Diverse Flashcards
Hvordan fungerer funksjonell magnetic resonance imaging (fMRI). Hvordan kan fMRI benyttes i psykologisk forskning, og hva er dens styrker og svakheter sammenlignet med EEG?
fMRI
- Måler hjerneaktivitet ved å registrere endringer i blodstrømmen. - Oksygenforbruket øker i det aktive hjerneområdet.
- fMRi oppdager det ved å måle oksygeninnholdet i blodet.
- Brukes til å studere hvilke deler av hjernen som er aktive under ulike oppgaver.
- Gir innsikt i hvordan hjernen fungerer, hvilke områder som er involvert i bestemte prosesser.
Styrker fMRI:
- Høy romlig oppløsning, lokaliserer presist
- Gir detaljerte bilder av struktur og funksjon
Svakheter fMRI:
- Lav tidsmessig oppløsning
- Dyrt
- Ligge stille lenge
EEG
- Måler elektrisk aktivitet i hjernen ved hjelp av elektroder plassert på hodebunnen.
- Elektrodene registrerer hjernens signaler i sanntid.
- Brukes for å studere hjerneaktivitet under søvn, konsentrasjon eller eplepsi.
Styrker EEG:
- Høy tidsmessig oppløsning
- Studere raske endringer i aktivitet i hjernen
- Rimeligere
- Mer fleksibilitet
Svakheter EEG:
- Lav romlig oppløsning
- Vanskelig å lokalisere presis aktivitet
Beskriv to tilnærminger som blir brukt for å estimere heritabilitet (arvelighet)
- Tvillingstudier
- Sammenligner likheten mellom eneggede (100% deling av gener) med toeggede (50 % deling av gener) - Adopsjonsstudier
- Undersøker likheten mellom adopterte barn og deres biologiske foreldre (deler gener, ikke miljø) sammenlignet med adoptivforeldre (deler miljø, ikke gener).
Beskriv noen kognitive funksjoner som er assosiert med prefrontal cortex. Diskuter hvorfor det er problematisk å forklare risikoatferd hos ungdom som et resultat av at prefrontal cortex ikke er ferdig utviklet
- Prefrontal cortex er aktiv før en bevegelse og lagrer sensorisk informasjon som er relevant for handlingen.
- Skader på prefrontal cortex kan føre til uorganiserte handlinger (f.eks. dusje med klær eller helle vann på tannkremtuben).
- Prefrontal cortex er inaktiv under drømmer, noe som forklarer drømmenes ulogiske handlinger
- Fraværende handlinger om morgenen kan skyldes at prefrontal cortex ennå ikke er helt våken.
- Ansvarlig for impulskontroll, planlegging, beslutningstaking, arbeidsminne og følelsesregulering.
- Ungdom har svakere prefrontal respons enn voksne, særlig når det gjelder å hemme atferd
- Umodenhet i prefrontal cortex korrelerer med dårligere impulskontroll, men forklarer bare delvis ungdoms impulsivitet.
- Risikoatferd øker mot slutten av tenårene og er ofte knyttet til individer med en historie med problematisk atferd fra barndommen
Gjør rede for prosopagnosia og det spesifikke hjerneområdet som er involvert i denne tilstanden. Hvordan kan en slik tilstand gi innsikt i funksjonen til det visuelle systemet?
- Prosopagnosia = ansiktsblindhet, vansker med å gjenkjenne fjes
- Kan beskrive ansiktets elementer (f.eks. blå øyne, stor nese) men ikke gjenkjenne ansiktet som en helhet.
- En person uten prosopagnosia kan oppleve lignende vansker hvis de ser et ansikt raskt opp-ned
- Dette problemet kan oppstå ved skade på den fusiforme gyrusen i temporallappen, eller ved at den ikke er ferdig utviklet enda
- Mange med prosopagnosia bruker stemmer eller kontekst for å gjenkjenne personer.
Gjør rede for hjerneområdene som er viktige for persepsjon av bevegelse. Hva er konsekvensen av skade på disse områdene?
- Bevegelsespersepsjon avhenger av spesialiserte områder i hjernen, særlig MT/V5 (Middle Temporal area), og deler av parietallappen
- MT/V5 er i bakre del av temporallappen, sentralt for å oppdage og analysere bevegelse.
- Skade på MT/V5 kan føre til bevegelsesblindhet, som er vanskeligheter med å oppfatte kontinuerlig bevegelse, og oppfatter i stedet en serie stillbilder.
- Skade på parietallappen kan gi problemer med å tolke retning eller posisjon av begevelige objekter
Forklar hvordan auditiv persepsjon (hørsel) hos mennesker fungerer. Hvordan blir lydbølger til en oppfatning av en spesifikk lyd? Bruk eksempler
- Starter med lydbølger som når øret, og får trommehinnen til å vibrere.
- Vibrasjonene forsterkes av tre knokler i mellomøret (hammeren, ambolten, stigbøylen).
- Stigbøylen overfører væsken til sneglehuset i det indre øret.
- Vibrasjonen beveger væsken, og hårcellene på membranen til sneglehuset bøyer seg.
- Det gjøres om til elektriske signaler
- Sendes så videre via hørselsnerven til temporallappen og tolkes der. Eksempel:
Når du hører en gitar spille, fanger øret opp lydbølgene fra strengen som vibrerer. Vibrasjonene med lav frekvens oppfattes som dype toner, mens høyfrekvente vibrasjoner oppfattes som lyse toner. Hjernen tolker denne informasjonen og gir deg opplevelsen av en spesifikk melodi.
Denne prosessen gjør det mulig for mennesker å skille mellom ulike lyder, som tale, musikk og miljølyder, og gir grunnlaget for kommunikasjon og forståelse av omgivelsene.
Beskriv funksjonen og betydningen av det somatosensoriske systemet (the somatosensory system) i menneskekroppen og hvordan det er involvert i opplevelsen av berøring, temperatur og smerte kortfattet og enkelt
Essensielt for vår overlevelse, velvære og interaksjon med omverden.
- Beskyttelse mot skade: registrerer smerte gjennom nociseptorerer som reagerer på skadelig stimuli. Smerte sendes til hjernen og varsler oss.
- Navigasjon, interaksjon med omgivelsene: registrerer berøring, tekstur, temperatur og kroppsposisjon. Gir somatosensoriske systemet informasjon som gjør at vi beveger oss trygt. Reseptorer i huden registrerer trykk, tekstur og vibrasjoner så vi kan gjenkjenne objekter og overflate. Termoreseptorer lar oss føle varme og kulde.
- Motorisk kontroll: signaler fra muskler og ledd gir hjernen tilbakemelding om kroppens posisjon og bevegelse.
- Sosial interaksjon og velvære: berøring viktig i sosial interaksjon. F.eks.: en klem gir oss kjærlighet.
Gir hjerne kontinuerlig informasjon om kroppen og dens omgivelser, slik at vi kan reagere hensiktsmessig på ulike situasjoner, beskytte oss mot skade, navigere i verden og oppleve et bredt spekter av sanseinntrykk.
Redegjør for Parkinsons sykdom (årsak, symptomer og behandling)
Årsak
- Nevrodegenerativ lidelse. Skyldes tap av dopaminproduserende nerveceller i substantia nigra, et område som er viktig for bevegelseskontroll.
Kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer.
- Arvelig = mutasjoner i spesifikke gener
- Miljø = eksponering for tungmetaller, kjemikaler eller hodeskader
Symptomer
- Motoriske: skjelving, langsomme bevegelser, stivhet og dårlig balanse
- Ikke- motoriske: søvnforstyrrelser, lavt blodtrykk, forstoppelse, psykiske utfordringer som angst eller depresjon, luktforstyrrelser
- Symptomene utvikler seg gradvis, og de varierer fra person til person.
- Tidlige tegn er mild skjelving eller stivhet.
- Kan føre til komplikasjoner som demens, fall og søvnproblemer
Kur
- Finnes ingen kur, men symptomer kan lindres med medisiner, kirurgi og livsstilsendringer.
- Mål er å forbedre motorisk funksjon, forbedre livskvaliteten og redusere symptomer
- Legemidler skal øke dopaminnivået i hjernen. L-dopa brukes mest
- DBS, som er kirurgi sender elektriske impulser som linder motoriske symptomer.
