Dommer

Question 1

Naturfredningsdommen

Answer 1

• Faktum: Gjaldt fredning av to vann med omgivelser som naturreservater. Anført at fredningsvedtakene var ugyldige grunnet at man mente området ikke var en «spesiell naturtype» jf. naturvernloven §8. Dissens 4-1 om at domstolene kunne overprøve subsumsjonen.
• sier at det er sikker rett at Domstolene kan prøve om vedtaket er fatte på riktig faktum
• Ang spørsmålet om rettsanvendelsesskjønn:
  «Det er i dag et alminnelig prinsipp i forvaltningsretten at domstolene kan prøve ikke bare lovtolkingen, men også subsumsjonen ved anvendelsen av lover som gjør inngrep overfor den enkelte. Dette anses som en viktig del av rettssikkerheten. Selv om det er unntak fra denne hovedregel, må de særskilt begrunnes.». Man sier at i denne saken kunne den skjønnsmessige formuleringen i naturvernloven fungere som en slik begrunnelse, men mener at formuleringen i seg selv ikke kan indikere at det ikke kan være tale om domstolsprøvelse. Altså betyr en slik forståelse at det ved inngrep ovenfor borgere, vil være en presumsjon for at bestemmelsen er rettsanvendelsesskjønn.
• Uenighet i teorien om denne presumsjonen har prejudikatsverdi:
  Graver: resterende i flertallet bruker ikke de samme begrepene, så prejudikatsvirkningen kan diskuteres. De resterende bruker ikke uttrykkelig formulering av noe prinsipp, så er vanskelig å si. Må da se etter andre rettskilder, herunder forarbeider og den foregående loven.
• Flertallet: «Sikre holdepunkter»
• Mindretallet (som var enig med førstevoterende): «Den må, slik jeg ser det, leses slik at det som angis er vilkår for at et område kan gjøres til gjenstand for et fredningsvedtak. Om de lovbestemte vilkår for en forvaltningsavgjørelse er til stede, må domstolene kunne prøve fullt ut, dersom det ikke er sikre holdepunkter for noe annet». Altså mente man at ordlyden ga uttrykk for et vilkår, ikke en skjønnsmessig vurdering. La videre vekt på inngrepets betydning, uten å benytte seg av ordleggelsen til førstevoterende om at det var tale om et «alminnelig prinsipp». Kan nesten forstå slik at det ved vurdering av vilkår, vil presumsjonen altså gjøre seg gjeldende uavhengig av om det foreligger et inngrep.

Question 2

Eksamensfusk

Answer 2

• Universitets- og høgskulelova § 47 første ledd bokstav b.
• Kan annulere eksamen dersom kandidaten «[…] forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av […] eksamen […]»
• enighet om at det ikke var med vilje.
• var ikke noe uhederlighet, men fallt det inn under «fusket»-begrepet.
• HR kom frem til at det ikke måtte være noe subjektivt vilkår knyttet til det, altså at det dekket tilfeller der det også ikke var noe uhedelighet. Mente at da loven også rammet grovt uaktsomt fusk taler imot at det kan innfortolkes et subjektivt element i fuskbegrepet, da dette vil begrense anvendelsen av bestemmelsen. Mener at dette kun vil føre til bevisproblemer, og stride imot allmennpreventive og individualpreventive hensyn som bestemmelsen har til formål å forhindre jf. forarbeider. Formålsrettet argumentasjon.
• Avsnitt 56: «A har sterkt framhevet at forskriften med tilhørende regler for eksamen ved Det juridiske fakultet strider mot legalitetsprinsippet. Det er jeg ikke enig i. Som jeg har redegjort for, er det ingen motstrid mellom lovens ordlyd og regelverket. Derimot er det gjennom regelverket foretatt en rettsteknisk presisering av lovens krav, noe som igjen er hjemlet i loven.»
• Altså ble det foretatt en presiserende tolkning. Ordlyden altså vag og vidt i lovteksten, da universitetets hadde satt opp flere krav, var dette en presisering av hva som lå i lovens begrep. Legalitetsprinsippet kom dermed ikke inn med full styrke.

Question 3

Schizofreni-dommen

Answer 3

• ang. kravet om hjemmel på helse og sosialrettens området
• Handlet om vilkåret for å holde folk inne på et psykisk installasjon. Han var behandlet opp til sitt optimale nivå, kunne han da bli der mer. Var en frykt for at han ville få tilbakefall. Spørsmålet var om det såkalte behandlingskriteriet som alternativt tilleggsvilkår for tvunget vern også dekket tilbakefallstilfellene.
• ordlyden fokuserte kun på tilfeller der man ville gjøre noen bedre, men her var spørsmålet om man kunne gjøre det for å hindre at det blir verre.
• HR sier at «Muligheten for at det vil inntre et tilbakefall eller en forverring av pasientens tilstand faller ikke umiddelbart inn under en naturlig forståelse av loven uttrykk “utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring forspilles»». Bestemmelse var i første rekke utformet med sikte på innleggelsessituasjoner, ikke tilbakeholdelse som i det forestående tilfellet.
• HR kom likevel frem til at det var mulig, bla på bakkgrunn av sterke reelle hensyn.
• S. 255: «forbundet med prinsipielle betenkeligheter å anvende behandlingskriteriet utenfor de tilfeller som omfattes direkte av bestemmelsens ordlyd […] Disse betenkeligheter har særlig stor tyngde fordi det her i prinsippet er tale om en tidsubestemt administrativ frihetsberøvelse».
• Men «sterke reelle hensyn» tillagt avgjørende vekt, altså hensynet til at en pasients forhold kunne forverres. Dette veide mer enn det faktum at det var tale om frihetsberøvelse.
• sier imildertid at det må være tale om en «vesentlig forverring» som det er «relativt stor sannsynlighet for at vil inntre», og som vil inntre iløpet av «rimelig nær framtid».

Question 4

Fjordlaksdommen

Answer 4

• Faktum: Gjaldt om man kunne vedta en avgift for salg av ferskfisk. Var det hjemmel for en slik vedtak. HR kom frem til at vedtaket var gyldig, da vedtaket hadde hjemmel i råfiskeloven § 2 og avgiftshjemmelen i råfiskeloven § 7 a.
• Uttaler i første omgang at man ikke på råfiskloven sitt område generelt kan sette et krav om «klar og uomtvistelig» lovhjemmel, og sier så at de må vurderes konkret. Altså gir dommen uttrykk for et relativt legalitetsprinsipp, som nyanseres på bakgrunn av noen momenter.
• «Jeg antar, med bakgrunn i teori og rettspraksis, at kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes.»
  -«Også andre rettskildefaktorer enn loven selv må etter omstendighetene trekkes inn. En slik mer sammensatt vurdering må etter min mening legges til grunn ved avgjørelsen av de hjemmelsspørsmål som oppstår i denne saken.»
  Moment som må vurderast for å finne legalitetsprinsippet sin styrke er altså:
  -Saksområde. (kan være ulike tradisjoner)
  -Type inngrep. (straffelignende karakter?
  -Kor sterkt inngrep.
  -Verknader av inngrepet. (både generelt og individuellt, fordi legalitetsprinsippet kommer inn på begge nivåer)
• den konkrete subsumsjonen: Viser til forarbeidene og mener at disse gjør at §2 også kan anvende virkemidler som naturlig knytter seg til omsetning av fisk. Viser så til at det virkemiddelet å holde en del av produksjonen tilbake med sikte på å påvirke prisdannelsen i markedet, er ikke noe ukjent virkemiddel i næringsvirksomhet.
• Var et særlig inngripende og ekstraordinært tiltak, men mente fortsatt at det var hjemlet da:
  Tiltaket fremmet lovens formål.
  Markedssituasjonen var vanskelig, hvor dette tiltaket var nødvendig.
  Et overveiende flertall av oppdretterne sto bak ordningen.
  Fordelen de ble antatt å ville få var stor.

Question 5

Sårstelldommen

Answer 5

• Mann som nektet å la seg stelle og vaske. Spørsmål om dette kunne gjøres ved tvang.
• var problematisk om hvorvidt det forelå et hjemmelsgrunnlag, snarere enn rekkevidden av det.
• resulterer i en hjemmel som er en sum av ulike grunnlag i avsnitt 36:
  «Disse reglene sett i sammenheng gir etter mitt syn det nødvendige rettsgrunnlag, ikke bare for å kreve at A forholder seg til sykehjemmets krav om et minstemål av hygienetiltak, men også for at disse om nødvendig gjennomføres mot hans vilje.»
  -Med «disse reglene sett i sammenheng» viser en til den ulovfestede vilkårslæren, arbeidsmiljølovgivningen, plikten til å yte hjelp og nødrettslignende synspunkt (avsn. 33-35). Den primære bærebjelken synes å være vilkårslæra.
• ang vilkårslæren: viser at det er tale om en fleksibel uforholdsmessighetsstandard: «Ved tilbud om sykehjemsplass vil søkerens reelle valgfrihet ofte være høyst begrenset, og adgangen til å stille vilkår vil være forholdsvis snever.» (avsnitt 32).
• ang. spørsmålet om dommen innebærer en generell svekking av legalitetsprinsippet i saker om yting av helsehjelp. Avsnitt 31 kunne tydet på det da de sier at: «Men ettersom det nærmere innholdet i tjenestetilbudet i stor grad beror på et såkalt fritt skjønn, stenger denne retten ikke for at det stilles vilkår, herunder vilkår med tvangselementer.». Men HR følger ikke opp dette utgangspunktet, da de heller prøver å finne en hjemmel. Dette er problematisk da om man sier at det er forvaltningsskjønn, er man innenfor rammene av hjemmelen. Østenstad mener at det vanskelig kan tillegges særlig prejudikatsverdi da det er inkonsistent om «fritt skjønn» og tvang, lite reflektert om faktiske handlingar vs. normeringar (rettslege avgjerder).

