Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Exphil definisjoner > Definisjoner > Flashcards

Definisjoner Flashcards

1
Q

0-hypotese

A

Hypotese om at effekten eller sammenhengen man er interessert i ikke eksisterer. Ofte er målet med en vitenskapelig undersøkelse å nettopp falsifisere hypotesen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Ad hoc-hypotese

A

En hypotese som introduseres for å redde en teori fra falsifisering uten at det finnes uavhengig støtte for den .

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Aktørorienterte etiske teorier

A

Teorier som setter søkelys på hva slags person man bør være enn å gi betingelser på hva som er moralsk riktig handling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Appell til det naturlige

A

Argument/retorisk knep som hevder noe er bra fordi det er “naturlig, eller dårlig fordi det er unaturlig. Kalles (upresist) av og til naturalistisk feilslutning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Argument

A

En eller flere påstander som er ment til å støtte eller svekke andre påstander.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Argumentasjonsstruktur

A

Sammenhengen mellom argumentene som utgjør argumentasjonen og standpunktet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Atomisme

A

Lære som antar at den fysiske verden er satt sammen av udelelige minstepartikler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Base rate

A

Sannsynligheten for at noe stemmer i utgangspunktet, før ny evidens kommer inn -> sannsynligheten for at hypotesen er korrekt før den utsettes for en test.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Bekreftelsestendens (confirmation bias)

A

Tendensen vi, ubevisst, har til å legge merke til og lete etter informasjon som støtter oppfatninger vi allerede har, og bagatellisere/overse informasjon som ikke passer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Bias

A

En tankemessig snarvei eller “vekting” som påvirker hvordan vi vurderer påstander og evidens. Det refererer til ubevisste tendenser i tankemønstrene våres som trekker oss i bestemte retninger når vi resonnerer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Deduksjon/deduktiv argumentasjon

A

En argumentasjonstype hvor standpunktet er ment til å være en logisk konsekvens av argumentene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Demarkasjonskriterium

A

Et kriterium for å skille fenomener i kategorier. Det brukes i vitenskapelig sammenheng som en betingelse som må oppfylles for at en hypotese eller påstand skal telles som en vitenskapelig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Demokrati

A

Betyr “folkestyre”. I direkte # så er folket direkte med på bestemme, mens det i representativ # er valgte kandidater som styrer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Deskriptivt utsagn/deskriptive påstander

A

Beskrivende utsagn. Sier om noe (sant eller usant) om hvordan virkeligheten faktisk er.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Digitalisering

A

Brukes hovedsakelig om at møteplasser og tjenester i offentlig og privat sektor overføres til nettbaserte apper og plattformer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Dualisme

A

Betyr at virkeligheten forklares med fundamentalt to forskjellige prinsipper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Dydsetikk

A

En av de tre normative etiske teoriene. Sier i utgangspunktet noe om hva det vil si å handle på en dydig måte i bestemte situasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Dyd

A

Positive egenskaper eller karaktertrekk som disponerer oss til å handle på visse måter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Enaktivisme

A

Teori om sinnet som vektlegger betydningen av å handle.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Enhetsvitenskap

A

Synet om at forskjellige vitenskapelige forklaringer og teorier kan “forbindes” med hverandre, f.eks. gjennom at vitenskapelige resultater i prinsippet kan reduseres til beskrivelser i en annen disiplin.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Epistokrati

A

“Ekspertstyre”, et styre bestående av de med kunnskap.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Epistemologi

A

Studiet av kunnskap. Hva kan vi vite, hva vil det si å vite noe, hvilke ressurser har vi for å skaffe oss pålitelig informasjon om virkeligheten. Hvordan virkeligheten henger sammen -> vitenskap/metafysikk. Hvordan vi kan vite hvordan virkeligheten henger sammen -> #

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Epistemologiske normer

A

Normer vi bør følge for å oppnå kunnskap: presisjon, nøyaktighet, normer for å designe tester som unngår bias osv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Er/bør- problemet

A

Metaetisk diskousjon om problemet med å slutte til hva vi bør gjøre (normativt), ut i fra hvordan noe er (deskriptivt). Hume er kjent for å forsøke å vise at dette ikke er mulig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Eudaimonia

A

Oversettes ofte til “lykke”, men handler mer om hva det vil si å leve godt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Evidens

A

Enhver informasjonsbit som gjør noe mer eller mindre sannsynlig at en hypotese eller teori er korrekt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Evolusjonsteori

A

Teori om hvordan endring i biologiske og danning av nye arter foregår.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Fagfellevurdering

A

En vanlig form for kvalitetskontroll i vitenskapelig arbeid: en studie vurderes anonymt av anonyme fagfeller i forkant av publisering for å vurdere om studien er av tilstrekkelig høy kvalitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Falsifikasjonisme

A

Synet, assossiert med Popper, om at vitenskapen ikke bør eller kan bekrefte hypoteser, de kan kun falsifiseres.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Falsifiserbar

A

En hypotese må være mulig å vise at er usann, dersom den faktisk er usann.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Feminisme

A

Teori om at det skal være politisk, sosial og økonomisk likhet blant kjønnene fordi alle mennesker er likeverdige.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Formålsforklaring

A

En forklaring av et fenomen eller hendelse som henviser til formålet med hendelsen, noe som ofte er relevant når det som søkes forklart involverer menneskelige handlinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Forskjellsfeminisme

A

Feministisk retning som vektlegger at kjønnene er grunnleggende ulike, og at likestilling ikke handler om at kvinner skal gjøre det samme som menn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Fronesis

A

Praktisk visdom og evne til å utvise skjønn som utvikles over tid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Funksjonalisme

A

Teori om bevissthet som som sier at mentale tilstander bestemmes ut fra den funksjonen de har i et system. Det som f.eks. gjør en smerte til smerte, er at den er forårsaket av en kroppsskade, at den fører til typisk smerteatferd, som å si “au!”, og at den kan føre til følelser som frykt og bekymring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Fysikalisme

A

Verdensbildet som går ut på at alt som eksisterer er fysisk. Dvs. at bevissthet også må være noe fysisk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Handlingsorientert etisk teori

A

Teori som forsøker å gi generelle prinsipper på hvordan man bør handle.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Humes lov/-giljotin

A

Det syn at en aldri kan komme frem til normative utsagn bare basert på noe deskriptivt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hypotetisk-deduktiv metode

A

Et generelt skjema om hvordan man går frem for å teste hypoteser mot observasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Identitetsteori

A

Teori om bevissthet som sier at mentale tilstander og prosesser er identiske med nevrale tilstander og prosesser i hjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Induksjon/induktiv argumentasjon

A

Argumentasjonstype hvor argumentene er ment til å sannsynligjøre standpunktet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Induksjonsproblemet

A

Et klassisk filosofisk problem med å finne et rasjonelt fundament for induktiv resonnering, eller et begrunnbart prinsipp for å skille gode fra dårlige induktive resonnementer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Inkommensurabilitet

A

To ting (f.eks. teorier eller paradigmer) er inkommensurable dersom det ikke finnes noe nøytralt sammenligningsgrunnlag man kan vurdere dem ut fra.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Interessebasert rettighetsteori

A

En teori der rettigheter ses på som midler for å fremme velferd eller menneskelige interesser.

45
Q

Kapabilitet

A

Vår faktiske mulighet til å utøve en typisk menneskelig funksjon.

46
Q

Kategorisk imperativ

A

Krav eller befaling som gjelder ubetinget av hvilke mål vi setter oss. Kant mener at moralens fundament er et kategorisk imperativ.

47
Q

Konstruktivisme

A

I vitenskapsfilosofisk sammenheng er # synet at fakta er skapt av oss, som resultat av sosiologiske prosesser og rammeverket vi jobber under.

48
Q

Kropp/sinn-problemet

A

Filosofisk problemstilling som handler om å forklare sammenhengen mellom det fysiske og det mentale. Hvis det mentale er noe ikke-fysisk, er det vanskelig å finne en forklaring på at kropp og sinn kan påvirke hverandre gjensidig.

49
Q

Kroppsliggjøring

A

Samlebetegnelse på teorier som sier kroppen har en sentral rolle i sinnet og bevisstheten.

50
Q

Kulturrelativisme

A

Variant av etisk relativisme som hevder at normers gyldighet er relative til den kulturen de tilhører.
Metaetisk kulturrelativisme: sier det ikke finnes noe kulturuavhengig standard for hva som er moralsk riktig eller galt.
Normativ etisk kulturrelativisme: vi bør være tolerante ovenfor de etiske normene i andre kulturer.

51
Q

Kunstig intelligens

A

Informasjonsteknologi som utfører regelstyrte oppgaver vi vanligvis tenker på som å kreve kognitiv innsats. Reglene kan være programmerte eller tilegnet gjennom maskinlæring.

52
Q

Kvantemekanikk

A

Teori som omhandler den fysiske virkeligheten på et atomært og subatomært nivå.

53
Q

Likhetsfeminisme

A

Feministisk retning som vektlegger at det ikke er grunnleggende forskjeller mellom kjønnene, og at alle dersor skal ha like muligheter og rettigheter.

54
Q

Maktfordelingsprinsippet

A

Et prinsipp som sier at statens myndighetsunksjoner skal være atskilte og tilordnet ulike statsorganer.

55
Q

Maskinlæring

A

Prosess hvor kunstig intelligens lærer å gjenkjenne mønstre ved å skanne store datamengder. Brukes bla. til ansikts- og bildegjenkjenning, kreftdiagnoser og i selvkjørende biler. Maskinlæring hvor systemet selv finner mønstre i datamengden kalles dyplæring.

56
Q

Mekanisme

A

Ting der bevegelse av én eller flere deler fører til forutsigbar bevegelse av andre deler. F.eks. nøkkel + lås er en mekanisme der bevegelse av nøkkel fører til at låsen åpnes.

57
Q

Menneske-verden-relasjonen

A

Forholdet mennesker har til verden påvirkes av teknologiene vi bruker. Vi er i stand til å handle på måter vi ikke kunne uten teknologi, og vi kan oppfatte å få kunnskap om verden på en helt annen måte. Dette betyr at den verden vi opplever og lever i, er en verden som fremstår i henhold til de teknologiene vi omgir oss med.

58
Q

Metaetikk

A

Undersøker spørsmål angående moralens grunnlag. Hva betyr det når vi kommer med et moralutsagn? Finnes det moralske fakta? Hva er sammenhengen mellom deskriptive og normative utsagn? Hva er moralens natur?

59
Q

Moralsk nihilisme

A

Metaetisk syn som innebærer at det ikke finnes noe moralsk rett eller galt. Vanligste begrunnelser er at moralutsagn enten verken kan være sanne eller falske, at de alle er falske (feilteori), eller at de ikke forsøker å være sanne eller falske, men er et uttrykk for smak og behag (ekspressivisme).

60
Q

Modell

A

I vitenskapelig sammenheng er en modell et (idealisert) bilde eller beskrivelse av virkeligheten som lar oss se strukturer, mekanismer og hvordan bitene henger sammen, og som kan hjelpe oss å forutse hva som kommer til å skje.

61
Q

Moralsk staus

A

At noen eller noe har moralsk status, innebærer at vi kan ha plikter ovenfor den eller det.

62
Q

Naturalistisk feilslutning

A

Ifølge G.E. Moore en feilslutning når en forsøker å vise at noe er godt (normativt) fordi det har bestemte naturlige egenskaper, slik som at det er nytesfullt eller etterstrebet. Brukes generelt om slutninger fra er til bør.

63
Q

Negativ frihet

A

Kan bety enten fravær av ytre hindringer eller fravær av dominansrelasjoner.

64
Q

Normalvitenskap

A

Kuhns uttrykk for vitenskapelig arbeid som foregår innenfor rammene av et paradigme, i kontrast til vitenskapelige revolusjoner som skifter paradigmer.

65
Q

Normativ etikk

A

Den delen av etikken som handler om de bakenforliggende prinsippene for hvordan vi bør handle, og hva som er moralsk prisverdig og verdifullt.

66
Q

Normativt utsagn/normative påstander

A

Vurderende utsagn. F.eks. utsagn om hva som bør eller skal være tilfellet.

67
Q

Nytteprinsippet

A

Det utilitaristiske prinsippet som sier at vi alltid burde velge det handlingsalternativet som gir størst sum av gode konsekvenser.

68
Q

Observasjoners teoriavhengighet

A

Ideen om at hva man observerer avhenger av bakgrunnsteori.

69
Q

Ockhams barberkniv

A

Oppkalt etter middelalderfilosofen William av Ockham. Det (kontroversielle) prinsippet om at blant mulige hypoteser, der kandidatene ellers stiller llikt, er det mest sannsynlig at den enkleste er den riktige.

70
Q

Oppdagelseskontekst og begrunnelseskontekst

A

Skillet mellom hvordan vi kommer frem til hypoteser, og hvordan vi tester (bekrefter eller avkrefter) dem.

71
Q

Organisme

A

Ting som består av organer - komplekse deler som fungerer som del av tingen som helhet.

72
Q

Paradigme

A

Kuhns uttrykk for rammeverket som organiserer vitenskapelig arbeid innenfor en vitenskapsdisiplin.

73
Q

Paternalisme

A

Å begrense andres handlingsfrihet ut fra hensynet til det vi mener er deres eget beste.

74
Q

Personargument

A

Påstand hvis funksjon er å redusere troverdigheten til en person eller en gruppe ved å beskrive dem med negative karakteristikker.

75
Q

Pliktetikk

A

Gruppe av etiske teorier som har det til felles at de hevder at det rette har forrang over det gode. Ifølge teoriene kan vi med andre ord ha plikt til å handle på måter som ikke gir gode konsekvenser.

76
Q

Politisk atomisme

A

En betegnelse på teorier som forutsetter at a) menneskelige goder er grunnleggende individuelle og at b) respekt for individers rettigheter er mer grunnleggende enn våre forpliktelser overfor samfunnet.

77
Q

Positiv frihet

A

Viser til de aktørinterne faktorene som gjør det mulig for en person å handle fritt eller utøve selvbestemmelse.

78
Q

Prediksjon

A

En påstand om hva vi kommer til å observere eller ikke dersom en bestemt hypotese er korrekt.

79
Q

Preferanseutilitarisme

A

Variant av utilitarisme som ser oppfyllelse av preferanser, altså ønsker, og ikke lykke, som den overordnede etiske verdien.

80
Q

Pseudovitenskap

A

Teorier, metoder eller systemer som forsøkes legitimert ved å fremstå som vitenskapelige, men uten å oppfylle standardene for evidens og testing som vitenskapelige teorier bør oppfylle.

81
Q

Quine-Duhem-tesen

A

Poenget at vitenskapelige hypoteser aldri testes i isolasjon. Det er alltid mer enn én hypotese i spill i enhver vitenskapelig test.

82
Q

Realisme (vitenskapelig)

A

Hypotesen om at det finnes en virkelighet noenlunde uavhengige av oss, og at vitenskapelige resultater i hvert fall til dels er sensitive overfor virkeligheten.

83
Q

Reduksjonisme

A

At noe (x) er reduserbart til noe annet (y), brukes i denne boken om at alle sanne påstander om x uttømmende kan oversettes til et språk som kun snakker om y. Det har f.eks. blitt hevdet at kjemi kan reduseres til fysikk, og at mentale tilstander kan reduseres til hjernetilstander.

84
Q

Relasjonelt teknologisyn

A

Alternativ til teknologisk instrumentalisme og teknologisk determinisme som benekter disses premiss om at teknologi og menneske er to størrelser fanget i en maktkamp om hvem som skal være den dominerende. Tvert imot, både for å forstå menneskelige handlinger og for å forme vår (teknologiske) fremtid, må vi ta utgangspunkt i at teknologi og menneske/samfunn er gjensidig definerende. Bygger på at teknologier er verdiladete, men ikke at vi domineres av disse verdiene.

85
Q

Relativisme (vitenskapelig)

A

Ideen om at hva som er korrekt, avhenger av paradigme/kultur/gruppe, og at det ikke finnes noen nøytral standard for å vurdere én gruppes syn som bedre enn en annens.

86
Q

Relativitetsteori

A

Teori om forholdet mellom rom, tid og masse når hastigheten nærmer seg lyshastigheten

87
Q

Relevans

A

Et argument er relevant i den grad argumentet- hvis det skulle være riktig- taler for eller mot påstanden den retter seg mot

88
Q

Replikerbarhet

A

En vitenskapelig studie er repikerbar dersom man oppnår samme resultat om man utfører samme test på ny. At en studie er replikerbar, er et viktig mål på om resultatene er pålitelige.

89
Q

Samfunnsansvar

A

Ettersom det ikke er mulig å kontrollere alle konsekvenser av teknologi gjennom lover, reguleringer og etiske normer, forventes teknologiprodusenter å ta ansvar for de effektene teknologiene har på samfunnet allerede når teknologien er under utvikling.

90
Q

Scientisme

A

Et negativt ladet uttrykk ofte brukt om hvordan overdreven tillit til og ydmykhet overfor (natur-) vitenskapene eller (natur-) vitenskapelige forklaringer.

91
Q

Skadeprinsippet

A

Et prinsipp som sier vi kan begrense en persons handlingsfrihet kun for å hindre skade på andre.

92
Q

Skråplansargument

A

En påstand om at en hendelse som i seg selv er av mindre betydning, forårsaker en kjede av hendelser som til slutt ender i en negativ konsekvens. Et eksempel er argumentet mot å tillate at befruktede egg velges bort basert på muligheten for alvorlig sykdom, fordi det vil føre til at vi også tillater at befruktede egg velges bort basert på øyenfarge.

93
Q

Sosioteknisk nettverk

A

Nettverket som oppstår mellom forskjellige økonomiske og sosiale aktører rundt et produkt eller en tjeneste. Biler omgis f.eks. av et sosioteknisk nettverk av veier, selskaper som driver vedlikehold, ytrykningspoliti, lover og reuleringer, skatter og avgifter, kjøreskoler og mer.

94
Q

Standpunktepistemologi

A

Synet at ens sosiale posisjon påvirker hvilke aspekter av virkeligheten en har tilgang til, og at særlig marginaliserte grupper kan ha epistemologiske fordeler når det gjelder bestemte forhold.

95
Q

Statusbasert rettighetsteori

A

En teori som begrunner at vi har grunnleggende rettigheter i kraft av å være vesener med visse evner som avkrever respekt.

96
Q

Stråmannsargument

A

Argument mot en stråmann, dvs. en karikert, mindre rimelig eller mer kontroversiell versjon av motpartens synspunkt.

97
Q

Teleologi

A

Lære som forklarer prosesser ved å vise til målet prosessene utvikler seg mot, og som de dermed realiserer.

98
Q

Teknologibevissthet

A

Erkjennelse av og hensyntagende til at teknologier har en tosidighet og en verdiladethet som gjør at kontroller av dem sjelden er fullstendig.

99
Q

Teknologiens tosidighet

A

Teknologier åpner ofte opp for muligheter til kunnskaper og handling, men samtidig innebærer de en risisko for negative konsekvenser. Beslektet med dette er det at om vi skal benytte oss av de mulighetene teknologiene innebærer, så må vi forholde oss til de “krav” og begrensninger i hvordan teknologiene kan brukes. F.eks. er en digital tjeneste kun tilgjengelig for den som har passende utstyr.

100
Q

Teknologiens verdiladethet

A

Innebærer at teknologier har verdimessige (etiske, politiske etc.) konsekvenser som ikke (kun) kan spores tilbake til teknologibrukeren. Denne tanken underigger både teknologisk determinisme og det relasjonelle teknologisynet. For førstnevnte er verdiladetheten knyttet til hvordan teknologi, spesielt moderne teknologi, bestemmer samfunnsutviklingen. For sistnevnte er verdiladetheten knyttet til deet at teknologier er muliggjørende.

101
Q

Teknologisk determinisme

A

Synet på at det er teknologien som i større eller mindre grad legger premissene for samfunnsutviklingen. Determinismen kan enten være dystopisk eller optimistisk.

102
Q

Teknologisk instrumentalisme

A

Synet på teknologi som rene instrumenter. Ifølge dette synet er det bruken vår av teknologi som forårsaker både de negative og positive konsekvensene. Ifølge instrumentialismen kontrollerer vi teknologien og den samfunnsmessige utviklingen gjennom politiske, etiske, juridiske ig økonomiske virkemidler.

103
Q

Teknologisk logikk

A

Tenkemåte som preges av alltid å velge de mest nytteeffektive løsningene. Med denne tenkemåten har omgivelsene våre kun en verdi som ressurser for (økonomisk) utnyttelse. Ifølge Martin Heidegger dukekt denne måten å tenke på opp med fremveksten av moderene teknologi.

104
Q

Teori

A

I vitenskapelig sammenheng er en teori en påstand eller et sett av påstander som tilbyr en (mulig) forklaring på fenomener. Merk at hvorvidt noe er en teori, ikke avhenger av hvor godt bekreftet den er.

105
Q

Tilleggshypotese/hjelpehypotese

A

En påstand man egentlig ikke er ute etter å teste i en undersøkelse, men som må forutsettes for å gjennomføre en test, f.eks. at instrumentene fungerer som de skal, eller generell bakgrunnsteori.

106
Q

Turingtesten

A

Test for å avgjøre om en datamaskin kan regnes som intelligent på samme måte som mennesker. Testpersoner blir satt til å ha en skriftlig samtale med vekselvis mennesker og datamaskiner. Hvis testpersonene ikke er i stand til å avgjøre om de har en samtale med et menneske eller en datamaskin, kan datamaskinen tenke, ifølge Turingtesten.

107
Q

Underdeterminering av teorier

A

At forskjellige teorier kan redegjøre for eller forutsi data like godt, og at data ikke på egenhånd er tilstrekkelig til å avgjøre hvilken teori som er korrekt.

108
Q

Utilitarisme

A

Etisk teori som sier at vi alltid bør velge det handlingsalternativet som gir den største summen av gode konsekvenser.

109
Q

Årsaksforklaring

A

En forklaring av et fenomen eller hendelse som henviser til forutgående betingelser eller årsaker.

Exphil definisjoner (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions