Dommer frem til 26.01.20

Question 1

Soering mot Storbritannia

Answer 1

Her vant klageren frem med sin argumentasjon om at utlevering fra Storbritannia til USA, hvor han risikerte dødsstraff og dermed også å tilbringe mange år i fengsel i påvente av fullbyrdelsen var en krenkelse av artikkel 3.
Menneskerettigheter trenger ikke å ha faktisk blitt brutt, men tilstrekkelig at det forelå en reell risiko. Dette var tilfelle i Soering-saken, der det var en reell risiko for at ville ha blitt straffet for døden.

• Forpliktede staten kan ikke utlevere en rettighetshaver til en annen stat slik at han blir satt på risiko for å få en menneskerett krenket.
• Kan ikke utlevere en person til et land der han vil bli utsatt for dødsstraff.

Question 2

Scoppola mot Italia

Answer 2

Artikkel 7(1) 2.punkt. Eksempel på svært vid tolkning av EMD

Her foretok EMD en vid tolkning av EMK artikkel 7.1, annet setning om tilbakevirkningsforbudet, der det knesettes det velkjente forbudet mot straffeskjerpelse ‘‘Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått’’. Dette ble av EMD tolket ikke bare som et forbud mot å anvende strengere straff, men også tolket videre som et krav på anvendelse av en midlere straff som lovgiveren har vedtatt etter handlingstiden.

• Formålsbetraktninger ved tolkning av EMK.

Question 3

Engel mot Nederland

Answer 3

Først: Foreligger det frihetsberøvelse i konvensjonens forstand?
Saken gjaldt spørsmål om ulike type sanksjoner nederlandske vernepliktige var pålagt ved militærtjenesten var frihetsberøvelse. EMD konstaterte at utgangspunktet for vurderingen om det foreligger frihetsberøvelse må foretas etter den konkrete situasjon.
Til slutt oppstilte EMD generelle retningslinjer for vurderingen om det foreligger frihetsberøvelse:
I vurderingen ses det hen til inngrepets art, varighet, virkning og gjennomføringsmåte.

Secondly: Straffebegrepet i artikkel 6.
Det må være tale om en reaksjon som regnes som ‘’straff’’ (kontra disiplinærreaksjon).
Imidlertid er ikke ‘‘straff’’ begrenset til formelle straffesaker. Administrative tiltak som har samme karakter som straff kan også falle under begrepet. Her oppstilles kriterier om det er straff:Vurderer reaksjonen etter normens karakter, forholdets karakter og reaksjonens karakter og alvor. Dette er i utgangspunktet alternative vilkår, men kan virke kumulativt i tvilstilfeller.

Question 4

Johnston mot Irland

Answer 4

EMK art. 12/EMK kan ikke innfortolke nye rettigheter-

Faktum:
EMD sin kompetanse er begrenset til tolkning og anvendelse av konvensjonen i lys av utviklingen, den rekker ikke til å innfortolke nye rettigheter. I dommen hevdet klageren at en rett til skilsmisse kan bygges på artikkel 12, som etter ordlyden gir rett til ekteskapsinngåelse. Ikke nødvendig, men kan se hen til avsnitt 53 i dommen.

Question 5

Hirsi Jamaa mot Italia

Answer 5

Faktum:
I saken hadde italienske militærskip plukket opp og tvangs-returnert rundt 200 flyktninger på vei fra Libya til Italia. EMD fremholdt nødvendigheten av en vid tolkning av begrepet ‘‘collective expulsion’’ i EMKs 4 TP artikkel 4, slik at også en utvisning som er iverksatt utenfor statens territorium, i åpent hav, omfattes. En eventuell snevrere tolkning, hvor bare utvisning av personer som befinner seg på territoriet ble omfattet, ville medføre at en vesentlig del av dagens flyktninger ble uten beskyttelse.
Utledning:
• Ofte fremhevet av EMD at konvensjonen er et ‘‘leverende instrument’’
• EMKs 4 TP artikkel 4.

Question 6

Van der Leer mot Nederland

Answer 6

Faktum:
Når ordlyden i art. 5.2 gir ‘‘everyone arrested’’ rett til informasjon om ‘‘any charge against him’’, ledes tanken unektelig i retning av straffeprosess. Bestemmelsen ble likevel tolket slik at ikke bare den pågrepne, men også den som frihetsberøves av andre grunner, f.eks. som ledd i psykisk helsevern har behov for og derfor krav på underretning om grunnlaget for frihetsberøvelsen.
Utledning:
• Formålsrealiserende og vid tolkning av EMK
• EMK artikkel 5.2

Question 7

Airey mot Irland

Answer 7

Artikkel 6 - Ikke reell domstolsadgang: Økonomisk hindring. I tillegg EMD som tolker i hensyn til effektivisering av konvensjonsvernet.

Dommen fastslår effektivitetsprinsippet og går ut på at rettigheter ikke skal være illusoriske og teoretiske, men praktiske og effektive. Saken gjaldt en kvinne som ønsket separasjon fra en voldelig ektemann, og dette krevde behandling av en domstol. Kvinnen hadde ikke råd til advokat, og det fantes ikke ordninger for fri rettshjelp. Av den grunn var den teoretiske muligheten til få reist sak av domstolene der, men den praktiske muligheten var ikke der. Det forelå altså en reell begrensning på retten til rettferdig rettergang. Dommen illustrerer også at retten til rettferdig rettergang også forutsetter at man har tilgang til domstolsbehandling.

Question 8

Rt. 2014 s. 1105 - Kommunikasjonskontroll

Answer 8

Del 1
sikring av privatlivet. Saken dreide seg om myndighetene fortsatt kunne lagre opplysninger som var innhentet mot en person gjennom kommunikasjonskontroll. Lagringen hadde overgått tidsfristen i loven. Men staten ville sitte med denne informasjonen for eventuell bruk i en straffesak. Grl. § 102 – opplysningene måtte slettes, hvis ikke ville det være en vedvarende krenkelse av vedkommende sitt privatliv.

Del 2 utledning meh
Faktum:
§ 102 fastslår reservasjonsløst: ‘‘Alle har rett til respekt for privatlivet …’. Bestemmelsen ble likevel - oppsiktsvekkende, men nødvendig - tolket korrigerende i lys av EMK artikkel 8 ved å knesette en adgang til å gjøre inngrep i rettigheten på nærmere vilkår, noe grunnlovsgiveren selv kort tid i forveien ikke hadde kunnet enes om å regulere. At slike inngrep må ha hjemmel i lov, er klart nok etter Grl. § 113. Men Høyesterett går videre og fastslår, tydelig inspirert av EMK-reguleringen, at ‘‘hvorvidt en lov som griper inn i privat- og familielivet, hjemmet, kommunikasjonen eller den personlige integritet, er forenlig med § 102 [beror også] på om loven ivaretar et legitimt formål og er forholdsmessig’’. Nevnte også at det måtte være forankret i lov.

Utledning:
• § 102
• EMK art. 8
• Krav for inngrep i EMK-rettigheter
	• Formelen om legitimt formål og forholdsmessig

Question 9

El-Masri - Makedonia

Answer 9

Faktum:
hvor CIA agenters handlinger skjedde i nærvær og med velsignelse av makedonske sikkerhetsstyrker på flyplassen i Skopje.

Utledning:
• Staten får ansvar om den lar fremmede myndigheter agere på sitt territorium.
- Reaksjon på risiko: dersom staten visste eller burde visst om et krenkende forhold - så stilles de ansvarlige

Question 10

Obiora-saken HR-DOM

Answer 10

Artikkel 1 Sikreplikt - Svikt i opplæring

Obiora som gikk på et NAV-kontor om ytelser. Møtet på motstand. Han slo seg vrang. Politet ble tilkalt og han ble pågrepet. Ble lagt i bilen og lagt i farlig mageleie. Kom frem til politistasjonen og der var vedkommende død. Der var det ikke bebreidelse for den enkelte tjenestemann fordi de ikke visste at det var farlig. Da måtte man spørre om noen andre kunne bebreides? Det svarte man ja på, fordi det var tilgang på kunnskap om dette, dersom man hadde gått frem som man skulle ved opplæring av tjenestemennene. Viktig er at kunnskapen om pågripelsesteknikken var tilgjengelig. Ikke EMD-dom!

Question 11

Rt. 2015 s. 93. Maria-dommen

Answer 11

HR presiserer at Grl. Skal tolkes i lys av de EMK-rettslige forbildene. Men sier likevel at det er HR sin praksis og tolkning som skal være det avgjørende.

Question 12

Sunday Times mot Storbritannia

Answer 12

Saken gjaldt inngrep i ytringsfriheten i form av et publiseringsforbud.

