del 3 Flashcards
Hva er et kompromiss?
Et kompromiss er mellomting. Hvis to sider i politikken er uenige om noe og ingen gjør noen endringer. I et kompromiss legger begge sidene ifra seg noe for at det skal være så rettferdig fordelt som mulig.
Hva er en politisk beslutning?
En politisk beslutning er en avgjørelse som er tatt av en politisk samling, som alle må rette seg til. Denne beslutningen har ikke muligheten til og avgjøre om det er en regel som bær innføres eller ikke.
Hva er et politisk organ?
Politisk organ er de som tar politiske beslutninger og som alle må rette seg etter.
Hva er en beslutningsprosess?
En beslutningsprosess er prosessen som kommer ved en innføring av nye lover og regler eller ta beslutninger.
Hva er fellesgoder?
Fellesgoder er goder eller tjenester som er tilgjengelig for alle som er medlem i et samfunn.
Hva er offentlige overføringer?
Offentlige overføringer er når staten gir penger til privatpersoner eller bedrifter. Trygd og støtte er eksempler på offentlige overføringer.
Hva er omfordelingspolitikk?
Omfordelingspolitikk er en betegnelse for en politikk der staten samler in penger fra skatte- og avgiftsystemet og fører midlene tilbake til samfunnet gjennom tjenester og offentlige overføringer.
Hva er en bryde?
En byrde er noe som staten pålegger oss og gjøre, som betale skatt.
Hva er en gode?
En gode er tjenester som vi får tilbake for å betale skatt og avgifter.
Hva er en ideologi?
En ideologi er et tankesett om hva som er et godt samfunn, hvordan vi oppnår et slikt samfunn og hvordan samfunnet skal styres
Hva er skillelinjer?
Hva betyr sosialist?
Sosialist eller sosialistisk parti er en samlebetegnelse brukt om partier som på en eller annen måte har røtter i den sosialisktiske ideologien.
Hva betyr Borgelig
Borgelig eller borgelig parti er en samlebetignelse som brukes om alle partier som ikke tilhører den sosialistiske siden av politikken.
Hva snakker vi om når vi sier høyresider og venstresiden i politikken?
Når vi snakker om høyre- og venstresiden i politikken snakker vi om den sosialistiske og den bergelige siden i politikken.
Hva er sentrumspartier?
Sententrumspartiene er alle partiene som ligger mellom høyresida og venstresida i politikken. Disse partiene er Senterpartiet, MDG, KrF og venstre.
Hva er verdikonflikter?
Verdikonflikt oppstår når ulike verdier i samfunnet står mot hverandre.
Hva er økonomisk vekst?
En forventing om at produksjon og forbruket skal vokse hvert eneste år.
Hva er et karbonsamfunn?
Et karbonsamfunn er et samfunn der kull, olje eller gass er viktige energikilder.
Hva betyr Populistisk?
Et samfunnssyn eller en holdning som uttrykker skepsis og mistillit til den etablerte politiske eliten, og som mener at politiske beslutninger bør bygge på den sunne fornuften til folk flest.
Hva betyr nasjonalistisk?
En ideologi eller et samfunnssyn som legger særlig vekt på at et folk har rett til å styre seg selv innenfor sin egen stats grenser.
Hva betyr populistisk?
Et samfunnssyn eller en holdning som uttrykker skepsis og mistillit til den eteblerte politiske eliten, og som mener at politiske beslutninger bør bygge på den sunne fornuften til folk flest.
Hva er eliten?
Eliten er et ord som brukes på mange ulike måter, som oftest brukes som betegnelse på mennesker som på ulike måter har makt i samfunnet.
Hva kjemper venstresiden (sosialistene) for?
Venstre siden i politikken ønsker og bygge opp en sterk stat der store deler av oppgavene som samfunnet står ovenfor, skal løses av det offentlige. Venstresiden har også sterk tro på at det er mulig å styre samfunnsutviklingen gjennom lover og regler. Målet til sosialistene er og jevne ut det største økonomiske forskjellene mellom samfunnsgrupper og enkeltes velferd.
Hva kjemper Høyresider (de borgerlige) for?
Høyresiden i politikken har vært mer opptatt av å begrense den statlige styringen. Disse partiene ønsker et samfunn der det fleste oppgaver løses av enkelt personer. De mener at samfunnet vil være mer fortjent ved og kunne styre selv uten offentlige påbud og reguleringer. De ønsker at enkelt mennesker skal ha større ansvar for sin egen velferd.
Et totalitært samfunn
Et totalitært samfunn er et samfunn der demokratiet har brutt fullstendig sammen og myndighetene har all kontroll.
Demokrati
Demokrati vil si at de politiske myndighetene er valgt av folket og at alle myndige samfunnsmedlemmer har like muligheter for og delta og påvirke samfunnet.
Folkesuverentitet
Folkesuverenitet er en betegnelse for at den politiske makten ligger hos folket.
Politisk likhet
Politisk likhet er en betegnelse som innebærer at alle myndige samfunnsmedlemmer har samme mulighetene til og påvirke samfunns beslutninger.
flertallstyranni
Flertallstyranni er et samfunn der flertallet gjentatte ganger tar beslutninger som strider mot minoritetsgruppers grunnleggende interesser.
rettsstat
Rettsstat er en stat der domstolene er uavhengige av de politiske myndighetene og der ingen skal kunne fengsles eller straffes uten å ha prøvd saken sin for en domstol.
Indirekte demokrati
Indirekte demokrati er en demokratisk styreform der de som skal ta politiske beslutninger er valgt av folket.
direkte demokrati
Direkte demokrati er en demokratisk styre for der folket deltar i de politiske beslutningene og diskusjonene. Folkeavstemninger er gode eksempler.
ikke-demokratiske land
Ikke-demokratiske land er land som ikke respekterer innbyggernes rettigheter, for eksempel et diktatur.
Lovgivende makt
Retten til å vedta lover for et land. I norge er stortinget som har den lovgivende makten.
Bevilgende makt
Retten til og bevilge penger til statens oppgaver, å gi landet et statsbudsjett. Bevilgende makt ligger hos stortinget fordi det er bare de som kan vedta statsbudsjettet.
Kontrollerende makt
Stortinget skal kunne basse på at regjeringen holder seg innenfor de rammene og retningslinjene som stortinget har vedtatt. Stortinget har derfor kontrollerende makt over regjeringen.
Utøvende makt
Retten til og iverksette de vedtakene som er bestemt av stortinget.
Depertement
Fast ansatte fagfolk som skal hjelpe statsrådene med å utføre oppgavene sine. Det finnes forskjellige departementer for forskjellige fagfelt.
Høring
Dømmende makt
Maktfordelingsprinsippet
Parlamentarisk system
Mistillitsforslag
Kabinettsspørsmål
Mandatfordelingen
Mindretallsregjering
Koalisjonsregjeringer
Vippeposisjon
Den parlamentiske situasjonen
Opposisjonen
Medborgerskap
Statsborgerskap
Personopplysningsloven
Digitalt spor
Big data
