deck_3332618 Flashcards

1
Q

Hvor ligger thalamus?Hva er viktigste funksjon for thalamus?

A

Ligger på begge sider av 3. ventrikkel, medialt for capsula interna. Mellomstasjon for sensorisk input til cortex. Styrer noe av integrering og bearbeiding. (Kan påvirkes av cortex slik at ikke all sanseinformasjon går til cortex (oppmerksomhet))

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor ligger Putamen?Hva er hovedfunksjonene til putamen?

A

I nedre del av telencephalon. I et frontalsnitt: lateralt for globus pallidus, rett medialt for insula. Avgrenses av capsula interna oppad.Ledd i basalgangielene som regulerer bevegelser og bidrar til læring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvor ligger globus pallidus externa?Hvilken basalganglievei inngår GP externa i? Hva gjør denne veien?

A

Ligger midt mellom putamen (lateralt) og GP interna (medialt), og mot capsula interna oppad. Indirekte vei (striatum - GP ex - n. subthalamcus - GP int - thalamus). Eksitasjon av striatum fra cortex hemmer GP ex, som gir mindre hemming fra GP ex til n. subthalamicus. N. subthalamicus virker da mer eksitatorisk på GP interna. Dette igjen gir økt inhibisjon av thalamus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er funksjonen til direkte og indirekte vei i basalgangliene?

A

Direkte: eksitasjon i thalamus via disinhibisjon. Kan ha funksjon i å igangsette bevegelser.Indirekte: inhibisjon i thalamus via GB externa og n. subthalamicus. Kan ha funksjon i å hindre igangsetting av nærliggende motoriske bevegelser, og stanse bevegelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvor ligger corpus callosum?Hva er funksjonen?Hva skjer ved kutting av denne?

A

Mellom de to hemisfærene. Ligger over sideventriklene. Komissuralfibre mellom de to hemisfærene, tillater kommunikasjon mellom de to.Split brain ved kutting. Får to “bevisstheter”. Klarer feks ikke å si hva som ses i venstre synsfelt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke lapper avgrenses av sulcus lateralis?Hvilke primære barkområder ligger i nærheten?

A

Temporallappen skilles fra frontallappen og parietallappen.Hørselsbarken og smaksbarken ligger rett under. Språkområdene ligger rett over.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvor ligger commisura anterior og hvilke fibre går her?

A

Ligger på nivår med chiasma opticum, og forbinder de to hemisfærene (på lik linje med corpus callosum), særlig fibre mellom temporallappene. Ligger lige ved foramen interventriculare, i fremre del av 3. ventrikkel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke fibre går i capsula interna? Hvordan er forløpet gjennom hjernen?

A

Efferente fribre fra cortex ned til ryggmargen, blant annet pyramidefibre. Deler basalgangliene i to, skiller thalamus og nucleus caudatus (medialt) fra putamen og globus pallidus (lateralt).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvor ligger gyrus cinguli?Hva er funksjonen?

A

Gyrus som går fra forran til bak i sagitalplanet rett over corpus callosum. Mottar info fra thalamus og cortex, sender videre til entorhinal cortex. Har en integrerende funksjon i det limbiske system. Link mellom atferdsrespons og motivasjon, og dermed viktig for målrettet adferd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvor ligger fornix?Hva er funksjonen?

A

C-formet struktur som strekker seg fra hippocampus, forover under septum pellucidum til corpus mamillare. Starter fra hippocampus som fimbria fra hver side, og går deretter sammen i midtlinjen.Regnes ofte som en del av det limbiske system. Ukjent funksjon, men trolig noe i forhold til hukommelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvor ligger corpus mamillare? Hva er funksjonen?

A

I sagittalsnitt: under tredje ventrikkel, på motsatt side av hjernestammen for colliculus superior og inferior (på den ventrale flaten). Mottar input fra amygdala og sender det videre til thalamus. Funksjon i forhold til episodisk hukommelse, og følelser knyttet til lukt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke nervebaner går til putamen? Transmittor?Hvilke nervebaner går fra putamen? Transmittor?

A

Glutaminerge efferenter fra cortex (særlig M1) + modulerende (dopamin) fra sub nigra.GABA-erge til GP interna (direkte vei) + GABA-erge til GP eksterna (indirekte vei)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan vil dopamin fra sub nigra pars compacta påvirke GP externa?

A

Dopamin fra sub nigra pars compacta virker inhibitorisk (modulerende) på den delen av striatum som virker på den indirekte veien. Dette gir altså en inhibisjon av nucleus subthalamicus. En slags brems?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvor ligger primær motorisk cortex (M1)?Hvilke lag i cortex er særlig velutviklet her?

A

Gyrus precentralis, rett forran sulcus centralis.LAg 3 og 5 inneholder pyramideceller og er velutviklet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvor ligger hørselsbarken?

A

Bilateralt i temporallappen, rett under sulcus lateralis.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvor går nervebaner fra cochlea til primær hørselsbark?

A

Via N. vestibulocochlearis og flere ledd i hjernestammen (blant annet oliva superior og colliculus inferior).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvor ligger premotorisk cortex?Hva skjer her?

A

Anteriort for primærmotorisk cortex. Kalles også sekundær motorisk kortex.Igangsetting av programmerte bevegelser, feks håndskrift.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvilke høyere hjernefunksjoner skjer i temporallappen?

A

“Hva”. Gjenkjennelse, form, ansikter. I fht. syn: ventral pathway. Viktig for integrering av hørsel, lukt og syn. Hippocampus ligger her: hukommelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Eksempler på utfall ved skade av temporallappen?

A

Visuel agnosi: nedsatt evne til å kjenne igjen ting ved hjelp av synet.Problemer med å huske tidligere synsinntrykk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvor går pyramidebanen?

A

Fra motorisk cortex via capsula intern, direkte til motoriske kjerner i ryggmargen eller i hjernenervekjerner i hjernestammen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva har pyramidebanen å si for motorisk bevegelser?

A

Gir presise bevegelser, særlig i fingrene. Rask og uavbrutt vei.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvor ligger pyramidebanen i diencephalon, mesencephalon, pons og medulla oblangata?