- Fysioterapi kan brukes for bedre styrke, balanse, bevegelighet og koordinasjon.
- Familier kan få støttetjenester, rådgivning, støttegrupper osv.
Beskriv hvordan ulike deler av hjernen, spesielt hjernebarken (cerebral cortex),
basalgangliene og lillehjernen (cerebellum) bidrar til frivillig bevegelse
Frivillig bevegelse styres av et komplekst samspill mellom:
- Hjernebarken (cerebral cortex) : planlegger, initierer, kontrollerer bevegelse
- Basalgangliene: Regulerer bevegelse start- og stop, styrke og glatthet i bevegelsene
- Lillehjernen (cerebellum) : Finjusterer bevegelsene basert på sensorisk feedback og erfaring. Viktig for koordisjon og balanse.
Hjernebarken er hjernens sjef når det gjelder bevegelse. To viktige områder:
- Primær motorisk cortex (M1) : Sender signaler direkte til ryggraden for å aktivere muskler. Hver del av M1 styrer en spesifikk kroppsdel.
- Premotorisk: planlegger og koordinerer bevegelser basert på indre og ytre stimuli. Parietallappen i hjernebarken integrere sensorisk informasjon for å sikre at bevegelsene er presise i forhold til omgivelsene.
- Basalgangliene er en “bryter” for bevegelse. De mottar signaler fra barken og sender den tilbake via hypothalamus. Da starter og stopper bevegelsene korrekt.
- Hvis basalgangliene ikke fungerer som de skal, kan man få bevegelsesforstyrrelser, f.eks.: parkinsons (sakte bevegelser) eller Huntingtons (ukontrollerte bevegelser).
- Lillehjernen finjusterer og koordinerer bevegelser i sanntid basert på sensorisk informasjon. Skader på lillehjernen kan forårsake klossete, ustødige bevegelser, vansker med balanse og dårlig koordinasjon.
Hjerneområdene jobber sammen.
1. Hjernebarken planlegger og sender bevegelsessignalet
2. Basalgangliene justerer signalet og sikrer riktig start og stopp
3. Lillehjernen finjusterer bevegelsen basert på sensorisk feedback og erfaring.
Gjør rede for cirkadiske rytmer (circadian rythms). Diskuter faktorer som kan forstyrre cirkadiske rytmer og potensielle konsekvenser for helse og velvære
Kroppens indre 24-timers klokke
- biologiske prosesser som følger en 24- timers syklus, synkronisert med jordens rotasjon og døgnrytmen mellom lys og mørke.
- Styres av indre klokke (SCN) som ligger i hypothalamus. SCN mottar info om lys gjennom øynene og koordinerer kroppens fysiologiske prosesser som søvn, hormonutskillelse, kroppstemperatur og fordøyelse.
- Spiller en viktig rolle i søvn/våkenhet: regulerer melatoninproduksjonen, styrer når vi er trøtte.
- Hormonproduksjon: styrer utskillelsen av hormoner, kortisol og melatonin.
- Kroppstemperatur: regulerer temperatur, som synker under søvn og øker mot morgningen
- Fordøyelse og metabolisme: fordøyelsesenzymer, energiforbruk
Flere faktorer kan forstyrre kroppens naturlige døgnrytme:
- Lysforhold: kunstig lys, særlig blått lys, undertrykker melatoninproduksjonen. Mangel på dagslys kan også forstyrre
- Skiftarbeid: å sove og være våken på unaturlige tider, forstyrrer.
- Jetlag: Reiser over tidssoner. Forstyrrer lys-mørke syklusen.
-Livsstilsfaktorer: uregelmessig søvnmønstre, koffein, alkohol, sene måltider kan påvirke rytmen
- Aldring og sykdom
Langvarige forstyrrelser kan føre til søvnforstyrrelser, psykiske lidelser, svekket immunforsvar og kognitiv funksjon
List opp og beskriv de ulike stadiene av søvn. Forklar hvordan søvnsyklusen normalt utvikler
seg gjennom en natt, og diskuter viktigheten av hver søvnfase.