Lovkravet
- Ved vurdering av om inngrepet er hjemlet i lov, må det ses hen til om loven er tilgjengelig, tilstrekkelig presis så en borger kan forutberegne konsekvensene til sine handlinger og rettsstilling. Dette er borgerens intersse om foruteregnelighet. Likevel kan det ikke stilles for strenge krav til presis ordlyd, ettersom loven også må kunne holde følge med endrede samfunnsforhold. Dette er myndighetenes interesse for fleksibilitet og dermed effektivt håndhevelsessystem.
- Normens formelle status er ikke avgjørende - ulovfestet rett harmonerer med lovkravet.
- Spørsmålet var om domstolsskapt rett var tilstrekkelig for lovkravet etter EMK. EMD: flere av konvensjonsstatene operer med ulovfestet rett som en viktig del av sin materielle lovgivning. Formodning mot seg at de ville binde seg til konvensjonen om denne viktige delen av deres rettssystem ikke skulle anerkjennes.
”Law” – både formell og ulovfestet rett. Også alminnelig folkerett kan være tilstrekkelig jf. art. 7 (1).

Forholdsmessighet
- Tolkning av ‘‘necessary in a democratic society’’: Det må foreligge et presserende samfunnsmessig behov for å foreta inngrepet, men samtidig må det heller ikke være uomgjengelig. Må være et sted mellom disse to ytterpunktene.

Question 13

Olsson mot Sverige

Answer 13

Lovkravet
- I tillegg ved prøvingen av lovens kvalitet, må det ses til om loven gir rimelige garantier mot vilkårlighet og maktmisbruk

Forholdsmessighet
- Inngrepet må svare til et presserende samfunnsbehov. Det er ikke tilstrekkelig at inngrepet er ønskelig, men heller ikke at det er uomgjengelig. Et sted i mellom disse.

Question 14

Osman mot Storbritannia

Answer 14

Artikkel 1 Sikreplikt - Svikt i artikkel 2, retten til liv, med henhold til konkrete tiltak!

Handlet om en lærer som utviklet et følelsesmessig forhold til sin elev. Drepte faren og drapsforsøk på eleven (brudd på artikkel 2). Først sier EMD at statens sikreforpliktelse er heller tale om en innsatsforpliktelse enn en resultatsforpliktelse. Foruten straffelov og håndhevelse av straffeloven, vurderte EMD om UK kunne stilles til ansvar for manglende sikring etter EMK artikkel 1 - om de kunne hindre drapet med ytterligere tiltak. I Osman-dommen formuleres spørsmålet om staten kan holdes ansvarlig i to underspørsmål.

1. For det første må det foreligge en reell og umiddelbar risiko for at en konkret persons rettigheter etter konvensjonen kan bli krenket. 1.2 Staten må enten ha kjent eller burde kjent til denne risikofaktoren.
2. For det andre må staten ved kunnskap om risiko iverksette adekvate tiltak for å forhindre at risikoen realiserer seg i konvensjonskrenkelse. Disse tiltakene må være “within the scope of [statens] powers”. nb: risiko må være konkret. Konkret fare for liv?

Question 15

Gül mot Sveits

Answer 15

To relevante utledninger for artikkel 8 ‘‘familieliv’’

1. Hvis to personer har et barn sammen, foreligger det en presumsjon for at det et tilstede et familieliv
2. Ved vurderingen av om myndighetene har foretatt et inngrep i ‘‘familielivet’’, er det høyest aktuelt å se hen til om familielivet kan opprettholdes i returstaten. Dersom det er mulig, vil ikke en utvisning medføre avskjæring mellom familiemedlemmene. Den ledende synspunktet er å se hen til tilknytningen de andre familiemedlemmene har til returstaten.

Question 16

Axel Springer mot Tyskland

Answer 16

Inngrep i artikkel 10 ytringsfriheten.

Spørsmålet i saken var om et forbud av en avisreportasje av en kjendis som begikk lovbrudd var i strid mot EMK artikkel 10. EMD fastslo at statene kan begrense ytringsfriheten til en rettighetshaver for å verne adressatens ære. Ved vurderingen så EMD hen til om saken er gjenstand for at publiseringen bidrar til en debatt til allmenn interesse, hvor kjent den omtalte personen er, vedkommendes adferd, sannhetsgalten i informasjonen og måten den er innsamlet på, innholdet og formen på publikasjonen samt sanksjonens alvor. Dette gir uttrykk for at det må foretas en helhetsvurdering i lys av de nevnte momenter.

Question 17

Lillo Stenberg og Sæter mot Norge

Answer 17

1. Brudd på privatlivet artikkel 8 som følge av en ytring, jf. artikkel 1.
   - Omhandlet et kjendisbryllup i Norge
   EMD har fastslått at retten til ytringsfrihet og retten til privatliv er likestilt. EMDs vurdering av en omstridt ytrings rettmessighet vil altså bli det samme enten klagen er avgitt av den som hevder ytringsfriheten krenket, eller den som hevder privatlivet er krenket.
2. Statens skjønnsmargin
   - er bragt inn i klagesak over krenkelse av familieliv art. 8. Det var snikfotografering i Tønsbergskjærgården av deres bryllup. Spørsmålet var om det var et konvensjonsstridig inngrep i familielivet. Der går EMD ganske langt i å si at her ligger privatlivet i den ene vektskålen og (pressens) ytringsfrihet i den andre. Nasjonale myndigheter i siste instans (Høyesterett) har vurdert dette meget grundig/inngående, vi føler oss som fjernere sittende kontrollører (i Strasbourg) at det er vanskelig å for oss å tilsidesette den nasjonale vurdering, og la uttrykkelig vekt på at nasjonale myndigheter hadde vurdert dette adekvat og inngående

Question 18

Malone mot Storbritannia

Answer 18

Krenkelse av korrespondanse art. 8

Det gjaldt spørsmål om telefonavlytting var i var i strid med art. 8. EMD uttalte at desto større inngrepet er, jo strengere blir lovkravet. Inngrep ved telefonavlytting kan ikke varsles den det gjelder i forkant, og da ble kontrollen med nasjonal lovhjemmel tilsvarende.

Question 19

Roman Zakharov mot Russland

Answer 19

Krenkelse av korrespondanse art. 8

EMD fremlegger de generelle vilkårene og kravene som må stilles i forbindelse med hemmelig avlytting. Saken gjaldt at den russiske lovgivningen tillot avlytting av enhver mobiltelefon som ble operert fra russiske selskaper var altfor generell når den ikke anga presise vilkår for når slik avlytting ville kunne bli foretatt. Her fremla EMD at loven må angi hvilke forbrytelser som kan gi grunnlag for avlytting, en beskrivelse av hvem som kan avlyttes, en avgrensning av tidsrommet for avlytting, samt en beskrivelse av prosedyrene for behandling, videreformidling og sletting av den innsamlede informasjon.

Question 20

James mot Storbritannia

Answer 20

Inngrep i eiendomsretten er i utgangspunktet mindre inngripende enn personlig frihet.

Question 21

Makaratsiz mot Hellas

Answer 21

Art. 2 Retten til liv: inngrep/virkeområde

Dommen omhandlet politiets biljakt der skudd mot klageren var brudd på art. 2. EMD slo fast at selv om klageren ikke mistet liv, var det kun ‘‘good fortune’’ at han overlevde som følge av myndighetsutøvelsen.

Question 22

Hermi mot Italia

Answer 22

Gjaldt avkall på rettergangsgarantier etter artikkel 6.
EMD fremhev at artikkel 6 ikke har en eksplisitt hindring for å gi avkall på denne rettigheten. Så lenge avkallet ikke strider mot (1)overordnede samfunnshensyn, er det greit å gi avkall dersom det er gitt av en (2)habil og (3)informert rettighetshaver. Ved sistnevnte må det komme tydelig frem at konsekvensene vil være et avkall - idalov og bortvisning fra rettssal

Question 23

X og Y mot Nederland

Answer 23

Svikt i lovgivning, artikkel 8, jf. art. 1.

Det ble konstatert krenkelse av artikkel 8 som følge av en lakune i den nederlandske straffelov. Nederland hadde ikke lovgivning som gjorde det mulig for en fysisk utviklingshemmet på 16 år, eller vergen til å effektivt ta ut påtale mot overtreder etter en sedelighetsforbrytelse. På grunn av sitt handikap kunne hun ikke selv med rimelighet forventes å begjære påtale, og siden hun var over 16 år, var vergen etter nasjonal rett avskåret fra å initiere straffeforfølgning. Dette var en mangelfull tilsikring av hennes rett til privatliv i artikkel 8.