A

Diencephalon: capsula interna, mellom thalamus og GP.Mesencphalon: ventralt, i crus cerebri.Pons: i store rundinger ventralt mellom ponskjernene.Medulla oblangata: ventralt inn mot midtlinjen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvordan er krysningen i pyramidebanen?

A

Krysning skjer i nedre del av medulla oblangata. Fibre til muskler i ekstremiteter og ansikt er kun krysset. Fibre til muskler som opprettholder holdning, samt øvre del av ansikt og tygge/svelgmuskulatur, er både krysset og ukrysset.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvilke fibre går i bakstrengs-lemniscus-medialis-banen?

A

Afferente fibre som formidler berøring (trykk og vibrasjon) og propriosepsjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvor går bakstrengs-lemniscus-medialis-banen?

A

Sensoriske nerveceller går inn i ryggmargen og opp i bakstrengen (dorsalt). Synapse med bakstrengskjernenene (Nucleus gracilis og nucleus cuneatus) som ligger dorsalt i medulla oblangata. Krysser så over og går videre opp i lemniscus medialis til thalamus. Videre til S1.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvor krysser fibrene i bakstrengs-lemniscus-medialis-banen?

A

Krysser etter synapser med bakstrengskjernene i medulla oblangata. Skader på ryggmargen gir derfor utfall i berøring og propriosepsjon på samme side som lesjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvor ligger bakstrengskjernene?

A

Dorsalt i medulla oblangata.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvordan er forløpet til lemniscus medialis i medulla oblangata, pons og mesencephalon?

A

Medulla oblangata. Medialt, rett dorsalt for pyramiden. Pons: Noe mer lataralt, rett dorsalt for pyramiden.Mesencephalon: enda mer lateralt, rett dorsalt for laterale del av substanstia nigra.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvilke forbindelser går inn i Cerebellum?

A

Fra cortex via ponskjerner og midtre lillehjernestilk.Fra ryggmargen via nedre lillehjernestilkFra likevektsorganet (direkte fibre) og via vestibulariskjernene. Fra oliva inferior (syn)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvilke forbindelser går ut fra cerebellum?

A

Fra cerelbellarcortex via Nucleus dentatus til thalamus og hjernebarken via øvre lillehjernestilk.Til vestibulariskjernene og retikulærsubstansen som virker på motornevroner (balanse, gange og øyebevegelser).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvilke hovedfunksjoner har cerebellum?

A

Kontroll av bevegelser, opprettholde balanse, øyebevegelser og motorisk læring. Høy grad av konvergens. Virker inhibitorisk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hvordan krysser baner fra cerebellum?

A

Krysser i hjernestammen, slik at skader i cerebellum gir utfall på samme side (dobbel krysning).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hvilke forbindelser går i øvre lillehjernestilk?

A

Mesteparten av det som går ut fra cerebellum til thalamus går gjennom øvre stilk. Mottar afferenter fra den ventrale spinocerebellare trakten, som formidler informasjon om propriospesjon fra kroppen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hvor ligger nucleus dentatus?

A

I et horisontalsnitt: lateralt i hvit substans, avgrenset av en tynn grå stripe.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hvilke fibre går gjennom nucleus dentatus?

A

Purkinjefibre fra cerebellarcortex som danner synapse med fibre som går fra nucleus dentatus til thalamus, videre til cortex.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hvor i cerebellarcortex ligger korncellelaget?

A

Innerst, mot hvit substans.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hvilke celler ligger i korncelellaget?

A

Kornceller, som påvirkes av mosfibre.Sender paralellfibre opp i molekylærecellelaget som virker på purkinjecellene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hvor ligger vermis?

A

Medialt på cerebellum, deler de to hemisfærene fra hverandre. Danner et smalt innsunket parti i midtlinjen. Inneholder alle tre funksjonelle deler av cerebellum (spino, vestibulo og cerebro)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hvor ligger raphekjernene, og hva gjør de?

A

I hjernestammen, regnes ofte som den mediale del av retikulærsubstansen. Frigjør serotonin til store deler av CNS, og påvirker derfor mange fysiologiske funksjoner, blant annet søvn og humør.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hva består hjernestammen av, og hvilke viktige fysiologiske funksjoner styres herfra?

A

Mesencephalon, pons og medulla oblangata. Særlig viktige funksjoner er respirasjon og blodtrykk, samt bevissthet og regulering av søvnsyklus. Inneholder hjernenervekjerner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hva er fasiculus longitudinalis medius?

A

En rekke fibre som ligger medialt i hjernestammen og samler fibre som har med øyebevegelser å gjøre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hvor ligger substantia nigra?

A

I mesencphalon, som to svarte streker dorsalt for crus cerebri. Farges svart pga. pigment fra dopamindannelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Hva kalles de to delene av substantia nigra?

A

Pars compacta: skiller ut dopamin og modulerer striatum.Pars reticulata: mottar input fra basalgangliene og formidler det videre til andre hjerneområder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Hvordan virker sub nigra, pars compacta på basalgangliene?

A

I striatum er det forskjellige dopaminerge reseptorer. I den direkte pathway virker dopamin eksitatorisk, og forsterker derfor eksitasjon fra thalamus. I indirekte pathway virker dopamin inhibitorisk, noe som gir mindre eksitasjon i nucleus subthalamicus, og mindre inhibisjon fra thalamus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Hva er linken mellom substantia nigra og Parkinson?

A

Ved parkinson ser man svinn av dopaminproduserende celler i sub nigra, pars compacta. Mister den modulerende effekten, og får blant annet høy aktivitet i nucleus subthalamicus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Hva gjør sub nigra pars reticulata?

A

Påvirkes av GABAerge fibra fra striatum, og sender selv GABAerge fibre til thalamus, altså disinhibisjon ved stimuli av striatum. Pars reticulata virker særlig på de delen av thalamus som går til premotriske områder. En teori er at ved hvile, vil inhibisjon fra sub. nigra holde bremsen på, altså hemme bevegelse…

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Hvilke funksjoner har substantia nigra?

