Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

IN1020 > CPU, LMC, maskinvaredelen, nettverksdelen > Flashcards

CPU, LMC, maskinvaredelen, nettverksdelen Flashcards

1
Q

Hva inneholder en CPU?

A 
- ALU («Arithmetic Logic Unit») til aritmetiske og logiske
beregninger
- Registre
- Kontrollogikk til å utføre
instruksjonene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er registre?

A

Lagerceller for data som CPU-en trenger

hurtig tilgang til. Disse kalles registre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva gjør instruksjonen 0xx?

A

Stopper eksekveringen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva gjør instruksjonen 1xx?

A

Adderer verdien i angitt minnelokasjon med akkumulatoren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva gjør instruksjonen 2xx?

A

Subtraherer verdien i angitt minnelokasjon med akkumulatoren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva gjør instruksjonen 3xx, 5xx, 6xx, 7xx, 8xx, 901, 902, 922?

A

3xx - STA: Lagrer akkumulatoren i angitt minnelokasjon

4xx - Ikke i bruk

5xx - LDA: Henter verdi fra minnet til akkumulatoren

6xx - BRA: Hopper til angitt adresse

7xx - BRZ: Hopper hvis akkumulatoren er 0

8xx - BRP: Hopper hvis akkumulatoren er ≥ 0

901 - INP: Leser verdi fra input, og legger svaret i akkumulatoren

902 - OUT: Skriver ut verdien i akkumulatoren
922 - OTC: Skriver ut ASCII-tegn (ikke i boka)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Ranger etter abstraksjonsnivå:

FULLADDER, RAM, CPU, NAND, LMC, TRANSISTOR, ALU.

A
  • LMC
  • RAM
  • CPU
  • ALU
  • FULLADDER
  • NAND
  • TRANSITOR
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er maskinkode?

A

Maskinkode er et sett med instruksjoner som blir utført direkte i datamaskinenes prosessor (CPU).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvor mange verdier kan en 32-bit, 64-bit representere?

A 
2^32 = 4294967296 = 4,29e9 = 4,29 G
2^64 = 1,84e19
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er ALU?

A

Aritmetisk Logisk Enhet (arithmetic logic unit, forkortet ALU) er en elektronisk
krets som utfører aritmetiske og logiske operasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva gjør styresignalet i en ALU?

A

Bestemmer operasjon som ALUen skal gjøre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Er det mulig at de samme to subinstruksjonene blir utført samtidige i en pipeline? Hvorfor

A

IKKE MULIG! Fordi instruksjonene er delt inn i subinstruksjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvis man ønsker å lese noe fra en datamaskins minne, hvilken type minne vil gi deg den informasjonen raskest?

A

Cache.

HDD = 1ms
SSD = 100ms - 100us
RAM = 10 - 100ns
Cache = 1 - 10ns
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Har register mer plass enn L1 cache?

A

FEIL. Register har rundt 100 Bytes, mens L1 cache har rundt 10KB

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er 3-bit resultatet av å addere 101 og 001 binært?

A 
Number 1 in the decimal system
101 = 5
Number 2 in the decimal system
001 = 1
Their sum
5 + 1 = 6
Result in binary form
6 = 110
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvor mange inputs og outputs er det i en Full-adder?

A

3 inputs og 2 outputs

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvor mange inputs og outputs i en halv-adder?

A

2 inputs og 2 outputs

18
Q

Hvor mange inputs har en 1-bit ALU?

A

2 inputs

19
Q

Bruker pipeline klokke?

A

Ja, pipeline må synkroniserer og dette gjøres gjennom et klokkesignal.

20
Q

Hva er forskjellen på primær og sekundærminne?

A

Primærminne består hovedsakelig av register, cache og ram. Felles for dem er at de er volatile (De mister sin data når strømmen er av).

Sekundærminne består av hdd, minnepenn og alle eksterne minneelementer. Felles for dem alle er at de er non-volatile (De mister ikke sin data selv uten strøm tilkobling)

21
Q

Hvordan regne ut cache-miss?