Question 6

snørydding

Answer 6

• Faktum: Gjaldt om et boligselskap var forpliktet til å utføre renhold i henhold til politivedtekter.
• Selve ordlyden til hjemmelen sa at politiet kunne gi politivedtekter angående orden og renslighet, men kun så langt de er rettet mot personer som kan gjøres ansvarlig for det forhold som bestemmelsene tar sikte på å regulerer. Derfor mente HR at bestemmelsen da ikke kunne hjemle at personer kunne pålegges plikter med hensyn til renhold av andres (altså kommunens) gater utenfor huseierens eiendommer. Her satt dermed legalitetsprinsippet en grense.
• Likevel var det en praksis at de som eide hus måtte rydde snø utenfor, for å forhindre at folk skadet seg, jf. tidligere rettspraksis. Var dermed ikke nødvendig med hjemmel i lov, da man kunne utferdige politivedtekter som regulerer plikter som det følger av rettsoppfatningen at allerede påhviler huseieren. Var en praksis som gjaldt sentralt i bergen, men HR mente at denne sedvanen også måtte gjelde for senere innlemmede områder.
• Varsom med å legge dette til praksis, da man ofte følger det forvaltningen ber om uten å stille spørsmål. Kan altså ikke alltid være kritisk. Må videre vektlegge at denne kritiseres fordi det var tale om en plikt, som det ikke var noe samfunnsmessig behov for.

Question 7

Enkeperson

Answer 7

• Faktum: en enke som fikk avslag på enkepensjon, selv om hun hadde giftet seg med sin langvarige samboer, 10 dager føra han døde. Kvinnen anførte at dette var ugyldig grunnet unntak fra unntaket, som sa at de som giftet seg med en døddsyk ved «særlige grunner» jf. statens pensjonskasseloven § 32 (3) kan kreve enkepensjon. Dette kunne ikke overprøves da det var tale om forvaltningsskjønn.
• Viser enkelt skille mellom forvaltningsskjønn og rettsanvendelsesskjønn:
• avsnitt 31: «Uttrykket «særlige grunner» er i seg selv generelt og utpreget skjønnsmessig og gir liten veiledning for innholdet i en eventuell overprøving fra domstolenes side. Men uttrykket er oppstilt som en betingelse for at forvaltningen har kompetanse, og slike betingelser kan det i utgangspunktet være naturlig å anse som en materiell kompetansebegrensning som domstolene prøver jf. Trallfadommen.
• Viser at det ikke var tale om faglige vurderinger, men tale om politiske prioriteringer og overveielser. Det var et politisk preget spørsmål, men mener at dette kun var av betydning for hvor terskelen for å gi dispensasjon skal ligge, er spørsmålet om det foreligger «særlige grunner» et skjønnstema som er egnet for domstolsprøving.
• Avsnitt 35: «i vår sak må forvaltningen ha anledning til å foreta en samlet vurdering av om dispensasjon bør innvilges eller ikke, slik både Statens pensjonskasse og Trygderetten har gjort. De omstendighetene som kan utgjøre «særlige grunner» vil også være relevante ved vurderingen av om adgangen bør benyttes. Det vil i praksis være slik nærhet mellom vurderingene at en oppdeling fremstår som en konstruksjon. Etter mitt syn trekker dette i retning av at domstolene heller ikke fullt ut kan prøve om det foreligger «særlige grunner»».
  -Var videre av betydning at kompetansen var gitt til «Pensjonskassens styre», og at disse hadde muligheten til å innvilge hel eller delvis pensjon. Videre også av betydning at det var tale om en ytelse man i utgangspunktet ikke har krav på, altså er det ikke inngripende
• Konk: Fritt skjønn.
• var heller ikke tatt usaklige hensyn:
  Avsnitt 42 – viser hvilke hensyn som er gitt. Sier at de ha hovedvekt på ektefellens økonomiske situasjon, men at barnas beste også er med i vurderingen.
• Var et moment i vurderingen at bestemmelsen var praktisert meget strengt.
• Avslår anførselen om at hun mente at det var lagt for stor vekt på hennes økonomiske situasjon, da denne vektleggingen av de enkelte momentene tilhører forvaltningens frie skjønn.

Question 8

Osen-dommen

Answer 8

• Gjaldt skip som ikke ble gjeninført innen den fristen tollmyndighetene hadde satt. HR kom til at skipene ikke var endelig tollekspedert, og at senere erververe måtte regnes som «vareeier». Spørsmålet om han kunne frikjennes fordi han ikke kunne «legges […] noe til last». HR kom frem til at dette var rettsanvendelsesskjønn, og videre at han hadde handlet aktsomt.
• Lov m klar ordlyd: «etter tollvesenets skjønn»; Dette tilsa forvaltningssskjønn. Rettssikkerhetsvurdering trumfet ordlyden. HR mente Stortinget ikke hadde tenkt seg godt nok om, noe som da tilsa at ordlyd og forarbeider ikke kunne tillegges så stor vekt
• Toll var ikke betalt. Med mindre man ikke er «noe å legge til last». Mener at «til last» er velegnet for overprøving, da dette er noe HR gjør på en rekke livsområder. Videre krevde heller ikke skjønnet noen tollfaglig kompetanse.
• Var ikke fornuftig og ikke gjennomtenkt av Stortinget, begrunner med rettssikkehetsvurdering. Rettssikkerheten var i for stor grad krenket. Mente at det ville være uakseptabelt at Tollvesenet (som er kreditor for kravet) skulle avgjøre spørsmålet om hvem som har avgiftsplikt med endelig virkning, da dette var i dårlig samsvar med rettssikkerhetshensynet. Det var altså ikke fornuftig at myndigheter som kan pålegge folk betalingsplikt, ikke kan tåle domstolsprøving.

Question 9

Utvisningsdom

Answer 9

• Gjaldt vedtak om utvisning med varig innreiseforbud jf. utlendingsloven § 30. 3. avsnitt: Utvisning et ”uforholdsmessig” tiltak, var gyldig. HR kom frem (3-2) til at det var gyldig. (4-1) mente at det gjaldt rettsanvendelsesskjønn, mens (3-2) mente det ikke var kvalifisert urimelig.
• ang. om det var rettsanvendelsesskjønn, så viste man fra praksis at man har gått fra at man først antok at det var forvaltningsskjønn, til at man i Rt-1998-1795 utaler at det er rettsanvendelsesskjønn, da forholdsmessighetsvurderingen er av typisk rettslig karakter. Poenget i den saken (og sikker her også) er at domstolen uansett må foreta en vurdering av om EMK art. 8 er brudt, noe som tilsier en forholdsmessighetsvurdering som i stor grad tilsvarer den som foretas etter utlendingsloven §§ 29 og 30. Dårlig sammenheng dersom domstolene sa ikke kunne overprøve.
  Videre er det potensielt tyngende inngrep overfor utlendingen og hans familie, slik at det ikke er tilstrekkelig å begrense prøvelsesadgangen at utlendingsmyndighetenes praksis er forankret i kriminal og utlendingspolitiske overveielser.
• Mener videre at EMK. Art 8 ikke gir HR et tilsvarende vidt spillerom for forvaltningens skjønn i forholdsmessighetsvurderingen.
• Ang forholdsmessighet:
• Alvorlige straffehandlinger som mannen har gjort vs. Ulempene det medfører for familien, som må flytte til et land de ikke kan språket i. Moren blir aleneansvarlig, og har senere år blitt deprimert.
• barna mister far og ser mor lei seg.
• Flertallet mente likevel at terskelen er særlig høy ved alvorlige forbrytelser, gitt dens historie.
• Vektlegger videre at det normalt ved utvisningsvedtak er normalt at det griper inn i familielivet på en belastende måte. For at en slik utvisning skal fremstå som uforholdsmessig, må det kreves uvanlig store belastninger.

Question 10

Trallfa-dommen

Answer 10

• Faktum: Gjaldt et firma som først hadde fått dispensasjon til å oppføre nye bygg, men som senere ble omgjort av Fylkesmannen. Den private parten reiste sak om gyldigheten av en omgjøring etter pbl. § 7 (nå opphevet). HR kom frem til at bestemmelsen var forvaltningsskjønn. Uttalte videre at begrunnelsen for omgjøringen var grundig og tilfredsstillende, og var særlig lagt vekt på hensynet til det kommunale selvstyre.
• Ang. om det foreligger rettsanvendelsesskjønn:
  -Bestemmelsen: «Når særlige grunner foreligger, kan kommunen, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse, etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser i denne lov, vedtekt eller forskrift»
• Uttaler at avgjørelse av hvilke «særlige grunner» som bør tas i betraktning og «kan»-skjønnet smelter sammen. Kriteriene «særlige grunn» og kompetanseangivelsen «kan» måtte leses i sammenheng, og samlet falle inn under det frie skjønn.
• «Særlige grunner». Viser til at praksis (Sivilombudsmannen) tradisjonelt har ansett det som rettsanvendelsesskjønn. Utaler i avsnitt 40 at «det kan være naturlig å anta at når lovgiver har skrevet inn en betingelse for å gi dispensasjon, vil denne betingelsen være en materiell kompetansebegrensning, som kan etterprøves av domstolene. På en annen side kan ord og begreper være så vage at de gir dårlig utgangspunkt for en rettslig presisering.»
• Viser videre til forarbeidene som sier at vurderingen beror på hensynene bak planen, som ofte er politisk. Mener at, sett i sammenheng med ordlyden, det «trekker i retning av at det i liten grad dreier seg om rettslige rammer, men har langt større tilknytning til en planfaglig forvaltningsoppgave med islett av politikk».
• sier videre i avsnitt 42 at: «det siste avsnitt av sitat som referer til «en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon» kobler sammen utvelgelse av hensyn og vekting av dem, som vanskelig gir plass for en beslutning i to trinn, der det første skal være et rettsanvendelsesskjønn og det neste – «kan» skjønnet – et fritt skjønn». I forlengelsen av dette viser man til en lagmansrettsdom hvor man sier at når avgjørelsen beror på om det etter en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken er en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, faller vurderingen sammen med hva en avveining etter fritt skjønn må gå ut på, slik at «særlige grunner» blir en betegnelse på avveiningsresultatet.
• om rettssikkerhetssyn gjør seg gjeldende? Faktumet ga ikke utgangspunkt for å vurdere dette.
• Mener det videre er vanskelig å skulle trekke prinsippet om det kommunale selvstyre, noe staten anførte, inn som et moment i rettsanvendelsesskjønnet i strid med forvaltningslovens egen ordlyd.
• Ang anførselen om at vedtaket er ugyldig da han ikke har nevnt noe ang. det kommunale selvstyre jf. forvaltningsloven § 34 (2):
  HR uttaler at essensen i bestemmelsen er at klageinstansen pålegges en viss terskel for å endre kommunale eller fylkeskommunale vedtak ved overprøving av det frie skjønnet.
• mener at begrunnelsen er tilfredsstillende og vektlegger regionale hensyn størst vekt. Dette må også ses i sammenheng med at bestemmelsen i hovedsak skal anvendes i valget mellom løsninger som ikke eller i liten grad kan anses å ha betydning for overordnete planhensyn av regional og nasjonal betydning.

