Demokrati

Question 1

Monarki

Answer 1

Styreform hvor statsoverhodet kalles en monark f.eks. konge eller dronning. Tittelen som statsoverhodet går i arv. Både diktaturer og demokratier kan være monarkier.

Question 2

Republikk

Answer 2

Styreform hvor statsoverhodet er en president. presidentrollen går ikke i arv. De fleste land i verden er republikker. Både demokratier og diktaturer kan være republikker.

Question 3

Diktatur

Answer 3

All den politiske makten er samlet hos en person, en liten gruppe mennesker eller et parti. de strengeste diktaturene kalles totalitære styreformer. de litt mindre strenge kalles autoritære. Kina, Vietnam og Laos er eksempler der det finnes et parti (republikker). Saudi-Arabia og Quatar er eksempler på autoritære monarkier der monarken utøver nesten all makt helt alene eller sammen med sin familie og nærmeste medarbeidere.

Question 4

Teokrati

Answer 4

Gresk ord. Theos=Gud Krati=styre
Betyr altså gudsstyre. Styreform der den eneste rette tro og religion skal styre samfunnet. Det er prester eller andre religiøse ledere som har all makten. Kalles også prestevelde.

Question 5

Allmenn stemmerett

Answer 5

Alle voksne kvinner og menn har rett til å stemme ved valg. Over 18 i Norge.

Question 6

Flertallsstyre

Answer 6

Samfunnet skal styres etter flertallets ønske.

Question 7

Rettssikkerhet

Answer 7

I et demokrati finnes det lover og regler som skal beskytte innbyggerne mot overgrep og undertrykking. Også fra myndighetenes side. Vi sier at innbyggernes rettssikkerhet må være sikret. blant annet må ingen straffes uten å være dømt av en domstol. Domstolen må dømme ut fra demokratisk vedtatte lover. Alle er like for loven, og alle har rett til å forvare seg.

Question 8

Velferdssamfunn

Answer 8

Innbyggerne skal være sikret en akseptabel levestandard, helsetjenester, utdanning og andre viktige velferdsordninger.

Question 9

Direkte demokrati

Answer 9

Alle innbyggerne i et land ville møtt opp for å diskutere, vedta lover lage budsjetter osv.

Question 10

Indirekte demokrati

Answer 10

Vi velger politikere til å styre for oss.

Question 11

Forholdstallsvalg

Answer 11

System der antall representanter ett parti får skal stemme ca. med hvor mange % av stemmene de fikk. 15% av stemmene = 15% av representantene.

Question 12

Flertallsvalg

Answer 12

Et land er delt in n i mange valgkretser og det velges f.eks. bare 1 representant fra hver valgkrets. Det partiet som får flest stemmer i en valgkrets får alle representantene derfra.

Question 13

Sperregrense

Answer 13

For å hindre at de minste partiene får for stor innflytelse. I Norge er den på 4%. Hvis et parti får mindre enn 4% av stemmene kan de ikke være med å kjempe om utjevningsmandatene.

Question 14

Utjevningsmandat

Answer 14

Fordeles på de partiene som er mest underrepresentert. Det er 19 utjevningsmandater.

Question 15

Hvordan er det norske demokratiet organisert og fungerer?

Answer 15

I Norge har vi forholdstallsvalg. Da stemmer vi på et parti. Hvis ett parti får 15% av stemmene skal de ha 15% av representantene. Det er 169 representanter på stortinget. Vi har 19 valgkretser, der representantene er fordelt ut i fra areal og befolkning. Hvis et fylke har 5 representanter som skal fordeles på 8-9 partier vil ikke dette alltid bli likt fordelt, derfor har vi utjevningsmandater. Tanken er at på landsbasis skal representasjonen være mest mulig likt fordelt. Et parti må få over 4% av stemmene, for å være med å kjempe om utjevningsmandatene.

Question 16

Demokrati

Answer 16

I et demokrati har man frie og hemmelige valg, allmenn stemmerett, flertallsstyre, garanti for mindretallet rettigheter, garanti for grunnleggende rettferdighet og frihet, rettsikkerhet og det er et velferdssamfunn.

Question 17

Likheter og ulikheter mellom forskjellige demokratier

Answer 17

Demokratier kan være både monarkier og republikker, de kan også velge om de vil ha forholdstallsvalg eller flertallsvalg.

Question 18

Forskjeller mellom et formelt demokrati og et reelt demokrati

Answer 18

Formelt demokrati = landet kaller seg demokratisk og her en grunnlovstekst der dette fremkommer

Reelt demokrati = et reelt demokrati må i virkeligheten styres av viktige demokratiske prinsipper. Det må være frie, hemmelige valg hvor flere politiske partier er representert. Det må være allmenn stemmerett. Valgene må gjennomføres regelmessig uten korrupsjon, og det må ikke være press om at velgerne må stemme på et bestemt parti. Samfunnet må ivareta innbyggernes politiske rettigheter, og befolkningen må kunne drive fritt politisk arbeid mellom valgene.

Question 19

Demokratiske kjennetegn

Answer 19

Frie hemmelige valg, allmenn stemmerett, flertallsstyre, garanti for mindretallets rettigheter, garanti for grunnleggende rettigheter og friheter, rettssikkerhet, velferdssamfunn

Question 20

Nevn minst 5 kjennetegn på et demokratisk samfunn

Answer 20

Det er frie hemmelige valg, allmenn stemmerett for menn og kvinner over en viss alder, flertallsstyre, velferdssamfunn og rettssikkerhet

Question 21

Politikk kan vi definere som “konflikter, samarbeid og beslutninger om tre hovedområder” hvilke?

Answer 21

• Fordeling av goder og byrder i samfunnet
• Hvordan vi skal styre samfunnet
• Hva slags samfunn vi vil leve i, og hvordan vi kan utvikle samfunnet på lengre sikt

Question 22

Hvem bestemmer hvordan et demokrati skal organiseres?

Answer 22

Det er oss “velgerne”

Question 23

Hvorfor må flertallet ta hensyn til mindretallet i et demokrati?

Answer 23

I et demokrati har alle de samme politiske sivile og sosiale rettighetene. F.eks. kan ikke flertallet bestemme at alle skal ha samme religion, dette ville ha liknet et såkalt flertallstyranni, ikke et demokrati.

Question 24

Hvilke grunnleggende friheter og rettigheter mener du er de viktigste i et demokrati, begrunn svaret?

Answer 24

Jeg mener stemmerett er det viktigste, uten den hadde det ikke vært et demokrati. Jeg syns det er veldig viktig å være med å få bestemme hvem som skal bestemme.

Question 25

Hva er forskjellene på et direkte og indirekte demokrati?

Answer 25

I et indirekte demokrati velger vi politikere til å bestemme for oss. I et direkte demokrati ville alle innbyggerne møtt opp for å diskutere, vedta lover, lage budsjetter osv.

Question 26

Hvorfor styres ingen land i verden med direkte demokrati?

Answer 26

Fordi selv de små statene har for mange innbyggere til at de ville fått plass til alle i et lokale eller på et torg.

Question 27

Forklar med dine egne ord hva som menes med forholdstallsvalg

Answer 27

Det er når man får representanter i nasjonalforsamlingen ut i fra hvor mange % av stemmene partiet fikk. 15% av stemmene = 15% av representantene

Question 28

Forklar med dine egne ord hva som menes med flertallsvalg

Answer 28

Det er når landet er delt inn i mange valgkretser. Og det partiet som får flest stemmer i en valgkrets får alle representantene der fra.

Question 29

Hvorfor står det rundt dobbelt så mange innbyggere bak en stortingsrepresentant fra Vestfold sammenlignet med Finnmark? Og hvorfor har vi en sånn ordning?

Answer 29

Det er fordi de ser på både innbyggertall og areal når de fordeler representanter. Dette er fordi hvis fylket er stort med få innbyggere vil folk være mer spredt, og man vil forhindre at alle representantene kommer fra de store byene. Dette kalles arealfaktor.

Question 30

Forklar hva som menes med sperregrense og utjevningsmandater

Answer 30

Sperregrensen i Norge er på 4%, dette er for å forhindre at de små partiene får for stor innflytelse å stortinget. Man kan ikke få utjevningsmandater da. Utjevningsmandatene er for de partiene som ble underrepresenterte etter de vanlige mandatene er fordelt. Hvis et fylke har 4 representanter å fordele over 8-9 partier vil de bli ujevnt fordelt. Derfor har vi utjevningsmandatene så representasjonen sal bli mest mulig lik på landsbasis.

Question 31

Mener du Norge burde ha flertallsvalg eller forholdstallsvalg? Begrunn svaret ditt

Answer 31

Jeg syns vi burde ha flertallsvalg, fordi jeg liker det sånn vi har det nå. Da får de fleste noen fra det partiet de stemte på, på stortinget.

Question 32

Hva er forskjellen på et monarki og en republikk

Answer 32

Et monarki er når statsoverhodet er f.eks. en konge. Statsoverhodet går i arv.
I et monarki er statsoverhodet en president som blir valgt med jevne mellomrom.

Question 33

Hva vil det si at kongen i Norge har mest seremonielle og representative oppgaver?

Answer 33

Det vil si at han er der mer som et forbilde til andre land og ikke for å styre så mye. Han har ikke så mye og si og får ikke bestemt så mye.

Question 34

Forklar begrepene: diktatur, diktator og teokrati

Answer 34

Diktatur = All politisk makt er samlet hos en person, en liten gruppe mennesker eller et parti

Diktator = Øverste maktperson i et diktatur

Teokrati = Betyr gudsstyre, den “eneste rette” religion eller tro skal styre samfunnet. Det er prester eller andre religiøse ledere som har makten i samfunnet.

Question 35

Hvorfor tror du at mange land i verden påstår at de er demokratiske, selv om de i virkeligheten har et autoritært styre.

Answer 35

Det høres vel bedre ut og være demokratiske enn å være autoritært diktatur.

Question 36

Hvordan det norske demokratiet er organisert og fungerer?

Answer 36

I Norge har vi forholdstallsvalg. Det er 169 representanter på stortinget. Vi har 19 valgkretser. Representantene blir fordelt på areal og befolkning, med arealfaktoren. Det er 19 utjevningsmandater, en i hver valgkrets.