A

Finn på pcen

22
Q

Hva er forskjellen mellom linsje-svitsjing og beskjed-svitsjing?

A

I linje-svitsjing settes det opp en dedikert linje som brukes under hele kommunikasjonen, denne er statis, og kan ikke endre seg. Den er tilkoblingsorientert, som vil si at kommunikasjonen må først settes opp igjennom hele nettet før kommunikasjonen kan begynne.

Beskjed-svitsjing er tilkoblingsløs, beskjeden trenger ikke nødvendigvis følge samme vei hver gang,
og det er ingen dedikert linje mellom sender og mottaker.

23
Q

Hva er en protokoll, og hvorfor trenger vi det i datakommunikasjon?

A

En protokoll er regler for hvordan kommunikasjonen mellom maskiner skal foregå.

Protokoller er nødvendig for at man skal kunne kommunisere med flere forskjellige typer maskiner på forskjellige kontinenter.

24
Q

Hvorfor er nettverk organisert i lag?

A

Fordi hvert lag leverer et unikt sett med tjenester til lagene over, som muliggjør utskifting av mekanismer på alle lag.

25
Q

Hvilke lag finner vi i Internett?

A 
Fysiske lag
Linklaget
Nettverkslaget (IP)
Transportlaget (TCP/UDP)
Applikasjonslaget
26
Q

Hva er oppgaven til de forskjellige lagene i intenettet?

A

Fysiske lag - sikre at signaler som kan tolkes som bits (0 eller 1) kan leveres til neste ledd i
kommunikasjonen. F.eks. trådløst, eller over en ledning.

Linklaget - sikre at en gitt mengde bits kan deles opp i håndterbare enheter kalt “frames”, og at disse
kan sendes over linken til neste mottaker uten å gå tapt eller miste informasjon.

Nettverkslaget (IP) - Levere en datapakke til en annen vert på Internett, ofte på tvers av flere lokale
nettverk (LAN).

Transportlaget (TCP/UDP) - ekstra tjenester i tillegg til adressering. TCP gir f.eks. pålitelighet,
forbindelsesorientering, meningskontroll, bytestrøm, levering i samme rekkefølge som data ble sendt,
feilsjekking og flytkontroll. UDP leverer et minimum av tjenester, og overlater de mer avanserte
tjenestene til å bli implementert av de som skriver applikasjonene. Transportlaget gjør det også mulig
å skille forskjellige applikasjoner fra hverandre som mottakere innenfor én IP-adresse (vertsmaskin)
ved hjelp av konseptet “porter”.

Applikasjonslaget - Alle programmer som bruker lagene under. F.eks. epost (SMTP) og web (HTTP).

27
Q

Hvorfor trenger protokoller en header?

A

For å håndtere og overlevere metadata som trengs for å levere tjenestene protokollen tilbyr.

28
Q

Hva er tjenere, klienter, switcher og routere, og hvilken rolle spiller hver av disse komponentene i
nettverkskommunikasjonen?

A

Tjenere: enheter/verter som leverer tjenester over nettverket.

Klienter: enheter/verter som benytter seg av tjenester levert over nettverket.

Switcher: Kobler enheter sammen i et subnett.

Routere: Kobler forskjellige subnett sammen. Nødvendig for å sende pakker ut av et LAN.

29
Q

Hvilke tjenester tilbyr UDP? og Hvilke tjenester tilbyr TCP?

A

UDP tilbyr multiplexing over en IP-adresse (porter) og kontroll av nyttelasten (checksum)

Samme som UDP, men i tillegg pålitelighet (garantert levering), levering i rekkefølge, flytkontroll
(for ikke å sende fortere enn. mottakeren kan ta imot), metningskontroll (for å dele
nettverksressursene med andre datastrømmer.

30
Q

Hva er en MAC-adresse? Og hvilket lag benyttes den?

A

En adresse som identifiserer en nettverksinterface (NIC) som bruker overføringsteknologier som Ethernet eller WIFI. Den gjør at man kan adresserer andre maskiner på sammen lokale nettverk.

Benyttes på linklaget

31
Q

Hva er ARP og hvorfor trengs ARP?

A

ARP gjør at man kan finne ut hvilken IP-adresse som korresponderer til MAC-adressene i et LAN

32
Q

Hva står LAN for?

A

Local Area Network

33
Q

IP’en til en maskin er gitt i CIDR-notasjon ved: 192.168.0.165/28
Hva er IP-adressen med hver oktett notert binært?
Hva blir subnettet til maskinen over i CIDR-notasjon?

A
  1. 10101000.00000000.10100101

192. 168.0.160/28

34
Q

Hva er NAT og hvordan fungerer det?

A

NAT står for «Network Address Translation», og er en metode for å skrive om en IP-adresse til
en annen når den passerer en enhet i nettverket. Den benyttes for det meste for å gjøre at man kan
gjenbruke IP-adresser i forskjellige lokale nettverk ved å skrive dem om, slik at alle forbindelser med
opprinnelse innenfor et NAT-et nettverk ser ut som det kommer fra den samme offentlige IP-adressen
sett fra utsiden.

35
Q

Hva er hovedgrunnen til at man forsøker å gå over til IPv6?

A

Man er i ferd med å slippe opp for ledige IP-adresser i Internett med IPv4, selv med den
utstrakte bruken av NAT. Dette vil gjøre det mer og mer vanskelig å få muligheten til å benytte offentlig
synlige IP-adresser. IPv6 har veldig mange flere adresser (128 bits adresse mot 32 bit i IPv4).

36
Q

Hvorfor er det vanskelig å bytte IP-protokollen?

A

: Alle enhetene som trenger å behandle IP-protokollen på veien mellom avsender og mottaker må
ha støtte for IPv6 om ikke leveringen skal mislykkes. Det vil si at for å sette det i global drift er det
svært mange enheter som må støtte dette om det ikke skal oppstå mange soner som ikke får levert
data. Dette tar lang tid og er krevende.

37
Q

Hva er DHCP og hvorfor bruker man denne protokollen?

A

DHCP står for «Dynamic Host Configuration Protocol» og benyttes for å automatisk tildele IPadresser til enheter som kobler seg på et lokalt nettverk (LAN). Den brukes fordi det er en omstendelig
prosess å skulle manuelt tildele (og formidle) IP-adresser til alle som vil koble seg opp mot nettverket.
Automatis

38
Q

Hvorfor er det vanlig å «frigi» en IP-adresse utdelt med DHCP etter en viss tid?

A

Nettverk med mange enheter som kobler seg av og på over tid vil da kunne gjenbruke IP-adressene til enheter som ikke har vært aktive på en stund. Dette gjør at man ikke trenger et veldig
stort subnett med mange IP-adresser som holdes opptatt av enheter som ikke svarer eller som har
forlatt nettverket.

39
Q

Hva er et DNS-navn, og hvorfor benytter man dette i tillegg til IP-adresser?

A

Et DNS-navn er 2 eller flere ord med punktum imellom som man bruker for å koble opp mot
maskiner på internett i stedet for å huske på IP-adressen til maskinen. Vi benytter dette da IPadresser ikke er særlig menneskevennlig (vanskelig å huske). Det er også flere tjenester som bedre
lar seg løse ved å koble navn til IP-adressen, som f.eks. aliasing (fler DNS-navn til én IP) og roundrobin DNS (samme DNS-navn går på rundgang mellom flere IP-adresser).

40
Q

Hvilken tjeneste utfører en DNS-rottjener?

A

De holder oversikten over hvilke maskiner som har ansvaret for hvert TLD (Top Level Domain).
TLD-er er det høyeste nivået i DNS-hierarkiet, ordet etter det siste punktumet (f.eks .org, .net, .com,
.no)

IN1020 (3 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions