Det norske språket Flashcards
Hvilke særtrekk er det for norske substantiv?
Inndelt i grammatiske kjønn og bøyes i entall/flertall. Det er tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Når substantivene blir bøyd legges det enten til en endelse eller så endres roten. Noen språk har ikke kjønn, mens andre har mange flere.
Hvilke særtrekk er det for norske verb?
Endelser som viser tid, men ikke person. Verbene deles inn i svake og sterke verb og det er flere klasser innenfor de to gruppene med forskjellige bøyingsformer. Det fines språk med enklere verbalsystem er det norske, men enkelte andre språk har flere bøyningsformer.
Hvilke særtrekk er det for norske adjektiv?
Bøyes ved gradbøying og samsvarsbøying. Komplisert bøying på norsk fordi adjektivet bøyes i samsvar med substantivet. Gradbøying skjer enten ved bruk av endelser eller ved å å bruke hjelpeordene mer og mest.
Hvilke særtrekk er det for norske preposisjoner?
Norsk har mange preposisjoner. Preposisjonene styrer pronomenene, men ikke substantivene i motsetning til mange andre språk.
Hvordan er ordlaging i norsk?
Lett å lage nye ord, og det blir gjort mye. Enten ved avleding (ordbyggeklosser blir lagt til et ord) eller med sammensetning.
Hvilke særtrekk er det for norske setninger?
Leddstillingsspråk med fem ulike typer setningsledd: verbal, subjekt, objekt, adverbial og predikativ. En setning må ha et subjekt og et verbal. Ingen begrensing på antall adverbial og vi kan derfor lage lange setninger. Kaususbøying av personlige pronomen, to typer nominativ kasus og akkusativ kasus. Ellers lite bruk av kasus og relativ fast ordstilling. Derfor har vi mange preposisjoner. Typisk for norsk er at verbalet alltid står som andre setningsledd.
Hvilke særtrekk er det for norske lyder?
Mange vokaler, grupper av konsonanter som er umulige i mange andre språk, lyder som sjeldne i andre språk, tonelag som er sjeldent i Europa, ulike lydsystemer i ulike dialekter og det kan være store forskjeller.
Hvordan brukes språk og sjangere av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger?
- mer slang og ord som ikke har en betydning alene (liksom) blant ungdom
- eldre snakker gjerne mer pent
- høyt utdannede og personer fra overklassen snakker gjerne penere enn arbeiderklassen
Gi eksempler på flerspråklighet
- morsmålet er et minoritetsspråk i landet (samisk)
- to ulike språk er i i bruk hjemme
- vokst opp med ett majoritetsspråk, men lærer ett eller flere språk til gjennom for eksempel skolen
- man kan mester et annet språk: flytende, kan kommunisere, kan språket litt, forstå men ikke snakke.
I Norge samisk og finsk, romani og romanes, og nye minoritetsspråk.
Hvilke fordeler er det med flerspråklighet?
- vi lærer å kjenne andre kulturer, noe som gjør at vi kan få nytt perspektiv på vår egen kultur
- lettere å kommunisere med folk fra andre steder i verden
- større språklig innsikt
Hvilke utfordringer er det med flerspråklighet?
- at språk blir påvirket av hverandre, for eksempel får norsk flere og flere engelske ord
- å bli forstått godt nok
Hvilke likheter er det mellom norrønt og moderne norsk språk?
- noe likheter i ordforråd
- begge blir skrevet med det latinske alfabetet
- begge språkene har kasusbøyig av personlige pronomen
- verbene blir bøyd i tid
Hvilke forskjeller er det mellom norrønt og moderne norsk språk?
- det ble brukt tre ekstra bokstaver som ikke brukes i dag
- norrønt hadde kasusbøying av substantiv
- på norrønt ble verbene bøyd i tillegg til tid etter tall og person.
- Rekkefølgen av ord og setningsledd var forskjellig, som for eksempel at verbalet kommer til slutt i setningen.
Hvordan er infinitivsendinger i forskjellige norske dialekter?
e-mål - alle verb slutten på -e. Deler av Nord-Norge, Sør-Norge og Møre og Romsdal
a-mål - Alle verb slutten på-a. Sørlandet og vestlandet
kløyvd infinitiv - begge endringene, på øslandet
kløyvd infinitiv med apokope - de fleste verb har ikke endirng, Trøndelag og Nordmøre
Infinitiv med apokope - ingen verb har ending, Nordland
Hvordan er personlige pronomen i forskjellige norske dialekter?
e(g) og æ(g) - store deler av landet
i, ej, æi - Nord-Trøndelag, Sunnmøre og deler av Oppland og Hedmark
jæi, je, jæ - Østlandet