Question 11

Biomar-dommen

Answer 11

• Gjaldt patentsøknad angående tilsetting av en mengde stoff i laksefor for å hindre grå stær. Søknaden ble avslått da det ikke forelå tilstrekkelig oppfinnelseshøyde.
• Vilkåret er at oppfinnelsen må «skille seg vesentlig». Fremgår av forarbeider at avgjørelsens til patentkrav vil bero på et faglig skjønn. Men er likevel tale om et rettskrav, da «oppfinneren har krav på å bli tilkjent patent når først vilkårene for patent foreligger («rett til» jf § 1). Det dreier seg derfor om et lovbundet skjønn, der domstolene har full prøvingsadgang. Skjønnets fagtekniske karakter tilsier likevel at domstolene viser tilbakeholdenhet ved den rettslige prøvingen» og viser til Rt. 1975 s. 603 Swingball som gjaldt samme bestemmelse.
• Prinsipielt: Full prøving (av subsumsjonen)
• Pragmatisk: Tilbakeholdenhet

Question 12

Krekar

Answer 12

• om forvaltningsskjønn eller rettsanvendelsesskjønn:
• Gjaldt et vedtak om utvisning etter utlendingsloven som ble ansett som nødvendig av hensyn til rikets sikkerhet. HR kom frem til at de kunne overprøve rettsanvendelsen angående trussel mot rikets sikkerhet, men ikke overprøve om utvisning var en nødvendig reaksjon. HR kom frem til at vedtaket var gyldig.
• Ang presumsjon:
  «Det er en viktig rettssikkerhetsgaranti at domstolene kan prøve forvaltningens subsumsjon ved vedtak som innebærer inngrep overfor enkeltpersoner. Fra dette prinsipp er det gjort enkelte unntak, blant annet i tilfeller der loven gir anvisning på utpregede skjønnsmessige vurderingstemaer, og i tilfeller hvor vedtaket beror på en vurdering av utpreget faglig karakter på områder som domstolene ikke kan forventes å ha nødvendig innsikt i.»
• Ang. slags minstestandard:
  «Det følger av dette at spørsmålet om hensynet til rikets sikkerhet gjør utvisning nødvendig, normalt forutsetter en relativt bred vurdering, hvor ulike interesser kan bli berørt. Dette forhindrer likevel ikke at domstolene, i alle fall et stykke på vei, må ha adgang til å overprøve den konkrete anvendelse av loven som forvaltningsorganet foretar.» Mener ut ifra dette at man kan overprøve hva som dekkes av «rikets sikkerhet», men ikke hva som anses som nødvendig tiltak.
  -Ang. kan skjønnet:
  «blir lite igjen av dette «kan»-skjønnet når utvisning forutsetter at en slik reaksjon er nødvendig»

Question 13

Fusa

Answer 13

• Ang. rett til nødvendig helse og omsorgstjenester fra kommunen. Spørsmål om hvor hjelp skulle gis, i hjemmet eller på institusjon. Avgjøres ved et forvaltningsskjønn.
  Var et faglig og økonomisk (dermed politisk) spørsmål
• En kvinne som hadde en omfattende funksjonshemning. Hun fikk hjelp hjemme. Kommunen ville begrense denne hjelpen. Finansieringsordningen var slik at kommunen ville spare penger hvis kvinnen ble innlagt på sykehjem, altså kunne det være et økonomisk motiv bak kuttene.
• forarbeidene ga uttrykk for forvaltningsskjønn, men legger likevel ikke dette avgjørende grunn. HR sier at man må være åpen for utvikling i rettsoppfatning, og at det da kan lagges vekt på rettighetsbegrepet som er lagt til grunn i enkelte andre lover, særlig kommunehelsetjenesteloven.
• Sier videre at andre forarbeider gir et dominerende syn om at den enkelte hjelpetrengente har rett til ytelser, men at denne retten har et svært ubestemt innhold, blant annet vil kommunenes økonomi og ressurser sette grenser.
• s. 888: «Når det gjelder omfanget av ytelsene, vil spørsmålet ved en domstolskontroll etter min mening være om det aktuelle forvaltningsvedtak tilfredsstiller et visst minstekrav som må forutsettes å gjelde for slike ytelser. En slik vurdering vil ligge nær opp til en domstolsprøving av forvaltningens frie skjønn. Jeg sikter i denne forbindelse særlig til domstolenes adgang til å prøve om forvaltningsskjønnet er åpenbart urimelig.»
  Vurderer her om hvorvidt det var tale om en «ekte» rettighet.
  -Må ha krav på det som er nær opp til det åpenbart urimelig, men langt ifra hva som er det optimale. Dette er en ekte rettighet. Alt over dette minstekravet er forvaltningsskjønn. Altså krav på noe mer enn det åpenbart urimelige, men alt over dette er opp til forvaltningen. Så fastleggingen av minstekravet er rettsanvendelsesskjønn.
• hva gjelder minstekravet, er det sentralt at ved minstestandarden kan ikke økonomiske hensyn og andre hensiktsemssighetshensyn begrunne at det ikke gis. Over denne standarden velger forvaltningen friere.
• avsnitt 888 angående måten kommunen ville oppfylle minimumskravet:
  «I tilknytning til dette, og med støtte i de uttalelser om rettighetsbegrepet som jeg har vist til, vil jeg imidlertid gi uttrykk for at sosialomsorgsloven § 3 nr. 1 ikke gir noe rettskrav på bestemte former for sosialhjelp. Hvilke ytelser som skal gis, beror på et forvaltningsskjønn.»
  Det andre gjaldt omfang, men når det kom til måte det blir gjort på, er dette et forvaltningsskjønn. Denne innfalsvinkelen vil føre til at man kan stille vilkår etter vilkårslæren, men mtp at det er tale om situasjoner hvor pasientene er særlig sårbar vil det likevel være tale om en tett prøving av forholdsmessigheten.

Question 14

Rådhushospitset

Answer 14

• Gjaldt et hotell som søkte om skjenkebevilgning. Hotellet fikk ikke innvilget sin søknad grunnet at utvalget vektla hvordan hospitset opptrådte i arbeidskonflikt. Høyesterett uttalte at dette var utenforliggende fordi hensynet lå utenfor lovens formål, nemlig å minske de ulemper som erfaringsmessig er knyttet til alkoholskjenking.
• Og dagen efter skrev Arbeiderbladet: «Mot Høires stemmer besluttedes at nekte Raadhushospitset skjenkerett. Som man husker opstod det for en tid siden kamp om foreningsretten ved hotellet. Hotellet vilde ikke respektere og anerkjenne personalets organisasjonsrett. Alle organiserte arbeidere matte gaa, og siden er hotellet blitt drevet med streikebrytere. Arbeiderstyret i Oslo fant ingen grunn til at gi et slikt hotell skjenkerett. Det er et sterkt og saklig standpunkt sett fra arbeiderklassens synspunkt».
• ”Efter hvad der saaledes er oplyst paa den ene side om frk. Berges uklanderlige utøvelse av skjenkeretten og pa den annen side om den uttrykkelig angitte grunn til nektelsen, kan jeg ikke skjønne annet enn at der her er tilveiebragt en meget sterk formodning for, at nektelsen var begrunnet i utenforliggende ikke-saklige hensyn.”
• ”I det her foreliggende tilfelle maa da frk. Berge efter min mening ha et rettsbeskyttet krav paa, at den kontroll som det offentlige gjennom formannskapets utstedelse av bevillinger skal føre med hennes skjenkning av øl og vin, blir utøvet paa samme maate som overfor de andre ansøkere, d.v.s. paa grunnlag av de av loven tydelig forutsatte samfundsmessige hensyn. ”
• Har altså vektlagt et fagforeningspolitisk syn, istedenfor alkoholpolitiske vurderinger.

Question 15

Bjørlo Hotell

Answer 15

• ble konstatert at det var tale om to kvalifisert like tilfeller. I saken var det snakk om tildeling av skjenkeløyver hvor ett hotell og restaurante ble vurdert som å være like tilfeller selv om det ikke var gjort en ««finmasket» alkoholpolitisk vurdering» for å konstatere likhet. I saken var det tale om samme kommune, samme gate, hvor området hadde samme formål og det var søkt om samme vedtak. At det var faktiske forskjeller var ikke utslagsgivende.
  Vedtaket begrunnes blant annet med at restaurantselskapet var lokalisert i den nordre del av Eidsgata som man ønsket å styrke næringsmessig. Altså var det byutviklingshensyn.
  -Bjørlo anfører at Miljø og byutviklingshensyn ikke er innenfor alkoholloven.
  -HR snur her i forhold til tidligere dom.
• Altså ikke alkoholhensyn som lagt vekt på i vid forstand, men miljø og byutviklingshensyn. Bruker altså alkohollovgivning for disse hensyn. Begrunnes i at det er innenfor det kommunestyret har «adgang til å legge vekt på etter den rommelige grense som er lagt til grunn i lovforarbeidene og rettspraksis». Viste her også til de tidligere dommene.
  -Videre mente flertallet at da den «alkoholpolitisk vurdering ikke er noe å innvende mot, må det […] være adgang til å legge vekt på hvilken lokalisering av skjenkestedet som ut fra en bredere vurdering vil være den heldigste»
• ”Når man først er kommet til, slik jeg har gjort, at kommunestyret var berettiget til å legge vekt på de hensyn som var trukket frem i rådmannens innstilling, kan domstolene ikke overprøve den vekt representantene har tillagt disse hensyn i forhold til andre relevante hensyn. Den skjønnsmessige avveining av de ulike hensyn hører her under forvaltningens frie skjønn.”.

