dersom personen har spesielle kunnskaper knyttet til avhendelsesforholdet, må kravet til aktsomhet skjerpes. Dette må avgjøres etter en helhetsvurdering.
      • Den gode tro må foreligge frem til tidspunktet for overlvering. Etterfølgende ond tro er ikke relevant.
      • Aktuelle momenter
        
        • Forholdene ved avhendelsen (salg og over disk kontra salg i mørke bakgater)
        • Tingens art (en flaske brus kontra Munchs Madonna
        • Omstendighetene ellers
          
          • Pris
            
            • Lagmannsrettdom om to flytebrygger. Uttaler her at selv om prisen fremstår som svært lav, er ikke det tilstrekkelig. Det skal avgjøres om prisen er så lav at den burde indikere for en kjøper av den var fravendt rette eier. At prisen var lav ble kontret med at den fremkom etter langvarig og aktiv pruting, som reduserte tanken om at den var fravendt eieren.
          • Avtalebetingelser
          • Tidligere kjennskap til avhenderen
          • Kjennskap til økonomiske vanskeligheter hos avhenderen, se Lilleholt.
        • Dersom den rette eier har vært uaktsom, må dette kunne få betydning for vurderingen av spørsmålet om erverver har vært i god tro, jf. forarbeider, Brækhus og Falkanger.
          *

Question 26

Når faller panteretten over tingsinnbegrep bort?

IKKE ferdig

Answer 26

• Dette reguleres av panteloven.
  
  • For driftstilbehør gjelder § 3-7 (3).
  • For varelagerpant, vises det til samme regulering for driftstilbebør § 3-7 (3), jf. § 3-13 (3).
• § 3-7 (3)
  
  • Oppstiller flere vilkår
    
    • 1) Tilbehører må være solgt
      
      • Krav om alminnelig salgsavtale mellom pantsetter og erverver
    • 2) Salget må være i samsvar med § 3-7 (1) og (2), eller konkursloven § 17 (4)
      
      • Se øvrig gjennomgang av disse vilkårene
    • 3) Selgeren har ikke lenger rådigheten over tingen
      
      • Må være i kjøpers/erververs rådighet. Ordlyden trekker i retning av at overleveringen er avgjørende.
      • Men kan interesselæren komme på banen?
      • Voldgiftsdommen (flekkmasse) RG. 1927 53. med Carsten Smith
      • Konflikten stod mellom en bank som var panthaver, og en bedrift som kjøpte og forskuddsbetalte 800 tonn flekkmasse fra det pantsatte varelageret. Flekkmassen var følgelig betalt for, og den ble stilt til den kjøpende bedrifts disposisjon og holdt atskilt i lageret for kjøperens regning. Dette var således klassisk innenfor interesselæren. Senere gikk selgeren til banken for å meddele at selskapet ikke lenger kunne betale sine regninger, og banken nedla forbud om at det ble uttatt varer av forlagspantet. På dette tidspunkt hadde kjøperen ennå ikke fått overlevert noe flekkmasse. I den gamle loven var den aktuelle regel slik at panteretten ikke var til hinder for at de pantsatte ting ble avhendet, der avhendingen medførte at panteretten falt bort. Carsten Smith la her tre forskjellige tolkningsresultater frem som aktuelle: At panteretten falt bort ved inngåelse av salgsavtalen, at den falt bort ved levering av salgsgjenstanden, eller ved etablering av rettsvern for kjøper overfor selgers kreditorer. Smith fant det mest naturlig å sammenligne situasjonen med en konflikt mellom en løsørekjøper og en kreditor som søker gjeldsdekning. Kjøperen fikk dermed rett til flekkmassen etter interesselæren. Dommen har lav rettskildevekt som voldgiftsdom,
• Endring i dag.
• Vilkåret er at selgeren ikke lenger har rådigheten over gjenstanden etter § 3-7 (3), for at panteretten skal falle bort.
• Spørsmålet blir dermed om når panteretten faller bort
• Ordlyden i dag trekker klart i retning av at det er selve overlveringen som er avgjørende.
• Endringen i ordlyden gjør ikke argumentene i voldgiftsdommen dårligeere, men det er klar motsand i dag for den løsning som ble den gang gitt.

Question 27

Hvordan kan det tas utlegg i tingsinnbegrep?

IKKE FERDIG

Answer 27

• Det fremgår av deknl. § 2-2 at det kun kan tas beslag i det som tilhører skyldneren på beslagstiden, med mindre annet er fastsatt ved lov. Hvis man tar utlegg i et tingsinnbegrep i et varelager, vil man i realiteten vår pant i varer som ble kjøpt inn etter at beslaget ble tatt.
  
  • Når pantel. § 5-4 regulerer at det kan tas utlegg i driftstilbehør og varelager, er det nettopp et unntak fra deknl. § 2-2 som er fastsatt ved lov.
  • Dette er de eneste panteobjektene det kan tas utlegg i som debitor ikke eier på beslagstidspunktet, se Rt. 1999 s. 2073 U
  • • Hva er adgangen for å selge varelager og driftstilbehør som er påheftet utleggspant?
  • § 5-4 henviser til bestemmelser i pantel. kap 3, men ikke til avhendelsesbestemmelsene til driftstilbehør § 3-7 og varelager § 3-13.
  • Det fremgår av forarbeidene at dette er gjort bevist av lovgiver fordi det ikke skal være adgang til å selge dette
  • Imidlertid står det i pantel. § 1-11 (2) at adgangen til avhendelse av driftstilbehør og varelager som er pantsatt gjelder §§ 3-7 og 3-13. Det står at det gjelder tilsvarende ved utleggspant i slike formuesgoder.
  • Det kan utledes uttalelser for forarbeider til tvfl. § 94 at det den manglende henvisningen til § 3-7 og § 3-13 var et bevisst valg av lovgiver.

Question 28

En annen parts stansingsrett

Answer 28

• Bakgrunn
  
  • Hvis det viser seg at skyldneren mangler midler til å oppfylle sin del av en gjensidig tyngende avtale, er det naturlig et utgangspunkt at den annen part kan stanse sin egen ytelse til skyldneren.
    
    • At skyldneren mangler midler til å prestere vederlaget, innebærer at den annen parts vederlagsforutsetning brister, hvilket normalt er en relevant bristende forutsetning for den annen part
• Den alminnelige beslagsregelen i deknl. § 2-2 gir skyldnerens fordringshavere beslagsrett i det som “tilhører” skyldnerne på beslagstiden
  
  • Bestemmelsen regulerer ikke den annen parts stansingsrett.
• Deknl. § 7-2 er alminnelig obligasjonsrettslig bestemmelse om stansingsrett i gjensidig tyngende avtaleforhold når en part mangler midler til å oppfylle sin del av avtalen.
  
  • Innenfor sitt område gjelder deknl. § 7-2 i utgangspunktet uten hensyn til kontraktstypens art, og uten hensyn til arten av den annen parts ytelse. Hvis ikke annet fremgår av § 7-1.
  • Inntil formuesgodet er overgitt, er stansingsretten i takt. Da har hjemmelsmann rett til formuesgode, og det blir ansett ikke å tilhøre skyldneren i beslagstiden og omfatter ikke av beslag etter deknl. § 2-2
  • Stansingsretten etter § 7-2 er et foreløpig rettsmiddel. Den annen part har behov for avklaring, og stansingsretten transformerer til en hevingsrett hvis boet ikke trer inn i avtalen, se § 7-7 om hevingsretten tror jeg.
• § 7-2
  
  • Viser det seg at skyldneren mangler midler til å oppfylle sin del av en gjensidig tyngende avtale i rett tid, kan den annen part holde sin ytelse tilbake, eller når ytelsen er avsendt fra leveringsstedet, hindre at den blir overgitt til skyldneren eller dennes bo inntil sikkerhet blir stilt for motytelsen. Dette gjelder selv om tidspunktet for skyldnerens ytelse ikke er kommet
  • “Viser det seg at skyldneren mangler midler til å oppfylle sin del av en gjensidig tyngende avtale i rett tid”
    
    • I motsetning til selgerens hevingsrett etter deknl. § 7-7, er det ikke et krav om at kjøperen/skyldneren er insolvent. Men er det insolvensbehandling hos skyldneren, er vilkåret uten videre ansett å være oppfylt.

Hvis det ikke er åpnet insovelsnbeahndling, innebærer formuleringen at den annen part kan utøve stansingsrett uten at skyldneren nødvendigvis er insolvent i teknisk forstand. Formuleringen innebærer at insolvens ikke kreves, Ot.prp. nr. 50 (1980-81) s. 181.Stansingsretten kan således utøves slev om skyldnerens betalingsudyktighet skulle være forbigående, contra § kkl. § 61.

* "når ytelsen er avsendt fra leveringsstedet, hindre at den blir overgitt"
    * Overgitt tilsier at det må foreligge en besittelsesforrykning fra selger til kjøper.
    * En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at det må ha blitt en rådighetsovergang fra selger til kjøper.

Hvorvidt en ytelse er “overgitt” etter deknl. § 7-2 beror på det aktuelle formuesgode.

LØSØRE
Ved spørsmål om et løsøre er “overgitt”, har det etter Rt. 1971 s. 549 og Rt. 1974 s. 879 blitt utformet et krav om at kjøperen/skyldneren må ha fått eksklusiv rådighet over ytelsen. Dette gjaldt tømmer, og spørsmålet var om

Ved bruk av tredjeperson som transportør er det avgjørende om denne
er «selgers eller kjøpers mann». Selvstendig fraktfører anses som «selgers
mann», slik at stansingsretten er i behold så lenge denne har rådigheten over
ytelsen. Se HR-2019-231 avsnitt 65.

kjl. § 7 2)
Bestemmelsen gir uttrykk for at selger har levert tingen idet det blir overgitt til fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet. Dette regulerer imidlertid risikoovergangen fra selger til kjøper, og regulerer ikke rettigheten til selger hva gjelder stansingsretten, Andenæs konkurs, side 189.

FAST EIENDOM
Tilfelle her, ved å se til avhl. § 6-1, er at det stilles kumulative krav om at selgeren både må ha gitt skjøte til kjøperen før boåpningen, OG har overlatt bruken.

Question 29

Om interesselæren

Answer 29

• Virkeområde
  
  • Er et unntak fra RETTSVERNS-vilkåret om overlevering av tingen
    
    • Og kan derfor ikke anvendes som SIKRINGSAKT.
  • Gjelder i tilfeller der kreditor B ønsker å ta beslag i tingene i A, men S har ervervet, eller tatt utlegg i tingene(?)
    
    • • Forutsetning om at S har forkudssbetalt, altså ytet kreditt, jf. HR-2021-2248-A Aurstad Maskinutleie.
  • Individualiseringskrav?
    
    • Etter eksamen 2012 forutsettes det at det er krav om individualisering ved genusytelser for å kunne skille det ut fra det øvrige som tilhører skyldneren.

Question 30

Ulovfestet avtaleekstinksjon

Answer 30

Sigdal og Fjellhus.

1. Vilkår om aktsom god tro
2. Godtroerverver må ha gjennomført sikringsakt
3. Sterk faktisk legitimasjon.
4. Rette eier må kunne bebreides, slik at det tilsier at det foreligger sterke grunner for ekstinksjon