Question 24

Budayeva mot Russland

Answer 24

Svikt med henhold til konkrete tiltak!
I Budayeva var det ansvarsbetingende å ikke etterforske nærmere hvorvidt tap av liv som følge av leirskred kunne ha vært unngått om myndighetene hadde sørget for skikkelig vedlikehold av sikringssystemer.

All den tid myndighetene hadde kunnskap om årlige ødeleggende leirskred, noen ganger med tap av menneskeliv som følge, var det en krenkelse av artikkel 2 (retten til liv) når det ikke var gjort mer for å forebygge skade.

• Kravet om en effektiv etterforskning gjelder også hvor tjenestemenns forsømmelse har gitt en risiko mulighet til å materialisere seg i skade.
Staten forventes å reagere på risiko før den materialiseres seg.

Question 25

Loizdou mot Tyrkia

Answer 25

• Der en stat okkuperer et fremmeds territorium hefter de ansvar i det området. Control-kriteriet: ble således Kommisjonens formulering i den tidligere Kypros-saken (1975) bekreftet: Hvor staten som følge av en intervensjon har en ''overall control'', hefter den for ''all persons under their actual authority and responsibility''. I Loizdou-sakenvar det ingen tvil om at Tyrkia kontrollerte det okkuperte Nord-Kypros, og dermed heftet ansvar for det gjeldende området.

Question 26

Al-Skeini mot Storbritannia

Answer 26

For Control-kriteriet er det ingen hindring av handlingene finner seg utenfor Europa, se Al-Skeini, der Storbritannia ble holdt ansvarlig for en rekke krenkelser av retten til liv i det okkuperte Irak. Sammen med USA hadde landet invadert og tatt generell kontroll over visse statsfunksjoner ved opprettelsen av ''the Coalition Provisional Authority'', og det var ingen tvil om at klagerne - konkret - hadde mistet livet som følge av britiske soldaters sikkerhetsoperasjoner. Det forelå derfor et dobbelt grunnlag for å holde staten ansvarlig: Storbritannia (sammen med USA) hadde her en ''overall control''. Dessuten var det ingen tvil om at de konkrete handlinger var utført av soldater under britisk kontroll. I kraft av sin jurisdiksjon hadde Storbritannia myndighet, og dermed mulighet til å hindre en krenkelse av de forpliktelser staten har påtatt seg ved EMK, selv om de omtvistede myndighetshandlinger altså fant sted på bortebane.

Question 27

Opuz mot Tyrkia

Answer 27

Artikkel 2 - Sikreplikt - Svikt i konkrete tiltak - retten til liv artikkel 2 for drapsforsøk. En kvinne og moren ble utsatt for vold av ektemannen til kvinnen, og ektemannens far. Staten ble holdt ansvarlig på grunn av manglende tilsikring av kvinnene sett i lys av de tidligere voldshendelsene og et drapsforsøk. Begrunnelsen var at det ikke var truffet tilstrekkelige nok tiltak, i lys av kunnskapen staten hadde, slik at kvinnen ble utsatt for krenkende adferd.

Question 28

X mot Østerrike

Answer 28

Statens skjønnsmargin/Diskriminering/EMD er et levende instrument. Spørsmålet om homofil samboers rett til stebarnsadopsjon, altså adoptere samboerens barn, som var nektet i Østerrike. Dette er jo inne på et veldig sensitivt område; moral, veldig divergerende samfunnsoppfatninger. Hvilket skulle tilsi at internasjonale kontrollører legger seg litt flatere i terrenget, mindre inngående kontroll. Men man kunne påvise et diskriminerende innhold. Det ligger i samme kategori som proporsjonalitetsvurderingen. Man kunne nemlig påvise at heterofile samboere hadde en slik rett, så det var bare det homofile element som gjorde at det ikke var akseptabelt. Det var diskriminerende.

Question 29

Bergens Tidende mot Norge

Answer 29

Ytringsfriheten art. 10: Sannhetsgrunnsetningen Spørsmål om Høyesteretts fellende dom av avis som hadde intervjuet flere kvinner som var kritiske til behandlingen de hadde mottatt av en plastisk kirurg, var i strid med EMK artikkel 10. EMD anla her, knyttet til sannhetsgrunnsetningen, et helhetsperspektiv. EMD fremhever her at kjernen i det som skrives må være sann, selv om enkeltheter er unøyaktige eller misvisende. Avgjørende er om dekningen av saken under i det vesentlige gir et dekkende bilde. EMD kom til at det forelå en krenkelse. av art. 10 å sensurere.

Question 30

Del Rio Prada v. Spania

Answer 30

Klageren var dømt til 30 år fengsel. På tidspunktet for domfellelsen fulgte det av spansk rett at den idømte straffen skulle bli redusert med en dag per to-dagers arbeid i fengselet. Vedkommende hadde opparbeidet løslatelse i 2008 - ni år før full soningstid. Før løslatelsen ble det en brå endring i rettspraksis for denne ordningen, slik at fradragsordningen ikke fikk virkning for vedkommende likevel. Etter spansk rett ble den nye løslatelsen i 2017. - EMD kom frem til at enhver frihetsberøvelse utover 2008 var ulovlig. - Dette var også da en urimelig og reell straffeskjerpelse etter art. 7

Question 31

Lukanov v. Bulgaria

Answer 31

Lovkrav: EMD overprøver om det foreligger hjemmel. Spørsmål om fengsling av den bulgarske politikeren for økonomisk utroskap ved å sikre seg økonomiske fordeler, var i strid med Art. 7. EMD fant at straffebestemmelsen politikeren var fengslet etter, ikke rammet de faktiske forhold han var fengslet for. Illustrerer at EMD også overprøver materiell hjemmelsmangel.

Question 32

Guzzardi mot Italia

Answer 32

I Guzzardi var det en mafia-mistenkt som ble plassert på en øy. Han hadde en adgang til å bevege seg innenfor 2.5 kvadratkilometer, og var der i 16 måneder. ansett som frihetsberøvelse. Dette var begrunnet i gjennomføringmåten, der han ble konstant overvåket av politiet og hadde begrenset kontakt med andre mennesker.

Question 33

Ashingdane mot England

Answer 33

1. Frihetsberøvelse Generelt - En som allerede er frihetsberøvet blir ikke frihetsberøvet på nytt ved skjerpede tiltak. 2. Frihetsberøvelse bokstav E - Sinnslidende - Frihetsberøvelsen etter E må skje i en egnet institusjon. Her fremsetter EMD at det skal foreligge et minstekrav om behandling. Etter norsk rett er det er kun ved kortvarig tilfeller at adekvate behandlinger aksepteres, se Rt. 2011 s. 1043 3. Rettferdig rettergang - Domstolsadgang - rettslig hinder Det var ved en lov fastsatt en begrensning i søksmålsadgangen mot sykehuspersonell, innenfor psykisk helsevern. Det var ikke anledning til å gå til søksmål mot sykehuset eller sykehuspersonell for uaktsom skadeforvoldelse. Det ble oppstilt en form for begrenset immunitet overfor disse søksmålssubjektene. - EMD uttalte at retten til domstolsadgang ikke er absolutt, og kan nærmere begrenses. Et slikt unntak fra retten til domstolsadgang må være lovhjemlet, formålsbestemt og forholdsmessig. Formålet var tilstrekkelig. Det var også ansett som forholdsmessig fordi det ikke var snakk om fullstendig stenging av søksmålsadgangen, slik at grovt uaktsom skadeforvoldelse og forsettlig skadeforvoldelse kunne reises.

Question 34

Vasileva mot Danmark

Answer 34

Supplerer at kravet om at inngrepet må være forholdsmessig innfortolkes i art. 5B. Interesseavveiningen er her mellom viktigheten av at forpliktelsen sikres for samfunnet, og viktigheten av retten til frihet for individet. Videre omhandler den om en dame som ikke hadde gyldig transportbillett, og nektet å opplyse personalia til politiet. Arresttiden var på 13.5 timer, og politiet var ikke pågående nok i å kreve personalia når de kun spurte henne 2 ganger. I tillegg hadde hun helseproblemer, som de burde reagert på ved å gi henne en lege.

Question 35

Gillan og Quinton mot Storbritannia

Answer 35

I Gillan og Quinton antyder EMD at en halvtime frihetsberøvelse er tilstrekkelig. Her forelå det en stop and search gjort av politiet. Men dette må ses opp mot intensiteten!

Question 36

Winterwerp mot Nederland

Answer 36

Formålsopplistingen i art. 5 er uttømmende og må tolkes restriktivt

Question 37

Lawless mot Storbritannia

Answer 37

art. 5B 2. Alternativ om frihetsberøvelse for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt. Kommer frem i dommen at alternativet må tolkes snevert og av hensyn til formålet om å hindre vilkårlighet. Dette skal kun omfatte å sikre oppfyllelse av konkrete og spesifikke forpliktelser som vedkommende hittil ikke har overholdt.

