Det sosiale selvet

Question 1

Symbolsk interaksjonisme

Answer 1

Forskere fra dette perspektivet utforsker hvordan mennesker skaper mening gjennom sosial interaksjon, hvordan de konstruerer og representerer selvet og hvordan de definerer situasjoner der de er med andre.

Question 2

Selvbegrepet

Answer 2

Komplett sett med oppfatninger som folk har om seg selv for å få en forståelse av hvem de er. Dette består av selv-skjemaer.

Question 3

Selvskjemaer

Answer 3

Dimensjoner av selvet. Oppfatninger av en selv som hjelper med å prosessere selv-relevant informasjon.

Question 4

Hva vil det si å være selv-skjematisk på en dimensjon?

Answer 4

Om en dimensjon er spesielt viktig for deg, så vil du ofte mene at du skårer høyere enn gjennomsnittet på denne dimensjonen.

Question 5

Hva vil det si å være selv-askjematisk på en dimensjon?

Answer 5

Hvis det er en dimensjon du ikke ser på som viktig for deg, så vil du tro at du skårer lavere enn gjennomsnittet på denne dimensjonen.

Question 6

Hva slags påvirkningskraft har selv-skjemaer? Bruk empiriske eksempler.

Answer 6

Påvirker tanker, følelser og atferd. Deltakere i en studie som var selvskjematisk på uavhengighet elleravhengighet identifiserte raskere ord som var assosiert med deresskjema. Det kan også påvirke dagliglivet. Skjema om vekt kan føre til at folk blir veldig opptatt av å holdeøye med kroppsvekten

Question 7

Multippel rolleteori

Answer 7

Teori som hevder at det er positivt for helse og velvære å ha flere identiteter, ettersom de åpner for nye erfaringer

Question 8

(Multippel rolleteori?) Hvilke negative konsekvenser kan komme om identitetene er for ekstreme, eller for oppdelte?

Answer 8

Hvis noen skjema er veldig positive og andre tilsvarende negative kan priming påvirke humøret svært mye.

Question 9

(Multippel rolleteori?) Rollers kvantitet vs. kvalitet

Answer 9

Forskning tyder på at kvalitet er bedre enn kvantitet (kvaliteten på lykke, fornøydhet og optimisme)

Question 10

Selvbegrepets tydelighet

Answer 10

Den grad selvskjemaene er klart og tydelig definert, konsistent medhverandre og stabile over tid

Question 11

Hvorfor er selvbegrepets tydelighet viktig?

Answer 11

Det er viktig å ha en sterk opplevelse av at ens lev-opplevelser og identiteter er tydelig definert slik at samsvarer og ikke endres hyppig. Muliggjør folk til å se demselv som å ha fler fasetter, men også som individer, med et sterkt enhetlig selv.

Question 12

Hva slags positive effekter har tydelighet i selvbegrepet?

Answer 12

Øker selvtillit, relatert til subjektiv velvære, og hjelper mennesker med å håndtere negative hendelser i hverdagen og korrelerer med psykologisk velvære. Det å ha en klar sammenhengende forståelse av oss selv hjelper oss å takle stress og urettferdighet vi møter på i vårhverdag.

Question 13

Selvbevissthet

Answer 13

Det psykologiske tilstanden av å være klarover ens karakteristikka, følelser og atferd, eller det å være klar over at man er unik.

Question 14

Offentlig selvbevissthet

Answer 14

Klarhet over de offentlige aspektene ved selvet, og hvordan de kan bli observert av andre.

Question 15

Hva slags positive og negative effekter er tilstede pga. offentlig selvbevissthet?

Answer 15

Kan ofte føre til at man blir bekymret for offentlig atfed, men på den lyse siden hjelper det med å følge normer og samfundets standarder til atferd i visse situasjoner.

Question 16

'’Public self-consciousness’’

Answer 16

Kronisk form for offentlig selvbevissthet, der man er bekymret for sitt offentlige selv hele tiden.

Question 17

Privat selvbevissthet

Answer 17

Psykologisk tilstand der et individ er klar over de private, personlige aspektene ved selvet.

Question 18

Hva skjer om man reflekterer over selvet når man er glad i forhold til når man er trist?

Answer 18

Når man er glad og reflekterer over seg selv kan det ha positive konsekvenser hvor man fokuserer på de positive aspektene av selvet. Er man trist kan føre til at man fokuserer utelukkende på det negative.

Question 19

Hva slags effekt har speil på privat selvbevissthet?

Answer 19

Det å se oss i speilet gjør oss mer klar over vårt private selv. På denne måten holder vi mer om våre holdninger heller enn å endre dem. Det gjør oss mer moralske.

Question 20

'’Private self consciousness’’

Answer 20

Folk som skårer høyt her har høyere sannsynlighet for å være konsistente med sine holdninger, og er mer presise i sin selvoppfattelse.

Question 21

Positive og negative sider ved ‘‘private self consciousness’’

Answer 21

Er mer oppmerksomme på fysiologiske endringer i kroppen, og har derfor lavere sannsynlighet for å lide av stressrelaterte sykdommer, ettersom de vil merke helseproblemer raskere enn andre. Større sannsynlighet for å utvikle depresjon, ettersom de dveler mer på negative følelser.

Question 22

Selvpersepsjonsteorien

Answer 22

Går ut på at man lærer om selvet ved å utforske egne tanker, følelser og atferd. Disse effektene kan oppstå også bare gjennom å tenke seg at man gjør visse handlinger.

Question 23

Diskrepansteorien (Higgins)

Answer 23

Ser på folks bevisshet om forskjellen mellom faktisk selv, hvordan de vil være og deres selv slik det ideelt burde være (actual, ideal and ought self).

Question 24

1. Actual self
2. Ideal self
3. Ought self

Answer 24

1. Hvordan en person ser seg selv akkurat nå
2. Hvordan en person ville like å se seg selv
3. Hvordan en person tenker han/hun burde være

Question 25

Hva er målet ifølge diskrepansteorien? Hva slags effekt har diskrepans?

Answer 25

Ifølge diskrepansteorien prøver man å få ‘‘actual self’’ til å bli så likt som mulig som ‘‘ideal self’’ og ‘‘ought self’’. Diskrepansen mellom disse fører til tristhet/skuffelse (faktisk selv – ideelt selv), eller irritasjon og frustrasjon (faktisk selv – burde selv)

Question 26

Selvregulering (Diskrepansteorien)

Answer 26

Forsøk på å matche atferd med en ideel/burde-standard av selvet

Question 27

Reguleringsfokusteorien (Higgins)

Answer 27

Bygger på selvdiskrepansteorien, og går ut på at vi har to forskjellige selv-regulerings systemer fremheving og unngåelse.

Question 28

Forskjell på de som bruker fremheving og unngåelse som selv-regulering

Answer 28

Fremheving: Prøver å oppnå sitt ideale selv, ser også ut til å øke kreativitet

Unngåelse: Prøver å oppnå sitt ‘‘burde selv’’
individuelle forskjeller, humør og kontekst kan påvirke hvilket system som folk benytter. På tvers av hva man ønsker å oppnå så vil alle hoppe litt på tvers av disse systemene.

Question 29

Kontrollteorien for selvregulering

Answer 29

Folk tester selvet opp mot private standarder og regulerer atferd for å møte disse standardene.

Question 30

Hvordan fungerer selvreguleringen? (Kontrollteorien for selvregulering)

Answer 30

Selvreguleringen foregår gjennom en ‘‘test, operate, test exit’’ loop.

Question 31

Positive og negative sider ved selvregulering (Kontrollteorien for selvregulering)

Answer 31

Gir folk mulighet til å forbedre selvet gjennom selvvurdering (self-appraisal)og selvregulering. Kan føre til vansker, ettersom folk ikke har en endeløs mengde kognitive ressurser for å håndtere selvregulering. (Selvuttømming/ego depletion)

Question 32

Styrke/ressurs modellen for selvkontroll/selvregulering (Baumeister et al.)

Answer 32

Selv kontroll blir sett på som en begrenset ressurs, lik fysisk trening. Vi klarer ikke utøve selvkontroll uten de mentale ressursene som kreves, og derfor krever vi hvile. Selvkontroll kan trenes, akkurat som vanlige muskler.

Question 33

Sosial sammlikningsteori

Answer 33

Folk lærer informasjon om seg selv og hvordan å oppfatte seg selv ved å sammenligne seg selv med andre.

Question 34

Hvem er det vi oftest sammenligner oss selv med? Hvorfor?

Answer 34

Vi sammenlikner oss selv oftest med de som er lik oss selv, ettersom vi ønsker å validere oss selv. ummidelbar impuls er å sammenlikne seg selv med enhver som er i nærheten, som foregår raskt og automatisk.

Question 35

'’Upward social comparison’’

Answer 35

Sammenlikne oss selv med noen som oppfattes som bedre enn oss selv. Kan ha negativ effekt på selvbilde.

