Dommer frem til 26.01.20 Flashcards
Soering mot Storbritannia
Her vant klageren frem med sin argumentasjon om at utlevering fra Storbritannia til USA, hvor han risikerte dødsstraff og dermed også å tilbringe mange år i fengsel i påvente av fullbyrdelsen var en krenkelse av artikkel 3.
Menneskerettigheter trenger ikke å ha faktisk blitt brutt, men tilstrekkelig at det forelå en reell risiko. Dette var tilfelle i Soering-saken, der det var en reell risiko for at ville ha blitt straffet for døden.
- Forpliktede staten kan ikke utlevere en rettighetshaver til en annen stat slik at han blir satt på risiko for å få en menneskerett krenket.
- Kan ikke utlevere en person til et land der han vil bli utsatt for dødsstraff.
Scoppola mot Italia
Artikkel 7(1) 2.punkt. Eksempel på svært vid tolkning av EMD
Her foretok EMD en vid tolkning av EMK artikkel 7.1, annet setning om tilbakevirkningsforbudet, der det knesettes det velkjente forbudet mot straffeskjerpelse ‘‘Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått’’. Dette ble av EMD tolket ikke bare som et forbud mot å anvende strengere straff, men også tolket videre som et krav på anvendelse av en midlere straff som lovgiveren har vedtatt etter handlingstiden.
• Formålsbetraktninger ved tolkning av EMK.
Engel mot Nederland
Først: Foreligger det frihetsberøvelse i konvensjonens forstand?
Saken gjaldt spørsmål om ulike type sanksjoner nederlandske vernepliktige var pålagt ved militærtjenesten var frihetsberøvelse. EMD konstaterte at utgangspunktet for vurderingen om det foreligger frihetsberøvelse må foretas etter den konkrete situasjon.
Til slutt oppstilte EMD generelle retningslinjer for vurderingen om det foreligger frihetsberøvelse:
I vurderingen ses det hen til inngrepets art, varighet, virkning og gjennomføringsmåte.
Secondly: Straffebegrepet i artikkel 6.
Det må være tale om en reaksjon som regnes som ‘’straff’’ (kontra disiplinærreaksjon).
Imidlertid er ikke ‘‘straff’’ begrenset til formelle straffesaker. Administrative tiltak som har samme karakter som straff kan også falle under begrepet. Her oppstilles kriterier om det er straff:Vurderer reaksjonen etter normens karakter, forholdets karakter og reaksjonens karakter og alvor. Dette er i utgangspunktet alternative vilkår, men kan virke kumulativt i tvilstilfeller.
Johnston mot Irland
EMK art. 12/EMK kan ikke innfortolke nye rettigheter-
Faktum:
EMD sin kompetanse er begrenset til tolkning og anvendelse av konvensjonen i lys av utviklingen, den rekker ikke til å innfortolke nye rettigheter. I dommen hevdet klageren at en rett til skilsmisse kan bygges på artikkel 12, som etter ordlyden gir rett til ekteskapsinngåelse. Ikke nødvendig, men kan se hen til avsnitt 53 i dommen.
Hirsi Jamaa mot Italia
Faktum:
I saken hadde italienske militærskip plukket opp og tvangs-returnert rundt 200 flyktninger på vei fra Libya til Italia. EMD fremholdt nødvendigheten av en vid tolkning av begrepet ‘‘collective expulsion’’ i EMKs 4 TP artikkel 4, slik at også en utvisning som er iverksatt utenfor statens territorium, i åpent hav, omfattes. En eventuell snevrere tolkning, hvor bare utvisning av personer som befinner seg på territoriet ble omfattet, ville medføre at en vesentlig del av dagens flyktninger ble uten beskyttelse.
Utledning:
• Ofte fremhevet av EMD at konvensjonen er et ‘‘leverende instrument’’
• EMKs 4 TP artikkel 4.
Van der Leer mot Nederland
Faktum:
Når ordlyden i art. 5.2 gir ‘‘everyone arrested’’ rett til informasjon om ‘‘any charge against him’’, ledes tanken unektelig i retning av straffeprosess. Bestemmelsen ble likevel tolket slik at ikke bare den pågrepne, men også den som frihetsberøves av andre grunner, f.eks. som ledd i psykisk helsevern har behov for og derfor krav på underretning om grunnlaget for frihetsberøvelsen.
Utledning:
• Formålsrealiserende og vid tolkning av EMK
• EMK artikkel 5.2
Airey mot Irland
Artikkel 6 - Ikke reell domstolsadgang: Økonomisk hindring. I tillegg EMD som tolker i hensyn til effektivisering av konvensjonsvernet.
Dommen fastslår effektivitetsprinsippet og går ut på at rettigheter ikke skal være illusoriske og teoretiske, men praktiske og effektive. Saken gjaldt en kvinne som ønsket separasjon fra en voldelig ektemann, og dette krevde behandling av en domstol. Kvinnen hadde ikke råd til advokat, og det fantes ikke ordninger for fri rettshjelp. Av den grunn var den teoretiske muligheten til få reist sak av domstolene der, men den praktiske muligheten var ikke der. Det forelå altså en reell begrensning på retten til rettferdig rettergang. Dommen illustrerer også at retten til rettferdig rettergang også forutsetter at man har tilgang til domstolsbehandling.
Rt. 2014 s. 1105 - Kommunikasjonskontroll
Del 1
sikring av privatlivet. Saken dreide seg om myndighetene fortsatt kunne lagre opplysninger som var innhentet mot en person gjennom kommunikasjonskontroll. Lagringen hadde overgått tidsfristen i loven. Men staten ville sitte med denne informasjonen for eventuell bruk i en straffesak. Grl. § 102 – opplysningene måtte slettes, hvis ikke ville det være en vedvarende krenkelse av vedkommende sitt privatliv.
Del 2 utledning meh
Faktum:
§ 102 fastslår reservasjonsløst: ‘‘Alle har rett til respekt for privatlivet …’. Bestemmelsen ble likevel - oppsiktsvekkende, men nødvendig - tolket korrigerende i lys av EMK artikkel 8 ved å knesette en adgang til å gjøre inngrep i rettigheten på nærmere vilkår, noe grunnlovsgiveren selv kort tid i forveien ikke hadde kunnet enes om å regulere. At slike inngrep må ha hjemmel i lov, er klart nok etter Grl. § 113. Men Høyesterett går videre og fastslår, tydelig inspirert av EMK-reguleringen, at ‘‘hvorvidt en lov som griper inn i privat- og familielivet, hjemmet, kommunikasjonen eller den personlige integritet, er forenlig med § 102 [beror også] på om loven ivaretar et legitimt formål og er forholdsmessig’’. Nevnte også at det måtte være forankret i lov.
Utledning: • § 102 • EMK art. 8 • Krav for inngrep i EMK-rettigheter • Formelen om legitimt formål og forholdsmessig
El-Masri - Makedonia
Faktum:
hvor CIA agenters handlinger skjedde i nærvær og med velsignelse av makedonske sikkerhetsstyrker på flyplassen i Skopje.
Utledning:
• Staten får ansvar om den lar fremmede myndigheter agere på sitt territorium.
- Reaksjon på risiko: dersom staten visste eller burde visst om et krenkende forhold - så stilles de ansvarlige
Obiora-saken HR-DOM
Artikkel 1 Sikreplikt - Svikt i opplæring
Obiora som gikk på et NAV-kontor om ytelser. Møtet på motstand. Han slo seg vrang. Politet ble tilkalt og han ble pågrepet. Ble lagt i bilen og lagt i farlig mageleie. Kom frem til politistasjonen og der var vedkommende død. Der var det ikke bebreidelse for den enkelte tjenestemann fordi de ikke visste at det var farlig. Da måtte man spørre om noen andre kunne bebreides? Det svarte man ja på, fordi det var tilgang på kunnskap om dette, dersom man hadde gått frem som man skulle ved opplæring av tjenestemennene. Viktig er at kunnskapen om pågripelsesteknikken var tilgjengelig. Ikke EMD-dom!
Rt. 2015 s. 93. Maria-dommen
HR presiserer at Grl. Skal tolkes i lys av de EMK-rettslige forbildene. Men sier likevel at det er HR sin praksis og tolkning som skal være det avgjørende.
Sunday Times mot Storbritannia
Saken gjaldt inngrep i ytringsfriheten i form av et publiseringsforbud.
Lovkravet
- Ved vurdering av om inngrepet er hjemlet i lov, må det ses hen til om loven er tilgjengelig, tilstrekkelig presis så en borger kan forutberegne konsekvensene til sine handlinger og rettsstilling. Dette er borgerens intersse om foruteregnelighet. Likevel kan det ikke stilles for strenge krav til presis ordlyd, ettersom loven også må kunne holde følge med endrede samfunnsforhold. Dette er myndighetenes interesse for fleksibilitet og dermed effektivt håndhevelsessystem.
- Normens formelle status er ikke avgjørende - ulovfestet rett harmonerer med lovkravet.
- Spørsmålet var om domstolsskapt rett var tilstrekkelig for lovkravet etter EMK. EMD: flere av konvensjonsstatene operer med ulovfestet rett som en viktig del av sin materielle lovgivning. Formodning mot seg at de ville binde seg til konvensjonen om denne viktige delen av deres rettssystem ikke skulle anerkjennes.
”Law” – både formell og ulovfestet rett. Også alminnelig folkerett kan være tilstrekkelig jf. art. 7 (1).
Forholdsmessighet
- Tolkning av ‘‘necessary in a democratic society’’: Det må foreligge et presserende samfunnsmessig behov for å foreta inngrepet, men samtidig må det heller ikke være uomgjengelig. Må være et sted mellom disse to ytterpunktene.
Olsson mot Sverige
Lovkravet
- I tillegg ved prøvingen av lovens kvalitet, må det ses til om loven gir rimelige garantier mot vilkårlighet og maktmisbruk
Forholdsmessighet
- Inngrepet må svare til et presserende samfunnsbehov. Det er ikke tilstrekkelig at inngrepet er ønskelig, men heller ikke at det er uomgjengelig. Et sted i mellom disse.
Osman mot Storbritannia
Artikkel 1 Sikreplikt - Svikt i artikkel 2, retten til liv, med henhold til konkrete tiltak!
Handlet om en lærer som utviklet et følelsesmessig forhold til sin elev. Drepte faren og drapsforsøk på eleven (brudd på artikkel 2). Først sier EMD at statens sikreforpliktelse er heller tale om en innsatsforpliktelse enn en resultatsforpliktelse. Foruten straffelov og håndhevelse av straffeloven, vurderte EMD om UK kunne stilles til ansvar for manglende sikring etter EMK artikkel 1 - om de kunne hindre drapet med ytterligere tiltak. I Osman-dommen formuleres spørsmålet om staten kan holdes ansvarlig i to underspørsmål.
- For det første må det foreligge en reell og umiddelbar risiko for at en konkret persons rettigheter etter konvensjonen kan bli krenket. 1.2 Staten må enten ha kjent eller burde kjent til denne risikofaktoren.
- For det andre må staten ved kunnskap om risiko iverksette adekvate tiltak for å forhindre at risikoen realiserer seg i konvensjonskrenkelse. Disse tiltakene må være “within the scope of [statens] powers”. nb: risiko må være konkret. Konkret fare for liv?
Gül mot Sveits
To relevante utledninger for artikkel 8 ‘‘familieliv’’
- Hvis to personer har et barn sammen, foreligger det en presumsjon for at det et tilstede et familieliv
- Ved vurderingen av om myndighetene har foretatt et inngrep i ‘‘familielivet’’, er det høyest aktuelt å se hen til om familielivet kan opprettholdes i returstaten. Dersom det er mulig, vil ikke en utvisning medføre avskjæring mellom familiemedlemmene. Den ledende synspunktet er å se hen til tilknytningen de andre familiemedlemmene har til returstaten.
Axel Springer mot Tyskland
Inngrep i artikkel 10 ytringsfriheten.
Spørsmålet i saken var om et forbud av en avisreportasje av en kjendis som begikk lovbrudd var i strid mot EMK artikkel 10. EMD fastslo at statene kan begrense ytringsfriheten til en rettighetshaver for å verne adressatens ære. Ved vurderingen så EMD hen til om saken er gjenstand for at publiseringen bidrar til en debatt til allmenn interesse, hvor kjent den omtalte personen er, vedkommendes adferd, sannhetsgalten i informasjonen og måten den er innsamlet på, innholdet og formen på publikasjonen samt sanksjonens alvor. Dette gir uttrykk for at det må foretas en helhetsvurdering i lys av de nevnte momenter.
Lillo Stenberg og Sæter mot Norge
- Brudd på privatlivet artikkel 8 som følge av en ytring, jf. artikkel 1.
