Den Franske Revolusjonen! Flashcards
Hvem var sjefen over alle stendene?
Kongen.
Hvordan ble det franske stendersamfunnet delt opp?
Førstestanden, andrestanden, tredjestanden.
Hvem var i førstestanden?
De geistlige, folk i et kirkesamfunn.
Hvem var i andrestanden?
Adelelsmenn.
Hvem var i tredjestanden?
Resten av befolkningen og de standsløse.
Når hadde kongen all makt?
På 1700 tallet.
Hva bestemte kongen?
Kongen gav lover, bestemte hvem som skulle betale skatt, og hvem som skulle eie hva.
Hvor bodde flest i de forskjellige stendene?
De standsløse utgjordet størst befolkningsgruppe og de var veldig fattige.
Hvor mange % måtte bøndene betale av inntekten sin til adelsmenn, kirke og stat
80%
Hvordan var det før revolusjonen?
Tredjestanden betalte nesten alt av skatter fordi kongen bestemte det. Folket begynte å lage opprør så ble ble det revolusjon.
Nevn tre filosofer?
Charles-Louis Montesqieu, voltaire og Jean-Jacques Rousseau.
Hva mente Montesquieu?
Han mente at makten i et land skulle fordeles mellom flere. Han mente også at kvinner ikke burde ha de samme rettigheter som menn, fordi han mente at kvinner var verdifulle medlemmer av familien men de burde ikke ha roller utenfor den.
Hvem var Voltaire?
Han var den mest kjente forfatteren i opplysningstida. Han mente at alle skulle være like for loven.
Hva mente Rousseau?
Han var den tredje filosofen.
Han mente at grunnlage for en stat skulle ligge hos folket og han mente at alle var født like og frie.
Hvor lenge tok det før stenderforsamlingen samlet seg igjen og hvor?
175 år og samlet seg i Versailles.
Hvor mange av hver stand kom til møte i Versailles?
- Mai 1789 møttes om lag 1200 menn. 300 fra førstestad, 300 fra andrestad og 600 fra tredjestad, kvinner kom ikke med fordi det var ikke vanlig på den tida.
Hva skjedde dager etter når utsendingene fra tredjestaden skulle samles i møtesalen?
De kom til låste bygninger og kongens soldater, de dro irritert og sint ut til tennishallen i nærheten.
Hva var stendene uenige om?
Stemmesystemet, hvor mye en stemme skulle telle.
Hvor mye skulle en stemme telle før og etter møtet?
Før så var det hver stand som skulle telle som en stemme. Men tredjestaden kunne aldri få nok flertall på den måten, derfor foreslo dem at vær representant skulle telle som en stemme.
Når erklærte tredjestaden landets nasjonalforsamling?
17 juni.
Hvorfor, hvor og hva førte det til med kvinnemarsjen?
Kvinnene var misfornøyde med de lange brødkøenen og de høye prisene i Paris. Tidlig om morgen 5. Oktober strømmet kvinnene til rådhuset. De stormet inn i bygningen for å skaffe seg våpen. De gikk 3 mil til Versailles for å kreve at kongen godtok nasjonalforsamling vedtak fra 5. August, at han skulle flytte til Paris, og at folket ikke lenger måtte sulte. Det endte først med at han godtok alt unntatt å dra til Paris
, men da stormet det noen damer neste dag inn i slottet fordi de ikke var fornøyde med dette så kongen gikk med på å flytte til Paris.
Hva sa menneskerettighetserklæringen?
At hvert menneske er født med naturlige rettigheter.
Når ble menneskerettighetserklæringen vedtat?
- August.
Hva skjedde etter ærkleringen var ferdig?
Nasjonalforsamlingen begynte å lage en ny grunnlov.