Definisjoner Flashcards
0-hypotese
Hypotese om at effekten eller sammenhengen man er interessert i ikke eksisterer. Ofte er målet med en vitenskapelig undersøkelse å nettopp falsifisere hypotesen.
Ad hoc-hypotese
En hypotese som introduseres for å redde en teori fra falsifisering uten at det finnes uavhengig støtte for den .
Aktørorienterte etiske teorier
Teorier som setter søkelys på hva slags person man bør være enn å gi betingelser på hva som er moralsk riktig handling.
Appell til det naturlige
Argument/retorisk knep som hevder noe er bra fordi det er “naturlig, eller dårlig fordi det er unaturlig. Kalles (upresist) av og til naturalistisk feilslutning.
Argument
En eller flere påstander som er ment til å støtte eller svekke andre påstander.
Argumentasjonsstruktur
Sammenhengen mellom argumentene som utgjør argumentasjonen og standpunktet.
Atomisme
Lære som antar at den fysiske verden er satt sammen av udelelige minstepartikler.
Base rate
Sannsynligheten for at noe stemmer i utgangspunktet, før ny evidens kommer inn -> sannsynligheten for at hypotesen er korrekt før den utsettes for en test.
Bekreftelsestendens (confirmation bias)
Tendensen vi, ubevisst, har til å legge merke til og lete etter informasjon som støtter oppfatninger vi allerede har, og bagatellisere/overse informasjon som ikke passer.
Bias
En tankemessig snarvei eller “vekting” som påvirker hvordan vi vurderer påstander og evidens. Det refererer til ubevisste tendenser i tankemønstrene våres som trekker oss i bestemte retninger når vi resonnerer.
Deduksjon/deduktiv argumentasjon
En argumentasjonstype hvor standpunktet er ment til å være en logisk konsekvens av argumentene.
Demarkasjonskriterium
Et kriterium for å skille fenomener i kategorier. Det brukes i vitenskapelig sammenheng som en betingelse som må oppfylles for at en hypotese eller påstand skal telles som en vitenskapelig.
Demokrati
Betyr “folkestyre”. I direkte # så er folket direkte med på bestemme, mens det i representativ # er valgte kandidater som styrer.
Deskriptivt utsagn/deskriptive påstander
Beskrivende utsagn. Sier om noe (sant eller usant) om hvordan virkeligheten faktisk er.
Digitalisering
Brukes hovedsakelig om at møteplasser og tjenester i offentlig og privat sektor overføres til nettbaserte apper og plattformer.
Dualisme
Betyr at virkeligheten forklares med fundamentalt to forskjellige prinsipper.
Dydsetikk
En av de tre normative etiske teoriene. Sier i utgangspunktet noe om hva det vil si å handle på en dydig måte i bestemte situasjoner.
Dyd
Positive egenskaper eller karaktertrekk som disponerer oss til å handle på visse måter.
Enaktivisme
Teori om sinnet som vektlegger betydningen av å handle.
Enhetsvitenskap
Synet om at forskjellige vitenskapelige forklaringer og teorier kan “forbindes” med hverandre, f.eks. gjennom at vitenskapelige resultater i prinsippet kan reduseres til beskrivelser i en annen disiplin.
Epistokrati
“Ekspertstyre”, et styre bestående av de med kunnskap.
Epistemologi
Studiet av kunnskap. Hva kan vi vite, hva vil det si å vite noe, hvilke ressurser har vi for å skaffe oss pålitelig informasjon om virkeligheten. Hvordan virkeligheten henger sammen -> vitenskap/metafysikk. Hvordan vi kan vite hvordan virkeligheten henger sammen -> #
Epistemologiske normer
Normer vi bør følge for å oppnå kunnskap: presisjon, nøyaktighet, normer for å designe tester som unngår bias osv.
Er/bør- problemet
Metaetisk diskousjon om problemet med å slutte til hva vi bør gjøre (normativt), ut i fra hvordan noe er (deskriptivt). Hume er kjent for å forsøke å vise at dette ikke er mulig.
Eudaimonia
Oversettes ofte til “lykke”, men handler mer om hva det vil si å leve godt.
Evidens
Enhver informasjonsbit som gjør noe mer eller mindre sannsynlig at en hypotese eller teori er korrekt.
Evolusjonsteori
Teori om hvordan endring i biologiske og danning av nye arter foregår.
Fagfellevurdering
En vanlig form for kvalitetskontroll i vitenskapelig arbeid: en studie vurderes anonymt av anonyme fagfeller i forkant av publisering for å vurdere om studien er av tilstrekkelig høy kvalitet.
Falsifikasjonisme
Synet, assossiert med Popper, om at vitenskapen ikke bør eller kan bekrefte hypoteser, de kan kun falsifiseres.
Falsifiserbar
En hypotese må være mulig å vise at er usann, dersom den faktisk er usann.
Feminisme
Teori om at det skal være politisk, sosial og økonomisk likhet blant kjønnene fordi alle mennesker er likeverdige.
Formålsforklaring
En forklaring av et fenomen eller hendelse som henviser til formålet med hendelsen, noe som ofte er relevant når det som søkes forklart involverer menneskelige handlinger.
Forskjellsfeminisme
Feministisk retning som vektlegger at kjønnene er grunnleggende ulike, og at likestilling ikke handler om at kvinner skal gjøre det samme som menn.
Fronesis
Praktisk visdom og evne til å utvise skjønn som utvikles over tid.
Funksjonalisme
Teori om bevissthet som som sier at mentale tilstander bestemmes ut fra den funksjonen de har i et system. Det som f.eks. gjør en smerte til smerte, er at den er forårsaket av en kroppsskade, at den fører til typisk smerteatferd, som å si “au!”, og at den kan føre til følelser som frykt og bekymring.
Fysikalisme
Verdensbildet som går ut på at alt som eksisterer er fysisk. Dvs. at bevissthet også må være noe fysisk.
Handlingsorientert etisk teori
Teori som forsøker å gi generelle prinsipper på hvordan man bør handle.
Humes lov/-giljotin
Det syn at en aldri kan komme frem til normative utsagn bare basert på noe deskriptivt.
Hypotetisk-deduktiv metode
Et generelt skjema om hvordan man går frem for å teste hypoteser mot observasjoner.
Identitetsteori
Teori om bevissthet som sier at mentale tilstander og prosesser er identiske med nevrale tilstander og prosesser i hjernen.
Induksjon/induktiv argumentasjon
Argumentasjonstype hvor argumentene er ment til å sannsynligjøre standpunktet.
Induksjonsproblemet
Et klassisk filosofisk problem med å finne et rasjonelt fundament for induktiv resonnering, eller et begrunnbart prinsipp for å skille gode fra dårlige induktive resonnementer.
Inkommensurabilitet
To ting (f.eks. teorier eller paradigmer) er inkommensurable dersom det ikke finnes noe nøytralt sammenligningsgrunnlag man kan vurdere dem ut fra.
Interessebasert rettighetsteori
En teori der rettigheter ses på som midler for å fremme velferd eller menneskelige interesser.
Kapabilitet
Vår faktiske mulighet til å utøve en typisk menneskelig funksjon.
Kategorisk imperativ
Krav eller befaling som gjelder ubetinget av hvilke mål vi setter oss. Kant mener at moralens fundament er et kategorisk imperativ.
Konstruktivisme
I vitenskapsfilosofisk sammenheng er # synet at fakta er skapt av oss, som resultat av sosiologiske prosesser og rammeverket vi jobber under.
Kropp/sinn-problemet
Filosofisk problemstilling som handler om å forklare sammenhengen mellom det fysiske og det mentale. Hvis det mentale er noe ikke-fysisk, er det vanskelig å finne en forklaring på at kropp og sinn kan påvirke hverandre gjensidig.
Kroppsliggjøring
Samlebetegnelse på teorier som sier kroppen har en sentral rolle i sinnet og bevisstheten.
Kulturrelativisme
Variant av etisk relativisme som hevder at normers gyldighet er relative til den kulturen de tilhører.
Metaetisk kulturrelativisme: sier det ikke finnes noe kulturuavhengig standard for hva som er moralsk riktig eller galt.
Normativ etisk kulturrelativisme: vi bør være tolerante ovenfor de etiske normene i andre kulturer.
Kunstig intelligens
Informasjonsteknologi som utfører regelstyrte oppgaver vi vanligvis tenker på som å kreve kognitiv innsats. Reglene kan være programmerte eller tilegnet gjennom maskinlæring.
Kvantemekanikk
Teori som omhandler den fysiske virkeligheten på et atomært og subatomært nivå.
Likhetsfeminisme
Feministisk retning som vektlegger at det ikke er grunnleggende forskjeller mellom kjønnene, og at alle dersor skal ha like muligheter og rettigheter.
Maktfordelingsprinsippet
Et prinsipp som sier at statens myndighetsunksjoner skal være atskilte og tilordnet ulike statsorganer.
Maskinlæring
Prosess hvor kunstig intelligens lærer å gjenkjenne mønstre ved å skanne store datamengder. Brukes bla. til ansikts- og bildegjenkjenning, kreftdiagnoser og i selvkjørende biler. Maskinlæring hvor systemet selv finner mønstre i datamengden kalles dyplæring.
Mekanisme
Ting der bevegelse av én eller flere deler fører til forutsigbar bevegelse av andre deler. F.eks. nøkkel + lås er en mekanisme der bevegelse av nøkkel fører til at låsen åpnes.
Menneske-verden-relasjonen
Forholdet mennesker har til verden påvirkes av teknologiene vi bruker. Vi er i stand til å handle på måter vi ikke kunne uten teknologi, og vi kan oppfatte å få kunnskap om verden på en helt annen måte. Dette betyr at den verden vi opplever og lever i, er en verden som fremstår i henhold til de teknologiene vi omgir oss med.
Metaetikk
Undersøker spørsmål angående moralens grunnlag. Hva betyr det når vi kommer med et moralutsagn? Finnes det moralske fakta? Hva er sammenhengen mellom deskriptive og normative utsagn? Hva er moralens natur?
Moralsk nihilisme
Metaetisk syn som innebærer at det ikke finnes noe moralsk rett eller galt. Vanligste begrunnelser er at moralutsagn enten verken kan være sanne eller falske, at de alle er falske (feilteori), eller at de ikke forsøker å være sanne eller falske, men er et uttrykk for smak og behag (ekspressivisme).
Modell
I vitenskapelig sammenheng er en modell et (idealisert) bilde eller beskrivelse av virkeligheten som lar oss se strukturer, mekanismer og hvordan bitene henger sammen, og som kan hjelpe oss å forutse hva som kommer til å skje.
Moralsk staus
At noen eller noe har moralsk status, innebærer at vi kan ha plikter ovenfor den eller det.
Naturalistisk feilslutning
Ifølge G.E. Moore en feilslutning når en forsøker å vise at noe er godt (normativt) fordi det har bestemte naturlige egenskaper, slik som at det er nytesfullt eller etterstrebet. Brukes generelt om slutninger fra er til bør.
Negativ frihet
Kan bety enten fravær av ytre hindringer eller fravær av dominansrelasjoner.
Normalvitenskap
Kuhns uttrykk for vitenskapelig arbeid som foregår innenfor rammene av et paradigme, i kontrast til vitenskapelige revolusjoner som skifter paradigmer.
Normativ etikk
Den delen av etikken som handler om de bakenforliggende prinsippene for hvordan vi bør handle, og hva som er moralsk prisverdig og verdifullt.
Normativt utsagn/normative påstander
Vurderende utsagn. F.eks. utsagn om hva som bør eller skal være tilfellet.
Nytteprinsippet
Det utilitaristiske prinsippet som sier at vi alltid burde velge det handlingsalternativet som gir størst sum av gode konsekvenser.
Observasjoners teoriavhengighet
Ideen om at hva man observerer avhenger av bakgrunnsteori.
Ockhams barberkniv
Oppkalt etter middelalderfilosofen William av Ockham. Det (kontroversielle) prinsippet om at blant mulige hypoteser, der kandidatene ellers stiller llikt, er det mest sannsynlig at den enkleste er den riktige.
Oppdagelseskontekst og begrunnelseskontekst
Skillet mellom hvordan vi kommer frem til hypoteser, og hvordan vi tester (bekrefter eller avkrefter) dem.
Organisme
Ting som består av organer - komplekse deler som fungerer som del av tingen som helhet.
Paradigme
Kuhns uttrykk for rammeverket som organiserer vitenskapelig arbeid innenfor en vitenskapsdisiplin.
Paternalisme
Å begrense andres handlingsfrihet ut fra hensynet til det vi mener er deres eget beste.
Personargument
Påstand hvis funksjon er å redusere troverdigheten til en person eller en gruppe ved å beskrive dem med negative karakteristikker.
Pliktetikk
Gruppe av etiske teorier som har det til felles at de hevder at det rette har forrang over det gode. Ifølge teoriene kan vi med andre ord ha plikt til å handle på måter som ikke gir gode konsekvenser.
Politisk atomisme
En betegnelse på teorier som forutsetter at a) menneskelige goder er grunnleggende individuelle og at b) respekt for individers rettigheter er mer grunnleggende enn våre forpliktelser overfor samfunnet.
Positiv frihet
Viser til de aktørinterne faktorene som gjør det mulig for en person å handle fritt eller utøve selvbestemmelse.
Prediksjon
En påstand om hva vi kommer til å observere eller ikke dersom en bestemt hypotese er korrekt.
Preferanseutilitarisme
Variant av utilitarisme som ser oppfyllelse av preferanser, altså ønsker, og ikke lykke, som den overordnede etiske verdien.
Pseudovitenskap
Teorier, metoder eller systemer som forsøkes legitimert ved å fremstå som vitenskapelige, men uten å oppfylle standardene for evidens og testing som vitenskapelige teorier bør oppfylle.
Quine-Duhem-tesen
Poenget at vitenskapelige hypoteser aldri testes i isolasjon. Det er alltid mer enn én hypotese i spill i enhver vitenskapelig test.
Realisme (vitenskapelig)
Hypotesen om at det finnes en virkelighet noenlunde uavhengige av oss, og at vitenskapelige resultater i hvert fall til dels er sensitive overfor virkeligheten.
Reduksjonisme
At noe (x) er reduserbart til noe annet (y), brukes i denne boken om at alle sanne påstander om x uttømmende kan oversettes til et språk som kun snakker om y. Det har f.eks. blitt hevdet at kjemi kan reduseres til fysikk, og at mentale tilstander kan reduseres til hjernetilstander.
Relasjonelt teknologisyn
Alternativ til teknologisk instrumentalisme og teknologisk determinisme som benekter disses premiss om at teknologi og menneske er to størrelser fanget i en maktkamp om hvem som skal være den dominerende. Tvert imot, både for å forstå menneskelige handlinger og for å forme vår (teknologiske) fremtid, må vi ta utgangspunkt i at teknologi og menneske/samfunn er gjensidig definerende. Bygger på at teknologier er verdiladete, men ikke at vi domineres av disse verdiene.
Relativisme (vitenskapelig)
Ideen om at hva som er korrekt, avhenger av paradigme/kultur/gruppe, og at det ikke finnes noen nøytral standard for å vurdere én gruppes syn som bedre enn en annens.
Relativitetsteori
Teori om forholdet mellom rom, tid og masse når hastigheten nærmer seg lyshastigheten
Relevans
Et argument er relevant i den grad argumentet- hvis det skulle være riktig- taler for eller mot påstanden den retter seg mot
Replikerbarhet
En vitenskapelig studie er repikerbar dersom man oppnår samme resultat om man utfører samme test på ny. At en studie er replikerbar, er et viktig mål på om resultatene er pålitelige.
Samfunnsansvar
Ettersom det ikke er mulig å kontrollere alle konsekvenser av teknologi gjennom lover, reguleringer og etiske normer, forventes teknologiprodusenter å ta ansvar for de effektene teknologiene har på samfunnet allerede når teknologien er under utvikling.
Scientisme
Et negativt ladet uttrykk ofte brukt om hvordan overdreven tillit til og ydmykhet overfor (natur-) vitenskapene eller (natur-) vitenskapelige forklaringer.
Skadeprinsippet
Et prinsipp som sier vi kan begrense en persons handlingsfrihet kun for å hindre skade på andre.
Skråplansargument
En påstand om at en hendelse som i seg selv er av mindre betydning, forårsaker en kjede av hendelser som til slutt ender i en negativ konsekvens. Et eksempel er argumentet mot å tillate at befruktede egg velges bort basert på muligheten for alvorlig sykdom, fordi det vil føre til at vi også tillater at befruktede egg velges bort basert på øyenfarge.