To kategorier: non-REM (NREM) og REM-søvn
- Fase 1 (lett søvn) : overgangen fra våken tilstand til søvn. Redusert muskelaktivitet og langsommere hjernebølger
- Fase 2 (lett søvn) : en dypere søvnfase der hjertefrekvens og kroppstemperatur synker.
- Fase 3 (dyp søvn) : dypeste søvnfasen. Viktig for fysisk restitusjon, immunforsvaret og frigjøring av veksthormoner.
- REM-søvn (drømmesøvn) : raske øyebevegelser, økt hjerneaktivitet og drømmer. Musklene er lammet. REM-søvn er viktig for fysiske restitusjon, reparerer celler, bygger muskler, styrker skjelettet.
En søvnsyklus varer i ca. 90 minutter og gjentas 4-6 ganger ila. natten.
Starter i fase 1, går dypere i fase 2 og 3, så tilbake til 2 og deretter inn i REM-søvn.
Beskriv hvordan temperaturregulering påvirker atferd og hvilke relevante mekanismer som
er involvert. Diskuter konseptene homeostase og allostase i forhold til kontrollering av
kroppstemperatur
Ved kulde søker vi ly, kler oss varmere eller tenner bål. Ved varme søker vi skygge, drikker vann eller reduserer aktivitet.
- temperaturreguleringen styres av hypothalamus i hjernen. Den er som en termostat, og mottar informasjon fra reseptorer i huden og indre organer. Basert på den informasjonen, koordinerer hypothalamus fysiologiske responser som svetting, utvidede blodårer, skjelving for å justere temperaruren.
Det anterior hypothalamiske området aktiverer kjøleresponsen når kroppen blir for varm, f.eks ved svetting.
Det posterior hypothalamiske området aktiverer varmebesvarende mekanismer, f.eks skjelving når kroppen er kald.
Homeostase er kroppens evne til å opprettholde en stabil indre tilstand, inkludert en konstant kroppstemperatur.
Allostase handler om kroppens tilpasning til endrede miljøer som krever ekstra ressurser.
Beskriv de psykologiske og biologiske faktorene som påvirker sult og metthet. Diskuter
hvordan disse faktorene er involvert i regulering av matinntak og appetitt
- Hypothalamus er kontrollsenteret for sult og metthet. Sulten og mett er et samspill mellom biologiske og psykologiske faktorer.
Biologiske: hormoner som ghrelin (stimulerer sult) og leptin (signaliserer metthet), blodsukkernivået, fylt mage/tarm
Psykologiske: læring, erfaringer til mat, følelser, stress, matens smak, tekstur, lukt, kulturelle og sosiale normer påvirker.
Ulike deler av hypothalamus har forskjellige funksjoner:
- Lateral hypothalamus (LH) stimulerer sultfølelse
- Ventromedial hypothalamus (VMH) fremmer metthetsfølelse.
Hypothalamus mottar signalet fra hormoner, blodsukkernivåer og nervesignaler fra mage-tarmkanalen for å regulere matinntaket.
Ghrelin produseres i magen og stimulerer sult før mat
Leptin produseres i fettceller og signaliserer metthet.
Gjør rede for androgener og østrogener, og forklar forskjellen mellom kjønnshormoners
organiserende og aktiverende effekter.
Androgener
“mannlige” kjønnshormoner, men finnes hos kvinner i lavere nivåer.
Hovedhormon: testosteron
funksjon: fremmer utviklingen av mannlige kjønnskarakteristiska som kjønnsorganer, dyp stemme, økt muskelmasse. Påvirker også seksuell atferd og aggresjon.
østrogener
“kvinnelige” kjønnshormoner, men finnes hos menn i lavere nivåer.
Hovedhormon: østradiol
Funksjoner: styrer utviklingen av kvinnelige kjønnskarateristiska som bryster og menstruasjonssyklus. Spiller også viktige roller for beinhelse og kognitive funksjoner.
kjønnshormoner har 2 hovedtyper effekt:
organiserende effekter
- skjer tidlig i livet, enten under forsterutvikling eller puberteten.