Question 38

Maktouf og Damjanovic mot Bosnia-Hercegovina

Answer 38

Saken gjaldt tilbakevirkende anvendelse av nye strafferammer for krigsforbrytelser. Minstestraffen var nå endret til ugunst for den skyldige. Når klageren da ble dømt ned mot den nye minimumsstraffen, forelå det konvensjonsstridig tilbakevirkning.

Question 39

Krigsforbryter Rt. 2010 s. 1445

Answer 39

Artikkel 7? Beste verns prinsipp! Saken gjaldt hvorvidt bestemmelsene om forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse i straffeloven 2005 kunne anvendes på handlinger begått i Bosnia-Hercegovina. - Her bekrefter Høyesterett at folkeretten ikke er tilstrekkelig grunnlag for å ilegge straff i Norge, i motsetning til Kononov mot Italia. Uttrykk for beste verns prinsipp! Her rekker vernet lengre enn EMK. - Selv om strafferammen ikke utgjorde en forskjell mellom frihetsberøvelse og krigsforbrytelse, argumenterte Høyesterett med at det var mer belastende og stigmatiserende for tiltalte å bli dømt for krigsforbrytelser enn vanlige regler om frihetsberøvelse. - Gir uttrykk for hvor sterkt vern dette er etter norsk rett.

Question 40

T Mot Frankrike

Answer 40

Selv om lovbestemmelsens ordlyd ikke var helt treffende for det aktuelle forholdet, var anvendelsen likevel akseptert siden det fantes utfyllende rettspraksis som likevel sikret forutberegneligheten. Dette viser hvordan lovkravet ikke er formelt i EMD, men åpner også opp for ulovfestet rett. - Imidlertid er ikke ulovfestet rett innenfor norsk rett sitt krav om formell lov.

Question 41

Kononov mot Latvia

Answer 41

En person ble dømt for krigsforbrytelser og straffet utelukkende på basis av regler i folkeretten, istedenfor nasjonal lovgivning (siden det enda ikke var kunngjort i Latvia). EMD anså det ikke som problematisk å straffe etter folkerettslige regler, da nasjonale regler og folkeretten er likestilt i art. 7. Krigsforbrytelsene klageren ble dømt for var uansett veletablert og tilstrekkelig presis i internasjonal rett. - Dette ikke harmoniserende med norsk rett om straffegrunnlag, der vil ikke folkeretten være grunnlag etter Krigsforbryter Rt. 2010 s. 1445

Question 42

Fri aktuell rapport Rt. 2005 s. 1628

Answer 42

Lovkravets presisjonskrav Høyesterett kom til at straffebud mot fremstilligner som er ''støtende eller nedverdigende'' er vagt, og problematisk på grunn av legalitetsprinsippet i Grl. § 96. Vagheten tilsier forsiktighet ved anvendelsen, og tiltalte ble frifunnet. - Gir uttrykk for at HR er skeptisk til veldig omfattende straffehjemler. (Særlig sammenlignet med EMD-praksis)

Question 43

S.W og C.R mot Storbritannia

Answer 43

Artikkel 7 - Presisjonskravet. I rettspraksis var voldtektsbestemmelser forstått slik at voldtekt ikke kan forekomme i ekteskap. Men så skjedde det en endring i rettspraksis som dømte disse ektemennene for voldtekt. Spørsmålet var da om ektemennene kunne forutsi dette. EMD: her ligger man klart innenfor kjernen av straffebestemmelsen. Da er hensynet til forutberegnelighet tilstrekkelig ivaretatt. - Viser til at EMD ikke er like strenge på straffebestemmelser sin vaghet, men heller fokuserer på om straffebudet gjør det mulig å forutse risikeon for straff - om anvendelsen av lovteksten holder seg innenfor lovtekstens vesensinnhold.

Question 44

Ostendorf mot Tyskland.

Answer 44

1. Omhandler frihetsberøvelse etter artikkel 5B andre alternativ. Her var det tale om et pålegg fra å avstå fra noe. Omhandlet en fotballpøbel som myndighetene fryktet ville skape trøbbel under en fotballkamp. Så har EMD sagt at å avstå fra noe, da må man i utgangspunktet være 1) forklart fra myndighetene- typisk politiet, hva man skal avstå fra, 2) man må ha vist at man er i ferd med å bryte pålegget og 3) kriterium nummer tre, som krystalliserer seg som underkategorier, underkriterier, en forholdsmessighetsvurdering. Vedkommende må løslates så fort faremomentet er over. 2. Frihetsberøvelse artikkel 5C - I tillegg fremla EMD at preventiv arrest utgjør en stor rettssikkerhetsmessig fare da en risikerer misbruk. Klageren hadde en historikk som fotballpøbel. For å hindre ham i begå bråk og vold i forbindelse med en fotballkamp, ble han innbrakt til politistasjonen og holdt der i firetimer - til kampen var vel over. Myndighetene erkjente at klageren ikke hadde begått noe straffbart, men at frihetsberøvelsen var nødvendig for å hindre ham i begå straffbare forhold. Formålet med alle pågripelser etter bokstav c, er å stille vedkommende for en rettslig myndighet. Siktemålet etter 5 (3) er at alle som er pågrepet etter bokstav c skal få hovedforhandling og dom innen rimelig tid. Det har harmonerer verken med dette formålskrav eller med kravet i artikkel 5(3) om hovedforhandling innen riemlig tid, om pågripelse kan skje uten at vedkommende mistenkes for et straffbart forhold. Påtalemyndigheten kan jo vanskelig hevde at siktemålet med pågripelsen er å oppnå pådømmelse hvis man ikke engang påstår at vedkommende har gjort seg skyldig i noe straffbart. Med andre ord: preventive arrest tolkes vekk. - Utvikling i praksis, se S.V og A. mot Danmark som åpner opp for dette der det er nødvendig.

Question 45

Austin mot Storbritannia

Answer 45

Omhandlet om et forhold var å anse som frihetsberøvelse i konvensjonens forstand etter EMK artikkel 5. 3000 Demonstranter og skuelystne ble av hensyn til den offentlige sikkerhet inngjerdet på det området demonstrasjonene foregikk. Planen var å foreta en kontrollert frigivelse etter noen minutter, som følge av voldelige tendenser. Løslatelse skjedde isteden 6-7 timer senere. EMD kom frem til at det ikke var å anse som frihetsberøvelse. - Inngrepet var ikke like intenst som innlåsning på celle, her var de gjerdet inn sammen med andre. - Varigheten ble ikke ansett som særlig lang heller. - Eksepsjonell saksforhold: Myndighetene hadde forsøkt å foreta en rimelig vurdering etter forholdene, men grunnet sakens særhet ble kravene for dette redusert kraftig. Her flexer EMD deres formålsrettet tolkning, der de ser hen til at dersom det ble ansett som frihetsberøvelse, ville ikke dette oppfylle noen av formålskravene i artikkelen og dermed foreligge en krenkelse. Dette ville ikke ta i betraktning saksforholdet, og EMD anså det som ønskelig å ikke straffe Storbritannia for dette.

Question 46

S.V og A mot Danmark

Answer 46

Omhandler frihetsberøvelse art 5C. Åpner opp for preventiv arrest kontra uttalelser fra Lawless og Ostendorf. Saken omhandlet frihetsberøvelse av tre fotballsupportere for å hindre sammenstøt i forbindelse med en landskamp. Klagerne anførte at frihetsberøvelsen var ulovlig ettersom den var preventiv. Dommen endrer på utgangspunktet om at preventiv fengsling ikke er tillatt (slik som Lawless og Ostendorf påpekte). I dommen, som skiller seg fra Ostendorf ved at ikke var mulig og ikke gjennomført forutgående advarsel til de som ble frihetsberøvet, var spørsmålet om man stod uten konvensjonsmessig mulighet til å frihetsberøve personer som politiet mente utgjorde en ganske akutt fare for omgivelsene. EMD kom til at på meget stramme vilkår (hever nødvendighetsterskelen tror jeg?), og ved kortvarighet, må det aksepteres frihetsberøvelse også i den situasjonen som var oppe for EMD her.