A

Viktig for motorisk kontroll, læring, avhengighet og øyebevegelser..

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hvor ligger colliculus superior?

A

I mesenephalon, ses som en liten kul dorsalt på hver side av midtlinjen, rett over colliculus inferior. Ligger dorsalt i et tverrsnitt, inn mot midlinjen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hva gjør colliculus superior?

A

Virker som et visuelt relfekssenter. Mottar input fra mange områder av hjernen, samt fra retina. Styrer hode- og øyebevegelser for å rette fokus, feks ved et smell. Er viktig for igangsetting og styring av sakkadebevegelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Hvor ligger sideventriklene? Hva heter hullet mellom, og hva skille de to?

A

Ligger inn mot midlinjen, under corpus callosum. Forbundet med hverandre i foramen interventrikulare, som også er åpningen til 3. ventrikkel. Septum pellucidum skiller de to. Har et fremre horn i frontalregionen, et nedre horn i temporallappen og et bakre horn mot occipitallappen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Hva er aqueductus cerebri?

A

Forbindelsen mellom 3. og 4. ventrikkel. Går gjennom mesencephalon, og øvre del av pons.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Hvor ligger venesinusene i skallen?

A

I folder av dura , mellom det benete (periost) og senete lag av dura.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Hva heter de viktigste sinusene? Rams opp etter hvilken vei blodet strømmer

A

Sinus sagitallis superior, sinus transversus, sinus sigmoideum som tømmer seg i vena jugularis.Sinus sagitallis inferior går over til sinus rectus som går inn i sinus transversalis. Også verdt å huske sinus cavernosus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Hvor går sinus rectus?

A

Er fortsettelsen av sinus sagitallis inferior i falx cerebri, tømmer seg i sinus sagitalis tranversus i conluens sinuum.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Hvor ligger villi arachnoidales, og hva er funksjonen?

A

Små tottete innbuktninger av arachnoidea i subarachnoidalrommet, særlig i sinus sagittalis superior, som drenerer og tar opp cerebrospinalvæsken.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Hvor produseres cerebrospinalvæsken, hvor flyter den videre og tas opp?

A

Produseres i plexus choroideus i ventrikelen. Fyller ventriklene og går over i subarachnoidalrommet i fjerde ventrikkel, og tas opp igjen i villi arachnoidales.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Hvor ligger A. bassilaris? Hvor kommer den fra? Hvilke viktige blodårer går av?

A

Ligger i midtelinjen ventralt på utsiden av hjernestammen.Dannes når de to A. vertebralis går sammen ved overgang fra pons til medulla oblangata. Gir av:- a. cerebri posterior- a. cerebelli superior- a.. cerebelli inferior anterior

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

Hvor ligger A. cerebri medius? Hvor kommer den fra? Hvilke viktige blodårer går av?

A

Starter ved chiasma opticum. Strekker seg lateralt utover i sulcus lateralis. Største gren fra a. carotis interna.Gir av:- a communicans posterior (forbindelse til a. cerebri posterior)- mange små perforanter ned i vevet, som bl.a forsyner basalgangliene og insula.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

A. choroidea anterior

A

Egen gren fra a. carotis interna, som bl.a forsyner hippocampus og plexus choroideus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

Hvor ligger a. communicans posterior?

A

Mellom a. cerebri media og a cerebri posterior. Krysser over tractus opticus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

Hva kalles a communicans posterior i klinikken?

A

PCOM

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
62
Q

Hva er spesielt med forsyningsområdene til hjernens arterier?

A

Endearteriene til arteriene har ingen anastemoser. Okklusjon vil derfor i de fleste tilfeller gi ischemi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
63
Q

Hvilke områder forsynes av A. cerebri posterior?

A

Store deler av occipitallappen (syn)Undersiden og medialsiden av temporallappen (synsgjennkjennelse)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
64
Q

Hjernenerve 1: navn, beliggenhet og ut av skallen, funksjon?

A

N. OlfactoriousFibre fra luktepitelet gjennom lamina cribrosa i Os ethmoidale til bulbus olfactorius.Afferent, luktesans

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
65
Q

Hjernenerve 4: navn, funksjons, ut av hjernen, ut av skallen?

A

N. TrochlearisMotorisk, m. obliqus superiorGår ut fra baksiden av pons, kommer opp lateralt. Gjennom sinus cavernosum, ut fissura orbitalis superior.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
66
Q

Hjernenerve 7: navn, funksjons, ut av hjernen, ut av skallen?

A

N. FacialisMotorisk: mimisk muskulaturSensorisk: berøring fremre 2/3 av tungen og munnhulenParasympatisk til gl sublingualis og submandibularisEfferente ledd i cornearfefleksGår ut mellom pons og medulla, sammen med n VIIIFørst ut gjennom meatus aucusticus interna, så ut foramen stylomastoideusChorda tympani går av i mellomøret

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
67
Q

Hjernenerve 10: navn, funksjons, ut av hjernen, ut av skallen?

A

N. VagusMotorisk: svelgmuskulatur, muskler i den myke gane (ikke tensor velli pallatini - N V) + larynxmusklerSensorisk: smak epiglottis og pharynxParasympatisk til alle organer i thorax og abdomen.Ut lateralt for oliva, mange små tråder.Ut av skallen gjennom foramen jugularis.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
68
Q

Hva er falx cerebri?

A

Innbuktning av dura mater som deler de to hemisfærene i to. Ender blindt. Inneholder sinus sagittalis superior og inferior

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
69
Q

Hva heter det ytterste av de epidermale lagene?Hvilke strukturer går ut herfra?

A

Ektoderm- CNS- PNS- Hud

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
70
Q

Hva heter det midterste av de tre epidermale lagene?Hvilke strukturer går ut herfra?

A

Mesoderm- skjelettanlegg- skjelettmuskulatur- blodårer- bindevev- kjertelorganer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
71
Q

Hva består diencephalon av, og hvilket “anlegg” i hjerneutvikllingen stammer den fra?

A

Thalamus, hypothalamusKommer fra proencephalon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
72
Q

Hva menes med gjellebuer ved snakk om fosterutvikling? Hvor mange hadde vi? Hva blir de til?

A

6 folder som oppstår tidlig i fosteret, i halsområdet. Har noe å si for utvikling av hals, ansikt og øre. Har anlegg for muskler, blodkar og nerver. Hver fold har sin funksjon. Den femte tilbakedannes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
73
Q

Hva menes med vestibulocerebellum?

A

Den delen av cerebellum som regulerer balanse og øyebevegelser. Lobus flocculonodularisMottar input fra vestibulariskjernene og colliculus superior/visuel cortex.Ut igjen til vestibulariskjernene og retikulærsubstans, virker på motornevroner og øyebevegelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
74
Q

Hva menes med spinocerebellum?

A

Den del av cerebellum som mottar input fra ryggmargen, syn og hørsel og virker tilbake på motornevroner. direkte og via cortex.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
75
Q

Hva menes med cerebrocerebellum?

A

Del av cerebellum som er i kontakt med cerebrum. Med på planlegging og evaluering av motoriske bevegelser. Får input via ponskjerner, sender ut via nucleus dentatus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
76
Q

Hvor ligger Foramen supraorbitalis? Hva går gjennom?

A

I øvre kant av orbitakanten, i os frontaleN. A. og V. subraorbitalis-

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
77
Q

Hvor ligger foramen infraorbitalis? Hva går gjennom?

A

Litt nedenfor nedre kant av orbita, i os maxillaris.N. A. og V. infraorbitalis

78
Q

Hvor ligger foramen mentalis? Hva går gjennom?

A

I os mandibulum, lateralt under tennene i underkjeven.N. A. og V. mentalis

79
Q

Hvor ligger foramen zygomaticofacialis? Hva går gjennom?

A

Lateralt for laterale kant av orbita. Lite hull i os zygomaticus.N. zygomaticofacialis

80
Q

Hvor ligger foramen ovale? Hva går gjennom?

A

I os sphenoidale, lateralt for sella turcica. Postolateralt for foramen rotundum. N. Mandibularis (V3)

81
Q

Hvor ligger foramen rotundum? Hva går gjennom?

A

I os spenoidale, bak den mediale delen av fissura orbitalis superior. Går i anterior retningN. Maxillaris (V2)

82
Q

Hvor ligger canalis opticus? Hva går gjennom?

A

Medialt i os sphenoidale, ved sulcus chiasmaticus.N. opticus og a. ophtalmica.

83
Q

Hvor ligger fissura orbitalis superior? Hva går gjennom?

A

Diagonalt hull inn i øvre del av orbita. N. Occulomotirs, N. Trochlearis, N. Ophtalmicus (V1), N. Abducens. Ophtalmiske vener.

84
Q

Hvor ligger foramen spinosum? Hva går gjennom?

A

Posterolateralt for foramen ovale, i os sphenoidale.A. Meningea media.

85
Q

Hvor ligger foramen magnun? Hva går gjennom?

A

I os occipitale.Slutten av hjernestammen/starten av ryggmargen. A. Vertebralis, hjernehinnene.

86
Q

Hvor ligger formaina olfactoria? Hva går gjennom?

A

Små hull i lamina cribrosa, os ethmoida.Fibre i n. Olfactorius.

87
Q

Hva er foramen lacerum?

A

Hull i skallen medialt for foramen ovale, som er dekket med brusk, og derfor helt stengt. Markerer hvor canalis caroticus går inn i skallen.

88
Q

Hvor ligger Canalis caroticus? Hva går gjennom?

A

Medialt for foramen ovale. Ligger i os temporale. Strekker seg skrått ut og nedover og kommer ut på undersiden. Ses da som et rundt hull anteriort for det litt mer ovale foramen jugularis. A. carotis interna pluss noen nerveplexus.

89
Q

Hvor ligger foramen jugularis? Hva går gjennom?

A

Ligger i overgangen mellom os temporale og os occipitale. Ser en nedsenkning for sinus sigmoideum rett ved siden av. V. jugularis interna, N glossopharyngeus, N. Vagus, N. Accesorius,

90
Q

Hvor ligger Meatus aucusticus interna? Hva går gjennom?

A

I os temporale, anteriort for foramen jugulare. Veien inn til det indre øret. N. Fascialis, N. vestibulocochlearis + en arterie

91
Q

Hvor ligger foramen styomastoideus? Hva går gjennom?

A

Ses på undersiden, ligger lateralt for foramen jugularis.N. Fascialis.

92
Q

Hvor ligger canalis hypoglossi? Hva går gjennom?

A

Rett lateralt ved foramen magnum i os occipitae. Kommer ut på undersiden lateralt for den occipitale kondylen.N. Hypoglossus.

93
Q

Lokalisasjon og hovedfunksjon til Corpus geniculatum laterale (LGN)

A

Posterolateral nucleus på thalamus. Afferent informasjon fra nervus opticus/tractus opticus. Efferenter til primær synskorteks. (forbindelser til colliculus superior og andre barkområder)

94
Q

Lokalisasjon og funksjon til Nucleus Caudatus

A

Ligger i forbindelse med de laterale ventriklene. Følger undersiden av forhornene lateralt(caput) og legger seg over sidehornene (cauda). Funksjonell enhet med Putamen –> Striatum.

95
Q

Nucleus subthalamicus - lokalisasjon og funksjon/forbindelser.

A

Ventralt for thalamus, lateralt for hypothalamus, medialt for capsula interna, superiort for substansia nigra.Forbindelser til globus pallidus externa (afferent, GABA) og GPi (efferent, Glutamat). Øker inhibisjon av thalamus via GPi.

96
Q

Insula - lokalisasjon og funksjon

A

Dypt inn i sulcus lateralis. Kortikalt område.Homeostase, lukt, smak emosjoner. Forbindelser: thalamus, amygdala, (gyrus cinguli, bulbus olfaktorius)

97
Q

Hvilken sulcus deler cerebrum lobus parietalis og lobus occipitalis?

A

s. parietooccipitales

98
Q

Hva skiller thalamus og hypothalamus makroskopisk?

A

Sulcus hypothalamicus

99
Q

Hva kaller man synsbarken på latin, og hvorfor?

A

Area striata.Høy andel av myeliniserte aksoner gjør at vi ser striper av hvit substans i cortex.

100
Q

Hypothalamus: litt om struktur og viktigste funksjoner

A

Flere kjerner, inkl. Corpus mammilare. Temperatur, væskebalanse, metabolisme, søvn, emosjonerEndokrin regulering.

101
Q

Hva er amygdalas relasjon til archicortex, og hva er dens viktigste funksjoner?

A

Ligger anterosuperiort for hippocampus og inferiort/ventralt for primær luktebark (uncus).Emosjonell læring og emosjonell farging - godt/dårlig.Afferenter fra thalamus, bulbus olfaktorius, hypothalamus, cortex, gyrus cinguli => alle sansemodaliteter.

102
Q

Primær sensorisk korteks:-Lokalisasjon-Topografisk inndeling-Lagdeling

A

Posteriort for sulcus sentralisTopografi, medialt til lateralt:fot-ben-trunkus-arm-HÅND-øye-nese-LEPPE-Tunge-svelg-visceraIndre korncellelag (L4) fortykket.

103
Q

Luktecortex (cortex piriformis): LokalisasjonTopografiLagdelingAfferenter

A

Uncus - fremre mediale del av temporallappenIngen topografisk inndeling (usikkert)Stort sett tredelt cortex (archicortex)Afferente fibre fra mitralceller

104
Q

Oculomotorisk cortex:lokalisasjon

A

Ligger anteriort for primær og sekundær motorkortex fra sulcus sagitalis og lateralt.

105
Q

Hva heter lappene som innehar somatosensorisk cortex?

A

lobus parietalisparietallappene

106
Q

Gi en kort oversikt over de indirekte motoriske baner

A

Kortiko-retikulospinale baner :Retikulospinale baner. (Postural kontroll, kroppsorientering.)Tektospinale baner: Colliculus superior - medulla spinalis, tractus tectospinalisVestibulospinale baner: Vestibulære kjerner - medulla spinalis [forstrengsbaner].(balanse, postur)

107
Q

Hvilke deler av basalgangliene inngår i den direkte banen?Hvilke transmittorer er involvert? Det er uttalt tonisk aktivitet i en av kjernene, hvilken?

A

Cortex - Putamen/NC - GPi -Thalamus - CortexCortex-Striatum : GlutamatPutmanen-GPi : GABAGPi-Thalamus : GABAThalamus-Cortex : GlutamatGPi (og nu.subthalamicus) har høy tonisk aktivitet.

108
Q

Beskriv den spinocerebellare banen. Afferent og efferent.

A

Spinocerebellare baner (og indirekte via pons) - lobus a og p - nu.dentatus - retikulærsubstans og vestibulære kj. - retikulo og vestibulærspinale baner

109
Q

Lokalisasjon av intermediærsonen og funksjon

A

Ligger lateralt i spinocerebellum.Har afferenter fra spina og cortex. Efferenter til thalamus og nucleus ruber. Hjelper med extremitetsbevegelser.

110
Q

Angi den cortikocerebellare bane

A

cortex-capsulainterna-pons-brachi pontis-cerebrocerebellum (og intermediærsonen) - nucleus dentatus (litt nu.interpositus) - pedunculus cerebelli superior - thalamus - cortex

111
Q

Hvilket lag gir efferenter fra cerebellum. Angi afferentene og inhibitoriske forbindelser til nevronene i disse lagene.

A

Purkinjecellelaget.Afferent (glutamat): klatrefibre, parallelfibreInhibitoriske (GABA, Glycine): kurvceller og stellat(stjerneceller)Golgi inhiberer kornceller.

112
Q

Viktigste funksjoner til medulla oblongata

A

Autonome funksjoner: pust, hjerterytme, blodtrykk, kvalme, oppkast/svelging, visceraMotoriske funksjoner: svelg, tunge og larynxStikkord: fylogenetisk eldste delen av hjernen

113
Q

Oliva inferior og superior. Lokalisasjon og funksjon.

A

Rett under pons mellom fascicullus cuneatum og Pyramis.Superior: integrerer informasjon fra begge cochleariskjernene og bidrar til lokalisasjon av lyd. Inferior: Med i hørselsbanen. Sender efferenter til cerebellum. Trolig viktig for motorisk læring (gjennom LTD)

114
Q

Lokalisasjon av trigeminus kjerner. Typer?

A

Ligger i medulla oblongata til mesencephalon, posterolateralt. Sensorisk og motorisk. Motoriske (eff. n.mandibularis) i Pons. Sensoriske i hele. Sensoriske sender signaler videre i både tractus spinothalamicus og lemniscus medialis.

115
Q

Hvilke kjerner/områder finner vi i pedunculus cerebrum?

A

crus cerebri, substansia nigra, nucleus ruber, lemniscus medialis, Ocolumotoriskjernene, PAG, aqueductus cerebri, colliculus superior og inferior.

116
Q

Hvor i pons ligger ponskjernene? afferent og efferenter?

A

Ligger midt i broen, bak pyramidebanene. Afferent fra cortex, efferent til cerebellum.

117
Q

Hva står PAG for? Hint: hjernestammen

A

periaqueduktal grå substans.smertemodulering.

118
Q

Hva heter det som går ut av broen i pons? hva går i disse banene?

A

brachi pontis.afferenter til cerebellum

119
Q

Hva betyr nucleus ruber?Hvor ligger det?Hvilken funksjon?

A

Røde kjerne. Trolig farget av jern. Hemoglobin og ferritin. Motorisk kontroll av ekstremiteter. Del av cerebellospinale bane.

120
Q

Hva heter den underste klumpen bak på pedunculus cerebri? Hva slags oppgaver har den?

A

Colliculus inferior:Del av hørselsbanen. Efferenter til purkinjeceller(klatrefibre)

121
Q

angi strukturene rundt 3 ventrikkel og dens åpninger

A

Thalamus og hypothalamus øvre lateralt, nedre lateralt, lamina terminalis fortil (dekker chiasma opticum). Foramen interventricularis og aqueductus cerebri.

122
Q

Hva er viktigste venesinus i hjernen? Hvilke(t) lag av hjernehinnen ligger det i? Angi drenasje til og fra.

A

Sinus sagitalis superior. Brovener og villi arachnoideus i falx cerebri. Sinus transversus

123
Q

Sinus transversus, lokalisasjon og forbindelser

A

ligger i occipitalbenet i toppen av fossa cerebri posterior. sinus sagitalis superior, rectus og sinus sigmoideum.

124
Q

Hva er en brovene? Hvor kommer den fra og hvor skal den?

A

Vener som går langs overflaten av cerebrum.Vener fra dype områder av hjernen går inn brovener og ender sine dager i sinus sagitalis.

125
Q

Angi carotis interna sitt forløp og forgreninger:

A

carotis communis - posteriort for tuba auditivae - canalis caroticus - a. ophtalmica - a. cerebri medius - a cerebri anterior.

126
Q

Hva heter arterien som forsyner mediale deler av cerebrum? hvor kommer den fra?

A

cerebri anterior. fra carotis interna. A1 fra car.int - ACOM, A2 fra ACOM og videre.

127
Q

Hva heter første arterie som går av fra carotis interna? Hvordan går dens videre forløp?

A

a. ophtalmica. Deles i orbitale og oculare grener. Bla. ciliaris, centralis retina, supraorbitalis, supratrochlearis, lacrimalis

128
Q

Vi har to cerebellare inferiore arterier. Hva heter de og hvor kommer de fra?

A

AICA - arteria cerebelli inferior anterior (f. basilaris)PICA - arteria cerebelli posterior (f. vertebralis)

129
Q

Hjernenerve 2:

A

n. opticus.Chiasma opticum - retinaForamen opticumSensoriske baner

130
Q

Hjernenerve 5:

A

n. trigeminusKjerner i hele hjernestammen.Springer ut fra fremre del av brachiopontis.Gjennom fissura orbitalis superior (n. ophtalmicus), foramen rotundum (n. maxilla) og foramen ovale (n. mandibulare) Sens, Mot, Aut

131
Q

Hjernenerve 8:

A

n. vestibulocochlearislateralt for n. fasialis. meatus acusticus internus. sensorisk

132
Q

Beskriv hovedtrekkene til cerebellar cortex. Sammenlign med cortex cerebri.

A

Ligger i folier på cerebellum. 3 lag. Topografisk anordnet. Lik tykkelse. Lite kommunikasjon/forbindelser mellom forskjellige områder. Kun exitatoriske efferenter.

133
Q

Hvilke cellelag gir efferent info ut av cerebellum. Hvilke afferenter har disse nevronene? angi også noen internevroner som kan inhibere aktiviteten til disse cellene.

A

Purkinjecellelaget. Afferenter fra klatrefibre (Glut) og Paralellfibre fra kornceller (Glut). Stellat (stjerne), kurvceller er internevroner i purkinjecellelaget (GABA og Glycine).Golgiceller ligger i korncellelaget og molekylærcellelaget og inhiberer korncellene.

134
Q

Hva slags funksjoner styrer nevronene i medulla oblongata?

A

Autonome funksjoner som blodtrykk, pust, hjerterytme, samt motorisk kontroll av svelget og viscera.

135
Q

Hva er PROENCEPHALON???????

A

Embrionale anlegg for telencephalon og diencephalon. Det mest rostrale hjerneanlegg. Har hjerneblære som blir sideventriklene.

136
Q

Hva er MESENCEPHALON??????

A

midterste del av hjerneanlegget. gir opphav til mesencephalon. innehar 3 “hjerneventrikkelprecursorblære”.

137
Q

Hva heter hinnen som skiller cerebrum fra cerebellum?

A

tentorium cerebellidura mater

138
Q

Beskriv kort endoderm.

A

innerste laget av germalcellelagene. opphav til GI tractus, Respiratoriske system, endocrine kjertler, urinveier

139
Q

Hva er PROENCEPHALON???????

A

Embrionale anlegg for telencephalon og diencephalon. Det mest rostrale hjerneanlegg. Har hjerneblære som blir sideventriklene.

140
Q

Hva er MESENCEPHALON??????

A

midterste del av hjerneanlegget. gir opphav til mesencephalon. innehar 3 “hjerneventrikkelprecursorblære”.

141
Q

Hva er det som gir opphav til øyet i embryoet?

A

Øyeblæren. Fra ektoderm. Retina, pars optica og pars pigmentosum.

142
Q

Striatum

A

striatum er nucleus caudatus og putamen sett sammen. Striatum er basalganglienes afferente del, mottar eksitatoriske fibre fra motorisk korteks og modulerende fibre fra sub nigra (pars compacta) dopamin.

143
Q

Globus pallidus interna

A

Skiller seg fra externa v skillet mellom direkte og indirekte vei for basalgangliesignalering. Globus pallidus er viktig for å regulere bl a. underbevisste bevegelser. Samarbeider m lillehjernen for å koordinere bevegelser. globus pallidus sammen med putamen utgjør linsjekjernen. dette er ikke en funksjonell enhet, men en strukturell enhet; den ligner på en linse.

144
Q

Substantia nigra

A

viktig for hvordan bevegelser utføres (ikke igangsettelse). Mottar afferente fibre fra striatum, efferent funksjon delt i to deler: 1. Pars compacta, cellerik, dopaminerge fibre (til bl. a striatum): utgjør største dopaminerge banen i CNS. 2. Pars reticulata, mest dendrittforgreninger; GABAerge nevroner. sender signaler til mest thalamus men også colliculus sup. og inf.Afferenter til s. nigra: aller flest fra striatum; GABAerge fibre. Mpdulerer direkte og inndirekte bane, basalgangliene. NB: parkinson

145
Q

Sulcus calcarinus

A

anatomisk landemerke; stor sulcus i occipitallappen, medial side. Primær synsbark lokalisert her.

146
Q

Sulcus calcarinus

A

Anatomisk landemerke; stor sulcus i occipitallappen, medial side. Primær synsbark lokalisert her.

147
Q

Septum pellucidum

A

Septum pellucidum er en tynn membran (pellucid = gjennomsiktig) som skiller fremre horn av sideventriklene fra hverandre. Triangulær i form. Trukket fra corpus callosum til fornix. Tolaget; grå og hvit substans. I noen tilfeller finnes et rom mellom de to lamina, kalles da 5. ventrikkel.

148
Q

Det limbiske system

A

De utviklingshistorisk eldste delene av storehjernen. Viktig for emosjoner. Deler av limbiske syst reg autonome funk; pust, BT, mm. reg seksuell atferd og emosjoner. Ulike def på hvilke strukturer som er med. “nye” definisjoner inkl orbital og medial prefrontal cortex + amygdala. Hippocampus og corpus mammilare regnes som mindre viktig for emosjoner, men inkluderes noen ganger. Andre definisjoner inkluderer: Hippocampus, hypothalamus, Amygdala, thalamus, gyrus cinguli.

149
Q

Hva er hippocampus?

A

allocortex. Viktig for læring og hukommelse, overføring av info fra kort- til langtidshukommelse. Også romlig orientering. Overføre minner til barken, før dette er overført hippocampus viktig for fremkalling av minner, kan ta år å nedlegge minner i bark. Del av det limbiske system (ikke viktig for emosjoner if. Storm). lokalisert i mediale temporallapp.

150
Q

Cortex - lagdeling

A

Neokortex har 6 lag. Fra ytterst og innover;1. Molekylærcellelag 2. Korncellelag (kommunikasjon m cortex)3. Pyramidecellelag (kommunikasjon m cortex)4. Korncellelag (kommunikasjon m dype struk.)5. pyramidecellelag (-“-)6. multiformt lagKorncellene inneholder afferenterpyramidecellene: efferent kommunikasjon.

151
Q

Prefrontal cortex

A

Består av flere områder med ulike funk. Viktig for emosjoner og autonome funk. (del av limbiske system, ny def.) Viktig for: planlegging, målrettet atferdArbeidshukommelse og læring. mediale deler; viktig for varig hukommelse sammen med hippocampus. sosiale oppgaver, empati

152
Q

Cortex - synsbark

A

Mottar synsinfo fra tractus opticus via corpus geniculatum laterale (thalamus). Ligger omkring sulcus calcarinus

153
Q

Frontallapp

A

Strukturelt område, inneholder ulike funksjonelle områder; Frontalt blikksenter, M1, fremre språkområde (brocas) assosiasjonsbark, prefrontal cortex: læring og hukommelse, oppmerksomhet og motivasjon, skille mellom relevant og irrelevant info.

154
Q

Uncus

A

Strukturelt landemerke. Temporallapp, medialt. Omtrent samme område som primær luktebark (litt overlapp). klinisk relevans: nevrologiske anfall (seizures) kommer fra temporallappen. Pga uncus beliggenhet starter nevrologiske anfall ofte med en vond lukt.

155
Q

Frontallapp

A

Strukturell inndelng, pannelappen. inneholder ulike funksjonelle områder; Frontalt blikksenter, M1, fremre språkområde (brocas) assosiasjonsbark, prefrontal cortex: læring og hukommelse, oppmerksomhet og motivasjon, skille mellom relevant og irrelevant info.

156
Q

Basalgangliene indirekte bane

A

Basalganglienes indirekte bane. Viktig for å holde igjen strukturer fra å bevege seg når et område påvirket av den DIREKTE banen kontrollerer selve bevegelsen. Banen: Cortex, striatum, globus pallidus EKSTERNA, Nucleus subthalamicus, globus pallidus interna, thalamus, cortex. Den direkte banen går ikke innom externa, den går direkte fra striatum til interna til thalamus.

157
Q

Cerebellum

A

lillehjernen. alle efferenter er inhibitoriske. Viktig for innlæring/ utførelse av bevegelser. hører til det motoriske systemet. Bark, lobus anterior og posterior, hemisfærer og vermis. 3 stilker binder den til hjernestammen. Nedre: signaler fra medulla spin til cerebellum, midtre: signaler fra cortex via ponskjerner til cerebellum, øvre; signaler fra cerebellum til motorisk cortex. flocculus. Nuclei.

158
Q

Baner; Fra vestibulariskjernene

A

Vestibulariskjernene virker på tre områder. Medulla spinalis, ytre øyemuskler (vestibuloocular refleks) og cerebellum. Altså sendes efferenter til organser som bidrar til likevekt og øyebevegelser. 1. Direkte fibre fra lateral vestibulariskjerne til medulla spinalis. Tractus vestibulospinalis.2. til øyemuskulatur går fibre vie fasciculus longitudinalis medialis.3. Fibre til cerebellum ender i lobus flocculonodularis. En tractus tilbake til vestibulariskjernene kan endre sturken på den vestibulookulære refleks etter behov.

159
Q

Cortex cerebelli - molekylærcellelag

A

Her finner man synapser mellom korncellenes parallellfibre og purkinjecellenes dendritter. Også noen cellekropper (basket cells)

160
Q

Nedre lillehjernestilk

A

Pendiculus cerebellaris inferior: signaler til cerebellum fra medulla spinalis.Strukturen kan finnes i medulla oblongata, de to øvre stilkene kommer fra pons.

161
Q

Lobus flocculonodularis

A

nodulus i midtlinjen og flocculus på hver side. mottar fibre fra likeveksapparatet og likevektskjernene og kalles derfor vestibulocerebellum. Sender også info tilbake til vestibulariskjernene og kan påvirke den vestibulooculare refleks.

162
Q

Pyramiden (medulla oblongata)

A

Struktur ventralt på m.o. medialt for oliva. Her går pyramidebanen.

163
Q

Tonsillene (cerebellum)

A

struktur på lobus posterior nær vermis. Klinisk betydning v trykkendring i hjernen. kan presses ned i foramen magnum og legge trykk på pustesenteret i medulla oblongata.

164
Q

Vestibulariskjerner

A

Sees i pons, dorsalt og medialt for nedre lillehjernestilk. kommuniserer med cerebellum, medulla spinalis og øyemuskulatur. Se egne kort.

165
Q

Crus cerebri

A

fremre del av hjernestilken i mesencephalon. pyramidebanen (og andre motoriske baner) går her.

166
Q

Retikulærsubstans

A

blanding av flere nevrongrupper med ulike funksjoner, ser ut som et løst nettverk, derav “retikulær”. noen nevrongrupper ansvar for pust og sirkulasjon, andre for regulering av våkenhet. Andre igjen organiserer og samordner aktivitet fra motoriske hjernenervekjerner.

167
Q

Pyramiden (pons)

A

oppdelt struktur ventralt i et tversnitt av pons, (men mer dorsalt enn i medulla obl). Dorsalt for pyramiden i pons finner vi ponskjernene og retikulærsubstansen.

168
Q

hvor finner vi tractus spinothalamicus i tverrsnitt gjennom medulla opbongala?

A

Medulla oblongata: Dorsalt oliva inferior, lateralt.

169
Q

Mesencephalon

A

Embryologi: et av tre originale avsnitt, (rhombencephalon, mesencephalon og proencephalon.) Gir opphav til mesencephalon (midbrain)Struktur: øvre del av hjernestammen. Hjernestilken.

170
Q

Ventrikkelsystemet

A

4 ventrikler. sideventriklene, 3, og 4. Her dannes cerebrospinalvæske i plexus choroideus. Cerebrospinalvæske dreneres til subarachnoidalrommet gjennom hull i taket på 4. ventr. over i sinusene gjennom villi arachnoidales.

171
Q

Locus coreilus

A

En kjerne i posteriore del av rostrale pons. Funksjon: knyttet til stress og panikk. noradrenerge nevroner, sender fibre dir til cortex uten å gå innom thalamus

172
Q

Plexus choroideus

A

Finnes et i hver ventrikkel. Ependymalceller (epitellignende, en type nevroglia) danner cerebrospinalvæske som fyller ventriklene.

173
Q

Sinus sigmoideum

A

S-formet sinus, paret struktur. Mottar cerebrospinalvæske fra sinus transversus, drenerer videre til v. julularis interna.

174
Q

Sinus saggitalis superior

A

Øverste og største sinus, ligger øverst i falx cerebri. her kommer mesteparten av cerebrospinalvæsken fra villi arachnoidales fra subarachnoidalrommet. Dreneres via confluens sinuum til transversus og sigmoideum, ender i v. jugularis interna

175
Q

A. cerebri posterior

A

siste avstikker fra a. basillaris før a communicans posterior som kommuniserer med a. carotis interna. Forsyner basalflaten og bakre del av hemisfærehjernen.

176
Q

a. communicans anterior

A

Sirkulær arteriestruktur som sammenføyer de to a. cerebri anterior fra carotis interna anteriort på hjernens basalflate.

177
Q

Circle of willis

A

Ringstruktur dannet av kar på hjernens anteriore basalflate. Bestanddeler: a cerebri post, a communicans post, a carotis int., a cerebri ant og a communicans ant.

178
Q

Hvilke områder av hjernen får sin blodforsyning fra a. cerebri media?

A

laterale flater av hemisfærehjernen, medialsiden av anteriore parietallapp, uncus.

179
Q

a. cerebelli superior

A

Fremre lillehjernearterie, går av fra a basilaris rett anteriort for anastomisen mellom de to a. vertebralis.

180
Q

N. occulomotorius

A

utspring: umiddelbart rostralt for pons, medialt.perforerer kraniet: Fissura orbitalis superiormotoriske fibreinnerverer øyemuskler

181
Q

Nervus abducens, VI

A

Utspring: caudale rand av pons.perforerer kraniet: Fissura orbitalis superior.motoriske fibre øyemuskulatur (m. rectus lateralis)

182
Q

n. Glossopharyngeus (XI)

A

utspring: lateralt for olivaperforasjon, kraniet: Foramen jugularesensorisk: smak bakre 1/3 av tungengenerell sensorikk av tonsiller, pharynx, mellomøret og bakre del tunge.motorikk: m. stylopharyngeusparasympatiske fibre til gl. parotis

183
Q

n. hypoglossus (XII)

A

utspring: mellom oliva og pyramidenperforasjon: Canalis hypoglossimotoriske fibretungemuskulatur

184
Q

Hva er Cisterna magna?

A

Cisterner er hulrom som dannes der arachnoidea slås over hjernens sulci. inneholder cerebrospinalvæske (del av subarachnoidalrommet). cisterna magna er den største av cisternene. beliggenhet: rett caudalt for cerebellum.

185
Q

Hjernens utviklingTelencephalon

A

Dannes fra tidl. Proencephalon og blir hemisfærene i cerebrum.

186
Q

Hjernens utviklingnevralløret

A

Nevralrøret er en hulstruktur som dannes fra ektoderm tidlig i forsterutviklingen. Blir til sentralnervesystemet.

187
Q

Hjernens utviklingRombencephalon

A

Kan gjenkjennes på snitt pga det tynne taket. Mest caudalt av de tre opprinnelige hulstrukturene; rombencephalon, mesencephalon og proencephalon. Blir til “hindbrain” som er medulla oblongata, pons og cerebellum.

188
Q

Hva er projeksjonsnevroner?

A

Eksitatoriske; Glutamat

189
Q

Hjernens utviklingØreblære

A

Ørets embryonale anlegg. bilateral lateralisert kuleformet struktur som kan sees på snitt av kyllingfoster. Skilles fra øyeblærene v at øye er sammenføyd m nevralrøret og har linse.

190
Q

hva er internevroner?

A

inhibitoriske; GABA

191
Q

Hvilke områder av kroppen mottar henholdsvis kryssede og ukryssede fibre fra pyramidebanen?

A

Krysset: nedre del av ansikt + tunge svelg og stemmebåndsmuskulatur og ekstrremiteteneukrysset: øvre ansikt og trunkus og rygg

192
Q

Hva er basalganglienes funksjon?

A

inskutt i forbindelsessløyfe fra motiriske barkområder via thalamus og tilbake til motoriske barkområder.