- effektene er permanente, endrer kroppens og hjernens struktur varig
- organiserer utviklingen av hjernen. f.eks.: testosteron under fosterutviklingen fører til utvikling av mannlige kjønnsorganer og maskulinerer hjernen. Uten testo ville fosteret utviklet kvinnelig kjønnsorgan.
aktiviserende effekter
- skjer senere i livet, etter organiserende effekter har funnet sted
- effektene er midlertidige, avhenger av hormonnivåene
- påvirker fysiologi og atferd
Evolusjonspsykologien beskriver at det er forskjell mellom hvordan menn og kvinner søker partnere. Gjør rede for disse forskjellene
Kvinner
- høyere biologisk investering i reproduksjon (graviditet, fødsel, amming), som gjør de mer selektive i valg av partner. Strategi er å velge partenere som kan bidra med ressurser og beskytte for dem og deres avkom.
preferanser:
- ressurser som tilgang på økonomisk stabilitet, sosial status, øker sannsynligheten for at avkommet overlever.
- omsorgsevne: pålitelig, lojal, støtte familien
- fysisk styrke: evne til å beskytte familie
Kvinners strategier er tilpasset for å maksimere avkommets overlevelse og suksess. Fokus på langsiktig investering og kvalitet over kvantitet
menn:
- lavere biologisk investering i reproduksjon. strategi er å maksimere antall avkom ved å spre genene sine til flest mulig partnere. prioriterer partnere som signaliserer høy fruktbarhet.
preferanser:
- ungdom: indikator på fruktbarhet
- fysisk attraktivitet: glødende hud, symmetri og kroppsform
- lydighet og lojalitet
menns strategi er å velge partnere med høy sannsynlighet for å gi friske avkom
Diskuter rollen til amygdala i emosjonell bearbeiding fra et biologisk psykologisk perspektiv.
Beskriv dens anatomi, funksjon og betydning for emosjonell respons.
- nøkkelstruktur i hjernen for emosjonell bearbeiding. Oppfattelse, vurdering, regulering av emosjoner, særlig frykt og aggresjon.
Anatomi - mandelformet struktur i mediale del av temporallappen, nære hippocapus. Den tar imot senosrisk informasjon fra cortex og thalamus. viktig for læring og minnedannelse knyttet til emosjoner.
funksjon
emojsonelt alarmsystem, særlig ved fare. bearbeider informasjon raskt og kobler til passende responser.
- amygdala mottar sensorisk informasjon og vurderer emosjonell betydning, f.eks en truende situasjon.
- ved fare aktiveres fight-or-flight responsen via hypothalamus og det sympatiske nervesystemet.
- viktig for forståelse av ansiktsuttrykk, gjenkjenne andres emosjoner.
emojsonell respons
- den er overaktiv ved angstlideser og fobier, overdrevent respons på ikke-truende stimuli.
- aggressjonskontroll. skade fører til overreaksjon eller manglene emosjonelle responser.
- skade kan føre til redusert fryktrespons, vansker med å forstå andres emosjoner.
- amygdala skal sikre overlevelse. samarbeider med andre hjernedeler for å sikre en balanse mellom emosjonelle og kognitive prosesser.
Diskuter ulike biologiske faktorer som kan påvirke aggresjon og voldelig atferd.
det er et samspill mellom biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer.
- genetiske faktorer
- arvelighet: tvilling- og adopsjonsstudier viser at genetiske faktorer kan forklare opptil 50% av variasjonen i aggresjon mellomindividder.
- MAOA- genet, en mutasjon i genet blir knytta til økt aggresjon særlig under stress eller tidligere traumer - hormoner
- Testosteron: påvirker amygdala og Prefrontal cortex (PFC) som styrer emosjoner og impulskontroll.
- kortisol: lavt nivå kobles til økt aggresjon - nevrotransmittere
ubalanse i nevrotransmittere påvirker.
-serotonin, lavt nivå
- dopamin, overaktivitet - hjerneområder
- overaktivitet i amygdala kan øke
- redusert aktivitet i PFC svekker impulskontroll
-hypothalamus fight-or-flight kan utløse aggresjon ved stress - fysiologiske faktorer
-skader på hjernen, alkohol, rus, sykdommer, lidelse
Gjør rede for symptomene ved Alzheimers sykdom, og diskuter i hvilken grad sykdommen
er genetisk betinget
Vanligste formen for demens.
påvirker hukommelse, kognitive funksjoner og atferd, tap av uavhgengighet.
symptomer:
utvikler seg gravid. deles inn i tidlige, moderate og alvorlige
1. tidlige symptomer
-vansker med å huske nylige hendelser eller info
- problemer med å finne veien eller huske datoer
-vansker med å finne ord eller følge samtaler.