Question 16

Lunner Pukkverk

Answer 16

• Gjaldt at et pukkverk ble nektet utslippstillatelse da virksomheten ville medføre trafikkstøy i boligområder i nærheten. Vedtaket ble anført ugyldig grunnet utenforliggende hensyn, da begrunnelsen var at tungtrafikken til og fra pukkverket ville ha stor trivselsreduserende virkning i boligområder på stedet.
  -Drar forurensningsloven langt utover «forurensningsmessige ulemper», men trekker inn «estetiske» argumenter. – går langt i å godta at også andre miljøhensyn (estetiske ulemper) enn den forurensningen som utløser konsesjonsplikten, tillegges avgjørende vekt.
  -Mener at denne dommen har trukket hensyn som ligger lengst ut fra lov.
  -Fikk avslag på konsesjon for å danne Pukkverk etter forurensningsloven, på bakgrunn av støy, barrierevirkningen og ulykkesrisiko (de to siste anses ikke som forurensning etter loven) den ville få for gaten som lå i nærheten. Var ubehag for nærliggende populasjon.
• ”Forurensning og andre miljøulemper ved trafikk til og fra den konsesjonspliktige virksomhet kan åpenbart være relevante hensyn etter bestemmelsen. Det er det heller ingen uenighet om. Spørsmålet er om slike ulemper kan danne hovedbegrunnelsen for avslag på en søknad om utslippstillatelse” (s 532)
• ”At hensynet til å unngå trafikkforurensning står sentralt ved beslutninger som treffes etter samferdsels- og planlovgivningen, kan ikke begrense forurensningsmyndighetenes adgang til å vektlegge dette ved avgjørelser av utslippssøknader.” (s 535)
• ”Det dreier seg om et hensyn som har vesentlig betydning på tvers av forvaltningssektorene (metahensyn). I så måte er dette en del av de overordnete miljøhensyn som det er en målsetning å innarbeide i beslutningsprosessene - jf det [integrasjons]prinsipp som nå er nedfelt i grunnloven § 110 b - og som nettopp miljøvernmyndighetene er satt til å ivareta.” (s 535)
• ” For min del finner jeg det nokså klart at også andre miljøulemper enn de forurensningsmessige etter omstendighetene vil kunne tillegges avgjørende vekt som avslagsgrunn etter forurensningsloven. For eksempel må dette kunne gjelde ødeleggelser av naturmiljøet eller estetiske ulemper, også når slike konsekvenser skyldes andre sider ved virksomheten enn den forurensning som utløser konsesjonsplikt.” (s 535)
• Oppsummeringsvis kan man si at forurensningsloven, i tillegg til forurensning, kunne vektlegge, også miljøulemper. Men legger til grunn en vid forståelse av «miljøulemper» da det vektlegger barrierevirkning, ulykkesrisiko og estetiske ulemper, noe som klart er utenfor kjernen av «forurensning» og «miljøulemper».
  -Fra domsguiden: Sentral for å vise at det er tillatt å legge avgjørende vekt på andre miljøhensyn enn det dem som fremgikk av § 11 + illustrerer Grunnlovens §112 sin integrerende funksjon på miljøforvaltningsrettens område.
  Viser at man er bundet i vekting av relevante hensyn, som beror på en konkret vurdering: problematiske var her om man kunne vektlegge trafikkstøy i boligområde, noe HR mente at man kunne basert på at forurensning fra veitrafikk kunne vektlegges. Videre tilsa forarbeidene at dette var en vesentlig målsetting å forhindre. Ses dette i sammenheng med Grl. § 112- kunne dette hensynet benyttes som en hovedbegrunnelse for vedtaket.

Question 17

Sauda-dommen

Answer 17

• Forskjellsbehandling ved at bedriftseiede hus måtte betale dobbelt så mye i renovasjon, som de som var kommune eid. Spørsmål om det var usaklig forskjellsbehandling at bedriftseide hus måtte betale dobbelt så mye for vanlige kommunale tjenesteytelser.
• ”At den nåværende ordning innebærer en forskjellsbehandling, idet andre huseiere betaler en avgift som bare dekker en del av renovasjonsutgiftene, er erkjent. Men kommunen mener at dette ikke betegner en urettmessig forskjellsbehandling.” (s 156)
• Bevisbyrden ligger her hos forvaltningsorganet, om hvorvidt forksjellsbehandlingen er saklig. – anførte at bedriftene hadde utpreget selvstyre + de var skatterettslig behandlet annerledes.
• En mulig begrunnelse de anfører er at bedriftene ikke står i samme forvaltningsmessige stilling til kommunen som de øvrige huseierne, da bedriftene har bygd store deler, og administrere storedeler av byen. Er også skatterettslig behandlet som driftsbygninger.
• Etter min oppfatning er det ikke påvist noe rettslig holdbart grunnlag for at bedriftene skal ha plikt til å betale for den renovasjon kommunen besørger for deres hus på annen måte enn andre huseiere.” (s 157)
  Det historiske forholdene var ikke tilstrekkelig, da forholdene har blitt avviklet ved at kommunen selv har tatt over store deler av jobben. Selv om de fortsatt administrerer en del av byen, er det ikke tale om et område med utstrakt forvaltningsrettslig selvstyre.
  Sier videre at det ikke er noen rettslig sammenheng mellom skattemessig avskrivning på driftsbygninger og avgift for kommunal renovasjon.

Question 18

New York-dommen

Answer 18

• Gjaldt avslag på en søknad om utvidet skjenke og åpningstid for nattklubb. Mente det forelå saksbehandlingsfeil da de som meldte sin interesse for nattklubbevilling burde hatt mulighet til å bli vurdert på lik linje.
• Er her heller tale om forskjellsbehandling i form av saksbehandligsfeil, noe som kan lede til ugydlighet. Var tale om nattklubber, av samme art og beliggenhet.
• HR uttaler at det på et slikt område hvor avgjørelsen har stor betydning for de næringsdrivende «må det stilles krav til saksbehandlingen slik at vedtakene fattes på et grunnlag som hindrer en vilkårlig utvelgelse og ubegrunnet forskjellsbehandling.»
• ”Før et begrensningsvedtak eventuelt ble fattet, måtte det - særlig på bakgrunn av det som var skjedd tidligere i saken - kreves at i hvert fall de som hadde meldt sin interesse for nattklubbevilling hadde fått mulighet for å bli vurdert på lik linje. ” (s 67)
• ”Jeg ser det slik at det må legges til grunn at Restaurant-Invest A/S ved korrekt saksbehandling ville fått nattklubbevilling hvis søknadene var blitt vurdert samlet. Det foreligger i alle fall ikke opplysninger om på hvilken måte bystyret ville begrense nattklubbevillingene. En mulig tvil om hva bystyret ville kommet til i dette møtet, bør i dette tilfellet gå ut over kommunen, som ikke har klargjort hvilke begrensninger som eventuelt skulle gjelde.” (s 67)
• Var altså tale om en feil i form av vilkårlig saksbehandling (burde ha vært vurdert samtidig), noe som det var sannsynlighet for at hadde påvirket vedtaket.

Question 19

Mortvedt-dommen

Answer 19

• Drosje sjåfør for nazister, altså var de passive medlemmer av N.S. Etter krigen kom nye regler for hvordan man kunne få drosje løyve, hvor man kan trekke inn deres forhold under krigen. Den samfunnsmessige hensynet var å unngå konflikter. HR kom likevel frem til at erklæringen var ugyldig da tilfellet var «så urimelig og stridende mot alminnelig samfunnsoppfatning». Under dissens fattet man også en realitetsavgjørelse, da departementet tilpliktet å utstede nye bevillinger.
• Ang. urimelighetsvurderingen:
  Stor samfunnsinteresse av at de som er straffet snarest mulig kommer i arbeid igjen og så vidt mulig i sitt tidligere yrke.
  Enkelte yrker, som drosjesjåfør, vil særlige hensyn gjøre seg gjeldende. I dette tilfellet hensynet om å ha folks tillit, det samfunnsmessige hensynet var å unngå konflikter. HR mente at disse hensyn ikke kunne stå særlig sterkt, og at sjåførene i disse tilfellene hadde nødvendig tillit. Var ikke tale om noen samfunnsfarlig personer.
  Var et moment i andre retning at det kun gis et visst antall drosjebevilgninger, og en lang kø for å ta over. Altså kunne det anses som urimelig for dem. Var likevel ikke avgjørende.
  «Det står for meg som et åpenbart støtende resultat at de fire eldre drosjeeiere skulle være utelukket fra sitt gamle yrke på grunn av passivt medlemskap i N.S når de hadde betalt sine bøter og endog fått sine rettigheter igjen.»
• HR – drosjeløvye var tatt vekk for lenge, hensett til hans forhold under krigen. (forholdsmessighetsvurdering)
• Ang. realitetsdom, og unødig formalisme (3-2):
  «Samferdselsdepartementet har nemlig erkjent at den omstendighet at de fire drosjeeiere hadde fått bot for passivt medlemskap i N.S. var den eneste grunn til at de ikke har fått igjen sine bevillinger etter frigjøringen. Når Høyesterett har funnet at denne grunn for nektelse av fortsatt bevilling ikke var holdbar, og det etter opplysningene i saken er utelukket at andre hensyn kan gjøres gjeldende mot at drosjeeierne får igjen sine bevillinger, blir det ikke spørsmål om utøvelse av noe administrativt skjønn. Ved å gi administrasjonen påbud om utstedelse av bevillingene hindrer Høyesterett at saken unødig behandles på ny av de forskjellige myndigheter, som etter den konstaterte ugyldighet i det foreliggende tilfelle ikke ville hatt annet å gjøre enn å omgjøre sine tidligere avgjørelser.»
• ang førstevoterendes moment om at dette berodde på en skjønnsmessig vurdering da det ville ha påvirkning på antall bevilgninger i Oslo:
  «Selv om utstedelsen av bevillinger til dem som etter denne dom har en selvskreven rett til å fortsette sitt yrke, skulle medføre en midlertidig forhøyelse av det antall drosjebevillinger som for tiden er fastsatt for Oslo er nemlig dette av helt underordnet betydning og kan i ethvert fall ikke antas å berøre noen annens rett».

Question 20

Fjærkre-dommen

Answer 20

• En farm som forurenset drikkevannet til Trondheim.
• Ble pålagt å flytte de på veldig kort tid = resulterte i at han måtte slakte, konkurs og deprimert,
• Ang spørsmålet om forvaltningsskjønn. Spørsmålet var når farmen skulle stenges: Straks eller senere?
• Var en mangelfull begrunnelse, bla. at bonden ikke fikk anledning til å uttale seg før helserådet traff sitt vedtak. Men var ikke bevirket på vedtaket.
• HR – for drastisk, og lengre enn nødvendig. Kunne vare i 60 dager uten at det forurenset, men forvaltnignen krevde endring innen 14 dager. Var altså ingen akutt forurensningsfare. Det forelå altså lempeligere alternativer som i like stor grad ville ivaretatt folkehelsen.
• Var også under denne urimelighetsvurderingen et moment at forvaltningen hadde gitt inntrykk av at vedtaket var et varig forbud av virksomheten, selv om loven kun gjelder driftsformen som skapte forurensningsfaren, og vil opphøre hvis gjødsels problemene ble løst tilfredsstillende. Den forventningen var skapt på tidligere uttalelser og i vedtakets ellers drastiske innhold. I tillegg medførte dette drastiske innholdet at en fortsettelse av driften i en annen form neppe var økonomisk mulig for gården.
• Fikk erstatning.

Question 21

Innreiseforbud-dommen

Answer 21

• Innvandrer dømt for vesentlig og alvorlig kriminalitet. Fikk innreiseforbud, som han mente var uforholdsmessig tyngende. Han hadde Kone og barn i Norge.
• ang. rettsanvendelsesskjønn:
  Vedtaket var truffet etter utlendingsloven § 29 (4) tredje pkt. Bestemmelsen har ingen forholdsmessighetsbegrensning og mener at det «generelt ikke [er] det samme behov for rettssikkerhetsgarantier for utlendinger som ønsker å reise inn i landet, som for utlendinger som lovlig oppholder seg her, og blir besluttet utvist.»
• Blir anført av staten at utlendingsnemdas praksis har innført visse retningslinjer for utøvelse av forvaltninsskjønn, men HR utaler at dette «ikke i seg selv [vil] flytte grensene for domstolenes prøvingskompetanse». Dermed var det forvaltningsskjønn, kunne dermed ikke overprøve.
• ang. myndighetslæren «Etter denne gjelder det ikke noen generell forholdsmessighetsbegrensning. Riktignok kan et forvaltningsvedtak blant annet kjennes ugyldig dersom det er åpenbart urimelig, og i denne vurderingen vil det inngå forholdsmessighetsbetraktninger.”
• ang. om avslaget på innreisetillatelse var i strid med EMK art. 8 nr. 2:
  Det relevante fra bestemmelsen var om det var et inngrep som ivaretok hensynet til offentlig trygghet og å forebygge uorden og kriminalitet, noe HR mente det var. Spørsmålet var om det tilfredsstillte proposjonalitetskravet:

Question 22

Frøholm-dommen

Answer 22

• Gjaldt gyldigheten av et vedtak om å avslå konsesjon til erverv av en landbrukseiendom fordi erververen ikke vil bosette seg på eiendommen.
• «Det finnes imidlertid ikke noen generell regel med dette innhold. Ganske visst vil det ved vurderingen av om et forvaltningsvedtak er åpenbart urimelig, inngå forholdsmessighetsbetraktninger, men det er ikke grunnlag for å stille et generelt krav om forholdsmessighet når det gjelder innholdet av forvaltningsvedtak.

Question 23

Glacier-dommen

Answer 23

-Et begravelsesbyrå som fikk kjøpstillatelse på en begravelsesbil, men stilte vilkår om at gravferdsbil måtte svartlakkeres, ellers ville importløyvet bli trukket tilbake.
-Heimelsloven var taus om vilkårsspørsmålet.
-Dommen ofte vist til, men likevel ikke særlig klart formulert fordi det forelå en omgjøringsproblematikk
«Når det gjelder det pålegg som ble gitt, at vognen skulle sortlakkeres, finner jeg det med lagmannsretten klart at pålegget ikke kan betegnes som vilkårlig, enn si sjikanøst; det var etfter min mening et under de foreliggende omstendigheter rimelig krav som utvilsomt måtte ligge innenfor området for Veidirektoratets oppgaver i forbindelse med kontrollen med gjennomføringen av bilfordelingen.»
- Illustrerer at det er adgang til å gi pålegg der vilkår ikke etterleves. Begrunner med at mannen i utgangspunktet brøt plikten, noe som ga dem hjemmel til å reversere det begunstigende vedtaket, må da ha adgang til også å komme med pålegg for å sørge for at vilkårene etterleves. Pålegget var et «rimelig krav» som lå innenfor veidirektoratets oppgaver

Question 24

Mimi Halvorsen-dommen

Answer 24

• kjøpt gårdsbruk, søkte om konsesjon. Fikk det, men vilkår om at hun måtte selge 10mål for å styrke livsgrunnlaget til naboen. Var gjort etter en bestemmelse som sa at man kunne gi betingelser til konsesjonen «som finnes påkrevet av allmenne hensyn».
• HR mente at ordlyden gir forvaltningen en vid fullmakt, slik at det åpner for «formål som har sammenheng med lovens saksområde og som faller innenfor rammen av det formål loven har.»
• Hverken skog eller jordkonsesjonsloven (hvor bestemmelsen var hjemlet» angir noe formål, men HR sier at «det går klart frem av motivene at formålet har vært ikke bare det rent negative å motvirke kapitaloppsamling av jordeiendommer og hindre at jorden blir et spekulasjonsobjekt, men at man også har hatt for øye det rent positive mål å bevare jorden for de bønder som bor på gårdene og driver dem, og å styrke næringsgrunnlaget for bøndene.»
• Veldig lite, men fortsatt noe praksis som viser at administrasjonen ikke har tolket bestemmelsen så snevert at det utelukker denne adgangen til å avstå til en tredjemann.
• Formålet som vart fremma måtte falle «innenfor rammen av det formål loven har».
  -HR = falt ikke direkte innenfor lovens formål, men sideformål om å redde levedyktige gårdsbruk
• ang betydning av samtykke:
  HR: Ikke grunn til å gå nærere inn på kor langt forvaltninga” i sin alminnelighet” kunne gå i å stille vilkår pga. ”de særlige forhold som foreligger i vår sak”. Tolket i teorien som en tilvising til foregående forhandlinger med den private part med tanke på å finne ei løysing alle kunne akseptere og der Mimi H. samtykka til vilkåret.

Question 25

Sykkelvei-dommen

Answer 25

• Dispensasjon gitt etter plan- og bygningslova til utbygging av kjøpesenter. Men stilt som vilkår at utbyggjar måtte koste ny gang- og sykkelveg i området.
  – problemet var at behovet eksisterte uavhengig, var det da egentlig en nær sammenheng. Det må foreligge et krav om at vilkåret må avhjelpe negative konsekvenser av tillatelsen (retningslinje). Har sammenheng med rettssikkerhetshensynet, at gjennom dette kravet forhindrer utglidning. Problemet ble ikke satt på spissen, da det heller ble avgjørende at den andre parten hadde samtykket til vilkåret.
• vurderer om vilkåret er «uforholdsmessig tyngende»:
  avsnitt 83: «Jeg kan ikke se at vilkåret er uforholdsmessig tyngende. Det er ikke uvanlig å pålegge utbygger å dekke veier som blir nødvendige på grunn av utbyggingen. Dette er begrunnet i at private utbyggere ikke skal kunne tvinge frem omprioriteringer som er foretatt om bruk av offentlige veimidler mv. Videre er forholdet mellom en utbygging på ca. 100 millioner kroner og gang- og sykkelveien på 3-4 millioner kroner som i saken her, heller ikke slik at det trekker i favør av et utilbørlig tyngende vilkår. Det kommer dessuten til at Løvenskiold fikk frigjort utbyggingsgrunn ved at den opprinnelige gangveien ble fjernet. Endelig har Løvenskiold ikke klaget på vilkåret om bygging av gang- og sykkelvei eller på annen måte protestert mot vedtaket.»
• Samtykket ikke trukket inn i vurderinga av forholdsmessigspørsmålet. Men nærliggende at retten ikke mente å utelukke det mtp. at samtykket var vektlagt i vurderinga av om kravet om saklig nærhet var oppfylt.

Question 26

Vassøy Canning-dommen

Answer 26

• Spørsmål om en kommune hadde gjort feil angående hvem som skulle fatte et vedtak om midlertidig bygge og deleforbud jf. pbl. § 33. Illustrerer at delegasjonsspørsmålet i utgangspunktet er et lovtolkningsspørsmål. HR kom frem til at det ikke kunne delegeres. Var videre en feil som medførte at vedtaket var ugyldig jf. fvl. § 41.
• «Spørsmålet er først om vedtaket er truffet av riktig organ. Kommunen har anført at plan- og bygningsloven § 33 ikke inneholder noe delegasjonsforbud, og at det derfor er i orden at vedtaket er truffet av administrasjonen i henhold til delegasjon. Dette kan klart ikke føre frem. Loven legger etter ordlyden kompetansen til «det faste utvalget for plansaker selv». I lovspråket er dette en vanlig formulering når man ønsker å markere at myndigheten ikke kan delegeres. At dette var meningen med formuleringen, bekreftes av forarbeidene.»
• Bekrefter videre at selv om kommuneadministrasjonen som var underordnet det kompetente (det faste utvalg for plansaker), må resultatet normalt bli at avgjørelsen kjennes ugyldig: «At vedtaket er truffet av et organ på et lavere nivå enn det som er kompetent etter loven, hører med til de feil som ofte leder til ugyldighet». Generell regel
• Viser relativitetskravet i vesentlighetsvurderingen: «I dette tilfellet er det åpenbart at det ikke forelå noen delegasjonsadgang, og jeg kan da ikke se at det er noe grunnlag for å anse vedtaket for gyldig tross feilen»
• Viser videre at de prosessuelle feilene også ville medført ugyldighet, da utredning og forhåndsvarsel heller ikke var foretatt – ikke mulighet for kontradiksjon.

Question 27

Tjuvfiske-dommen

Answer 27

-Gjaldt tjuvfiske. Her hadde man delegert spørsmålet om å fastsette regler for garnfiske til fylkesmennene. Var her tale om en subdelegasjon da det først var gitt til miljødirektoratet, som videre ga det til fylkesmenn. Et prejudisielt spørsmål var om delegasjonen var gyldig.
- viste til den skeptiske holdningen i teorien: «Mens det har vært antatt at et departement som utgangspunkt kan delegere sin myndighet videre til et underordnet organ, har den alminnelige oppfatning vært at utgangspunktet er det motsatte når det gjelder et direktorats adgang til videre delegasjon. […]»
- Argumenterer hensiktsmessigheten, blant annet av kvaliteten og at den er naturlig grunnet oppbygningen:
«Etter min oppfatning foreligger det i denne saken et tilfelle der det er særlig naturlig med delegasjon til det høyeste forvaltningsorgan på fylkesplanet, som må antas å kunne skaffe seg et langt bedre lokalkjennskap enn et direktorat med hele landet som virkefelt. Man må ha for øye at det dreier seg om å vurdere behovet for vern av det enkelte vassdrag og fiskevann i lokalmiljøet. Den nye ordning har også sitt administrative grunnlag i oppbygningen av miljøvernavdelinger ved fylkesmannskontorene med blant annet overføring av fiskerikonsulenter fra Direktoratet for naturforvaltning.»
-Avslutningsvis viser de til at de har fulgt retningslinjer fra direktoratet, altså var det mulighet for å føre kontroll noe som også var gjort da det var konsultasjon (altså begrenset myndighet grunnet følge av retningslinjene). Østenstad tolker dette argumentet som et forsvarlighetsargumentasjon:
«Når det gjelder de bestemmelser som her er overtrådt, har for øvrig fylkesmannen ikke gjort noe annet enn å sette ut i livet på det lokale plan de retningslinjer som på forhånd var fastsatt av direktoratet, og hvis detaljerte anvendelse i dette tilfelle var drøftet med direktoratet i samband med forberedelse av dettes forskrifter av 20. april 1983.»

