Datasikkerhet Flashcards

Question

Hvordn kan noen få fysisk tilgang? Hvem kan ha fysisk tilgang? Hvorfor er man ikke trygg selvom man har skjermlås? Hva kan en gjøre hvis en får tilgang til programmer/instillinger på ens pc? Hva er remote desktop?

Answer 1

Eks går fra maskin/mobil på offentlig sted, det blir stjålet ``` Hvem har fyfisk tilgang: Kjente Arbeidsgiver/kolleger Tyver Offentlige steder Noen ukjente vi låner utstyr (eks låner bort til person som sier han skal ringe noen, men istedenfor abonnonerer person p å noe, eller installerer skadevare) Vaskepersonale/vaktmester Adgangssystemer fungerer ofte dårlig i praksis ``` Mange tror man er trygg hvis man har skjermlås, men den hinderer bare at noen får tilgang tilgang til os og filer, men hinderer ikke at man har tilgang til den fysiske maskinen. Disse er også enkle å kome forbi (folk lager enkle passord) Få tilgang til dataer: Sette inn en HDDleser, da hjelper det ikke at man ikke får startet windows Plukke ut minnekort minnepenn, da starter maskin fra minnepenn istedenfra, spesiallagde os for å knekke windows med dette (Kali: Opcrack Live CD) Keylogger (fanger opp tastaturtrykk) Podslurping (minnepenn som henter ut data fra maskiner) Ødelegge maskin med USB (Spesiallaget USB som mens den står i pcen, lader opp masse spenning, så til slutt skyter den spe nningen tilbake i maskinen, og ødelegger den) Minnepenn som fungerer osm tastatur (eks den kan gå inn å gjøre kommandoer på pc, laste ned skadevare) USB som man ogsp kan koble ethernetkabel til, fordi pc ikke har en ethernettkabel-ting, her kan hacker ha det så man kan hacke nettet, man har tilgang til nettverket og maskinen, man er da på en måte en insider ENdringer av programmer/instillinger Eks: DNS, nettleserplugins, skadevare Remote desktop Innstallert på default på pc Innebygget system i windows For vanlig person: "be om fjernhjelp" For bedrifter: "remote dekstop" Man kan logge på en maskin, som man ikke sitter på selv, men man kan logge over nett. Hvis man har tjeensten aktiver, og kan brukernavn og passord, så kan man logge inn på pc'en til en. For å få til dette kan man eks bruke social engineering, man lurer noen til å åpne en remote dekstop tilkobling Eller man kan ha fysisk tilgang, eller bruke skadevare Da har man FULL tilgang til maskinen

Answer 2

1. Hvordan hacke maskiner over nett: Finne en maskin/mål (finne IP, eks phish) (spesifikt mål, mulige mål, maskin på samme nettverk) Man hacker en maskin på nettet, for så å gå til målet, slik at det er lettere med forespørsler Maskin kan eks være(data, robotstøvsuger med nettverks tilkobling, prosesseringskraft, printer 2. Finne info: Tjeester, OSversjon 3. Finne utgangsporter: Utnytte brukerkontoer Finne sikkerhetshull i tjenester/oppsett 4. Utfør Vanskelighetsgrad i å hacke OS/programvare Få triks fungerer "alltid", fordi hull sikkres i sikkerhetsoppdateringer hvis de er kjent Applikasjner/systemer er gjennomtenkte Men: Mange verier inn med mange applikasjoner Popularitet på systemer/applikasjoner avgjør ofte anntall sikkerhetshull som er kjent/aktive Det færre som bruker det, det flere sikkerhetshull, fordi: mindre inntekt til å lappe, mindre rapporter om hull Men hvis den er populær til et visst punkt, blir det mindre sikekrt, fordi: det blir et veldig stort mål, det er mange som ser etter hull, større kode ``` |. . Dårlig sikkerhet| . . | . . | .. ---------- Populæritet ``` Fleste hacking verktøy er linux-baserte Vanskelighetsgrad i å hacke OS/programvare Få triks fungerer "alltid", fordi hull sikkres i sikkerhetsoppdateringer hvis de er kjent Applikasjner/systemer er gjennomtenkte Men: Mange verier inn med mange applikasjoner Popularitet på systemer/applikasjoner avgjør ofte anntall sikkerhetshull som er kjent/aktive Det færre som bruker det, det flere sikkerhetshull, fordi: mindre inntekt til å lappe, mindre rapporter om hull Men hvis den er populær til et visst punkt, blir det mindre sikekrt, fordi: det blir et veldig stort mål, det er mange som ser etter hull, større kode ``` |. . Dårlig sikkerhet| . . | . . | .. ---------- Populæritet ``` Fleste hacking verktøy er linux-baserte Hvordan finne maskiner: Her skal man bare vite er verktøyne finnes, og at de brukes til det de brukes til. Man etterspør en ping, og ser om man får noe svar Verktøy som (pingsweep, superscan, Nmap) Finne info om maskiner: Går ut på om man får kontaktet maskin på en port. Hva er en port? Alle tjenester på pc er knyttet til en port ping forteller hvilken maskin, port forteller tjeneste på maskin. Tjeneaster har default porter To typer trafikk (man trenger ikek kunne dette til eksamen): TCP, UDFP Portscanning: Prossesen med å teste "alle" porter på en maskin, for å finne ut hvilke tjenester maskinen kjører. Eks på verktøy: Nmap, ScanLine, SuperScan Så kan man videre med disse vertkøyene få til å finne versjonene av applikasjonene. Man kan også finne operativsystem (jeg tror ikke man må vite dtete til eksamen) Enumeration = aktivt samle info ved å koble til.. Telnet Utnytte prookoller tjemester i kommandoer SNMP - protokoll for å montorere utstyr, kan brukes til å finne info ``` Finne ingangsporter: a: brukerkontoer Systenbrukere, standardkontoer Gjestebruker (uten passord) gamle brukerkontroer Kontoer som ligger igjen fra testing og eksempeldata (eks mysql, demo, test) ``` EoP - Eevation og privileges/privlieges escalation To typer: Vertikalt: FÅ mer rettigheter (nli superbruker) Horsontalt (Få rettigheter til andre brukere på samme nvivå) Finne inngangsporter: Når man har funnet tjenester og versjon som kjører, gjelder det å finne sårbarheter: Gjerne ligger det lister ute på nett over sårbarheter i en versjon i en app, så ligger det måter å exploite disse sårbarhetene på hackersider Explots: fremgangsmåte for å utnytte sårbarheter Kan vøre: Software, databok, kommandoer Kan medføre: privlegde excalation, komme inn uten konto, åpne bakveier, kjøre kommandoer/funksjoner... Vertkøy: metasploit nessus openvas Metasploit Kan gjøre angrep lett, og det gjemmer det mye også Vertktøy for å finne nye hull og fremgangsmåter ``` Nessus Litt som metasploit Ser også på: standardpassord Feilkonfigurering manglende sikkerhetsoppdateringer ``` Utføre hacker angrep: Dette gjøres etter å ha funnet mål, og ha funnet info om data Sikre seg mot exploits: Appdater Ha færrest mulige programvarer Vurder programvare før Sørg for å fjerne programvasre HELT INstaller deteksjonsprogramvare og brannmur Ha færrest mulig brukerkontroer på maskiner Servere: Kan ha mye intressant data Lettere for hacker Mange åpne porter/tjenester ofte mange tjenester på en maskin vansklig for hacker Godt sikret Det er gjerne for vanskleig å hacke server fra utside, så man hacerk en maskin på innsiden, for så å hacke server. DoS (denial of service) Kan brukes mot server Krypterings sikrer konfedansialitet: At ingen kan lese data Kryptering sikrer også integritet: At ingen kan endre data Man vil gjerne ha integritet på data man ikke vil endre, eks disk til programvare Backu Plassering av backup: ikke på nett, ikke lokalt Gvenvlig backup, i tilfelle det er ne feil man ikke merker på lang tid Kan brukes til å skjekke integritet, ved å sammenligne med backup Beskytter mot ransomware, DOS, filsletting, og uheldige feil Nettskytjenester gir adgang til mange maskiner, og man ha kontinuelig oppdatering MEN: dette bryter med at ting ikke skal være tilkoblet, skytjeneste er tilkoblet pc