- Omhandlet et kjendisbryllup i Norge
EMD har fastslått at retten til ytringsfrihet og retten til privatliv er likestilt. EMDs vurdering av en omstridt ytrings rettmessighet vil altså bli det samme enten klagen er avgitt av den som hevder ytringsfriheten krenket, eller den som hevder privatlivet er krenket. - Statens skjønnsmargin
- er bragt inn i klagesak over krenkelse av familieliv art. 8. Det var snikfotografering i Tønsbergskjærgården av deres bryllup. Spørsmålet var om det var et konvensjonsstridig inngrep i familielivet. Der går EMD ganske langt i å si at her ligger privatlivet i den ene vektskålen og (pressens) ytringsfrihet i den andre. Nasjonale myndigheter i siste instans (Høyesterett) har vurdert dette meget grundig/inngående, vi føler oss som fjernere sittende kontrollører (i Strasbourg) at det er vanskelig å for oss å tilsidesette den nasjonale vurdering, og la uttrykkelig vekt på at nasjonale myndigheter hadde vurdert dette adekvat og inngående
Malone mot Storbritannia
Krenkelse av korrespondanse art. 8
Det gjaldt spørsmål om telefonavlytting var i var i strid med art. 8. EMD uttalte at desto større inngrepet er, jo strengere blir lovkravet. Inngrep ved telefonavlytting kan ikke varsles den det gjelder i forkant, og da ble kontrollen med nasjonal lovhjemmel tilsvarende.
Roman Zakharov mot Russland
Krenkelse av korrespondanse art. 8
EMD fremlegger de generelle vilkårene og kravene som må stilles i forbindelse med hemmelig avlytting. Saken gjaldt at den russiske lovgivningen tillot avlytting av enhver mobiltelefon som ble operert fra russiske selskaper var altfor generell når den ikke anga presise vilkår for når slik avlytting ville kunne bli foretatt. Her fremla EMD at loven må angi hvilke forbrytelser som kan gi grunnlag for avlytting, en beskrivelse av hvem som kan avlyttes, en avgrensning av tidsrommet for avlytting, samt en beskrivelse av prosedyrene for behandling, videreformidling og sletting av den innsamlede informasjon.
James mot Storbritannia
Inngrep i eiendomsretten er i utgangspunktet mindre inngripende enn personlig frihet.
Makaratsiz mot Hellas
Art. 2 Retten til liv: inngrep/virkeområde
Dommen omhandlet politiets biljakt der skudd mot klageren var brudd på art. 2. EMD slo fast at selv om klageren ikke mistet liv, var det kun ‘‘good fortune’’ at han overlevde som følge av myndighetsutøvelsen.
Hermi mot Italia
Gjaldt avkall på rettergangsgarantier etter artikkel 6.
EMD fremhev at artikkel 6 ikke har en eksplisitt hindring for å gi avkall på denne rettigheten. Så lenge avkallet ikke strider mot (1)overordnede samfunnshensyn, er det greit å gi avkall dersom det er gitt av en (2)habil og (3)informert rettighetshaver. Ved sistnevnte må det komme tydelig frem at konsekvensene vil være et avkall - idalov og bortvisning fra rettssal
X og Y mot Nederland
Svikt i lovgivning, artikkel 8, jf. art. 1.
Det ble konstatert krenkelse av artikkel 8 som følge av en lakune i den nederlandske straffelov. Nederland hadde ikke lovgivning som gjorde det mulig for en fysisk utviklingshemmet på 16 år, eller vergen til å effektivt ta ut påtale mot overtreder etter en sedelighetsforbrytelse. På grunn av sitt handikap kunne hun ikke selv med rimelighet forventes å begjære påtale, og siden hun var over 16 år, var vergen etter nasjonal rett avskåret fra å initiere straffeforfølgning. Dette var en mangelfull tilsikring av hennes rett til privatliv i artikkel 8.
Budayeva mot Russland
Svikt med henhold til konkrete tiltak!
I Budayeva var det ansvarsbetingende å ikke etterforske nærmere hvorvidt tap av liv som følge av leirskred kunne ha vært unngått om myndighetene hadde sørget for skikkelig vedlikehold av sikringssystemer.
All den tid myndighetene hadde kunnskap om årlige ødeleggende leirskred, noen ganger med tap av menneskeliv som følge, var det en krenkelse av artikkel 2 (retten til liv) når det ikke var gjort mer for å forebygge skade.
• Kravet om en effektiv etterforskning gjelder også hvor tjenestemenns forsømmelse har gitt en risiko mulighet til å materialisere seg i skade.
Staten forventes å reagere på risiko før den materialiseres seg.
Loizdou mot Tyrkia
• Der en stat okkuperer et fremmeds territorium hefter de ansvar i det området.
Control-kriteriet:
ble således Kommisjonens formulering i den tidligere Kypros-saken (1975) bekreftet: Hvor staten som følge av en intervensjon har en ‘‘overall control’’, hefter den for ‘‘all persons under their actual authority and responsibility’’. I Loizdou-sakenvar det ingen tvil om at Tyrkia kontrollerte det okkuperte Nord-Kypros, og dermed heftet ansvar for det gjeldende området.
Al-Skeini mot Storbritannia
For Control-kriteriet er det ingen hindring av handlingene finner seg utenfor Europa, se Al-Skeini, der Storbritannia ble holdt ansvarlig for en rekke krenkelser av retten til liv i det okkuperte Irak. Sammen med USA hadde landet invadert og tatt generell kontroll over visse statsfunksjoner ved opprettelsen av ‘‘the Coalition Provisional Authority’’, og det var ingen tvil om at klagerne - konkret - hadde mistet livet som følge av britiske soldaters sikkerhetsoperasjoner. Det forelå derfor et dobbelt grunnlag for å holde staten ansvarlig: Storbritannia (sammen med USA) hadde her en ‘‘overall control’’. Dessuten var det ingen tvil om at de konkrete handlinger var utført av soldater under britisk kontroll. I kraft av sin jurisdiksjon hadde Storbritannia myndighet, og dermed mulighet til å hindre en krenkelse av de forpliktelser staten har påtatt seg ved EMK, selv om de omtvistede myndighetshandlinger altså fant sted på bortebane.
Opuz mot Tyrkia
Artikkel 2 - Sikreplikt - Svikt i konkrete tiltak - retten til liv artikkel 2 for drapsforsøk.
En kvinne og moren ble utsatt for vold av ektemannen til kvinnen, og ektemannens far. Staten ble holdt ansvarlig på grunn av manglende tilsikring av kvinnene sett i lys av de tidligere voldshendelsene og et drapsforsøk. Begrunnelsen var at det ikke var truffet tilstrekkelige nok tiltak, i lys av kunnskapen staten hadde, slik at kvinnen ble utsatt for krenkende adferd.
X mot Østerrike
Statens skjønnsmargin/Diskriminering/EMD er et levende instrument.
Spørsmålet om homofil samboers rett til stebarnsadopsjon, altså adoptere samboerens barn, som var nektet i Østerrike. Dette er jo inne på et veldig sensitivt område; moral, veldig divergerende samfunnsoppfatninger. Hvilket skulle tilsi at internasjonale kontrollører legger seg litt flatere i terrenget, mindre inngående kontroll. Men man kunne påvise et diskriminerende innhold. Det ligger i samme kategori som proporsjonalitetsvurderingen. Man kunne nemlig påvise at heterofile samboere hadde en slik rett, så det var bare det homofile element som gjorde at det ikke var akseptabelt. Det var diskriminerende.
Bergens Tidende mot Norge
Ytringsfriheten art. 10: Sannhetsgrunnsetningen
Spørsmål om Høyesteretts fellende dom av avis som hadde intervjuet flere kvinner som var kritiske til behandlingen de hadde mottatt av en plastisk kirurg, var i strid med EMK artikkel 10. EMD anla her, knyttet til sannhetsgrunnsetningen, et helhetsperspektiv. EMD fremhever her at kjernen i det som skrives må være sann, selv om enkeltheter er unøyaktige eller misvisende. Avgjørende er om dekningen av saken under i det vesentlige gir et dekkende bilde. EMD kom til at det forelå en krenkelse. av art. 10 å sensurere.
Del Rio Prada v. Spania
Klageren var dømt til 30 år fengsel. På tidspunktet for domfellelsen fulgte det av spansk rett at den idømte straffen skulle bli redusert med en dag per to-dagers arbeid i fengselet. Vedkommende hadde opparbeidet løslatelse i 2008 - ni år før full soningstid. Før løslatelsen ble det en brå endring i rettspraksis for denne ordningen, slik at fradragsordningen ikke fikk virkning for vedkommende likevel. Etter spansk rett ble den nye løslatelsen i 2017.
- EMD kom frem til at enhver frihetsberøvelse utover 2008 var ulovlig.
- Dette var også da en urimelig og reell straffeskjerpelse etter art. 7
Lukanov v. Bulgaria
Lovkrav: EMD overprøver om det foreligger hjemmel.
Spørsmål om fengsling av den bulgarske politikeren for økonomisk utroskap ved å sikre seg økonomiske fordeler, var i strid med Art. 7. EMD fant at straffebestemmelsen politikeren var fengslet etter, ikke rammet de faktiske forhold han var fengslet for. Illustrerer at EMD også overprøver materiell hjemmelsmangel.