Question 28

Råkollveien

Answer 28

-Avtale om bytte av eiendom (”makeskifteavtale”) mellom privat part og en kommune. Avtale om bytte var et resultat av at en vei var tenkt å gå over grunneieren sin eiendom. Men etter avtalen kom Kommunen frem til at veien likevel ville gå over grunneieren sin eiendom. Spørsmål om tolkning av avtalen og om hvorvidt kommunen hadde anledning til å inngå en slik avtale.
-Spørsmål om kommunen hadde bundet seg til ikke å legge vei over den private part sin eiendom.
-Ordlyden i avtalen + formålet pekte i retning av at kommunen hadde bundet seg.
-HR: Tolkingspresumsjon mot binding – det hadde formodningen mot seg at kommunen hadde ment å binde seg til en løsning som var mindre fornuftig (samfunnsmessig hensyn). Men må nyanseres noe, da man heller kan si at presumsjonen knyttet seg til innholdet i den aktuelle avtalen.
– utsagn knyttet til personell kompetanse. Ordføreren hadde ikke en slik hjemmel. Viser videre at klare kompetansebrud fører til ugyldighet.

Question 29

Rederikvote-dommen

Answer 29

– Bakteppet var ressurskrisa i fiskeria: Det var behov for reduksjon av trålerflåten.
– Statens lovte at rederier som reduserte tallet på båter skulle ikke komme dårligere ut i kvotetildelingen. De skulle bli tildelt såkalte ”rederikvoter”. Altså: De gjenværende båtene skulle få fiske mer. Ordningen ble aldri gjennomført da det var politisk kontroversielt. Spørsmål om forvaltningen hadde bundet seg. Det som var direkte avgjørende for at HR anså dem som ikke bundet, var at det var foreldet. For sent ute med å reise sak.
– HR uttaler seg obiter dictum om forhåndsbinding spørsmålet (s. 1240):
– ”Spørsmålet om i hvilken utstrekning staten kan gi tilsagn som binder framtidig utøvelse av forvaltningsmyndighet, er vanskelig. Jeg begrenser meg til å si at dette trolig kan stille seg noe forskjellig på de ulike forvaltningsområder. Dersom det anses nødvendig eller ønskelig for å fremme vedkommende hjemmelslovs formål, har jeg vanskelig for å se avgjørende hensyn mot at det bør være adgang til, i atskillig utstrekning å binde utøvelsen av forvaltningsmyndighet gjennom avtaler eller tilsagn på spesielle områder.”

Question 30

Vassfarvegen

Answer 30

Kommunen hadde overtatt privat vei, men etter 8 år truffet vedtak om å avvikle den som kommunal veg. (Ikke rettsstridig, 3 mot 2). Det avgjørende var om avtalen skulle forstås slik at det kun var en overtakelse av veien, eller om det også var en avtale om å opprettholde den som en kommunal vei. Det avgjørende ble at det ikke ble avtalt noe minstetid for opprettholdelsen som kommunal vei (+ at evigvarende avtaler ikke kan avtales), ble det en avtale om overtakelse.
- Avsnitt 42: «Som påpekt av Høyesterett i Rt-1992-1235 på side 1240, må forvaltningen dersom det anses nødvendig eller ønskelig for å fremme en hjemmelslovs formål, ha adgang til i en viss utstrekning å binde sin fremtidige myndighetsutøvelse ved avtale. Bindingen må imidlertid holdes innenfor forsvarlige rammer, og hvor langt forvaltningen kan binde seg, stiller seg noe forskjellig på de ulike forvaltningsområder.
- «Avgjørelsen må bero på en avveining av forvaltningens interesse i til enhver tid å kunne forvalte offentlig myndighet og offentlige midler til beste for fellesskapet, og behovet for å kunne oppnå ønskede målsetninger eller løsninger ved å binde fremtidig myndighetsutøvelse. For å sikre at spørsmålet om fremtidsbinding er blitt tilstrekkelig grundig overveid, må det også stilles krav om at bindingen har et klart grunnlag i den avtale som måtte være inngått.» ¬
- En evigvarende forpliktelse var langt utenfor det kommunen kunne bestemme, og dermed må en i så fall være mer tydelig på hvor lang tid det er tale om. Var altså mindre klarhet:
Avsnitt 52 – «Etter min oppfatning kan man imidlertid ikke fra den omstendighet at kommunen har forpliktet seg til å overta Vassfarvegen, og dermed forutsetningsvis det fremtidige vedlikehold av denne, slutte at kommunen har påtatt seg en rettslig forpliktelse til for alltid eller for noen bestemt minsteperiode å opprettholde Vassfarvegen som kommunal veg. Slik jeg ser det, forpliktet kommunen seg i 1983 til å overta vegen, men den har ved sin overtakelse av vegen ikke avskåret seg fra til enhver tid å vurdere hvorvidt det finnes formålstjenlig å opprettholde vegen som kommunal. Dersom kommunen skulle ha begrenset sin myndighet etter vegloven § 7 tredje ledd til å beslutte nedleggelse av vegen, måtte den i det minste ha vurdert for hvor lang tid forpliktelsen til å opprettholde vegen skulle stå ved lag, da den ikke kan påta seg noen evigvarende forpliktelse til dette. Noen slik vurdering er aldri blitt foretatt.»

Question 31

Avkjørsel-dommen

Answer 31

-Person nekta byggeløyve pga. utilfredsstillende avkjørsel til eiendommen (kryssa gang- og sykkelveg). Spørsmålet skulle ha vært fremlagt for Formannskapet i kommunen iflg. Veglova, men Bygningsrådet hadde sjølv tatt stilling. Altså var det behandlet av feil organ.
I realiteten ein kombinasjon av prosessuelle og personell kompetansesvikt, men HR fokuserer på det prosessuelle.
- HR kom frem til at det var ugyldig uten en særskilt vesentlig prøving, da feilen var grov:
«da byggningsrådet har nektet byggetillatelse i et tilfelle hvor det ikke foreligger nødvendig samtykke fra et annet organ som omfattes av bestemmelsen, kan gyldigheten av bygningsrådets vedtak i alminnelighet ikke avhenge av hva en måtte mene om sannsynligheten for at angjeldende organ ville imøtekommet en søknad eller ikke».
-Ang. fvl. § 41:
«I praksis er imidlertid prinsippet i fvl § 41 anvendt som et generelt prinsipp ved saksbehandlingsfeil i forvaltningen. Det er imidlertid ikke gitt at bestemmelsen skal legges til grunn på alle områder og uavhengig av hvilke feil som er begått.»

Question 32

Taptser-dommen

Answer 32

-Under svenneprøve i bygningstapetserfaget vart kandidatene prøvd i å tapetsere ”kant over kant” og ikke ”kant i kant” slik forskrifta fastsette. Kandidatene uten skyld og hadde innretta seg på at de hadde bestått prøva. Etter 8 år kom så HR til at prøvene er ugyldige.
- Dommen fortolkes slik at dette kravet om kant i kant var forstått som et materielt krav (et vilkår). Kan altså vise den høye terskelen. Mindretallet mente det ikke var et krav, men kun en måte å teste kandidatene på. Mente altså kun en saksbehandlingskrav, altså en måte å teste kunnskapen på:
«Etter opplysningene i saken må jeg bygge på at kravet om at tapetet skal strekkes kant i kant er oppstilt med hensikt for å prøve kandidatenes kvalifikasjoner nettopp på dette punkt. Denne prøven har de imidlertid ikke vært underkastet, og dette er etter min mening i seg selv avgjørende for at prøven må underkjennes».

Question 33

Tyrkiske søsken-dommen

Answer 33

• Gjaldt tilbakekall av oppholdstillatelse av tre tyrkiske søsken, med den konsekvens av at de måtte forlate rike. Grunnen var at faren hadde fått oppholdstillatelse gjennom et omgåelsesekteskap. Da farens oppholdstillatelse ble tilbakekalt, medførte dette at barnas tillatelse etter familiegjenforening ble tilbakekalt. Var altså til skade for private. – -HR kom til spørsmål om unntak fra hovedregelen, men denne rimelighetsvurderingen blir ikke satt helt på spissen.
• Ang. tolkning av utlendingsloven § 63:
  Utlendingsloven hjemmelsbestemmelse ble tolket slik at de alminnelige forvaltningsrettslige reglene for tilbakekall etter fvl. §35 (1) c kunne benyttes uten noen forbehold, altså var det ikke av betydning av om hvorvidt barna hadde gitt uriktige opplysninger i god tro.
• Ang spørsmålet om lovhjemmelen er tilstrekkelig klar:
  Grl. § 113 krever grunnlag i klar lov, og må være i tråd med kravene som Grl. 102 jf. EMK art 8 stiller til vedtak av inngrep i retten til privatliv. For å da være rettmessig må den ha hjemmel i lov, ivareta legitimt formål og være forholdsmessige.
• Ang. vurdering av materiell svikts betydning for ugyldighet:
  Kommer som et spørsmål fordi det anføres at det ikke foreligger noen ugyldighetsgrunn. Til dette sier HR at:
  -Avsnitt 73: «Når et vedtak bygger på uriktig grunnla, foreligger en innholdsmangel. Forvaltningsrettens klare utgangspunkt er at slike innholdsmangler medfører ugyldighet. Noen helt unntaksfri regel er dette likevel ikke, og det enkelte vedtak må vurderes konkret. Når det er aktuelt å statuere ugyldighet til ugunst for parten, har det blant annet betydning hvor lang tid som har gått og i hvilken grad parten har innrettet seg etter vedtaket, se Eckhoff/ Smith, Forvaltningsrett, 10. utgave, 2014 side 463. Slik Høyesteretts ankeutvalg har skåret til saken i henvisningsbeslutningen, faller det utenfor Høyesteretts oppgave å foreta denne konkrete vurderingen. Denne må gjøres av lagmannsretten ved den nye behandlingen av saken.»