Answer 3

Man har en stanardgui som sender inn informasjon fra utstyr (eks skjekker blekk som er igjen, så sendes til et sentralste d) Praktisk for IT-hånderting Simple Network Managment Protocol Man kan bruek det til å kontrollere IT utstyr, eks gi andre fielmeldinger til maskinger Folk pleier å ha samme passord til alle SNMP utstyret, tungvinndt med annerledes passord for hvert utstyr

Answer 4

Internet of things IOT - Alt det som er koblet til internett (feks inkludert varmepumpe, bil, støvsuger, pc, og at disse er koblet sammen) Tingenes internett, også kjent under det engelske begrepet internet of things, er: nettverket av identifiserbare gjenstander som er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer, aktuatorer og nettverk som gjør gjenstandene i stand til å koble seg til hverandre og utveksle data Noen av tingene tilkoblet (eks støvsuger) kan ha manglende sikkerhet, disse apparatene kan fungere som en bakvei inn til nettverket. SIkkerhet er en kostnad. Hvis eks en støvsuger koster mer penger, så vil færre kjøpe den, derimot gir funksjonalitet mer inntekt. Det kan være mange tilkoblinger mellom tingene. SÅ fet er mange måter å "komme seg inn" på. Bedriftene som lager produktene, kan muligens ha manglende IT kompetanse. Eks de ha opp til nå laget takvifter, ikke drev et med apper og utvikling Hvis en bedrift bruker en IOT service som automatiserer produksjon, så må andre bedrifter gjøre det samme for å være konk urransedyktige Det kan være slitsomt for brukere hvis det er mye sikkerhet, som feks tofaktor-autentisering, passord, osv Bedriften som logger informasjonen til utstyret man bruker, kan bli hacket. hva gvis bedrift går konk, hvem oppdaterer da Hva vil det blir oppdateringer, som endre funksjonalitet Hva hvis bedirft i ettertid tar oppdateringer som koster penger for bruker, men så har man alt kjøpt produkt, så da må ma n ta oppdateringer fordi det er billigere enn å kjøpe nytt produkt kan muligens bli vansklig å oppdatere, eks hvis det er gressklipper må man kanskje dra ut massevis av tong fra den å kobl e i en gammekl vsrsjon av en usb kabel folk vil ikke endre på settingsene på tingen, kan være vansklig. man vil eks ikke endre deafault passord Bedrfiter som utvikler ting, vil ikek informere om hull i servicen, fordi det putter servicen i dårlig lys Hvis folk må oppdatere service, så synes de den er sårlig. Det kan være dyrt å lappe sikkerhetsfeil for utviker, hvis eks apparat må skiftes ut, og folk må betales for å gjøre jobb en Bil, hjerteslagmåler, smartklokke, varmepumpe, elektrisitet måler, vifte i taket, leker, babycall, alarm, dørlås IOT er et buzzword Det legger til kul funksjonalitet praktisk Det kan brukes til overvåking/finne info om person (eks man kan bruke støvsuger til å finne ut hvilke nettsteder person b ruker) Man kan gjøre DoS angrep (denial of service, eks kan stoppe bedriftsprosesser, nekte adgang til bilen) Noen kan bruke prosesseringskraft til å gjøre kriminelle ting, eks sende spam mail til folk fra støvsuger Skru av funksjonalitet som man ikke bruker Ha et separat nett for IOT ting, slik at de ikke kan brukes for å hacke andre ting Det kan være fy-fy i et hacking miljø, ettersom det kan gjøre store skader (eks kræsje bil, kanskje noe er sykehus relate rt, sette fyr på hus) Det er lite homogene systemer. En IOT ting fungerer annerledes fra en annen IOT ting Kanskje egentlig mye er hacket, men man vet ikke om det (man skjekker eks ikke dette, støvsuger begynner feks ikke å blin k heller når den er hacket)

Answer 5

Har de backup? Er tjenesten sikker mot hacking? Har man alltid filene tikgjengelig i en skytjeneste? Er de seriøse? Kan man finne ut av hvem som står bak servicen? Hvilke lovverk opererer programmer under? (F.eks USA patriot act, som er at myndigheter kan hente ut data) Hva gjør man v\hvis tjenesten går konkurs? Hva hvis tjenesten deler informasjonen?

Answer 6

Protokoller som 2G og 3G er enkelt å knekke Når man ikke har adgang til 4G eller 5G, går mobilen til dårlgiere årotokoller. Disse protokollene er enkle å avlytte Så en kan sette opp et nett, så "jamme" det nette, der bare 2G og 3G er muligheter, Så går mobilen automatisk til de protokollene Man kan navngi nett til noe kjent, så il folk koble seg på, og så avlytte nette Mange sensorer Alltid på nett Tilstedeværelse av din mobils BT, NFC, SIM, og trådløst kan benyttes for sporing Ferdige verktøy: mSpy.com

Answer 7

Avlytting og modifikasjon av data tanken er at man kan se data som går over nettet Man må til en viss grad behandle email som om det er ukryptert. email blir i hovedsak kryptert gradevis voer veien, men en person kan avlytte en av de punktene emailen går over. Man kan finne ut hvilke sider man er på, ikke akuratt hva man gjør, men hvilke sider Man kan installerer falsk sertifikat på en pc, der man kan avlytte hva en gjør til tross for at personen bruker https. Pakkesniffing: Man fanger opp datapakker som går over nettet Verktøy: whiteshark - Man kan fange opp datapakker på felles nett inernett opperatør (eks telenor) kan avlytte data, og muligens selge det videre Det er flere standarder for trådløs nett kommunikasjon (WEP, WPA, WPA2, WPA3) Disse kan man lett klare å avlytte Man kan lett sette opp en flask basestasjon Den sterkeste basestasjonen kobler til pcen (eks skolen kan ha flere basestasjoner) Hvis man har en internetttilkobling som heter det samme som nettet, som er veldig sterk, kan man avlytte all internett so m foregår på det nettet.