-problemer med å håndtere komplekse oppgaver, planlegging
- moderat Alzheimers
-glemsel av familie og venner
-rastløshet, irritabilitet, apati (miste interesse for tidligere interesser).
-problemer med å kle på seg, utføre daglige aktiviteter
- vansker med å gjenkjenne kjente steder/situasjoner - alvorlig alzheimers
- manglende evne til å gjenkjenne familie og venner, og seg selv.
-kommunikasjonsevnen reduseres kraftig
- bevegelsesproblemer, ukontrollert urin, behov for fullstendig omsorg
- angst, depresjon, aggresivitet til tider
genetisk betingelse
1. sporadisk alzheimers (vanligst)
- utgjør 95% av tilfellene, oppstår vanligvis etter 65 år
- genetisk risiko har APOE-genet
- familiær alzheimers (sjeldnere)
- sjelden (<5%), oppstår før 65 år
- skyldes mutasjon i gener
Miljø:
Livsstil: fysisk aktivitet, sunn diett, mental stimulering.
Andre faktorer: hjertehelse, utdanning, sosialt engasjement
Ta utgangspunkt i pasienten HM. Hvordan har lesjonsstudier av medial temporal lappene
(MTL) inkludert hippocampus gitt oss innsyn i ulike typer for hukommelse og hukommelsestap?
Henry Molaison (HM) fjernet, kirkurgisk, deler ac MTL, inkludert hippocampus for å behandle alvorlig epilepsi, og fikk omfattende hukommelsestap.
HM fjernet større deler av hippicampus, amygdala og vev rundt. Det kan føre til hukommelsesproblemer
Alvorlig anterograd amnesi:
- HM mistet evnen til å danne nye minner. Kunne beholde informasjon kortvarig i arbeidsminnet. Kunne ikke huske nye personer eller hendelser.
Delvis retrograd amnesi:
-HM hadde redusert hukommelse fra hendelser fra årene før operasjonen. Fjerne minner fra barndommen var der som betyr at slike minner lagres utenfor hippocampus.
hippicampus av avgjørende for dannelse og konsolidering av episodiske minner, som hendelser og erfaringer. HM kunne ikke danne nye minner om daglige hendelser som viser hippocampus rolle i å binde info om minner.
- HM hadde vansker med å lære nye fakta, men bevart mye av tidligere kunnskap. Avhenger mindre av hippocampus
-HM hadde fortsatt arbeidsminne (korttidsminne) eks. å huske et telefonnummer midlertidig
Operasjonen klargjorde skillet mellom hukommelsessystemet.
- eksplisitt hukommelse (bevisst)
- Avhengig av MTL, særlig hippocampus.
- episodiske minner (personlige) og semantiske (fakta, kunnskap).
-HM fikk ikke nye minner men beholdt delvis gamle minne - implisitt hukommelse (ubevisst)
- uavhengig av hippocampus og MTL.
- Ferdigheter, priming og klassisk betinging
- HM sin evne til å lære proseduale er i MTL.
Lesjonsstudier
-Hippocampus som en midlertidig lagringsplass for minner for de konsollideres i kortikale områder for langvarig lagring
- fjerne minner blir mindre avhengige av hippocampus over tid, som forklarer hvorfor HM husket barndomsminner bedre enn nye
Gjør rede for de to språkforstyrrelsene: nonfluent afasi (Brocas afasi) og fluent afasi
(Wernickes afasi).
Afasi = språkforstyrrelse som skyldes skade i hjernen, vanligvis etter slag eller hodeskade.
- Nonfluent afasi
årsak:
- skade i Brocas område i frontallappen. Viktig for språkproduksjon.
Kjennetegn: sakte og anstrengt tale: problemer med å produsere ord og setninger. utelater “og” eller “er”.
- forstår språk godt, korte og enkle setninger, men vansker med komplekse grammatiske strukturer.