Question 34

Konghellegaten-dommen

Answer 34

• Spørsmålet var om Oslo kommune kunne komme seg fra en langvarig huseiekontrakt, da det var feil at sosialrådmannen hadde inngått avtalen på vegne av kommunen, istedenfor kommunestyret. HR kom frem til at kommunen var bundet, hvor man blant annet la vekt på innrettelseshensyn, langvarigheten av avtalen og god tro. Oppfattes som en nyansering av utgangspunktet om kompetansebrudd, ved mindre omfattende disposisjoner:
  «Jeg anse det ikke nødvendig å gå inn på noen nærmere drøftelse av hvor langt det er anledning til å gjøre ugyldighetsinnsigelse på et slikt grunnlag gjeldende overfor en godtroende medkontrahent. Iallfall i et tilfelle som det foreliggende, hvor spørsmålet først dukker opp etter at begge parter har ansett seg bundet av og innrettet seg etter kontrakten i meget lang tid, anse jeg det uakseptabelt om kommunen nå skulle kunne gjøre gjeldende ugyldighet.»

Question 35

Vangen eiendom

Answer 35

Gjaldt et spørsmål om en kommune var erstatningsansvarlig for ugyldige vedtak om å nekte bruksendring. Kommunens vedtak bel kjent ugyldig grunnet manglende lovhjemmel, men HR fant at det ikke forelå objektivt ansvar for ulovhjemlet myndighet fordi kommunens lovforståelse var forsvarlig.
-Gjaldt skadebotkrav mot kommune, men HR ser ikke ut til å skille lang aksen stat/kommune og drøfter generelt spørsmålet om objektivt ansvar for det offentlige. Avviser objektivt ansvar – som generell norm, men sier at det kan foreligge objektivt ansvar ved særlige hensyn:
«Ut fra den rettspraksis som foreligger, må det legges til grunn at det ikke gjelder noen generell regel om objektivt ansvar for ulovhjemlet myndighetsutøvelse. Ulovhjemlet myndighetsutøvelse som består i at forvaltningen har feiltolket en hjemmelslov, står imidlertid i en særstilling, og det kan reises spørsmål om det offentlige bør hefte på objektivt grunnlag for feil av denne karakter.».
- Ang. unnskyldning: En forsvarlighetstest. Aksepterer at det er gjort feil, ved at det er flere juridiske forsvarlige løsninger. Så lenge man er innenfor dette, er man fri for ansvar. Er imidlertid en høy terskel, viser til Randaberg og Schweigaards-dommen.
- «Avgjørende for om kommunen hefter på grunnlag av arbeidsgiveransvaret, er om kommunens lovforståelse var forsvarlig […]» (avsnitt 49). Kom til at resultatet var faglig fullt forsvarlig.
- Avsnitt 35: «Som nevnt har Høyesterett på enkelte områder pålagt det offentlige objektivt ansvar for ulovhjemlet myndighetsutøvelse. Dette er imidlertid på områder hvor det gjør seg gjeldende særlige hensyn [Se advokatnemnda-saken]. Etter min mening foreligger det ikke tilstrekkelig tungtveiende grunner for at det offentlige skal ha objektivt ansvar for ulovhjemlet myndighetsutøvelse innenfor plan- og bygningsretten. Tvert imot vil et objektivt ansvar for ulovhjemlet myndighetsutøvelse innenfor plan- og bygningsretten kunne medføre at viktige samfunnsmessige hensyn ikke blir tilstrekkelig ivaretatt».
Argumenter for strengt objektivt ansvar:
Organer som har ansvar for å håndheve loven, bør være nærmest til å vurdere hvor langt lovhjemmelen rekker. Ved omkostningene grunnet feil av forvaltning har karakter av driftsomkostninger, og bør bæres av samfunnet, ikke av enkeltindivid som tilfeldig rammes.
Argumenter mot objektivt ansvar:
Ikke uvanlig at det ved lovtolkningstvil kan komme til annerledes resultater enn domstolene. Man er her redd for at forvaltningen innen dette området er redd for å fatte vedtak i frykt om å bli erstatningsansvarlig. Frykter en overforsiktig forvaltning, noe som kan være negativt.
Mener også at hjemmelslover som byr på forstandig tvil, vil borgere sjeldent ha beskyttelsesverdig grunnlag for å innrette seg på en bestemt tolkning

Question 36

Uførepensjons-dommen

Answer 36

Person ville ha dom for at han hadde rett til 100 % uførepensjon. Trygdevesenet ville bare gi 50 %. Den private part angrep ikke bare vedtaket si gyldighet, men ville også han domstolene til å fastsette kor stor pensjon han hadde krav på. Men sier at det kan foreligge unntak ved særlige tilfeller.
- Var tale om en lovhjemmel og en avgjørelse som er av «typisk forvaltningsmessig karakter, selv om de altså bygger fullt ut på et rettsanvendelsesskjønn».
- Ang Mortvedt: «et eksempel på at Høyesterett ga dom for realiteten i et tilfelle der vedtaket reelt sett ikke avhang av noen form for skjønn, hvor resultatet ved en etterfølgende forvaltningssak ville være gitt og der Høyesterett for øvrig enstemmig tilkjente hver av saksøkerne kr 10.000 i erstatning for at saken hadde trukket urimelig lenge ut»
- Ang reelle hensyn: Hensynet til at de spesialiserte forvaltningsorganene har bedre forutsetninger for å treffe riktige avgjøreser, og bedre i stand til å sikre en ensartet praksis mtp. de treffer fler avgjørelser, taler mot. Likevel mener HR at «Dersom det dreier seg om meget enkle vedtak uten noen form for skjønnsanvendelse, er betenkelighetene ved at domstolene treffer realitetsvedtak små»
- HR: Hovedregelen er at domstolene ikke er kompetente til å avsi realitets dom, men finnes unntak:
«Etter min mening er det ikke grunnlag i tradisjonell norsk rett for en generell regel om at domstolene ved lovbundne forvaltningsvedtak kan gi dom for realiteten. Jeg vil ikke utelukke at domstolene bør ha adgang til å gi realitetsdom i særlige tilfeller, for eksempel der noe annet vil være unødig formalisme eller hvis et forvaltningsorgan mot formodning ikke innretter seg lojalt etter en domstolsavgjørelse. Men den klare hovedregelen er den motsatte: domstolenes kontroll med forvaltningen er innskrenket til en legalitetskontroll.»

Question 37

Omsorgsovertaking

Answer 37

• Gjaldt en mann som hadde vedgått farskap, men var etter DNA-analyse utelukket som far. Han fremsatte krav om omgjøring av forvaltningens vedtak som tilsa at kommunen skulle overta omsorgen for barnet. Spørsmålet var om tingretten skulle ha gitt dom der kommunen var pålagt å fremme saken for fylkesnemnda. HR kom frem til at det etter en svært konkret vurdering av saksforholdet, at det forelå tilstrekkelig grunnlag for unntak.
• Argumentene:
  Simpelhet: En enkel og oversiktlig sak.
  Illojalitet: Tendenser i forvaltninga til illojalitet, da de uttalte at barneverntjenesten «hadde nekta å rette seg etter rettliing frå fylkesmannen».
  Tidsmoment: I barnevernssaker er tidsfaktor viktig ved behandling av saker.
  Likhet til Mortvedt: «mellom vår sak og Mortvedtsaka går på at det i begge tilfelle var standpunktet til eitt spørsmål som var avgjerande, og der forvaltninga hadde bygd på eit uhaldbart standpunkt. Tidsmomentet kom også sterkt inn. I vår sak utgjer det, som det gjorde i Mortvedtsaka, berre eit reint tidstap dersom saka må behandlast på ny av forvaltninga, med gitt resultat. Når spørsmålet er om A som far har krav på stilling som part i sak for fylkesnemnda, er det ikkje meir kommunen treng å ta stilling til. Resten følgjer av lova.». Altså tale om en ren formalitet.
• Hensynet til menneskerettene, jf. avsnitt 54. «konvensjonsstridig», «lite ønskelig å sende saka ut på nyte rundar».

Question 38

Hempel-dommen

Answer 38

• En malingsfabrikk som produserte maling som var miljøskadelig. Produksjonen hadde ført til et sterkt forurenset område rundt fabrikken. Kunne man pålegge morselskapet å undersøke grunnen med hjemmel i forureninsingsloven § 51 (hvem som er ansvarlig for forurensningen – «den som har […] noe» som forurenser, kan gis en plikt til å undersøke). HR mente at bestemmelsen kunne pålegge morselskapet, etter en konkret og situasjonsbestemt hjemmel.
• (78): «Før jeg konkluderer behandler jeg Hempels anførsel om at bestemmelsen om ansvarssubjekt i § 51 er så vag at den strider med det krav til klarhet som følger av legalitetsprinsippet. Jeg er enig i at bestemmelsen er noe vag, men, som jeg har redegjort for, ble denne lovgivningsteknikken bevisst valgt for å gi forurensningsmyndigheten mulighet til å fastsette pliktsubjektet etter en konkret vurdering [jf. forarbeider], og jeg mener at dette må aksepteres.»
• (79): «Tolkingen av § 51 har vært vanskelig, men min konklusjon på grunnlag av ordlyd, forarbeider og formålsbetraktninger er at bestemmelsen, slik Miljøverndepartementet har lagt til grunn, åpner for å pålegge et morselskap etter en helhetsvurdering å gjennomføre miljøtekniske undersøkelser og utredning av tiltak.»
• Formålet tilsa at man kunne legge til grunn en vid personkrets, samt prinsippet om at forurenser skal betale
• tillot altså en noe utvidende tolkning av ordlyden [eller er den presiserende?]

Question 39

USAs ambassade

Answer 39

Gjaldt endring av en reguleringsplan, for å bygge den amerikanske ambassaden, noe som endte opp med å ligge i et grønt området. De hadde innhentet en konsekvensutredning, noe som var en prosessuell feil. Ikke noe absolutt krav etter konsekvensutredningsreglene om at man måtte komme med alternative plasseringer, dette var forvaltningsskjønn. Men var utvilsomt at prosessen var inngående. Feil var dermed ikke bestemmende for kommunens omreguleringsvedtak og at det dermed ikke var grunnlag for ugyldighet.
- HR opphevet ikke vedtaket, siden det ikke var sannsynlig:
«Det følger da av den alminnelige regel i forvaltningsloven § 41 at reguleringsvedtaket likevel er gyldig «når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold». I dette ligger ikke et krav om sannsynlighetsovervekt for at feilen har fått betydning. Det er tilstrekkelig med en ikke helt fjerntliggende mulighet.»
- Litt om hva slags potensielle feil som kan foreligge:
«Der saksbehandlingsfeilen har ledet til mangelfullt eller uriktig avgjørelsesgrunnlag på et punkt av betydning for vedtaket, eller feilen på annen måte innebærer tilsidesettelse av grunnleggende fordringer til forsvarlig behandling, skal det gjennomgående nokså lite til. Sammenholdt med de interesser som skal ivaretas gjennom reglene om konsekvensutredning, og den komplekse utredningsprosessen det der legges opp til, vil veien frem til ugyldighet derfor kunne være kort når saksbehandlingsfeilen består i manglende eller mangelfull konsekvensutredning.»
- kom imidlertid frem til at de hensyn som ville blitt ivaretatt gjennom en konsekvensutredning, vil ivaretas gjennom en ordinær planbehandling.
- ang. prøvingen:
«spørsmålet om hvor langt fordringen om forsvarlig saksutredning tilsa at ansvarlig myndighet skulle ha pålagt utredning av alternative lokaliseringer, eventuelt om det er sannsynliggjort at man rent faktisk hadde pålagt utredninger utover forsvarlighetskravets minstestandard.»

Question 40

Elverum Treimregnering-dommen

Answer 40

Forurensningsmyndigheten krevet refusjon fra grunneieren for det offentliges utgifter til opprydning av en sterkt forurenset grunn. Forurensningen skyldtes en tidligere fester. Høyesterett kom til at det fulgte av forurensningsloven § 7 andre ledd sammenholdt med første ledd at grunneieren var ansvarlig for forurensningen, uavhengig av om eiendommen var forurenset allerede da han ervervet den. Lovforarbeidene ga ikke grunnlag for noe annet resultat. Unntak kan bare tenkes dersom ansvaret blir helt urimelig tyngende eller dersom det innebærer myndighetsmisbruk å rette krav mot grunneieren i stedet for den ansvarlige for forurensningen
- Avsnitt 81 og 82: «Mitt syn er at grunneierens ansvar ikke beror på en konkret vurdering av om grunneieren er den nærmeste til å bære ansvaret (sammenheng med at det er den nåværende eieren som i alminneligheten vil få den økonomiske fordelen av at eiendommen renses for forurensning og dermed kan anvendes for eksempel til utbygging). Grunneieren er ansvarsubjekt, eventuelt ved siden av andre, og det er bare i helt spesielle tilfeller dette kan tenkes ikke å gjelde. Det innebærer at forurensningsmyndighetene kan velge å gå på grunneieren, selv om grunneieren ikke er den forurensningen skriver seg fra. Men der en annen klart peker seg ut som nærmere til å foreta effektive tiltak, vil det etter omstendighetene kunne tenkes å innebære myndighetsmisbruk å rette krav mot grunneieren»

Question 41

Lengeværende barn-dommen

Answer 41

• Gjaldt UNE sitt vedtak om å utvise to barn som hadde oppholdt seg lenge i Norge, med hjemmel i utlendingsloven § 38, som sa at vurderingen beror på en avvening av ulike hensyn, blant annet barnets beste.
• Illustrerer at forhold som har oppstått mellom vedtakelsen, og domstidspunktet, ikke skal vektlegges av domstolene. Begrunnes blant annet i tidligere avgjørelser, hvor man vektlegger at domstolene har som oppgave å drive etterfølgendekontroll av om forvaltningens vedtak er formelt og materielt korrekt. Men åpner for at man kan vektlegge nye bevis som kaster lys over situasjonen på vedtakstidspunktet
• Illustrerer videre at HR kom frem til at domstolene ikke kunne overprøve den konkrete interesseavveiningen som forvaltningen tok, men kunne vurdere om hensynet til barnets beste er forsvarlig vurdert og avveid mot motstående hensyn, og tillagt vekt som et grunnleggende hensyn fordi loven åpnet for det:
  «Oppsummeringsvis betyr dette at domstolene fullt ut kan prøve om forvaltningen har tolket loven riktig. At hensynet til barnets beste, herunder barnets tilknytning til Norge, må være forsvarlig vurdert og avveid mot eventuelle motstående hensyn, innebærer at det må fremgå av vedtaket at hensynet til barnets beste er tillagt vekt som et grunnleggende hensyn. Domstolene kan ikke prøve den konkrete interesseavveiningen». Dette ble begrunnet i at ordlyden sa at hensynet «skal» tillegges vekt som et grunnleggende hensyn, samt at dette også ble lagt til grunn i tidligere praksis. Altså når det gjelder vurderingen av «barnets beste», sto forvaltningen litt mindre friere ved vurderingen, enn etter de andre vilkårene i utlendingsloven § 83, dette selv om vurderingen av barnets beste fortsatt i stor grad er et politisk spørsmål.

Question 42

Vurderingstema for FS/RS

Answer 42

Utgangspunktet for vurderingen er ordlyden i det aktuelle kompetansegrunnlaget, men vil også bero på andre rettskilder og omstendigheter

Question 43

Om vurderingen av rekkevidden av et kompetansegrunnlaget er FS/RS

Answer 43

Vurderingen beror på typiske og klare juridiske vurderinger som ikke er underlagt forvaltningsskjønn

Question 44

Definisjon av faktiske handlinger

Answer 44

Handlinger hvor man har som formål å påvirke den faktiske situasjonen til den personen som handlingen er rettet mot

Question 45

Presiserende tolkning i legalitet

Answer 45

Et skjerpet klarhetskrav kan tilsi at man må legge til grunn en restriktiv presiserende tolkning til fordel for den private parten

Question 46

Rettsområde i Fjordlaksformelen

Answer 46

Regne med eller behov for offentlig inngrep/kontroll. Behov for stor handlefrihet for forvaltning

Question 47

Spørsmålet ved overgang fra legalitet til subsumsjon

Answer 47

Spørsmålet om det er tilstrekkelig klart, i lys av klarhetskravet, at vilkåret er oppfylt.

Question 48

Utenforliggende hensyn

Answer 48

På grunnlag av de av loven tydelig forutsatte samfundsmessige hensyn

Question 49

Usaklig forskjellsbehandling fra Sauda

Answer 49

Må være påvist rettslig holdbare grunnlag

Question 50

Terskelen for kvalifisert urimelig

Answer 50

HR har vært tilbakeholden med å gi generelle retningslinjer for hvor intervensjonsterskelen går. Må være høy, da lovgiver i utgangspunktet har gitt forvaltningen endelig myndighet til å fastsette innholdet av vedtaket

Question 51

Likhet mellom avtalekompetanse og vilkårsstilling

Answer 51

Forvaltningsvedtak som byttemiddel for å oppnå et ønsket motyting, altså alternative virkemiddel

Question 52

Forholdsmessigheten av vilkår

Answer 52

Situasjonen ved vilkårsstilling er så mangfoldige at det vanskelig å gi en generell karakteristikk av at det er inngripende

Question 53

Betydningen av samtykke ved forholdsmessighetsvurdering av vilkårsstilling

Answer 53

Indikerer at personen har tatt et bevisst standpunkt til konsekvensene

Question 54

Saklig sammenheng mellom vilkår og formål

Answer 54

Må være et formål som har sammenheng med lovens saksområde og som faller innenfor rammen av det formål loven har

Question 55

Vurdering av ønskelig/nødvendig med forhåndsbinding

Answer 55

Vurdering beror på en avveining av interessen forvaltningen har til å til enhver tid forvalte offentlig myndighet og midler til fellesskapets beste, mot behovet av å kunne oppnå ønskede mål ved å binde fremtidig myndighetsutøvelse.

Question 56

Om hvorfor binding av å ta hensyn til eller økonomisk ansvar, er mindre problematisk

Answer 56

Er mindre problematisk i forhold til tredjemannshensyn og hensyn til samfunnsinteresser. Vil altså ikke forstyrre den alminnelige forvaltningsprosessen

Question 57

Om en kompetansesvikt har hatt innvirkning på innholdet

Answer 57

Det foreligger en ikke helt for fjerntliggende mulighet

Question 58

En vurdering av om personell kompetansesvikt har hatt innvirkning

Answer 58

Det foreligger mindre trygghet for at vedtaket er korrekt

Question 59

Hvorfor man kan påstå et svakere legalitetsvern i miljøretten

Answer 59

Fordi man utvider fokuset fra primært rettssikkerhet til de som er parter i saken, til rettsvernet for andre berørte interesser.

Question 60

Ferarri-dommen

Answer 60

En eier av en Ferarri som fikk avslag på at bilen kunne omregistreres til en varebil, selv om det var et par Porscher som hadde fått det vedtatt. Høyesterett kom frem til at det ikke var foretatt en forskjellsbehandling, da Ferarrien var mer uegnet til å være varebil basert på formålsbetraktninger. Illustrerer altså at formålsbetraktninger bak hjemmel og lov, alltid anses som rettslig holdbart grunnlag for forskjellsbehandling

Question 61

Drosjesvindel-dommen

Answer 61

Tidligere drosjesjåfører som hadde blitt dømt for svindel. Ble på bakgrunn av dette fattet et vedtaket, hvor forvaltningen “kan” tilbakekalle drosjeløyver dersom det foreligger en “alvorlig lovovertredelse”. Kom frem til at det måtte foretas en hensiktsmessighetsvurdering, som forvaltningen ikke hadde foretatt. Var dermed ugyldig, grunnet saksbehandlingsfeil.

Question 62

Daglig leder-dommen

Answer 62

Saken gjaldt en tilbakekallelse av en drosjebevilling, fordi vedkommende ikke lenger hadde drosjekjøring som sitt hovedverv. Anført at det var vanlig praksis i landet at dersom man fant ut av en slik situasjon, kunne man velge hvilket yrke man skulle ha. Da han ikke ble gitt et slikt valg, forelå det usaklig forskjellsbehandling. HR kom frem til at det ikke var tilfelle, da man måtte ta hensyn til lokale forskjeller. Da kompetansen nettopp var gitt til forvaltningen på kommunalt nivå, var det av dette formålet. Altså rom for lokal selvbestemmelsesrett