Answer 8

TCP/IP Porotkollstack av hvordand ata snakker sammen: Application = Application (https soms nakker sammen) Transport - transport (TCP styres, ting blir satt sammen underveis) Internetwork = internetwork (HVordan maskiner addresserer hverandre) Link and physical - link and physical (Om det gar igjennom fiber, wifi, osv) Innenfor disse er det sikkerhetsmekanismer som feks gjemmer data, gj;r at den ikke kan avlyttes osv... ``` Nettstandarder: WEP (utrygg siden 2000) WPA (Utrygg pagrun avv darlig passord) WPA2 WPA3 WLAN = WIFI ``` En maskin kobler seg til det sterkeste wifi signalet Hvis man kaller et nettvrk for det sammen som personen bruker, og har et sterkere nett enn de stasjonene inne i huset/lokalet, sa kan man avlytte det som gar over nettet. Enheter for a gjore dette kan man lett fa tak i. Enheter som den kan ta: Den kan late som den er nettet i lokalet. Slike enheter kan ogsa ta pa seg rollen for andre nett. Nar en enhet er pa, eks mobil, spor den etter nttverker den kjenner fra for (Eks hjemmenett), dette kan en slik enhet ogsa late som den er. Hvis man er ute, og finner et nett selv (eks pa et lokale, pa butikk, hotell), sa kan det hende man selv kobler til nettet. En enhet kan ha tatt over dette nettet. Hull i WLAN/WIFI WEP har darlig kryptering Man kan sette opp basebtasjoner ([pent nett, lettere avlytting, dns angrep) Man kan gjore DoS angrep (fulle alle slots, d;de basestasjoner, stoy) Eduroam er et nett som mange steder bruker, eks flyplasser osv. Nar man kobler her, kobler man ogsa med passord og brukernavn. Hvis man har et nett som later som det er erdoroam, kan man fange opp mye data, ettersom mange enheter har erduroam som default. Man kan laste ned et erduroam sertifikat, som skjekker stasjonen. ``` Kablet nett: Dataen gar bare til mottaker. Men: Man kan ha en splitter, som sender dataene et annet sted istede. avsender -> mottaker falsk mottaker med splitter: splitter avsender mottaker => falsk mottaker ``` Avlytting skadevare: Man har skadevare som sender data man mottar, videre ut pa nett. Disse skadevareene kan vare smarte, a klare a sende spesifikk info, som passorder man skriver inn eks. Hvis man har nettleser extension, kan den ogsa lese ukryptert info man sender og mottar. VPN = virtual private network Sender trafikk fra maskin, til en stasjoner, sa ut i nett. Den gar altsa ikke direkte fra maskinen til nettet. Mellom alle disse stasjonene, er dataen kryptert. Dette gjor at det ikke spiller noen rolle om noe avlytter, fordi dataene er kryptert uansett. Siden det er kryptert mellom stasjoner, istedenfor a ga rett ut pa nett. hoyskolens vpn: cisco anyconnect secure mobility client En utfordring med vpn er hvis noen avlytter den siste stasjonen for det gar ut til nett, sa far man tak i all data. Det er derfor man burde vaere kritisk til den vpn-tjenesten man bruker. DNS (Domain name system) Nar man kobler seg til en side, fungerer det slik: Man skriver inn URL, Maskinen sender urlen til en DNS server, sa far man tilbake ip for siden man skal til. sa kobler man seg til servereren til siden. Hvis man er hjemme, kobler man seg til internettleverandoren til dns server pa skolen kobler man seg til skolen sin dns server Hvis dataen man har, gar igjennom hackerens ruter, ved at hackeren har en falsk basestasjon, sa kan hacker sette opp en flask dns server. Da kan den falske dns serveren gi tilbake feil ip for den urlen man sender inn, slik at man ubevisst havner pa feil nett side. Man kan ogsa klare a hacke rot informasjon til alle dns serverere. eks feks hvis vg lager et domene, sa gar de inn pa en side, og lister av navnet pa siden og ip til siden. Hvis denne innloggingssiden blir hacket, sa kan man endre ip til siden, og da vil alle dns servere i verden vise feil side. Man kan hardkode DNS server pa datamaskinen, da kan man ikke endre dns server med mindre man har fysisk tilgang til pcen. Eks kan man sette det til googles dns server (8.8.8.8 og 8.8.4.4) hjemmeruter: Fare: Man kan endre dns til hjemmeruter Instillinger til hjemmeruter kan nas pa en nettside, der de fleste ikke endrer passorder Ting man burde gjore emd ruter: man burde fikse det sa man bare kan administrere ruteren via kablet nett, at man ikke kan koble til administrasjonssiden via tradlost. Oppdatere Vaere ops pa social engineering for endring pa innstillinger.

Answer 9

``` Oppbyggning: stridshode (warhead) spredning (propagation) kamuflasje (stealth) nyttelast (payload) ``` strifshode: inneholder oppskrift på hvordan skadevare skal få infisert maskinen. Ved eks social engineering eller å utnytte hull i OS/programvare spredning: Hvordan skadevaren skal klare å infisere andre, og dermed spre seg videre. Ved eks sending av epost eller meldinger på sosiale medier, spedning av filer. kamuflasje At programmet gjemmer seg fra brannmur og antivirus program ved at det f.eks angir sin oppførsel for å være en annen. Nyttelast: Jobben som skadevaren skal gjøre. Forskjellige virustyper Skadevare skiller seg primørt utifra hvordan det blir spredd Virus: Infiserer når bruker åpner infisert fil. infisererer uinfiserte filer. Sprer seg videre når bruker sender fil til en annen. Orm: Infiserer på samme måte som virus, men finner offre selv, eks via epostkontakter, gjetting, sosiale medier... Trojaner: Skjuler seg som en del av andre applikasjoner. Sprer seg ikke på egenhånd, må være pakket inn med et virus eller orm for dette. Kan spres via social engineering. Nettleserutvidelser: Trojaner kan gjemme seg i plugin i nettleser. Da vil brannmur ha vanskligere for å ta hånd om skadevaren, ettersom det er tenkt at dette er nettleseren sin jobbb. En slik skadevare kan få tilgang til cookies, historikk, utfyllt skjemadata, osv. Drive-by-download: Her er det nok at man er inne på en nettside for at man blir infisert. Det kan skje ved at nettside utnytter sikkerhetshull i nettleser. Makrovirus: Program kan tillate programmering i programmet, det er ikke lagt til for å gjøre skade, men for at bruker lettere kan bruke programmet. Når programmet sendes til en annen, kan en ha programmet varen til å gjøre noe skadelig. Ha på så man kan se filtype til en fil. (Eks picture.png) Ha minst mulige programmer og plugins i nettleser. Vær kritisk til meldinger på epost og medier, selv fra kjente. Oppdater programvare og OS skadevare kan ha en dvaleperiode der den f.eks bare sprer seg, uten at den utfører skader. Dette kan f.eks være for å unngå deteksjon. Ønske om hærverk - Folk gjør hærverk for morroskyld. kan eks slette filer, ha pckomponenter unålig, skape for mye trafikk på nettverket Økonomisk vinning - Ønske om å vinne økonomisk på skadavre, eks ransomware. adware: skadevare som viser ads Kan gjøres i håp om at person kjøper produkter, eller så er det sånn at man blir betalt hvert gang bruker klikker eller får opp annonsene. spionvare/spyware: Overvvåker ting på pc, Kan finne fram filer, bilder, bruke kamera, se på tastetrykk, finne passord og brukernavn. Rootkits: Skadevare som enderer sentrale funksjoner i varer eller OS Ofte re hensikten å skjule seg selv og en annen skadrevare. Kan også legge til passorder slik at det blir oprettet bakdører

Answer 10

Brannmur For a forhindre angrep i et ITsystem. Kontrollerer og evt utgaende og inngaende trafikk ``` PLasseringer: Internettleverandor Hjemmerouter OS Egne applikasjoner HOIE ``` En brannmur er er en slaks flaskehull for en bedrift sitt nett, fordi den ma analysere nettet. Dermed kan noen brannmurer koste mye, ettersom de kan ha sa stor kapasitet at de fortsatt kan handtere mye trafikk pa nett. I tilegg sa er det mye mer hardware for ting for a vaere en brannmur ``` Tre nivaer: Analyse av kommunikasjon (porter) Analyse av pakkeheadere (Pakkefiltrering) Analyse av data (innhold) GJor viruskontroll spamkontroll innburddsdeteksjon datalekase osv PoPaf-I ``` Farer med brannmur: Brukere skrur av ting nar noe ikke fungerer Man trykker automatisk pa accept/ignore Stoler for mye pa brannmur, at den skal ta seg av alle farer

Answer 11

