Den Franske Revolusjon Flashcards
Beskriv standssamfunnet i Frankrike
Preget av store sosiale forskjeller. Befolkningen på ca 24 regioner, var delt opp i 3 stender; Førstestanden besto av ca 100 000 geistlige(knyttet til kirken). Andrestanden besto av adelen med ca 400 000 personer. Tredjestanden besto av 98% av folket. Bøndene var i flertallet. I byen bodde sanskulottene
Hvordan var standssamfunnet før revolusjonen? (privelegiesamfunnet)
Standssamfunnet var et forutsigbart samfunn med få muligheter for å klatre den sosiale rangstigen. For borgersskapet var standssamfunnet et system med hindringer. Veletablerte borgere ønsket en innflytelse i politikken i forhold til deres økonomiske makt. For å få det til måtte standssamfunnet fjernes. Bøndene hadde også problemer. Da adelen og geistligheten slapp å betale skatt, ble det værre. Skattene økte pga frankrikes deltagelse i den amerikanske frihetskigen og det blir uutholdelig.
Fortell om stenderforsamlingen i 1789
Ludvig den 16 ble tvunget til å inkalle til en stenderforsamling i mai 1789. Stenderforsamlingen inneholder representanter fra hver stand. Tredjestanden krevde at de skulle få like mange representanter som de to andre stendene til sammen. Deretter ba de om at det i forsamlingen skulle avgis en stemme per hode. Disse ble begge godtatt. Så tok tedjestanden revolusjonære skritt og ba om å erklære stenderforsamlingen til nasjonalforsamlingen, der medlemmene representerte nasjonen, ikke stendene. Mange adelsmenn og geistlige støttet dette. Derfor kunne et flertall i nasjonalforsamlingen slå fast at det var den og ikke kongen som var den suverene myndighet i Frankrike. I mai og juni 1789 ble eneveldet erstattet av et konstitusjonelt monarki. retten til å bestemme ble overført fra kongen til en nasjonalforsamling. En av de viktigste begivenhetene under hele revolusjonen.
Fortell om privelegiesamfunnets avskafning (1789)
Det gikk rykter om at kongen ville avskaffe nasjonalforsamlingen med makt. Da grep folket inn. våpenlagre ble plyndret og mennesker marsjerte mot Bastillen, en festning fra middelalderen som ble brukt som fengsel under eneveldet. Mange hadde vært innespærret der uten å gjennmgå lov eller dom, derfor ble nettopp denne borgen et symbol på eneveldets urettferdighet og undertrykkning.Fengslet ble stormet den 14. juli 1789(franske nasjonaldag) og var begynnelsen på en stor folkedeltakelse i den franske revolusjon. Nyheten om Bastillen førte også til opprør i landdistriktene; bønder gikk til angrep på godseiere og drepte de. Den 4.August avskaffet nasjonalforsamlingen ved lov alle føydalavgifter for å roe ned bøndene. I en rus av frihetsbegeistring ble alle gamle rettigheter og privelegier avskaffet natten til 5. August. Standssamfunnet eksisterte ikke mer. I stedet ble det innført likhet for alle borgere. veldig viktig.
Forklar menneskerettighetserklæringen (1789)
Den 26 august 1789 ble nasjonalforsamlingens erklæring om menneskets og borgernes rettigheter vedtatt. Den var direkte inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen. Ettererklæringen ble rettighetene knyttet til enkeltindividet og ikke samfunnet. Dette blir grunnleggende for vestlig kultur.
Fortell om den nye grunnloven, hva gjorde den osv (1791)
Nasjonalforsamlingen lagde grunnloven i 1791. den franske grunnloven innledes med menneskerettighetsrklæringen. Frankrike fikk for tiden en svært demokratisk styreform. Ludvig 16 måtte dele makten med nasjonalforsamlin og domstoler. Menn som betlte skatt av en viss størrelse fikk stemmerett. Det at kvinner ikke fikk stemme skapte protest.
Hvorfor ble det splittelse og krig etter grunnloven og menneskerettighetserklæringen? (1790 - 1792)
Den nye samfunnsordningen var truet på flere hold. Mange adeler reiste ut av landet da privelegiesamfunnet ble avskaffet. De ville overtale noen av Europas fyrster til å gripe inn med millitære styrker for å gjenopprette det gamle samfunnet. i 1790 ble det vedtatt en ny kirkeordning av nasjonalforsamlingen. Kirkegodset ble indratt og kirken mistet retten til å kreve skatter. Alle geistlige måtte avlegge en embetsed. halvparten av prestene nektet å ta eden og halvparten av franskmennene fulgte edsnekterne, dette skapte en stor splittelse i befolkningen. Slik mistet revolusjonen oppslutning fra mange som i utgangspunktet var tilhengere av den. Den største trusselen mot den nye samfunnsordningen var småkårsfolk i byene der det var konrmangel, prisstigning og arbeidsledighet. Fattige byfolk under ledelse av sanskulottene hadde mye å vinne på at revolusjonen gikk fremover. Våren 1792 erklærte Frankrike krig mot Østerike og Preussen. en ble støttet av revolusjonstilhengere. Kongen og dronningen ønsket også krig, de ville knuse revolusjonen utenfra med millitære styrker og gjeninnføre det gamle systemet.
Hvem var Marie Antoinette (hva skjedde i 1792)
Var fra østerrike og gjorde seg til landsforræder da hun sendte franske krigsplaner til fienden. Da dette ble kjent stormet småkårsfolket 10.august 1792 slottet i Paris og kongen ble avsatt.
Forklar terrorveldet (1793 ca)
Etter at kongedømmet falt ble det holdt valg på en ny grunnlovgivende forsamling som her nasjonalkonventet. Det proklamerte Frankrike som en republikk og dømte Ludvig 16. til døden for forræderi og henrettet han 21.januar 1793. En ny grunnlov ble vedtatt i juni 1793, men trådte aldri i kraft. I stedet fikk to komitteer nærmest diktatorisk makt for å værne landet mot ytre og indre fiender. Dette førte til store motsetninger i befolkningen. radikale kretser i Parisdominerte komiteene i samarbeide med sanskulottene. Sanskulottene ville styke opp jordeiendommer og skattlegge formuer for å oppnå sosial og økonomisk utgjevning. På grunn av krigen ble det i 1793 innført alminnelig verneplikt. Den var svært upopulær og førte til væpnede sammenstøt. Diktaturens fremste våpen var frykt og terror, giljotinen ble brukt flittig bare mistanken om at noen var mot revolusjonen fikk dem henrettet, dette skjedde med titusener av mennesker
Hvem var Maximilien Robespierre? (hva skjedde i 1794)
Advokat som særlig blir knyttet til terrorveldet. han satt nådeløst til verk henrettelser av politiske motstandere . i juli 1794 ble han selv henrettet med nesten hundre av sine tilgjengere. Henrettelsen til Robespierre ble et vendepunkt i revolusjonen; terroren avtok og revolusjonen gikk inn i en roligere fase.
Hva skjedde etter Robespierres død? (hva skjedde i 1799)
Den politiske ledelsen i Frankrike ble overtatt av rike og moderate borgere. dette førte til inflamasjon, stigende matpriser og hungersnød blant småkårsfolk. Gjentatte opprør førte til førte til en kaotisk politisk situasjon. Landets ledere ble særlig avhengige av hæren for å slå ned demonstrasjoner. hæren hadde fremgang i Europa og var en viktig maktfaktor. Fra militæret kom en mann mange skulle se på som nasjonens redningsmann. I november 1799 gjorde den unge generalen Napoleon Bonaparte statskupp.
Hvordan var Napoleons ledelse i Frankrike?
Fem år etter statskuppet i 1799 der Napoleon fikk nesten diktatorisk makt, lot han seg bli keiser av Frankrike etter en folkeavstemning. Han ryddet opp kaoset i Frankrike og skapte nye muligheter for utdanning. Et nytt lovverk ble innført kalt Code Napoleon ga alle menn like rettigheter. Han fikk mye støtte av folket og bøndene. I 1801 ble det lagt en avtale mellom Pius 7 og Napoleon som gjorde forholdet mellom paven og den franske stat normal igjen.
Fortell om Napoleons erobringer 1806 - 1807(ish)
Napoleon oppnådde mye beundring dra Frankrike etter en serie av kriger som kom til å beherske nesten hele europa. Etter tur slo han Østerrike, Preussen og Russland og tvang de inn til allianse. Storbritannia og Frankrike var stadig uvenner og napoleon ville sette en stopper for dette. I høsten 1806 satte han i gang fastlandsblokaden. Hele Europa skulle bli stengt for britiske varer og skip. Meningen var å knekke landets økonomi. Preussen og Russland var i allianse med Frankrike i 1807. Blokkaden var ikke en stor suksess for Frankrike. Senere endte Storbritannia opp med å lage sin egen blokkade, og britisk økonomi ble bare svakt svekket.
Fortell om Napoleons nederlang
1810 - 1815
Begeistringen for Napoleon i hans okkuperte land avtok da okkupantene begynte å kreve skatt for å holde krigen gående. Sammen med britene startet spanierne en geriljakrig mot inntrengerne.
Det avgjørende tilbakeslaget for Napoleon startet da den russiske tsaren i 1810 ville bryte kontinentalsystemet for å drive handel med storbritannia . Dette godtok ikke Napoleon og han gikk i høsten 1812 mot Moskva med 600 000 soldater. Han in ntok byen, men russerne satte fyr på den og Napoleon trakk seg. Krigen mot russerne slaktet 400 000 soldater. alle erkefiendene til Napoleon rottet seg sammen; Russland, Østerrike, Preussen, Spania og Storbritannia oppfordret alle til å delta i et avgjørende slag. I Oktober 1813 støtte partene sammen ved Leipzig. Napoleon tapte, men greide å flykte Paris.
De allierte fulgte etter og inntok Paris i April 1814 og Napoleon måtte gi fra seg tronen. Ludvig 18. ble konge i Frankrike. Napoleon ble forvist til Elba. Men han ville ikke se kampen som tapt. 1 Mars 1815 inntok han Sør-Frankrike og rykket inn i Paris for å samle en stor hær. Den ble knust i et slag mot prøyssere og briter 18 juni i Waterloo, Belgia. Napoleon ble deportert til St.Helena der han døde i 1821.
