Demografi Flashcards

1
Q

SFT

A

Står for samlet fruktbarhets tall.
Et mål på fruktbarheten i et land, hvor mange barn som blir født. Gir et bilde av fødemønsteret, ofte fordelt over år. Tar for seg hvor mange barn en kvinne føder ila sin fertile alder. Bør ligge på 2,1. kalles reproduksjonstall/reproduksjonsnivå, “idealet”. Må være 2,1 for å gjøre opp for hvis noen dør før de kan få barn, og at det er flere gutter enn jenter. Befolkningsveksten vil da holde seg stabil. 100 jenter 106 gutter.
1,5 i Norge. Folk vil ha karriere, utdanning og økonomi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Befolkningspyramide

A

En befolkningspyramide er en illustrasjon av befolkningen fordelt på alder og kjønn, befolkningsstrukturen.
Man kan se hvordan befolkningsstrukturen endres ved å følge med på størrelsen på kull hvordan de «vokser opp». Man kan koble befolkningspyramiden til hendelser i landet f.eks. krig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Den demografiske overgangen

A

En modell som brukes for å beskrive hvordan et land eller en region gjennom et historisk forløp gjennomgår en overgang fra høye fødsels- og dødsrater til lave. Modellen deler fødsels- og dødsratene inn i fem ulike faser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Fase 1

A

Fødselsraten = Høy
Dødsrate = Høy
Grunn = Epidemier, sult og oversvømmelse.
Befolkningsvekst = Lav
Eks = Norge før den industrielle revolusjonen. Ingen land i dag
Tiltak = Kvalitativ befolkningsvekst, utdanning, arbeid/industri og gode helsetilbud

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Fase 2

A

Fødselsrate = Høy
Dødsrate = Lavere
Grunn = Forbedring i tilgangen til mat samt bedre jordbruksmetoder og infrastruktur, hvilket minsker risikoen for sult. Forbedringer innen helsevesenet, hvilket fører til mindre risiko for sykdommer, spesielt barnesykdommer (også vaksiner og kunnskap om hygiene.) Dette førte til lavere dødsrate.
Befolkningsvekst = Høy
eks = Burundi, Eritrea, Afghanistan, Niger
Tiltak = Anti natalistisk (bremse befolkningsveksten), Utdanning, urbanisering/industrialisering,

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Fase 3

A

Fødselsrate = Synker
Dødsrate = Stabilisert
Grunn = Sosiale endringer, tilgang på prevensjon.
Barn går fra å være økonomisk nyttig til en utgift. Landene går igjennom urbanisering, som fører til at man går fra storfamilier til kjernefamilier. Fortsatt liten befolkningsvekst. NIC-land (ny industrialiserte land)
Befolkningsvekst = Liten
Eks. = Egypt, Bangladesh, Mexico, Indonesia
Tiltak = Kvalitativ, eldreomsorg (eldrebølge på vei), velferdsordninger som bedrer levevilkårene, men det skal fortsatt være attraktivt å få barn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Fase 4

A

Fødselsrate = Lav
Dødsrate = Lav
Grunn = Prevensjon. Store kull fra etterkrigstiden. Utdannelse. Mange eldre, ikke fertile. Antall barn styres hovedsakelig av økonomi og muligheten til å velge selv. Dødsraten stiger i slutten av fasen. I-land. Eldrebølge. Lav fruktbarhet over tid.
Befolkningsvekst = Nedgang?
Eks = Norge nå, USA, Spania, Hellas
Tiltak = Pronatalistisk (øke befolkningsveksten), bedre tilrettelegging for å få barn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Fase 5

A

Fødselsrate = Lavere enn dødsraten

Preges av sterk aldring i befolkningen, men vi vet ikke hvordan fruktbarheten vil utvikle seg. Derfor er ikke fase fem definert enda. I disse landene er fødselsraten lavere enn dødsraten. Det er forventet at dette vil medføre befolkningsreduksjon.
Befolkningsvekst = Antagelig reduksjon
Eks. = Japan og Tyskland er foreslått som mulige land som allerede er i fase 5. Har en av verdens laveste fødselsrater og en stor andel eldre borgere, noe som kan føre til økende dødsrate i fremtiden.
Tiltak = Pro natalistisk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Barnedødelighet

A

Antall døde før 5 år / 1000 som blir født.
eks. på høy barnedødelighet: Niger (115 i 2021) og Somalia (112 i 2021). Kan komme av sykdommer, sult osv. Eks. på land med lav barnedødelighet: Norge har 2 på 1000.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Gjennomsnittlig levealder

A

Gjennomsnittet av hvor gamle folk blir i et land.
84,4 for kvinner og 80,9 for menn. Tsjad og Nigeria er et av landene med lavest, der er den 54.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Urbanisering

A

Folk flytter inn til byene.
Landene går igjennom urbanisering, som fører til at man går fra storfamilier til kjernefamilier. Hyperurbanisering = spesiell sterk befolkningsvekst i den eller de aller største byene i et land.
Gjerne grunnet arbeid. Industrialisering. Fase 3.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Urbaniseringsgrad

A

Prosentvis andel av et lands befolkning som bor i byer eller tettsteder.
Hvor stor andel av befolkningen som bor i byer.
Drøyt 80 prosent av befolkningen i Norge i tettsteder, 2021.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Befolkningspolitikk (pro og anti natalistisk)

A

Definisjon Hvordan en ønsker befolkningen skal være i fremtiden.

Deles i:
Kvalitativ = Ønsker ikke å øke/minkebefolkningen, men ser på kvaliteten på befolkningen. Setter søkelys på god helse blant hele befolkningen.
F.eks. avgifter på tobakk og alkohol, god velferd, utdanning, godt legetilbud og kampanjer for bilbelte.
Mange kvalitative virkemidler kan også virke pro natalistisk f.eks. billigere barnehage. «syke» varianter, Eugenikk. (Eugenikk betyr «av god avstamning»
Når man ser på genetikk og bestemmer hvem som skal få barn.
F.eks. tvangssterilisering, fornorskningen av samene)
Kvantitativ Pro natalistisk Ønsker å øke antall fødselstall og immigrasjon
Tiltak Øke innvandring, skattelette (Ungarn). Bra for innvandrere: god lønn og arbeidsforhold, gode velferdsordninger.

Anti natalistisk = Ønsker redusering/nedgang i fruktbarhet og befolkningsvekst.
Tiltak Ett-barns politikk
Konsekvenser Skeiv kjønnsfordeling (mange flere gutter), bortskjemte gutter. Opphevd i 2015, endret til 2, men nå er det 1,6.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Reproduksjonsnivå

A

«idealt» fruktbarhetstall i land
En kvinne må få 2,1 barn for at befolkningen skal holde seg stabil. Den siste 0,1 er for å ta igjen for de jentene som dør før de når fertil alder. Også fordi det flir født flere gutter enn jenter (kjønnsproporsjon), så jentene må «ta igjen» for de ekstra guttene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Bærekraftig utvikling

A

En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.
Dette vil si at en på tre dimensjoner skal ta hensyn til de som kommer etter oss. De tre dimensjonene: sosial, økonomisk, miljø.
Ikke ødelegge planeten og ressursene for at vi skal ha det fint, mens de etter oss sitter igjen med ingenting.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Naturlig tilvekst

A

Det som kalles den naturlige tilvekst er fødsel overskuddet i året. Dvs. antall fødte barn fratrukket
antall dødsfall.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Flyktning

A

Man er utenfor sitt eget hjemland og man ikke kan eller tør få beskyttelse i, eller returnere til, ditt eget hjemland.
Fordi man frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe, eller politiske meninger i ditt eget hjemland.
Mye flyktninger fra Ukraina, Syria og Somalia.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Demografiske formel

A

En formel for befolkningstall
Antall fødte – antall døde = naturlig befolkningsvekst/nedgang
+ immigrasjon / emigrasjon = befolkningsvekst/nedgang

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Fødsels og dødsrate

A

Levendefødte/døde i et år pr. 1 000 av middelfolkemengden.
ant. Fødte / 1000 innbyggere / år

20
Q

Aldersbestemt fruktbarhet/dødelighet

A

Aldersspesifikke fruktbarhetsrater forteller hvor mange barn 1000 kvinner i hver årsklasse
eller hver femårsklasse føder i løpet av et kalenderår.
Aldersspesifikke dødsrater forteller hvor mange som dør i hver årsklasse eller hver femårsklasse i løpet av et kalenderår.

21
Q

Asylsøker

A

En person som har søkt om beskyttelse (asyl) i et fremmed land, og ikke har fått søknaden sin
endelig avgjort.

22
Q

Migrasjon, frivillig og tvungen

A

Forflyttingen av enkeltmennesker eller grupper. Emigrasjon er utvandringen og immigrasjon er innvandringen.

Definisjon Forflyttingen av enkeltmennesker eller grupper. Emigrasjon er utvandringen og immigrasjon er innvandringen.
Frivillig = Frivillig flytting betyr at folk selv vurderer om de skal flytte, og i
så fall hvor de vil flytte. Viktige pull-faktorer for mange er
arbeid og familietilknytning. Men det kan også være ønske om
forandringer i tilværelsen og nye levemåter.
Det å måtte flytte pga. tilgang på f.eks. utdanning er også
frivillig.
Tvungen = Tvungen flytting eller tvungen utvandring er likevel noe annet,
og kan ofte ha karakter av flukt. Dette kan skyldes politisk,
religiøs eller annen form for forfølgelse i hjemlandet, eller det
kan være dramatiske resultat av krigshandlinger eller
omfattende naturkatastrofer. Menneskehandel (trafficking) er
også en form for tvungen migrasjon.

23
Q

Pendling

A

Å jobbe og bo i to forskjellige kommuner.

24
Q

Push og pull faktorer

A

Push = Push-faktorer kan være politiske, sosiale, økonomiske og økologiske problemer i opprinnelseslandet.

Pull = Pull-faktorer i landet folk emigrerer til kan være for eksempel utdanning, arbeidsmarked og trygghet og bedre økonomiske forhold.

25
Q

Demografisk treghet

A

Demografisk treghet er et fenomen innen befolkningslæren som dreier seg om at en demografisk endring kan få effekter på befolkningen i lang tid.

Skal du endre en befolkning (øke eller minske) tar det tid før en får endringer. De som allerede er født må dø og ..
For eksempel hvis antall fødsler per kvinne reduseres kraftig over kort tid i en befolkning, betyr ikke dette at befolkningsveksten bremses brått. Befolkningen vil være ung, og en stor del av befolkningen befinner seg i fruktbar alder. Selv om hver kvinne får færre barn, vil antallet barn likevel være stort i lang tid framover fordi kullene som har nådd fruktbar alder er så store. Først etter en viss tid vil lavere fruktbarhet resultere i lavere befolkningsvekst.

26
Q

Eilert Sundts lov

A

Store kull gir store kull. Små kull gir små kull. «Antall giftermål (nye ekteskap) i et bestemt tidsrom
vil variere i takt med antall fødsler på et tidligere tidspunkt, slik at det oppstår bølgebevegelser i
«befolkningsutviklingen.» Eilert Sundts lov, 1855.

27
Q

Babyboom

A

Store kull med barn, kommer ofte etter kriger.

28
Q

Malthus

A
  • Teorien kom i 1798
  • Befolkningsvekst er årsaken til fattigdom
    Befolkningen vokser geometrisk (eksponentielt), matproduksjonen vokser aritmetisk (lineært). Derfor mente han man ville begrense fattigdom av å ha en lite voksende befolkning.
  • Levde i England, fase to, mye fattigdom. Teorien er preget av tiden Malthus levde i.
  • Mente det finnes to måter å forhindre befolkningsvekst:
    1. Naturlige hindringer, sykdom og krig
    2. Forebyggende hindringer (barnebegrensning)
    Var prest så var imot abort og prevensjon.
    Var for høyere alder ved ekteskapsinngåelse, seksuell avholdenhet og krav om at mannen hadde midler.
  • Nymalthusianere
    Folk som i dag støtter Malthus sine teorier, mener befolkningsveksten vil overstige jordas bæreevne. I motsetning til Malthus mener de at de mest effektive tiltakene vil være abort, familieplanlegging osv…
    Eks. Paul Ehrlich
29
Q

Boserup

A
  • Teorien kom ca. Midten av 1900-tallet
  • Befolkningsvekst vil føre til mer effektiv matproduksjon (kunnskap og teknologi), mer mat.
  • Mener også at befolkningsveksten vil avta med høyere levestandard.
  • Argumenterte mot Malthus sin teori
  • Argumenter for at matproduksjonen vil øke:
  • Industriell revolusjon
  • Den grønne revolusjon, effektivisering av jordbruket
    Kunstgjødsel, kunstig vanning, genteknologi og syntetisk framstilt protein.
30
Q

Marx

A
  • Levde på 1800-tallet
  • Det er ikke befolkningsveksten som er årsaken til fattigdom, men økonomiske og sosiale samfunnsforhold, fordeling av ressurser.
  • I et sosialistisk samfunn vil velstanden øke raskere enn befolkningen.
  • Nymarxister:
    U-land oppstår fordi I-land utnytter resursene urettferdig.
31
Q

Ehrlich

A
  • Massesult skulle bryte ut en gang mellom 1970 og 1985, at mange hundre millioner mennesker skulle komme til å sulte til døde mellom 1970 og 1985.
  • Sulten ville komme uansett tiltak
  • Kontroversielt, ble både hyllet og sterkt kritisert
  • Paul hadde et pessimistisk syn, ble preget av “the population bomb”, befolkningsveksten på 1970-tallet var større enn noen gang.
  • Beskrevet som et nymalthisiansk syn

Hvorfor tok han feil?
Europa:
* Kvinnefrigjøring
* Prevensjon (p-pille)
* Kvinner i utdanning, arbeid
Asia og Sør-Amerika:
* Kina: Ettbarnspolitikk (1979)
* Globalisering: Økonomisk vekst i tidligere fattige land, blir NIC-land.
Ronald Reagan og Margaret Thatcher. Var for mye import og produksjon. De store bedriftene flyttet bedriftene sine til u-land i Asia og Sør-Amerika for billig arbeidskraft. Dette førte til urbanisering i u-landene. Befolkningsveksten går ned.

32
Q

Absolutte fødselstall

A

Hvor mange som blir født i et land på at år, ca. 55000. ant. Fødte / 1000 innbyggere / år.
Ca 52 000 i fjor.

33
Q

Aldersbestemt fruktbarhet

A

Aldersspesifikke fruktbarhetsrater forteller hvor mange barn 1000 kvinner i hver årsklasse
eller hver femårsklasse føder i løpet av et kalenderår.
Deler inn i aldersklasser og ser på dødelighet
Aldersklassene: 1-5, 6-10, 11-15, 16-20, 21-25 osv.

34
Q

Fertil alder

A

Kvinnens fruktbare periode, mellom 15 og 50 år.

35
Q

Befolkningsstruktur

A

Hvordan befolkningen er satt sammen, alder og kjønn.

36
Q

Den demografiske formel

A

Antall fødte – antall døde = naturlig befolkningsvekst/nedgang
+ immigrasjon / emigrasjon = befolkningsvekst/nedgang

37
Q

Sentralisering

A

At et samfunn blir konsentrert rundt et begrenset og sentralt område.

38
Q

Uttynningssamfunn

A

Brukt om et samfunn der bebyggelsen fortsatt står, men folketallet minker på grunn av redusert
fruktbarhet og utflytting.

39
Q

Distriktspolitikk

A

Politikk som på ulike måter støtter utviklingen i utkantområder.

40
Q

Regionalpolitikk

A

Politikk som skal bidra til regional utvikling, retter seg mot større sammenhengende områder som omfatter både byer, deres omland og mer typiske distrikter og dekker alle deler av landet.

41
Q

Innovasjon

A

Utvikling av en ny metode for produksjon, en ny vare eller et nytt marked.

42
Q

Konurbasjon

A

Betegnelse på byer som her vokst sammen til et storbyområde.

43
Q

Tettsted

A

Tettbygd område, i norsk statistikk tett-bebyggelse med minimum 200 innbyggere.

44
Q

Urban

A

Bymessig, som har med byer og bykultur å gjøre, det motsatte av rural.

45
Q

Rural

A

Landlig, som hører til landsbygda, det motsatte av urban.

46
Q

Hyperurbanisering

A

Spesiell sterk befolkningsvekst i den eller de aller største byene i et land.