- lesing og skriving er ofte likt, vansker med å formulere sammenhengende tekst
-Eks: “gå….butikk…. melk”
Avgjørende for motorisk kontroll av tale og grammatisk strukturering. Skader forstyrrer evne til å sette sammen ord og setninger, språklig forståelse er i god grad bevart - fluent afasi
årsak
- skade i wernickes område, bak i temporrallappen. sentralt for språklig forståelse og meningsformidler.
kjennetegn:
- ofte lange setninger, uten mening, oppdiktede ord eller feil i kontekst.
- store vansker med å forstå tale og tekst, vanskelig med kommunikasjon.
-ofte uvitende om egne språkproblemer i kontrast til Brocas.
-Eks: “Jeg gikk til det smakkforsk for å hange tingeling”.
- viktig for å knytte ord til meninger og for språkforståelse.
skader kan føre til korrekt grammatikk, men meningsløstale og ikke tolke språklige signaler.
Gjør rede for de viktigste språkområderne i menneskehjernen og forklar spesielt det faktum
at språkfunksjonen er lateralisert.
viktige områder for språk:
1. brocas område
- bakre del av frontallappen, nær motorisk cortex
-ansvarlig for språkproduksjon, grammatikk, strukturering
-skade=brocas afasi, langsom, angstrent tale, redusert grammatisk korrekthet
- wernickes område
-bak i frontallappen, nær auditiv cortex.
- viktig for språkforståelse og assosiering av ord med mening.
-skade= wernickes afasi, flytende, meningsløs tale, alvorlige forståelsesproblemer. - Arcuate fasciculus
- nerve som forbinder brocas og wernickes områder.
- ansvarlig for kommunikasjon mellom språkproduksjon og forsåelse.
-skade= konduksjonsafasi, problemer med repetisjon og forbindelse mellom forståelse og produksjon. - angular gyrus
-bakre del av parietallappen
- viktig for skriftlig språk, lesing
-skade= vansker med lesing og skriving - primær auditiv cortex
- i temporallappen på begge sider av hjernen
- ansvarlig for bearbeiding av lys, ink. talelyder før info sendes til wernickes område.
laterslisering
- betyr at språkfunksjonen i hovedsak er lokalisert i en hjernehalvdel, vanligvis venstre hos 90-95% av høyrehendte og 70% av venstrehendte.
- skader på bocas eller wernickes beviser at det fører til alvorlige språkproblemer.
-språkfunksjonen er konsentrert i venstre del.
Forklar Nucleus accumbens sin rolle i belønningssystemet i hjernen, og dens rolle i
“cravings” og avhengighet
Generelt om Nucleus accumbens (NAc)
Nøkkelstruktur i hjernens belønningssystem.
Viktig for motivasjon, glede og læring knyttet til belønnende stimuli.
Sentral rolle i cravings og avhengighet.
Plassering og funksjon
Plassering: Ligger i basalgangliene, nær hjernens sentrum.
Deler:
Kjerne (core): Læring av assosiasjoner mellom stimuli og belønning.
Skall (shell): Regulering av emosjoner og hedonisk opplevelse.
Dopamin: Mottar dopaminsignaler fra ventral tegmental area (VTA) via mesolimbiske baner.
Forsterker belønnende atferd som mat, sex og sosial interaksjon.
Nucleus accumbens og cravings
Cravings: Oppstår når hjernen forventer en belønning.
Mekanismer:
Dopaminfrigjøring: Forsterker trang til å oppnå belønning.
Sensitisering: Overfølsomhet for stimuli assosiert med belønning (f.eks. matlukt).
Nucleus accumbens og avhengighet
Rolle i avhengighet:
Rusmidler (kokain, alkohol) overstimulerer dopaminfrigjøring i NAc, noe som gir eufori og forsterker bruk.
Hvordan avhengighet utvikles:
Overdreven dopaminfrigjøring: Høy dopaminaktivering ved rusmidler eller belønnende aktiviteter.
Toleranse: Hjernen reduserer naturlig dopaminrespons, noe som krever større doser.
Avhengighetssyklus: Fravær av stimuli gir abstinens og cravings, som motiverer videre bruk.