``` x = Intranet (LAN) y = Router (WAN) o = Brannmur, som sender kommunikasjon til DMZ DMZ = Tjenester som ikke er sa sikkret, fordi de skal vaere tilgjengelig utenfor ``` ``` DMZ: Demiliterized zone Typisk for DMZ -Webservere -Epost -VoIP ``` Brannmur1 tar vekk det verste, sa kommuniseres det til DMZ Deretter tar brannmur2 og filtrerer dette igjen DMZ = x = o2 = o1 = y IPS: Intrusion prevention system Skjekker for angrep, og averger dem. Skjekker ogsa ting som brukere Whiteliste trafikk Man sier kun hva som er lovlig, alt annet blir sperret. Men dette kan vaere upopulaert for de som bruker det (ansatte osv) ARP spoofing Man har en maskin, som later som om den er en annen pc. Dermed sender en router info igjennom den maskinen Sa har maskinen det slik at en avsender pa nettet, gor innom din maskin, sa sendes det videre til den pcen som avsenderen ville sende til. Bob -- Hub -- Alize = = = Charlie = Sa man man en maskin i midten for kommunikasjonen, som tar inn all kommunikasjonen Dos angrep: Gjor at man ikke kan fa brukt nettet pa en eller annen mate. Gar ofte ut pa a overbelaste servere Smurf attack: Sende pakke der mottaker star som avsender, sa gar det i en loop, og serveren gar ned. Syn attack: Apne forbindelser med forfalskede avsendere. En server kan handtere en viss mengde forbindelser, sa etterhvert kan man ikke bruke serveren Tear-drop: Nar pakker sendes, er de nummerert for a identifisere dem. HVis nummrene overlapper, vil maskinene kraesje

Answer 12

Skadevare definisjon man kan bruke Kode du selv ikke har kontroll over som far maskinen til a gjore det en hacker onsker ``` Hva kan skadevare gjore: Egentlig alt av det samme som et vanlig program: Endre instillinger Hearverk Keyloggers Brute force Benytte maskinressurser Benytte filer Bruke maskin som filserver for piratkopiering av filmer/programmer.. Bruke din maskin til a bega angrep Samle info om maskin Ta opp lyd/bilde Oprette remote desktop/remote shell som bakdor propaganda, reklame (adware) okonomisk svindel (eks ransomware) ``` HVorfor er det et okende problem: Forst var det mye av det, fordi det var lav sikkerhet Sa ble det mindre, fordi det ble mer sikkerhet Na blir det igjen mer. Hvorfor det: Det er lettere a lage med ferdige verktoy Systemer er homogene, sa det er enklere a fa mange mal Det er mye info ute Det er mer fokus pa okonomisk gevinst. Man har da mer interesse av a lage det, enn med bare haerverk som mal OS er mindre lukket. Det er enklere a fa adgang til ting Det er mer normalt a ha mer programvare pa pc. HVorfor er man ikke beskyttet Slitsomt med en confirm greier hele tiden ("Har du lyst til dette" prompt) Mange oppdaterer ikke sine systemer Man stoler for mye pa brannmur Oppbyggning av skadevare: Stridshode(warhead) Spredning(Propagation) Kamuflasje(Stealth) Nyttelast(payload) En skadevare er i de fleste tilfeller bygget opp av fire ulike komponenter: Stridshode (warhead) – mekanisme som «infiserer» et system. Spredningsteknikk (propagation) – mekanisme som sprer «infeksjonen» videre til nye systemer. Kamuflasje (stealth) – mekanisme som holder skadevaren skjult. Nyttelast (payload) – det som skadevaren utfører eller har som mål ``` Definisjon: A virus is a selv replication piece of code that attaches itself to other programs. EKs Eksekverbare filer Makrodokumenter Bootsektorer/-systemer ``` Oftest pa eksekrevende filer, siden da trenger man bare a skrive for det programmet. Viruser er oftest laget i systemnare sprak, fordi: Koden kompileres, sa man kan ikke like lett se koden. Koden kan enklere endre ting pa systemet. Eks C, Assembly Men det finnes ogsa kits som lager virus for en WIndows er mest utsatt, fordi: WIndows er det mest populare systemet. Hva er eksekverbare filer: dll, exe, sys, bat, docx, js... ``` TIng som kan infiseres: Servicer drivere bootsecors BIOS/UEFI OS-kjernen Macro-dokumenter osv... MOBB DS ``` Til noen av disse er det ille nar viruset fester seg til det, siden pcen elelr OSen vil slutte a fungere hvis man sletter ting med viruset Infiseringsteknikker Overwriting: Erstatte innhldet i exe fila med ny kode Prepending: Legge til viruskode i f;rst i exe fila. Men dette er utkjort fordi virusprogramdetekter skjekker dette forst Appending: Legge virskoden sist i exe file Dette er lettere a skjule, fordi virusprogrammet ma igjennom hele programmet Makrovirus: En makro fil er en office fil som man kan skrive kode med i tillegg til at det fungerer som et slags word dokument. Kopierer sa ting i filen til en word fil. Dette gjor at man kan feks slette filer via word Kan ogsa ha det sann at det infiserer andre office filer. HVordan de kan unnga a bi oppdaget: Gjore det programmet skal gjore ellers Zippe opprinnelig kode, slik at exefil forblir like stor Bruker inkubasjonstid/logisk bombe: Har en periode der viruset sprer seg, og ikke gjor ting for a at virusdetekter ser det. Endrer hvordan koden er bygget opp. Det kan endre hvordan det spres, og kommer inn pa maskin, payload, propagation. De kan hente ting fra nett. Eks henter det fra nett. Sa eks det gjor ikke noe skade, sa ser det pa ting pa systemet. Deretter henter det ting. Sa kan dette spres til andre pcer, en dag er det et DoS virus, sa senere er det et adware virus, osv. Polymorfisme: Forandrer hvordan strukturen pa koden er, kan eks endre med a zippe/kryptere Metamorfisme: Metamorfisme: Forandrer hvordan kode er bygget opp ``` DIstribusjon Ulike flyttebare medioer epost downloads pa nett delte nettverksressurser, fildeling sosiale medier ``` hva kan rootkits gjore: Endre root settings Eks ikke vise at virusprogram kjorer, vise at man har masse filplass nar man ikke har det Skjule andre brukere som rootkitten har laget Vise at remote dekstop ikke er aktivt, nar det er kjore et program nar jeg kjorer et annet program Lage bakdorer Fange opp data sniffe data osv Social manipulasjon blie stadig viktigere EKs man far bruker til a hacke seg selv, osv. Kan vaere pa facebook noe slik som "gjor dette her, da far du mye bedre system!" Ofte i form av guider eller haoxs "maskinen er i fare, gjor dette, sa er du sikker!"

Answer 13

``` Problem med lovverk: Det kan være uttadert Få lover omtaler datakriminalitet Datainnbrudd - brevinbrudd avlytting - lydbånd pg hemmelig lydapparat sabotasje tyveri ``` Det kan også være manglende lovverk når det gjelder utviklingsbedrifter. EKs lage manglende datasikkerhet i applikasjon, lagre data som man egentlig ikke skal lagre. Folk kan gjøre ulovlige IT ting som ikke er norske statsborgere GJerne må man lese ekstra dokumenter, og det er sånn at man må gjøre ekstra ting for å vite om noe er lov eller ikke. Dette gjelder også for bedrifter, om de skal satse på sikkerhet eller ikke, fordi lovverket kan være utydelig. Altså da er det fare for at: Sw som gjør angrep slipper unna - umulig å finne - fra andre land bedriftene som skulle passe på slipper unna brukerne sitter igjen som offter... GDPR - et forsøk på å rydde opp Geneal data protection regulation en mal på lover - forordning. EU lager eu lov, så tar landene å lager lover ut i fra dette. Laget i 2016 Trådde inn i 2018 Erstatter personverndirektivet som i norge finnes i form av personopplysningsloven Forteller bedrifter plikter og konsekvenser, og rettigheter de har. eks hva man skal gjøre med data, og konsekvenser for å bryte regelverket. Det gir også brukere rettigheter, slik at de kan be om ting å si til bedriften. NB! Gjelder ikke de som begår hacking/lovbrudd Her gjelder fortsatt straffeloven, som kan være utydelig. Skal: begrense konsekvenser av skader, eks kreve sikkerhetskopiering. fordele ansvar mellom angriper og utvikler redusere sansynelighet for skader tvinge alle parter til å tenke, brukere skal tenke før de tar i bruk tjeneste, tjeneste skal tenke over dikkerhet. Det var et spenn på 2 år der de skulle innføre dette. Viktig i GDRP: Forstålig: *ha en forstålig personvern Risikoanalyse: *krav om risikoanalyse Krav til innstillinger: *krav til instillingene for personvern i nye systemer - bruker skal stille på systemet Innstillinger: *beste innstilling skal være default Personvernombud: *Personvernombud, noe som skal være kontaktpunkt mellom bedrift og brukere. De skal også være med på valg i bedrift og råd. EUborgere: *Gjelder ALLE bedrifter som samhandler med EUborgere eller EUbedrifter - altså gjelder bedrifter utenfor EU, hvis de vil ha brukere i EU Underleverandør: *Underleverandører osv må også følge GDPR, de kan ikke kvitte seg ansvar ved å si at de fikk instrukser som gikk i mot GDPR Avikshåndtering: *Krav til avikshåndtering - tidsfrister for varsling om hendelse som har skjedd. Ha rutiner for varsling Glemt: *Retten til å bli glemt - man kan be om innsyn og sletting av data. man kan kreve at all data om en selv være som om man aldri brukte tjeneste. Oppbevaring: *Bedrift skal kontrollere egen oppbevaring av data, hvis de ikke klarer dette får de bøter, dette gjøres det stikkprøver på Orginale planen: Man skal bevise at den orginale planen for en applikasjon, har inkludert sikkerhet. Man kan altså ikke lage dette i etterkant. Overvåket: *Man kan si at man ikke skal bli overvåket i tjeneste OOGA UPIS ERF Bøter for dette: Bøter på inntil 4% av global omsetning eller 20 millioner Euro. Dette gjør at: tap * sannsynelighet > kostnaden til mottiltak "tap" variablen mer mye større. Så det blir mer insentiv for å ta kostnad for å utvikle mottiltak For bedrfiter krever dette at: Kunnskap om sikkerhet Rutiner for sikkerhet og oppdage og varsle Kunnskap om juss og lovgivning Krav om datasikkerhet i utvikling Man må ha kunnskap om praksis til underleverndører Prinsipper *Lovlig, rettferdighet og gjennomsiktig - brukere skal være trygg for forstå hvordan data hpndteres *Formålsbegresning - hva det skal brukes til *dataminimering - ta vare på minst mulig *riktighet (integritet) - data skal være korrekt, brukere skal kunne skjekke/rette. *Lagrinsbegrensning - slettes eller anonymiseres *konfidensialitet - bruker kan begrense tilgjengelighet av data *tilgjengelighet *ansvarlighet - de som samler data er ansvarlig *samtykke - bruker skal samtykke med det bedriften kan gjøre. SAT KRL DFL samtykke: hvem som lagres hva de skal brukes til hvem de deles med om det er frivillig å gi fra seg opplysninger man kan trekke tilbake samtykke skal være frivelig, ikke "indirekte" frivillig, altså man kan ikke bli lurt til å samtykke skal kreve aktiv handling å samtykke, info om dette, som når og hvor Hvis samtykke ikke gjelder GDPR, må det gis samtykke på nytt Det skal være lett å forstå hva man gir samtykke til Har vært vansklig for google analytics, facebook, og annonser... cookies - har de rett til å spore deg Det å ha unike eposter på excel, altså de kan spore deg når du klikekr på linker på epost.

Answer 14

simple mail transfer protocol protokoll for sending av email. går innom servere på veien til mottaker hvordan sikkre email? - ha to-faktor autentisering - sett ekspirasjonsdatoer på meldinger du har fått - bruk s/mime som krypterer meldingene dine. er på gmail og hotmail - sku av bildevisning

Answer 15

Datasikkerhet: Et fagområde der man har som hensikt å forhindre ondsinnede aksjoner begjort med IT-verktøy. Datakriminalitet: Kriminelle handlinger gjort med IT-verktøy

Answer 16

white hats: penetrasjonstestere ofte bedg av selskaper til å finne innganger inn i systemet grey hats penetrerer systemerz uten uten godkjenning av de som blir hacket. Det er dermed usikker for offeret hva personen gjør med dataene. grey hats er ikke nødvendigvis ondsinnede black hat bruke hacking til å gjøre ondsinnede ting, som å stjele bankinformasjon, gjør gjerne ting på andres kostnad hackitivister gjlr gjerne akitivistisk aktivitet med it midler. for eksempel vise statshemmligheter osv. Faller gjerne innenfor black hat også hackterrorister terrorisme er en litt vag. med de gjør altså terror aksjoner med it midler. som å feks begå hærverk ved å sette ut nettverk eller strøm. faller også innenfor black hat script kiddies personer som ikke har noen særlig peiling på hvordan hacking fungerer. bruker gjerne ferdiglagde verktøy til å gjøre ting som de ser på som kult. det er nødvendigvis ikke noe ondsinnet med det de gjør, men det er mer for å ha det morsomt. green hats er script kiddies, men har et ønske om å forbedre kunnskapene sine, slik at de kan bli "onkelige" hackere blue hats som script kiddies, men har intensjon om å gjøre noe ondsinnet mot folk de ikke like, eller feks ta revansje red hats det samme som white hats, de vil altså motvirke black hats. men i tillegg vil de straffe blsck hat hackeren med hacke sngrep mot black hat hackeren

Answer 17

skadevare definisjon: skadevare er ondsinnet programvare. Gjør gjerne ting som å bruke maskinens kapasiteter, overvåke, gjøre hærverk. toksabrr adware reklame lageren får inntekt ved å vise annonser bots gjlr aksjoner automatisk, som eks dos ransomware dataene blir kryptert, man får bare krypterings nøkkelen hvis man betaler en ransom rootkit brukes for å remotly endre innstillinger filer, installere ting, endre brannmurs innstillinger. kan endre systeminformasjon til å ikke stemme for å gjemme seg selv spyware sporer brukers akajsoner uten dem sin viten, kan spore ting som innloggingsinfo, nettleserhistorie. keylogger sporer taster man klikker på. kan brukes til å få innloggingsinfo trojan skadevare som utgir seg for å være en normal fil eller program, men som egentlig er skadevare. virus kan kopiere seg selv, og infisere andre filer. kan norruptere filer. ormer som virus, men sprer seg på egenhånd. trenger ikke at eks noen sender en fil til en annen, men kan eks sender emailer selv

Answer 18

Å gjøre ting på et system som krever spesiell autorisasjon, ved å manipulere systemets funksjonalitet, altså uten samtykke fra eieren av systemet.

Answer 19

- avlytting av nettverk - kompromisere ansatte, eks ved hacking, avlytting - gjemme IT-utstyr som gjør ondsinnede ting, keyloggers, avlytting... - underleverandører man bruker, om de er troverdige - hvilken servicer bedriften bruker, om leverandøren er troverdig, hvilket lovverk leverandøren oppfører seg etter, hva de gjør med dataer --kommunikasjon mellom forskjellige i bedrift, om den blir avlyttet, eller at noen utgir seg for å være en i bedriften, for å få tak i sensitiv informasjon. - om ansatte er troverdige, eks hvordan de sender meldinger, om de er kritiske til de som de får meldinger fra, hva de installerer, - det utstyret de har, eks rutere, DMZ, hvordan pcer til ansatte er, som dns-server, om de kan nedlaste ting, brannmur. - juss-kompetanse - it-sikkerhet kompetanse - rutiner og regelverk - GDPR, om de har kompetanse, rutiner og systemer til å holde seg innenfor GDP - er kontoer sikre, for eksempel er det to-faktor autentisering

Answer 20

- bruk av offentlig nett - administratorinntillinger på ruter - sletting av data, eks bruker man disk vipe? - spam mailer - åpning av mailer og meldinger - phising - linker og bilder på epost - om man har sikre passorder, eks skifter man passord regelmessig - programmer man nedlaster - om man bruker brannmur - webtrojaner - forfalske meldinger på email, mobil, og sosiale meldinger - den informasjonen man legger ut på sosiale medier - den generelle informasjonen man legger ut på nett - om man oppdaterer programvare

Answer 21

Cookie Informasjonskapsel som holder på et stykke data. Denne dataen lagres lokalt på maskinen. Så når man eks besøker en nettside, kan man bli logget inn automatisk. session informasjonskapselen varer i en viss tid. Hvis sesjonen på ut, blir man logget ut. Cross-Site request forgery Er at man sender en request til en side, der man utgir requesten for å komme fra en annen, for å modifisere en verdi. For eksempel en side kan være laget på en sånn måte, at når man åpner siden, sender man en request til en annen side om å slette en bruker man har. Noen tjenester gir en bruker en "cookie" til en bruker. Når brukeren går på siden, blir personen automatisk logget inn, fordi på den maskinen, på den nettleseren, har man en cookie. webtrojan med csfr En webtrojan har adgang til ting på pcen din, eks cookies. Og kan prøve å bruke det til å automatisk logge inn på kontoer man har. For eksempel så kan det være en nettleser extension, eks et tema som gjør dette.

Answer 22

Hva er DMZ? Brukes for å sikkre nettverk til en organisasjon, ved å segrerere maskiner bak en brannmur. Man har en ruter der tring data kommer fra nett. Men dataen kan inneholde farlig data, som kan brukes til å hacke maskiner. -servere internett - ruter - brannmur - privat nettverk -maskiner La oss si man sender noe som komemr seg forbi brannmuren, og inn på serverene. Nå er maskinene i fare, fordi de er på samme nett. internett - ruter - brannmur1 - servere - brannmur2 - privat nettverk -maskiner Hvis data kommer seg igjennom brannmur1 kommer det til serverene. Men man kan sikre maskiner bak brannmur2, ved å forseksempel ha andre ting som whitelistes. Dermed har maskinene et ekstra lag med beskyttelse. Dette har også en annen ting. La oss si serverene kommer under angrep. Da vil det gå av alarmer, slik at man kan fikse problemet. Når serverene er på en annen side av en brannmur fra maskinene, så har man tid til å fikse problemet uten at maskinene blir infisert. Hvis serverene og maskinene hadde vært på samme nettverk, og serverene bli infisert, så ville også maskinene blitt infisert.

Answer 23

Intrusion detection system Ser på internettpakker, og ser om det er dårlig eller trygg trafikk. Det ser på pakkers signatur, og gjør valg om hva som skal gjøres med pakkene. Dette skiller seg fra IDS (intrusion detection system). Det ser etter farlig datapakke, og sier gir fra alarmer. Men det blokkerer ikke pakkene. Med IPS og IDS kan man ha at pakker blir detektert som farlig, så fjerner IPS dem, eller putter dem i karantene.

Answer 24

``` WEP - utdatert Wired Equivilent Privacy 40bit kryptering Det ble funnet ut at det var en feil, som gjorde det lett å bryte nøkkel ``` WPA - utdatert - 128-bit Wi-Fi protected access Bruker kryptering protokoll kalt TKIP (temporal key integrity protocol) TKIP gjør at krypteringsnøkkel dynamisk blir endret WPA 2 - bedre enn WPA - 128bit Krever sterkere kryptering AES (advanced encryptation standard) Bruker en symmetrisk krypterings metode, som mottstår brute force angrep WPA 3 - 256bit Forbedret og forenklet WPA 2 WPS wifi protected setup Designet for å gjøre det enkelt for enheter å bli med i et sikkert wifi nettverk. F.eks. at man bare har en knapp på maskinen, som kan brukes til å koble til nettverket.

Answer 25

En risiko- og sårbarhetsanalyse: Vurdering av hvulkke uønskede hendelser som kan skje, og sannsyneligheten for at hendelsene vil intreffe, og hvilke egative konsekvenser det kan få. fordeler: Tvinges til å gjøre noe Standardisert får sortert farer ulemper: Stort sett gjettinger tar ikke "kostnader for å fikses" i prioritering ledelsen synes et er gjort en god jobb og lagd en fin rapport sikrer for det man kom på, men ikke alt er husket på Måter å håndtere risiko: Risikoreduserende tiltak: Senke sannsyneligheten, senke konsekvens Risikooverføring: Outsourcing, forsikring Risikoaksept: Vi tar konsekvensen når den kommer Risikofjerning: la være å ta/sende nakenbilde ROFA Standarder og prossesdyrer for sikkerhet ISO/IEC 27002:2005 => ISO/IEC 27002:2013 "InformationTechnology–codeofPracticefor InformationSecurity Management" – Mye mot ledelse: • sikkerhetspolicy, sikkerhetsarbeid, klassifisering av data, personellsikkerhet, fysisk sikring, driftsadministrasjon, tilgangskontroll, utvikling og vedlikehold, beredskapsplanlegging, kontrolltiltak osv.. ISO/IEC 27001:2005 => ISO/IEC 27001:2013 "Information technology --Security techniques --Information security management systems –Requirements" – En sertifisering ISO 9000:2013 – Standard for kvalitet og kvalitetssikring – Man kan bli ISO 9000-sertifisert OSV... ``` Fordeler: – Alle kan ord, begreper og metoder – Gjør at man tenker helheten – Alle er enige om når jobben er gjort – Man kan vare tydelig på hva man krever av underleverandører og ansatte ``` Ulemper: – Lite/ingen fokus på HVAsom kan gå galt og HVORDANdet fikses – Metodene skjuler de faktiske farene i masse fine ord – Mer interesse for å ansette/leie inn noe som kan metoder enn som kan "sikkerhet" BOYD (Bring yourowndevice) + Bruke jobbutstyr privat: – e-post (spam/svindel) – Maskiner (skadevare) – Telefon (skadevare, fysisk tilgang) – Private "ærend" (sosiale medier, nettsurfing) gjøres i bedriftens nett (skadefare, tilgang) • La andre bruke jobbutstyr (barn) • Bruker jobbpassord privat • Sosiale medier – Hva kan postes? • Utpressing av ansatte • Bruker private apper og skytjenester for bedriftens data • Lettere å investere i tekniske løsninger enn å ha opplæring av ansatte. Til nå et ganske lite fokus på sikkerhetskultur og personellsikkerhet * Avslører muligheter / sårbarheter * Ønsker ikke etterforskning (produksjonsstopp etc) * Dårlig PR (kunder, leverandører) / flaut * Har de oppdaget det selv? * Hva oppnår man med å gå ut offentlig? * Betaler ofte ved utpressing => øker pågang

Answer 26

Kryptering gjøre noe uleselig går gjerne ut på å lage mattestykker, som tar så lang tid å knekke, at det går for lang tid å knekke. Primtall er bra for dette. Fordi veldig store primtall er lett å lage, men vansklig å komme fram til.. krypteringseksempel man har to stk steg 1 finn et tall steg 2 gang det me et primtall steg 3 gang de sammen steg 4 del primtallet på den andre personens resultat flere typer: secret key (pre-shared key/psk) - synkron: går ut på at man er enig om hvordan man krypterer, så er man enig om en krypteringsnøkkel. eks å skyve hver bokstav i en melding to ganger frem i alfabetet public key - asynkron Man blir ikke enig om en "nøkkel". Går ikke ut på å ha en nøkkel, men å ha en viss kryptering der man ikke trenger å bli enig om en nøkkel/hemmelighet delt nøkkel/symmetrisk: avsender -> krypteringsalgoritme -> chipertext -> dekrypteringsalgoritme -> mottaker delt nøkkel krypt del nøkkel dekrypterer delt & privat nøkkel/assymetrisk: avsender -> krypteringsalgoritme -> chipertext -> dekrypteringsalgoritme -> mottaker offentlig nøkkel krypt privat nøkkel dekrypt flere bruksområder confidentiality untegrity/authentication (verifisering/signering): siden signering er kryptert av kun en person, og den som leser den også klarer å lese den, kan man være sikker på at signering bare kommer fra signereren. Kan også sikre integritet, ettersom meldingen ikke kan endres etterhvert. Altså en kan ikke endre meldingen hvis en ikke vet krypteringen, ettersom det blir for vansklig å endre det til noe forstålig. gir nøkkel bruker samme nøkkel avsender - krypteringsalgoritme - kryptert melding - mottakers algoritmer - mottaker gir kryptering gjerne samme kryptering gjerne har det ikke noe å si om folk vet hvilken algoritme man bruker, fordi algoritmen skal være slik at den er vansklig å knekke. Det gjør også at folk kan jobbe på krypteringen, for å se etter feil, om den holder. mulige nøkkler: passord (sikker/ascii) masker (eks bit-masker, bit-mønster) book chiper -hver enkel tallkode i nøkkelen henviser til en bokstav i en bok, refererer til ting som sidenr, avsnitt, ord... -nøkkelen kan være en bok, leksikon, ordbøker, bibler... andre "egenskaper" block chiper/stream chiper - man kan strømme det som krypterers..? chained/unchained - det kan være at en blokk av kryptering avhenger av en annen blokk som er kryptert, så man må løse hver blokk.. antall ganger nøkkel blir gjenbrukt - det flere eksempler på kryptert tekst med en nøkkel, det enklere blir det å finne ut av nøkkelen. eks finne ting i språk, som hvilke ord er brukt flest i et språk, osv.. hvordan nøkkelen blir distribuert - de må gis på en sikker måte, så ingen kan bruke den kjent/ukjent algoritme - det kan agrumenteres om det er enklere eller ikke om krypteringen er kjent eller ei xor er ting forskjellige, er det true er de like, er det false bitmask - eks xor man har en melding, som går til en maske (nøkkel), så blir det til en melding. med tekst menes klartekst knekke en secret key? vansklig - chipertext only enklere - man har teksten + chipertext enda enklere - valgt tekst + chiptettekst, altså enda enklere - valgt chipertekst + dekpryptert tekst enklest - valgt tekst ``` brute fprce forutsetning for knekke DES, en kryptering tid med DES 32bits : 42min 56bits: 1150 år 2138 bits : 5.4 x 10^24 år 168 bits : 5.9 x 10^36 ``` Men bedre maskiner klarer stadig å knekke krypteringer raskere public key: offentlig nøkkel (alle kan vite) privat nøkkel sender - krypteringsalgoritme - chiper - krypteringsalgoritme - mottaer altså man kan ikke dekryptere meldingen uten mottakerens private nøkkel. Man trenger ikke å utveksle nøkkler. Faren er at en hacker kan utgi en nøkkel som å være en offentlig nøkkel, eller så kan hackeren lese meldingen. primtall Hvis man skulle finne en enkel måte å generere hævevis av primtall, vil alt av kryptering rakne. En ting er at man ikke helt kan vite om noen har klart det, fordi hvis noen institusjoner vet det, vil de ikke dele det. ``` Delt nøkkel Umulig å knekke om god nøkkel vansklig å sikkertt utveksle nøkkel rask godt testet ``` privat/offentlig nøkkel enkelt å distribuere fare om noen distribuerer "falsk nøkkel" treigere - praktisk bruker ingen denne nøkkelen, fordi den blir for treig. avhengig av at ingen finner på ny smart matematikk ofte kombineres de to for å få det beste utveksler delt nøkkel (offentlig), etter at de har blitt enige om krypteringsnøkkel- Signering dersom noe er kryptert, kan også betyr det at signereen må ha signert, fordi bare signerer kan kryptere. avsender har en offentlig nøkkel, så er det alle i verden som har en privat nøkkel, sin brukes for å dekryptere signeringen. privat nøkkel offentlig nøkkel(avsenders) avsender - algoritme - chiåper - algotime - mottaker signering/verifisering man lager en hasversjon av en signatur. Så går dette igjennom algoritmer til mottaker ogs avsender med nøkkler. mottakeren bruker så samme hash på signaturen, og ser om meldingen er like lang. Hvis de er like lange, er det antageligvis samme melding Dette må man ikke kunne til eksamen: -------------------------------------- PGP (pretty good privacy) et rammeverk for kryptering. Dette ble ansett som å kunne bli verdensledende, men det rakna fordi det krever at avsender og mottaker bruker det. Finnes gratisversjon: GPG (Gnu privacy guard) ------------------------------------------ TOR man åpnår anonymitet og kryptering på nett henter ut liste over medlemmer i tor nettverket man generer så en tilfeldig vei igjennom maskineene når man sender en medlinger, og for hver "stasjon" er det en kryptering. Så meldingen blir kryptert flere ganger. INgen av nodene vet avsenderen, man vet bare hvilken stasjon det kom fra sist, og hvilken neste node stasjon den skal til. avsender og mottaker anonymiseres, og meldingen blir ktyptert Det eneste som er, er at når meldingen går fra siste stasjon til mottaker, er meldingen ukryptert. ops: datapakken er anonym, men ikke personen. feks man har jo cookies osv. hvis siste stasjon avlytter meldingen, så leder sporene til deg, siden du sendte meldingen. ========

Answer 27

``` • Spres via trojanere/ rootkits / virus • Programware/kommandoer som åpner en mulighet til å forbigå vanlige sikkerhetsmekanismer • F.eks – Lage en ny konto – Endre rettighets/access-informasjon – Sette opp en ny tjeneste – Skru av brannmur/sikkerhetspakker for viss trafikk – Starte programvare • F.eks remote desktop • Åpner for – Innlogging – EoP (Escalation of Privileges) – Ekstern kommandolinje – Ekstern GUI – Ekstern tilkobling til tjenester ```

Answer 28

• Signatur – Bruddstykker av maskinkode som kjennetegner viruset – Ulemper: • Signarturfil må oppdateres • Virus må kartlegges etter første angrep • Dårlig på virus som har en utydelig/random signatur (polymorfistisk/metamorfistisk) • Heuristikk Går ut på å se på om programmet gjør ting som kjennetegner skadevare. For eksempel om det prøver å kopiere seg til andre filer, om det sender ut mye trafikk, om det prøver å slette andre filer. • f.eks. skrive til en programfil eller søke i registeret – Finner ”ukjente” virus før de gjør ugang – Fungerer som et SPAM-filter – Ulempe: • Klassifiserer også ”falske” treff • kan la seg ”lure” – Kjører ofte fila i en "sandbox" i sanntid (Real time protection) => treigt • Snubletråder / Tripwire – Lager et snapshot av oppsett, programfiler osv. som det så kontinuerlig sammenlignes mot • Hash-kode av filer (sliper 100% kopier) • Størrelse på filer – Bra mot rootkits – Varsler om endringer – Effektivt, men i "ettertid"

Answer 29

• Folk stoler for mye på de!– Få er "bra nok" • Manglende oppdateringer • Er for kritiske (rapporterer for mye) – Ønsker å selge • For mange advarsler gjør at brukere lærer seg til å trykke "ja" – Skal brukere ha valg for å overstyre? • Kan selv bli angrepet (rootkits) • For å være bra er de veldig ressurskrevende • Finner kun noen farer (ikke sosial engineering, phishing, svindler osv) – De som prøver dekke alt blir ofte for omfattende og kompliserte • Toolbars som sjekker nettsider– Trygge = "Ikke kjent som farlig"

Answer 30

``` • Treig maskin • Mye nettverksdata • Applikasjoner fungerer (ikke) som før • Ting stemmer ikke • F.eks er harddiskplass minus summen av filstørrelser ikke lik gjenværende plass • Mye datatrafikk brukes uten grunn • Ser oftest kun "kollaps" eller "ransomware" ```

Answer 31

Signaturbasert Sammenligner filer med liste av kjente skadevare oppbyggninger. Hvis den finner signaturen til skadevare i en fil, betyr det at filen er skadevare. Fordel: Stor sikkerhet mot kjente skadevarer Ulempe: Krever jevnlig oppdatert signaturliste, og være oppdaget. Heuristisk deteksjon Ser på kjennetegn på skadevare i enf il. For eksempel om filen prøver å kopiere seg til andre filer, sletter andre filer. Hvert kjennetegn gir en poengsum. Hvis poengsummen for filen går over en viss grense, antas det at filen er skadevare. Fordel: Ukjente skadevarer kan oppdages Ulempe: Kan anta at fil som ikke er skadevare, er skadevare. Sandkasse: Vil si at ved heuristisk deteksjon vil programmet kjøres i et sikkert miljø, for å se hva programmet gjør. Istedenfor å se på koden til programmet, ser man på hva det gjør. Karantene: Ved signatyrbasert deteksjon kan den farlige programkoden slettes fra filen. I andre tilfeller må filen slettes eller settes i karantene. Det vil si at man gjør så filen ikke kan starte.

Answer 32

Symmetrisk - privat nøkkel - private key Man bruker samme nøkkel til å låse opp og ned data. Nøkkele utveksles mellom avsender på mottakter på forhånd. Asymmetrisk - offentlig nøkkel - public key Man bruker en privat og offentlig nøkkelt, som er matematisk relatert til hverandre. Den offentligee kan være kjent av hvem som helst, den private er kun kjent av eieren av nøkkelen. Dette betyr som følgende: Selv om man vet hvordan noe er kryptert, så er det basert seg på at det å knekke krypteringen, uten å vite den private nøkkelen, vil ta alt for lang til. Dette baserer seg mye på oddetall, ettersom det å finne ut akuratt hvilket oddetall en matematisk resultat er basert på, kan være veldig vansklig hvis man har store oddetall. Den hemmelige nøkkelen, vil være oddetallet. Signatur Man har et dokument med informasjon. Dokumentet hashes. Signaturen blir den private nøkkelen. Så når man sender dokumentet, vil mottaker få både dokumentet og den private nøkkelen. mottaker får to dokumenter, der den ene er hashet, og den andre åpnes med den private nøkkelen. Hvis den som ble åpnet, ligner den hashede versjonen av dokumentet, så vet mottaker at avsender signerte dokumentet.

Answer 33

hva er konfidensialitet: at ikke alle skal ha tilgang til dataen hva betyr tilgjenglighet: tror det er at dataene skal være tilgjenglig for dem som har dem Hva betyr ansvarlighet: ansvar for å opptre i samsvar med reglene for behandling av personopplysningene, må bevise at de tar ansvaret med tiltak osv Hva er chipertext: teksten til data som er kryptert hva er botnet: Et nettverk av datamaskiner infisert med virus, disse er alle kontrollert felles, og kan eks brukes til å sende spam hva er en logisk bombe: kode i programvare, som blir til skadevare når spesifiserte betingelser er oppfyllt, eks si opp fellesskap abonnoment hva er spear phising: et phising angrep som går etter en person/gruppe, der inkluderer info spesifikk til målet, eks persons hobby hva er en hash-funksjon/hashing?: konverterer numerisk input til et komprimert numerisk verdi. inputet kan verdi av hvilken som helst lengde, output er av en fixed lengde ROS skjema, hvordan lage et slikt skjema: skjemaet er i to dimensjoner (x, y). x er kosekvens ved at noe skjer, y er sannsynelighet, disse kombineres så i celler. farge avgir poengsum Med skadevare/(hacking?), hva er tripwire? hackingrelatert, de kan eks ligge i filer og applikasjoner, hvis eks innstillinger/filinnhold endres som ikke skal endres, kan det tyde på hacking, og tripwire varsler eier. krever GDPR at data ikke skal komme på aveie?: man har personvern,der bla personopplysninger sikres. brudd på sikkerhet skjer hvis: tap, endring, ulovlig spredning, ulovlig tilgang. så avveie = brudd med GDPR sikkerhetsformelen: - konsevens * sannsynelighet > kostnad Ting man kan relatere i IoT: hacking, avlytte, skadevare, botnet, gdpr avveie risikoansvar Hvordan "finne maskiner": man prøver å finne ping, så etterspør man proter for å finne applikasjoner, så prøver man å finne systeminfo, så bruker man applikasjonenes sikkerhetshull

Answer 34

Polymorfisme: Forandrer hvordan kode er "encodet" Typisk Kryptering/zipping Metamorfisme: Forandrer hvordan koden er bygget opp Typisk: Randomkode / omstruktureringer Snubletråder / Tripwire – Lager et snapshot av oppsett, programfiler osv. som det så kontinuerlig sammenlignes mot • Hash-kode av filer (sliper 100% kopier) • Størrelse på filer – Bra mot rootkits – Varsler om endringer – Effektivt, men i "ettertid"

Answer 35

– Confidentiality | – Integrity/Authentication (verifisering/signering)

Answer 36

``` Delt nøkkel: – Umulig å knekke om god nok nøkkel. – Vanskelig å sikkert utveksle nøkkel. – Rask – Godt testet Privat/offentlig nøkkel: – Enkelt å distribuere nøkler. – Fare om noen distribuerer "falsk nøkkel". – Treigere. – Avhengig av at ingen finner på ny smart matematikk ```

Brainscape's Knowledge GenomeTM

Datasikkerhet Flashcards

Brainscape's Knowledge Genome^TM