Question 36

'’Downward social comparison’’

Answer 36

'’Downward social comparison’’ Sammenlikne seg selv med noen som er dårligere. Får deg til å føle deg bra.

Question 37

Temporal sammelikning

Answer 37

Sammenlikner seg med sitt tidligere selv, kan foregå enten oppover eller (oftest) nedover.

Question 38

Selv-evaluering – vedlikeholdsmodellen

Answer 38

Forklarer hvordan folk klarer å opprettholde selvaktelsen i stuasjoner ved å bruke ‘‘upward social comparisons’’

Question 39

Hvilke faktorer får en til å bruke ‘‘upward social comparisons’’ (Selv-evaluering – vedlikeholdsmodellen)

Answer 39

Om domenet er viktig eller relevant og om en føler usikkerhet i sine egne evner.

Question 40

Hvilke former for’‘upward social comparisons’’ finnes det (Selv-evaluering – vedlikeholdsmodellen)

Answer 40

1. Overdrive evnene til den andre
2. Gjøre sammenligninger “nedover” mot andre personer
3. Unngå personen de sammenligner seg med
4. Devaluere den dimensjonen den andre er bedre på

Question 41

Sosial refleksjon, hva er det? Når brukes det?

Answer 41

Selvaktelse på vegne av andres suksess, uten å tenke på egne prestasjoner.

1. domenet til den høyt-presterende personens prestasjon er irrelevant.
2. Føler oss ikke like truet om en vet at h*n også er høyt-presterende innenfor dette domenet.

Question 42

Selvaktelse

Answer 42

Samlet evaluering, positiv eller negativ, folk har om sin egenverdi.

Question 43

Selvaktelse kan variere…

Answer 43

fra situasjon til situasjon, er spesielt høy når vi oppnår suksess og spesielt lav når vi feiler.

Question 44

Kilder til selvaktelse

Answer 44

Interne: Selvskjema, følelser, fleksibilitet i selv evaluering
eksterne: Sosial aksept av andre, sosial inkludering

Question 45

Sosiometerteorien (Leary et al.)

Answer 45

Folk er motiverte til å til å opprettholde høyt nivå av selvaktelse gjennom å bli inkludert sosialt. Dette fører til at vi oppfører oss på en sosialt akseptabel måte, og demotiverer oss fra å utøve handlinger som leder til utestengelse.

Question 46

Kritikk mot sosiometerteorien

Answer 46

Sosial eksludering burde, ifølge sosiometerteorien, føre til at man prøver å inkludere seg selv i gruppa igjen, men dette er ofte ikke tilfellet. Ofte skjer det at man ender opp med å isolere seg selv, noe som sosiomterteoien ikke tar høyde for.

Question 47

'’Contingent self-esteem’’ (Crocker & Wolfe). Forskjeller i forhold man bygger selvaktelsen på

Answer 47

Hvis selvaktelsen bygger på et bredt spekter av faktorerer det større sannsynlighet for høy selvaktelse. Hvis den bygger på et smalt sett av faktorer (f.eks. utseende eller hvor fysisk attraktiv man er), kan dette føre til lavere selvaktelse

Question 48

Hva er terror management theory? Hva slags effekt har dette på selvaktelse?

Answer 48

Argumenterer for at vi alle er redde for å dø. Folk med høy selvaktelse er mindre (negativt) påvirket av slike påminnelser.

Question 49

Sammenheng mellom aggresjon og selvaktelse

Answer 49

Folk med lav selvaktelse synes i større grad å utføre antisosiale handlinger.

Question 50

Narsissisme

Answer 50

Preget av ekstremt høye nivåer (men også utrygg) selvaktelse. Narsissister kan bli svært aggressive når de blir kritisert.

Question 51

Hvilke forskjeller finner vi mellom individualistiske og kollektivistiske kulturer?

Answer 51

Man skiller mellom individualistiske og kollektivistiske kulturer.

Relative forskjeller i oppfatninger av distinkthet, unikhet og uavhengighet. En fra en vestlig kultur vil se dem selv som nær, men separat fra mennesker i livet sitt, men i kollektivistiske vil en definere seg selv basert på deres relasjoner til andre.

Question 52

Selvaktelse blir påvirket av hvordan man er oppdratt. Og utvikler seg…

Answer 52

Autoritær: lav selvaktelse
Ettergivende: lav selvaktelse
Veiledende: høy selvaktelse

Endrer seg betraktelig gjennom livsløpet.