Question 47

Fox, Campbell, Hartley mot Storbritannia

Answer 47

1. Artikkel 5C ''rimelig mistanke'' Pågripelsen var i samsvar med nasjonal lov, hvoretter enhver polititjenestemann kunne pågripe enhver person ''whom he suspects of being a terrorist''. Men dette var ikke i samsvar med artikkel 5(1) sitt krav om objektiv mistanke. En rent subjektiv mistanke hos den som pågriper er ikke tilstrekkelig. Myndighetene må, på pågripelsestiden, være i stand til å peke på objektive omstendigheter som understøtter at det foreligger rimelig mistanke. Vitneforklaringer osv! 2. Artikkel 5(2) - Krav til informasjon til den frihetsberøvede. Informasjonen må ikke være så teknisk og vanskelig at den blir uforståelig for den siktede. Ikke et krav om detaljert informasjon, ettersom myndighetene allerede er underlagt en mer presserende plikt til å besørge hurtig fremstilling for en kompetent autoritet. I art. 6.3 a stilles det derimot krav om detaljert informasjon, og det kan forklares med det større behovet for kontradiksjon.

Question 48

Buzadji mot Moldova

Answer 48

1. Frihetsberøvelse etter artikkel 5(3) Frihetsberøvelsens intensitet øker med lengden, og slik at inngangsvilkåret ikke er lenger tilstrekkelig, må foreligger ytterligere grunner. Allerede ved første fengslingsmøte må staten være i stand til å legge noen flere lodd utover rimelig mistanke for å opprettholde frihetsberøvelsen. Frihetsberøvelse kan opprettholdes dersom det er -bevisforspillelsesfare, -fare for gjentakelse av straffbare handlinger, -fluktfare. - Allmennhetens rettsfølelse (rettshåndhevelsesarrest) Om ikke slike tilleggsgrunner foreligger, vil det ikke være ''rimelig'' å holde på siktede, og saten har plikt til å ''løslate. Dette er for frihetsberøvelsens intensitet øker med varighet - og da må kravene også skjerpes i takt. Ved neste fengslingsmøte må staten frembringe nye grunner, er ikke tilstrekkelig med de samme som sist, jf. Merabishvili. De grunner som begrunner videre fengsling må tolkes dynamisk og vurderes fortløpende. Dessuten kan det skje håndhevelsesarrest – da må handlingen ha skaket den alminnelige rettsoppfatning slik at hvis myndighetene ikke tar ansvar for vedkommende så vil det være en fare for at andre privatpersoner tar saken i egne hender. Dette kan være selvstendig grunnlag for ytterligere fengsling. 2. Artikkel 5 Frihetsberøvelse - Gyldighet av samtykke Gjaldt fengsling av klageren på grunn av mistanke om bedrageri. Staten anførte at husarresten ikke innebar en frihetsberøvelse fordi dette fant sted etter klagerens begjæring. Spørsmålet var om klageren hadde fraveket sin rett til frihet ved å selv be om husarrest. EMD avkreftet dette, da det forelå ''tvangsmessig element'', enten varetekt eller dette.

Question 49

Gorovenky mot Ukraina

Answer 49

Artikkel 1 Sikreplikt - Svikt i lovgivning Grensen mellom tjenestemann og privatindivid. En politimann i tjenestetiden oppholdt seg på en bar i nærheten av politistasjonen. Skjøt en person med tjenestevåpen. Dette ble ansett som private handlinger, men siden det var sterkere tilknytning for vedkommende til jobben enn en hvilken som helst Peer Ås, ble det linket til staten likevel. Arbeidsgiveren visste dessuten at vedkommende var ustabil, blant annet i form av alkoholproblemer. Da kunne en ikke ha så løse regler for besittelse av tjenestevåpen. Det var da tilstrekkelig til å linke vedkommende til det objektive statsansvaret.

Question 50

Cumpana & Mazare mot Romania

Answer 50

Uforholdsmessighet To journalister hadde kommet med ærekrenkende uttalelser i en avis. Å operere med et injurievern som begrenser ytringsfriheten er i utgangspunktet nødvendig. Men her hadde man grepet inn unødvendig hardt. 7 måneder ubetinget fengsel, fradømmelse av borgerlige rettigheter, retten til å utøve yrke som journalist. Sanksjonen var uforholdsmessig streng.

Question 51

Hristozov mot Bulgaria

Answer 51

Statens skjønnsmargin - helse En var på området for helse som i utgangspunktet gir statene en vid skjønnsmargin. Klageren var kreftsyk. Ville prøve alternativ behandlingsmåte. Dette ville legemiddelselskapet betale alt for. Vid skjønnsmargin på helseområdet er begrunnet i økonomiske avveininger for staten. Her ville det imidlertid ikke koste staten noe. EMD aksepterte likevel nektelsen.

Question 52

A.B.C mot Irland

Answer 52

Forbudet om abort akseptert da myndighetene tillot at kvinner som ville ta abort kunne gjøre det utenlands. Dette fikk de også informasjon om. Forbudet hadde bred oppslutning i Irland. Dette var således politisk og dermed lav prøvingsintensivitet av EMD

Question 53

Hatton mot Storbritannia

Answer 53

uavhengig av om man kaller statens forpliktelse positiv eller negativ, så vil en måtte foreta en samme rimelig avveining samtlige interesser. - Likevel må det merkes at inngrepsadgangen har en høyere terskel enn kravene til myndighetenes sikreplikt har, jf. ''Nødvendighet''-vilkåret.

Question 54

McCann mot Storbritannia

Answer 54

Artikkel 2 - Retten til liv Formålskravet - Ikke tilfeller der myndighetene har hatt i hensikt å drepe noen, men det maktutøvelse førte til utilsiktet drap. Forholdsmessighet - Gjaldt drap av tre mistenkte IRA-terrorister for å avverge en alvorlig terrorhandling,idet de gjorde en håndbevegelse på Gibraltar som ble tolket som at de skulle utløse en bilbombe. Dødsforvoldelsen ble ikke ansett som ''absolutt nødvendig'', fordi det fantes andre alternativer til drap. Staten kunne ha stoppet personene på grensen til Gibraltar, eller skutt et varselskudd. Krenket Artikkel 2!

Question 55

Edwards and Lewis mot Storbritannia

Answer 55

Skjerpet ansvar for personers helse når en er tatt under frihetsberøvelse. Cellekamerat begikk drap. Staten burde ikke ha plassert avdøde på samme celle, da cellekameraten var kjent farlig

Question 56

Bubbins mot Storbritannia

Answer 56

Artikkel 1 Sikreplikt - Svikt i etterforskning Klageren var søsteren til en person som var blitt skutt og drept under en politiaksjon hvor avdøde feilaktig ble tatt for å være inntrenger i en leilighet. EMD kom til at EMK art. 2 ikke var krenket, men at det forelå brudd på art. 13 om forsvarlig etterforskning? Formålet med etterforskning er å sikre effektiv gjennomføring av nasjonal lovgivning. EMD fastslår hva som ligger i kravet til effektiv etterforskning. Sørge for at ansvarlige statlige tjenestemenn eller institusjoner blir holdt ansvarlige. Etterforskningen skal være uavhengig, tilgjengelig for familie, utført med rimelig beredskap og ekspedisjon, utført innen rimelig tid

Question 57

Assenov mot Bulgaria

Answer 57

Det ble etterforsket politivold av politiet selv, EMD mente at dette ikke var avstand nok mellom politiet, og politietterforskerne til at det var tillit nok til at denne etterforskningen var effektiv.

Question 58

Keenan mot Storbritannia

Answer 58

Sikreplikten - Artikkel 2 retten til liv Klagerens sønn, som hadde psykiske problemer, hadde begått selvmord i fengsel. Altså her i statens varetekt, med skjerpet aktsomhetsansvar og omvendt bevisbyrde. I en slik situasjon, hvor trusselen altså kom fra klageren selv, vil ofte selve risikoen være mer skjult, og behovet for forebyggende tiltak vil uansett måtte avveies av staten mot vedkommendes privatliv og autonomi. Avgjørende at myndighetene ikke hadde noen direkte foranledning til å forutse selvmordet. Ikke krenkelse. - EMD sier også at proporsjonalitetskravet kommer i slike tilfeller (sikreplikten?) til uttrykk ved at det ikke kan legges uforholdsmessige byrder på myndighetene. Artikkel 3 ''Umenneskelig behandling'' Kom til at artikkelen var krenket. Det forelå subjektive forhold ved vedkommende som gjorde at tilsynet var mangelfullt og vedkommende var dermed utsatt for ''umenneskelig behandling.

Question 59

Witold Litva mot Polen

Answer 59

Frihetsberøvelse etter bokstav E ''alkholister'' Ordlyden ''alkoholister'' indikerer at dette omfatter personer som har en vedvarende alkoholavhengighet, og avgrenser mot fulle gærninger på byen EMD utvider virkeområde, og trekker inn at fulle folk på byen som skaper bråk, kan også omfattes, jf. Witold Litva-dommen. Men det må ses til en forholdsmessighetsvurdering, og i dommen var det ikke ‘’nødvendig’’ å frakte han til avrusingsklinikk, de kunne bare kjørt han hjem, og han utgjorde ikke en fare men heller en plage.

Question 60

Deweer mot Belgia

Answer 60

Artikkel 6 ''siktelse'' Nasjonale begreper som siktelse eller tiltale ikke nødvendigvis avgjørende. Spørsmålet er om vedkommendes situasjon er ”substantially affected” som følge av etterforskning rettet mot ham

Question 61

Golder mot Storbritannia

Answer 61

Artikkel 6 - Ikke reell domstolsadgang: Fysisk hinder Myndighetene hadde nektet en fange å kontakte advokat med sikte på å anlegge injuriesak mot en fangevokter. Mindretallet sa at det ikke kunne utledes fra artikkel 6 en rett til domstolsadgang. Flertallet mente at dette var en kunstig måte å lese teksten på, og at det klart forutsetter i bestemmelsen en reell og effektiv adgang til å nyttiggjøre seg domstolene som konfliktløsende mekanisme.

Question 62

Matznetter mot Østerrike

Answer 62

Artikkel 6 ''innen rimelig tid'' En konkret vurdering, hvor det har betydning hvor kompleks en sak er, i hvilken grad klageren selv har medvirket til tidsbruken, om klageren har et spesielt behov for rask avgjørelse, om myndighetene har gjort en forsvarlig innsats for å drive saken raskt fremover.

Question 63

Findlay mot Storbritannia

Answer 63

Artikkel 6 ''uavhengig domstol'' En ledende offiser oppnevnte anklager, forsvarer og dommere, som alle var offiserer, han forberedte også saken og kunne oppheve eller endre dommen.

Question 64

Gäfgen mot Tyskland

Answer 64

Artikkel 3 Torturforbudet. Dette er en absolutt rettighet, der selv ikke formålet om å redde et barn som er bortført kan oppveie i interessen som ligger mot tortur. Klageren var utsatt for trusler om tortur, en behandling som ble funnet å være umenneskelig, men i saken ikke i seg selv tortur. Det varte kun i 10 minutter. Forårsaket betydelig frykt, angst og psykisk lidelse. Truet med å utsette tortur i rommet ved siden av og seksuell misbruk, med lyder og andre elementer som forsterket holdbarheten til truslene. Ingen hensyn er viktige nok for å gripe inn i dette vernet,

Question 65

Jalloh mot Tyskland

Answer 65

Artikkel 3 Umenneskelig behandling ''Ingen'' Det kan likevel tenkes at man ved tolkning og anvendelse av alternativene umenneskelig og nedverdigende behandling etter omstendighetene vil kunne se hen til om det omtvistede tiltak er velbegrunnet og forholdsmessig, og at konklusjonen i bekreftende fall kan bli at en behandling som ellers ville ha falt inn under ordlyden, likevel passerer som akseptabel ''Tiltakets art'' Behandlingen bestod i å tilføre klageren medisin gjennom en slange via nesen til magen for å få ham til å kaste opp den narkotikaen han var mistenkt for å skjule. Det ble lagt til grunn at behandlingen, som ble gjennomført med betydelig makt, påførte klageren tilsvarende smerte. EMD aksepterte at et slikt inngrep i bevissikringsøyemed kan være nødvendig og akseptabelt. Men det krever en god og tungtveiende begrunnelse, og en slik begrunnelse forelå ikke i saken: Saken var ikke alvorlig nok, inngrepet var risikabelt, gjennomført uten tilstrekkelig medisinsk tilsyn og med unødvendig brutalitet, og – ikke minst - formålet hadde kunnet oppnås ved lempeligere metoder. Etter en totalvurdering med utgangspunkt i disse momentene kom flertallet til at terskelen for anvendelse av artikkel 3 var overskredet og at det derfor forelå en krenkelse

Question 66

Nord-Irland-dommen

Answer 66

Artikkel 3 Tortur/umenneskelig behandling Det ble konstatert at de metoder de britiske politisoldater hadde anvendt under avhør av IRA-fanger krenket artikkel 3. EMD kom til at dette var ''umenneskelig behandling''. Her ville domstolen reservere ''tortur'' for enda mer graverende forhold. Med andre ord, DET ER DE MEST ALVORLIGE TILFELLER SOM OMFATTES HER. Uttalelsen i Selmouni: at forhold som tidligere ''bare'' ble ansett som umenneskelig med tiden kan bli å anse som tortur, gir grunn til å anta at man i dag ville sett fremgangsmåten i Nord-Irland-saken som tortur.

Question 67

Selmouni mot Frankrike

Answer 67

Artikkel 3 Tortur Grov vold (voldtekt) av noen som er i politiets varetekt. at forhold som tidligere ''bare'' ble ansett som umenneskelig med tiden kan bli å anse som tortur - dynamisk begrep

Question 68

Iwanczuk mot Polen

Answer 68

Artikkel 3 ''nedverdigende behandling'' Tiltakets formål: Gjaldt det en mannlig fange som var pålagt å strippe og foreta ydmykende handlinger i nærvær av en kvinnelig fangevokter. Formålet med undersøkelsen hadde vært å gi fangen følelse av ydmykelse og mindreverdighet. Dette viste en manglende respekt for klagerens menneskelig verdighet. Krenkelse!

Question 69

Pretty mot Storbritannia

Answer 69

Artikkel 3 Anført at det er konvensjonsbrudd å ikke yte aktiv dødshjelp. EMD uenig. Myndighetene har kun positiv yteplikt overfor syke med store smerter etter art. 3. Ikke krenkelse av artikkel 3. Artikkel 2 Spørsmål om retten til liv også omfatter en rett til å avslutte livet (motsatt slutning). Gjaldt en uhelbredelig syk kvinne som ønsket hjelp fra ektemannen til å avslutte livet. EMD kommer til at retten til lov ikke kan tolkes negativt som en rett til å dø

Question 70

A mot Storbritannia

Answer 70

Artikke 1 Sikreplikt - svikt i lovgivning Stefar slo sønnen med et spanskrør. Brudd på artikkel 3. I det nasjonale rettsvesenet ble han frifunnet for forholdet, og klageren mente derfor at staten hadde sviktet sin plikt til å forhindre krenkelse av artikkel 3. EMD bekreftet dette, og mente at staten ikke hadde effektivt lovvern mot vold mot mindreårige (vold mot mindreårige tilsa også et strengere aktsomhetsansvar)

Question 71

O’Keefe

Answer 71

''Sikre'' etter artikkel 1 Staten kan ikke delegere vekk offentlig myndighet slik at de ikke omfattes av ansvaret som følger av artikkel 1. De kan delegere oppgaver, MEN IKKE ANSVAR!

Question 72

K. F mot Tyskland

Answer 72

Artikkel 5C lovkravet. EMD konstaterte krenkelse av 5c, fordi en eksakt nasjonal tolvtimersfrist for frihetsberøvelse i forbindelse med identifikasjonskontroll var overskredet med tre kvarter. EMD la vekt på at vekt på at fristregelen var absolutt, og at myndighetene dermed hadde en plikt til å overholde denne. Avgjørelsen illustrerer at EMD foretar en inngående prøving, og slår ned på, selv bagatellmessige overtredelser av nasjonale fristregler.

Question 73

P.G og J.H mot Storbriannia

Answer 73

Artikkel 8 Privatliv I vurderingen av hvorvidt en etterforskningsmetode innebar inngrep i privatlivet etter EMK art. 8, ble det foretatt en helhetsvurdering av varigheten og intensiteten til tiltaket, i tillegg til graden av mistanke og hvilke beslutningsprosedyrer som var fulgt.

Question 74

Kløfta-dommen HR

Answer 74

Dissens 10-7 tredelingen. Forholdet mellom statsmaktene – liten prøvingsintensitet. Økonomisk integritet – mellomstilling. Inngrep i menneskerettigheter – høy.

Question 75

S.A.S. mot Frankrike

Answer 75

1. Artikkel 11 Religionsfrihet/Statens skjønnsmargin - EMD aksepterte her det franske forbudet mot heldekkende plagg i det offentlige kunne begrunnes både i hensynet til å beskytte ''offentlig trygghet'' og ''andres rettigheter''. Under henvisning til det sistnevnte hensyn, ble det påpekt at en tildekking av ansiktet hindrer viktig menneskelig interaksjon, og slik forspiller andres legitime forventning om et liv i det sosiale rom som gjør det enklere å leve sammen. - Gitt at man befant seg på et omstridt politisk område, var statens skjønnsmargin vid. Fantes heller ikke europeisk konsensus på dette området. og forbudet ble ansett proporsjonalt med formålet. Forbudet omfattet alle heldekkende plagg, ikke spesifikt religiøse. 2. Forståelsen av ''inngrep'' - Bare eksistens av en lovbestemmelse som ikke er anvendt, er som hovedregel ikke et inngrep. men hvis selve eksistensen er direkte og konkret følbar for vedkommende, kan det regnes som inngrep. Forbud mot heldekkende plagg. Dilemma: enten leve ut sin religiøse overbevisning, eller oppgi en viktige del av sin identitet. Tvangssituasjon.

Question 76

Nunez

Answer 76

utfyll

Question 77

Letellier og Kemmache (to forskjellige dommer)

Answer 77

``` Artikkel 5(3) Håndhevelsesarrest Ble akseptert at en grunnlag om håndhevelsesarrest kunne berettige fengsling, hvert fal for en stund. Det gjøres imidlertid klart i dommene at det må foreligge en konkret og nærliggende fare for at en unnlatt fengsling vil virke forstyrrende på den offentlige orden, og at varetekt som forhåndssoning av en antesipert straff ikke under noen omstendighet kan aksepteres. I begge sakene kom EMD til at hensynet til den offentlige ordenikke gjorde seg gjeldende med tilstrekkelig styrke: så det ble krenkelse av artikkel 5(3) ```

Question 78

Enhorn

Answer 78

Artikkel 5 E - For å hindre spredning av smittsomme sykdommer’’ Inngangsvilkåret: ‘’Sykdommen må utgjøre en fare mot offentlig helse og sikkerhet.’’. I saken var en HIV-smittet mann blitt holdt i tvangsmessig forvaring i ett og halvt år på grunnlag av den faren som ble ansett å foreligge for at han ville overføre smitten til andre. Mannen hadde ikke rettet seg etter diverse pålegg fra fylkeslegen. Han hadde imidlertid ikke smittet andre personer etter at HIV-diagnosen ble stilt. EMD fant det da ikke godtgjort at tvangsinterneringen hadde foreligget som ‘’siste utvei for å kunne hindre spredning av sykdommen’’.

Question 79

E. mfl. mot Storbritannia

Answer 79

Artikkel 1 Sikreplikt - konkrete tiltak/risiko. Spørsmålet var om barnevernet skulle ha gjort mer for å hindre seksuelt misbruk fra barnas stefar (tilsa brudd på EMK artikkel 3). Stefaren var straffedømt for overgrep, og barnas atferd tilsa at overgrep skjedde. Barnevernet hadde derfor foranledning til å gripe inn og reagert på risikoen som forelå. Slår fast at Osman-formelen gjelder generelt for alle EMK-artikler.

Question 80

Storck mot Tyskland

Answer 80

Artikkel 5 Frihetsberøvelse - Samtykke For at et samtykke skal være gyldig må det oppfylle tre krav - Samtykke må være gitt frivillig - Buzjadi/Nielsen - Samtykke må være gitt av en habil person - Samtykket må kunne trekkes tilbake - Storck En ung tysk kvinne hadde selv oppsøkt en klinikk der hvor hun samtykket til innleggelse. Hun forsøkte å rømme fra klinikken flere ganger. Hun ble lenket fast så hun ikke kunne forsøke å flykte, og ved ett tilfelle ble hun fanget av politiet da hun klarte å flykte. EMD kom til at hun på bakgrunn av rømningsforsøkene implisitt ikke samtykket til å bli holdt igjen på institusjonen lenger. Å holde henne der uten hennes samtykke var dermed en frihetsberøvelse. (stilles ikke formelle krav til samtykke).

Question 81

Rt. 2013 s. 588

Answer 81

Sikreplikten av artikkel 8, jf. artikkel 1. Saken gjaldt en mann som ble dømt for grov vold mot en kvinne han hadde et kortvarig forhold til. Etter soningen brøt han besøks- og kontaktforbud og utsatte henne for langvarig, truende forfølgelse med karakter av psykisk trakassering og terrorisering. Høyesterett fremhever at politiarbeid er krevende og komplekst, og at staten ikke forventes å avverge enhver fare for krenkelser begått av private. Høyesterett bemerker også at politiet og påtalemyndigheten hadde gjort mye for å beskytte kvinnen, men at de ut i fra den kunnskapen de hadde om mannen burde håndhevet besøksforbudet bedre. De hadde kunnskaps om hans handlingsmønster og intensitet, belastningen for kvinnen og risikoen for hennes barn. Ble også lagt vekt at to potensielt svært alvorlige trusler ikke ble nærmere etterforsket.HR konkluderte med at staten ikke hadde overholdt sine positive forpliktelser etter EMK art. 8 (det ble holdt åpent om forholdet også rammes av art. 3 - HR fremhever også det dynamiske element - Ny kunnskap utløser nye handleplikter!

Question 82

Saoud

Answer 82

Brudd på statens positive forpliktelser etter EMK art 2. Mohamed Saoud led av schizofreni og var 80% ufør. Familien hadde bedt om at han ble innlagt på klinikk, men det var ikke plass. Klagerne ringte politiet for utrykning til deres hjem da Saoud hadde gått til fysisk angrep på moren og sine to søstre. Etter hvert klarte politiet å legge seg oppå ryggen hans for å roe han ned mens tre andre holdt han nede. Etter hvert viste det seg at Saoud hadde død som følge av langsom kvelning ved at han ble holdt presset ned mot gulvet. Klagerne anførte brudd på art. 2 og 3. Selve politiaksjonen og arrestasjonen var rettmessig for å beskytte moren og søstrene. Både familien og politi hadde fått store skader fra Saoud – det var derfor nødvendig av politiet å gripe inn på en slik måte. Videre vurderte EMD situasjonen da Saoud ble holdt nede. Fremhevet at staten har en positiv forpliktelse til å ivareta helsen til personer i sin varetekt. Politiet hadde vært oppmerksom på Saouds sårbare situasjon, og ble i tillegg såret under politiets aksjon med en metode som hadde høy risiko for kvelning. Myndighetene hadde ikke utarbeidet klare retningslinjer knyttet til adgangen å bruke denne arrestasjonsmetoden, og politiet hadde ikke behandlet Saoud før de pågrep han. Brudd på statens positive forpliktelser etter EMK art. 2.

Question 83

Özgür Gündem mot Tyrkia

Answer 83

Svikt i etterforskning - sikreplikten av ytringsfrihet art. 10, jf. art 1. En tyrkisk avis med sympati for PKK, ble gjenstand for en rekke angrep i form av vold, trakassering, bombeangrep, brannstifting og drap. Tyrkiske myndigheter valgte å overse handlingene, og foretok ingen nærmere etterforskning eller andre tiltak til tross for sterke bevis. Til slutt ble belastningen for sterk, slik at avisen til slutt måtte stenge. EMD kom frem til at staten ikke hadde gjort det som rimeligvis burde forventes av dem for å sikre angrep på ytringsfriheten mot avisen, fra private. - Staten må foreta en avveining av samfunnets interesser og individets ytringsfrihet. Dette må ikke pålegge staten uforholdsmessige byrder.

Question 84

Einarsson mot Island

Answer 84

Avveining av flere rettigheter - Ytringsfrihet vs. Privatliv. En jente på Island anmeldte Einarsson for voldtekt. Påtalemyndighetene henla saken. Hun publiserte så et bilde av Einarsson på Instagram med teksten; Din jævla voldtektsmann. Spørsmålet var om det var dekning for å komme med den type beskyldninger. Einarsson fikk medhold i at Island, ved aksept av dette, hadde sviktet i beskyttelsen av hans privatliv. EMD: så alvorlige beskyldninger måtte i hvert fall ha et minimum av dokumentasjon.

Question 85

A mot Storbritannia 2

Answer 85

Utleverings, effektivitetskrav. Reell utleveringsutsikter? Betryggende forsikringer? Se Eksamen 2017

Question 86

Vinter

Answer 86

Artikkel 3 Straff Selv om EMD sjeldent legger seg opp i statenes strafferett: Selv ved de alvorligste forbrytelser skal det være mulig å oppnå prøveløslatelse. Dommen krever et betryggende system for vurdering av prøveløslatelse - senest etter 25 år. Dette hvis de strafferettslige grunnene for frihetsberøvelsen, som avskrekking, farlighet og oppgjør ikke gjør seg gjeldende. Dette forelå i denne sak, og krenket dermed artikkel 3. Viktig for Eksamen 2017

Question 87

Trabelsi-dommen

Answer 87

Artikkel 3 Straff Fortsetter Vinter sine rettsgrunnsetninger. Peker på at utsendelse til en annen stat med reell risiko for absolutt livstidsstraff krenker artikkel 3. Relevant for Eksamen 2017

Question 88

Othman-dommen

Answer 88

Artikkel 6 - Utlevering av vedkommende der han risikerer urettferdig rettergang Utgangspunktet fra Soering bekreftes - hvor det ble konstatert krenkelse av art. 6 som følge av reell risiko for anvendelse av torturbevis. EMD fremhevet at det ville krenke art. 6 å utvise vedkommende fordi de ville medvirke til en ''flagrant denial of a fair trial''. Vurderingstemaet fra dommen innebærer ikke at alle rettigheter som fremgår av art. 6 må være ivaretatt, men at det ikke foreligger et åpenbart brudd på standarden ''rettferdig rettergang''. Momenter: Fare for anvendelse av torturbevis, domfellelse uten at han var til stede og uten mulighet for ny behandling, grove tilsidesettelser av domstolens uavhengighet og kontradiksjonsrettigheter.

Question 89

Leutscher mot Nederland

Answer 89

Artikkel 6 Rettferdig rettergang - Vernets anvendelsesområde ''borgerlige rettigheter og plikter'' Artikkel 6 er en aksessorisk rett. Det må foreligge et eget rettslig grunnlag for tvisten før man kan benytte seg av artikkel 6. I dommen hadde ikke klageren rettslig grunnlag for et krav om erstatning.

Question 90

K.T mot Norge

Answer 90

Artikkel 6 ''Borgerlige rettigheter og forpliktelser'' Bemerket EMD generelt hva som ligger i vurderingen av om det foreligger en borgerlig rettighet. EMD må ''forsikte seg om at det foreligger en tvist over en rettighet som kan hevdes å være anerkjent i nasjonal rett i hvert fall prosedabel grad. Tvisten må også være reell og seriøs; den kan knytte seg ikke bare til spørsmålet om det foreligger en rettighet, men også til dens formål og hvordan den kan utøves.

Question 91

Steel and Morris mot Storbritannia

Answer 91

Artikkel 6 - Domstolsadgang - økonomisk hinder To relativt unge jenter ble saksøkt av McDonals. De sto uten mulighet til å økonomisk skaffe seg en forsvarer. Selv hadde de heller ikke forutsetninger for å prosedere et relativt komplisert saksmål mot seg. Da måtte staten ha plikt til å yte fri rettshjelp, slik at rettergangen kunne bli ferdig. Det er kun i noen grad at staten har en plikt til å yte fri rettshjelp -ut ifra en vurdering av sakens karakter (hvor mye står på spill for parten, viktigheten av saken), sakens kompleksitet, partenes egne forutsetninger for å føre saken, og partens økonomi.

Question 92

Hellas-saken

Answer 92

Artikkel 3 Umenneskelig/nedverdigende behandling - Kommisjonen uttalte at umenneskelig behandling er behandling som gir en betydelig psykisk og fysisk påkjennelse eller som fremkaller en stor frykt hos vedkommende, og som ikke kan forsvares i et moderne samfunn. - Nedverdigende behandling blir i den samme saken omtalt som behandling som ''grossly humiliates him before others'' eller som får han til å handle mot sin vilje.

Question 93

Aydin-dommen

Answer 93

Artikkel 3 Tortur/Umenneskelig behandling Personens alder. Klageren var frarøvet klærne, satt inn i et dekk, spunnet rundt og rundt. Hun ble også slått og sprøytet med kaldt vann fra høytrykksspyler. Kvinnen hadde videre blitt utsatt for voldtekt. EMD uttalte i dommen at sondringen mellom tortur og umenneskelig behandling synes å være gjort i konvensjonen for at det særlige stigmaet som knytter seg til begrepet ''tortur'' skal avgrenses til en forsettlig umenneskelig behandling som forårsaker en alvorlig og grusom lidelse. På bakgrunn av klagerens unge alder, 17 år, intensiteten av behandlingen og dens varighet, kom EMD til at klageren hadde vært utsatt for tortur.

Question 94

Kudla-dommen

Answer 94

Artikkel 3 Umenneskelig/nedverdigende behandling - Gjaldt gjentatte og vedvarige varetektsarrester av en person som staten var kjent med at let alvorlige depresjoner. - Generell vurderingstema: Terskelen for å anvende artikkel 3 er relativ, og må bero på en konrket vurdering av alle omstendigheter ved saken. Sentrale vurderingsmomenter er tiltakets art, formål fysiske og psykiske virkninger - i noen tilfeller alder, kjønn og helsetilstand. - Umenneskelig behandling = Når smerteforvoldelsen har skjedd med overlegg, forvoldelsen strakte seg over flere timer i sammenheng og forårsaket enten en skade på legemet eller en intens fysisk eller pskyisk lidelse. - Nedverdigende behandling = En handling som er egnet til å skape en følelse av frykt, angst og mindreverdighet på en måte som kan virke ydmykende eller fornedrende.

Question 95

Price-dommen

Answer 95

Artikkel 3 Nedverdigende behandling Helsetilstand! Arrestasjon av en person med alvorlige fysiske handikap. Spørsmålet var om arrestasjonsforholdene innebar en nedverdigende behandling i strid med art 3. Kvinnen som var idømt fengselsstraff på 3 dager, hadde alvorlige misdannelser i begge armer og bein. Under fengselsoppholdet måtte kvinnen ha hjelp til å gå på toalettet , vaske seg og til å holde varmen mens hun sov. EMD konstaterte at fengselsforholdene var ikke tilrettelagt hennes helsemessige utfordringer. Krenkelse!

Question 96

Ramirez Sanchez

Answer 96

Artikkel 3 Umenneskelig behandling Gjaldt åtte år langt isolasjonsregime av klageren. Spørsmålet var om isolasjonen var i strid med EMK art. 3. Vurderingen måtte ifølge EMD bero på varigheten, de fysiske og psykiske effektene, og i noen saker offerets kjønn, alder og helsetilstand. Klageren var hyppig besøkt, og levde under gode soningsforhold. Særlig sett opp mot at han utgjorde eksepsjonell fare for samfunnet som en terrorist, innebar ikke isolasjonen umenneskelig behandling.

Question 97

Palau-Martinez

Answer 97

Artikkel 8, jf. 14. Religion Domstolen i en barnefordelingssak hadde lagt for stor vekt på at moren tilhørte Jehovas Vitner og bl.a var motstander av blodoverføring.

Question 98

Chahal mot Stobritannia

Answer 98

1. Artikkel 3 Umenneskelig behandling - Gjaldt utvisning av en antatt farlig terrorist fra Storbritannia til India hvor han risikerte umenneskelig behandling. Selv ikke umenneskelig behandling av en terrorist kan forsvare umenneskelig behandling. 2. Artikkel 5F Frihetsberøvelse - Utlevering I motsetning til A mot Storbritannia, ble frihetsberøvelse i mer enn 3 år ansett som akseptabel, fordi britiske myndigheter hele tiden hadde prøvd å oppnå betryggende garantier. Det forelå også reell utsendelsesutsikter. 2. Artikkel 13 Effektiv Prøvingsrett - Prøvingskompetanse Prøvingsorganet hadde ingen selvstendig prøvingsmulighet i forhold til konvensjonsspørsmålet, og ikke tilgang til gradert informasjon om klageren utgjorde en sikkerhetsrisiko. Kunne da heller ikke skje noen reell overprøving. Avgjørelsen gir signal om skjerpede krav til prøvingskompetanse etter art. 13 hvor det er spørsmål om behandling i strid med art. 3.

Question 99

Chahal mot Stobritannia

Answer 99

1. Artikkel 3 Umenneskelig behandling - Gjaldt utvisning av en antatt farlig terrorist fra Storbritannia til India hvor han risikerte umenneskelig behandling. Selv ikke umenneskelig behandling av en terrorist kan forsvare umenneskelig behandling. 2. Artikkel 5F Frihetsberøvelse - Utlevering I motsetning til A mot Storbritannia, ble frihetsberøvelse i mer enn 3 år ansett som akseptabel, fordi britiske myndigheter hele tiden hadde prøvd å oppnå betryggende garantier. Det forelå også reell utsendelsesutsikter. 2. Artikkel 13 Effektiv Prøvingsrett/Artikkel 6 - Prøvingskompetanse Prøvingsorganet hadde ingen selvstendig prøvingsmulighet i forhold til konvensjonsspørsmålet, og ikke tilgang til gradert informasjon om klageren utgjorde en sikkerhetsrisiko. Kunne da heller ikke skje noen reell overprøving. Avgjørelsen gir signal om skjerpede krav til prøvingskompetanse etter art. 13 hvor det er spørsmål om behandling i strid med art. 3.