Plastisitet: Langvarig rusmiddelbruk endrer NAc, reduserer følsomhet for naturlige belønninger, og forsterker avhengighetsskapende stimuli.
Oppsummert rolle
Belønning: Aktiveres ved forventning eller opplevelse av belønning (mat, sex, sosial interaksjon).
Motivasjon: Driver atferd mot ønskede mål.
Cravings: Aktivert av belønningsrelaterte stimuli (f.eks. matlukt).
Avhengighet: Kapres av rusmidler, fører til cravings, toleranse og avhengighetssyklus.
Konklusjon
NAc kobler motivasjon, forventning og atferd, og spiller en nøkkelrolle i både belønningsopplevelser og avhengighet.
Forståelsen av NAc er viktig for behandling av avhengighetsproblemer og reduksjon av cravings.
Forklar hva som kjennetegner schizophreni og gjør rede for hvordan denne psykologiske
lidelsen behandles medikamentelt i dag
Alvorlig psykologisk lidelse som påvirker tanker, følelser og atferd.kjennetegnes av en kombinasjon av psykotiske symptomer, kognitive vansker og sosiale problemer som ofte forstyrrer dagliglivet.
Kjennetegn
Symptomene deles ofte inn i tre hovedkategorier:
1. Positive symptomer (tillegg til normal funksjon)
- hallusinasjoner, vanligvis hørselshallusinasjoner
- Vrangforestillinger: Feilaktige og ofte paranoide oppfatninger
- Desorganisert tale og atferd: Usammenhengende tankemønstre, forvirret språk og uforutsigbare handlinger.
- negative symptomer (tap av normal funksjon) :
- Manglende motivasjon (avolisjon): Redusert evne til å sette mål og handle.
- Følelsesmessig flathet (affektiv avflating): Manglende emosjonelle reaksjoner.
- sosial tilbaketrekning: Vansker med å opprettholde relasjoner. - Kognitive symptomer
- Vansker med oppmerksomhet, hukommelse og problemløsning.
- Redusert evne til å organisere tanker og utføre komplekse oppgaver.
Schizofreni varierer i alvorlighetsgrad og symptombilde, og lidelsen utvikler seg ofte i ungdomsårene eller tidlig voksen alder. Den har en kronisk natur med perioder av forverring og stabilisering.
behandling:
Moderne behandling fokuserer på å redusere symptomer, forhindre tilbakefall og forbedre pasientens livskvalitet.
1. antipsykotiske legemidler
- Antipsykotika er hovedbehandlingen for schizofreni.
2. Behandlingsstrategier
3. angtidsvirkende injeksjoner
- For pasienter med dårlig medisineringsetterlevelse kan langtidsvirkende injeksjoner være et alternativ. Disse sikrer jevn medikamentfrigjøring over flere uker.
-viktig med psykoterapi, Sosial støtte og rehabilitering:
Gjør rede for hvordan faktorer tidlig i livet (pre- og postnatalt) kan forklare resiliens og
sårbarhet for demens hos eldre individer. Bruk begrepene “brain reserve” (hjernereserve) og
“cognitive reserve” (kognitiv reserve) i forklaringen
-Mange eldre opplever kognitiv svekkelse, som kan utvikle seg til demens.
- reservekapasitet = hjernens evne til å håndtere aldersrelaterte endringer og skader
- De første 1000 dagene av livet er avgjørende for utviklingen av reservekapasitet, tidlige livsforhold kan dermed påvirke risikoen for demens senere i livet
- Fysisk aktivitet og et sunt kosthold er bra for hjernen, og livsstilsvalg kan påvirkes av tidlige livsfaktorer
- Generelt kan en dårlig start i livet redusere hjernens reservekapasitet og dermed øke risikoen for demens, f.eks mangel på næringsstoffer under graviditet, stress, eksponering for kjemikalier, og lav fødselsvekt.
- Dårlige forhold i tidlig barndom, som lav sosioøkonomisk status, er også knyttet til lavere IQ og dårligere utdanning og yrkesprestasjoner, som påvirker kognitiv reserve.
-aktiviteter som fysisk trening, sunt kosthold og sosial interaksjon styrke hjernens reservekapasitet selv i voksen alder