Guzzardi mot Italia
I Guzzardi var det en mafia-mistenkt som ble plassert på en øy. Han hadde en adgang til å bevege seg innenfor 2.5 kvadratkilometer, og var der i 16 måneder. ansett som frihetsberøvelse. Dette var begrunnet i gjennomføringmåten, der han ble konstant overvåket av politiet og hadde begrenset kontakt med andre mennesker.
Ashingdane mot England
- Frihetsberøvelse Generelt
- En som allerede er frihetsberøvet blir ikke frihetsberøvet på nytt ved skjerpede tiltak. - Frihetsberøvelse bokstav E - Sinnslidende
- Frihetsberøvelsen etter E må skje i en egnet institusjon. Her fremsetter EMD at det skal foreligge et minstekrav om behandling.
Etter norsk rett er det er kun ved kortvarig tilfeller at adekvate behandlinger aksepteres, se Rt. 2011 s. 1043 - Rettferdig rettergang - Domstolsadgang - rettslig hinder
Det var ved en lov fastsatt en begrensning i søksmålsadgangen mot sykehuspersonell, innenfor psykisk helsevern. Det var ikke anledning til å gå til søksmål mot sykehuset eller sykehuspersonell for uaktsom skadeforvoldelse. Det ble oppstilt en form for begrenset immunitet overfor disse søksmålssubjektene.
- EMD uttalte at retten til domstolsadgang ikke er absolutt, og kan nærmere begrenses. Et slikt unntak fra retten til domstolsadgang må være lovhjemlet, formålsbestemt og forholdsmessig.
Formålet var tilstrekkelig. Det var også ansett som forholdsmessig fordi det ikke var snakk om fullstendig stenging av søksmålsadgangen, slik at grovt uaktsom skadeforvoldelse og forsettlig skadeforvoldelse kunne reises.
Vasileva mot Danmark
Supplerer at kravet om at inngrepet må være forholdsmessig innfortolkes i art. 5B.
Interesseavveiningen er her mellom viktigheten av at forpliktelsen sikres for samfunnet, og viktigheten av retten til frihet for individet.
Videre omhandler den om en dame som ikke hadde gyldig transportbillett, og nektet å opplyse personalia til politiet. Arresttiden var på 13.5 timer, og politiet var ikke pågående nok i å kreve personalia når de kun spurte henne 2 ganger. I tillegg hadde hun helseproblemer, som de burde reagert på ved å gi henne en lege.
Gillan og Quinton mot Storbritannia
I Gillan og Quinton antyder EMD at en halvtime frihetsberøvelse er tilstrekkelig. Her forelå det en stop and search gjort av politiet. Men dette må ses opp mot intensiteten!
Winterwerp mot Nederland
Formålsopplistingen i art. 5 er uttømmende og må tolkes restriktivt
Lawless mot Storbritannia
art. 5B 2. Alternativ om frihetsberøvelse for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt.
Kommer frem i dommen at alternativet må tolkes snevert og av hensyn til formålet om å hindre vilkårlighet. Dette skal kun omfatte å sikre oppfyllelse av konkrete og spesifikke forpliktelser som vedkommende hittil ikke har overholdt.
Maktouf og Damjanovic mot Bosnia-Hercegovina
Saken gjaldt tilbakevirkende anvendelse av nye strafferammer for krigsforbrytelser. Minstestraffen var nå endret til ugunst for den skyldige. Når klageren da ble dømt ned mot den nye minimumsstraffen, forelå det konvensjonsstridig tilbakevirkning.
Krigsforbryter Rt. 2010 s. 1445
Artikkel 7? Beste verns prinsipp!
Saken gjaldt hvorvidt bestemmelsene om forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse i straffeloven 2005 kunne anvendes på handlinger begått i Bosnia-Hercegovina.
- Her bekrefter Høyesterett at folkeretten ikke er tilstrekkelig grunnlag for å ilegge straff i Norge, i motsetning til Kononov mot Italia. Uttrykk for beste verns prinsipp! Her rekker vernet lengre enn EMK.
- Selv om strafferammen ikke utgjorde en forskjell mellom frihetsberøvelse og krigsforbrytelse, argumenterte Høyesterett med at det var mer belastende og stigmatiserende for tiltalte å bli dømt for krigsforbrytelser enn vanlige regler om frihetsberøvelse. - Gir uttrykk for hvor sterkt vern dette er etter norsk rett.