Sosioteknisk nettverk
Nettverket som oppstår mellom forskjellige økonomiske og sosiale aktører rundt et produkt eller en tjeneste. Biler omgis f.eks. av et sosioteknisk nettverk av veier, selskaper som driver vedlikehold, ytrykningspoliti, lover og reuleringer, skatter og avgifter, kjøreskoler og mer.
Standpunktepistemologi
Synet at ens sosiale posisjon påvirker hvilke aspekter av virkeligheten en har tilgang til, og at særlig marginaliserte grupper kan ha epistemologiske fordeler når det gjelder bestemte forhold.
Statusbasert rettighetsteori
En teori som begrunner at vi har grunnleggende rettigheter i kraft av å være vesener med visse evner som avkrever respekt.
Stråmannsargument
Argument mot en stråmann, dvs. en karikert, mindre rimelig eller mer kontroversiell versjon av motpartens synspunkt.
Teleologi
Lære som forklarer prosesser ved å vise til målet prosessene utvikler seg mot, og som de dermed realiserer.
Teknologibevissthet
Erkjennelse av og hensyntagende til at teknologier har en tosidighet og en verdiladethet som gjør at kontroller av dem sjelden er fullstendig.
Teknologiens tosidighet
Teknologier åpner ofte opp for muligheter til kunnskaper og handling, men samtidig innebærer de en risisko for negative konsekvenser. Beslektet med dette er det at om vi skal benytte oss av de mulighetene teknologiene innebærer, så må vi forholde oss til de “krav” og begrensninger i hvordan teknologiene kan brukes. F.eks. er en digital tjeneste kun tilgjengelig for den som har passende utstyr.
Teknologiens verdiladethet
Innebærer at teknologier har verdimessige (etiske, politiske etc.) konsekvenser som ikke (kun) kan spores tilbake til teknologibrukeren. Denne tanken underigger både teknologisk determinisme og det relasjonelle teknologisynet. For førstnevnte er verdiladetheten knyttet til hvordan teknologi, spesielt moderne teknologi, bestemmer samfunnsutviklingen. For sistnevnte er verdiladetheten knyttet til deet at teknologier er muliggjørende.
Teknologisk determinisme
Synet på at det er teknologien som i større eller mindre grad legger premissene for samfunnsutviklingen. Determinismen kan enten være dystopisk eller optimistisk.
Teknologisk instrumentalisme
Synet på teknologi som rene instrumenter. Ifølge dette synet er det bruken vår av teknologi som forårsaker både de negative og positive konsekvensene. Ifølge instrumentialismen kontrollerer vi teknologien og den samfunnsmessige utviklingen gjennom politiske, etiske, juridiske ig økonomiske virkemidler.
Teknologisk logikk
Tenkemåte som preges av alltid å velge de mest nytteeffektive løsningene. Med denne tenkemåten har omgivelsene våre kun en verdi som ressurser for (økonomisk) utnyttelse. Ifølge Martin Heidegger dukekt denne måten å tenke på opp med fremveksten av moderene teknologi.
Teori
I vitenskapelig sammenheng er en teori en påstand eller et sett av påstander som tilbyr en (mulig) forklaring på fenomener. Merk at hvorvidt noe er en teori, ikke avhenger av hvor godt bekreftet den er.
Tilleggshypotese/hjelpehypotese
En påstand man egentlig ikke er ute etter å teste i en undersøkelse, men som må forutsettes for å gjennomføre en test, f.eks. at instrumentene fungerer som de skal, eller generell bakgrunnsteori.
Turingtesten
Test for å avgjøre om en datamaskin kan regnes som intelligent på samme måte som mennesker. Testpersoner blir satt til å ha en skriftlig samtale med vekselvis mennesker og datamaskiner. Hvis testpersonene ikke er i stand til å avgjøre om de har en samtale med et menneske eller en datamaskin, kan datamaskinen tenke, ifølge Turingtesten.
Underdeterminering av teorier
At forskjellige teorier kan redegjøre for eller forutsi data like godt, og at data ikke på egenhånd er tilstrekkelig til å avgjøre hvilken teori som er korrekt.
Utilitarisme
Etisk teori som sier at vi alltid bør velge det handlingsalternativet som gir den største summen av gode konsekvenser.
Årsaksforklaring
En forklaring av et fenomen eller hendelse som henviser til forutgående betingelser eller årsaker.
