Chapter 2 Indre krefter og berggrunnen i Norge

Question 1

Beskriv de 3 store bergarttypene

Answer 1

Magmatiske: Det dannes når magma stiger opp til jordflaten og stivner. Et eksempel på dette er granitt og basalt.
Sedimentære: Dannes når små partikler av stein, sand, leire eller organisk materiale bli avsatt og komprimeres over tid.
Metamorfe: Dannes når eksisterende bergarter blir utsatt for høyt trykk, høy temperatur eller kjemiske endringer.

Question 2

Forklar forvitring og erosjon

Answer 2

Forvitring: Det er prosessen der bergarter og mineraler brytes ned og smuldrer opp på grunn av fysiske, kjemiske eller biologiske krefter.
Erosjon: Det er prosessen der forvitret materiale blir transportert og flyttet fra ett sted til et annet av naturlige krefter som vann, vind, is eller gravitasjon.

Question 3

Forklar bergartens kretsløp

Answer 3

Det er en kontinuerlig prosess der bergarter dannes, brytes ned og omdannes over tid.

Question 4

Hvordan oppsto teorien kontinenaldrift?

Answer 4

Teorien om kontinentaldrift ble foreslått av Alfred Wegener på begynnelsen av 1900-tallet. Han argumenterte for at kontinentene tidligere var en stor enhet kalt Pangea, som senere spredte seg. Wegener Presenterte bevis på likheter i geologiske formasjoner, fossilfunn og klimatiske indikatorer på tvers av kontinentene.

Question 5

Forklar teoriene om konveksjon og subduksjon?

Answer 5

Konveksjon: Den oppstår i jordens mantel der varmt materiale stiger oppover mot overflaten mens kaldere materiale synker ned.
Subduksjon: Det skjer når to plater kolliderer, og den ene platen, ofte en havbunnsplate, blir presset ned under den andre i en subduksjonssone. Det kan føre til jordskjelv, dype havrenner og vulkaner. osv

Question 6

Hva er en søylestrøm? Gi et eksempel

Answer 6

Et søylestrøm er en vertikal strøm av magma som stiger rett opp fra jordens indre og når overflaten som en tykk, varm søyle. Et eksempel på dette er de kjente vulkanene på Hawaii, spesielt Kilauea. Søylestrømmwn transporterer magma fra maneten til overflaten og er ansvarlig for kontinuerlig vulkansk aktivitet.

Question 7

Beskriv de forskjellige platekontakt. Gi eksempler for kontaktsonene.

Answer 7

Det er tre hovedtyper platekontakter.
-Divergerende: PLater beveger seg bort fra hverandre. Et eksempel er Midtatlantiske rygg, der ny havbunnskorpe dannes når plater divergerer.
-Konvergerende: Plater beveger seg mot hverandre. Eksempel på dette er Subduksjonssone, der en havbunnsplate synker under en annen, noe som skaper dyphavsgroper.
-Transform: Plater glir forbi hverandre horisonalt. Et eksempel er San Andreas-forkastningen i California, der den nordamerikanske og den stillehavsplaten glir horisontalt.

Question 8

Hva er et jordskjelv?

Answer 8

Et jordskjelv oppstår når det er en plutselig frigjøring av energi i jordens skorpe, noe som forårsåker vinrasjoner eller bevegelser i bakken. Dette skjer vanligvis på grunn av bevegelser langs sprekker i jordskorpen, kjent som forkastninger.

Question 9

Hva er forskjellen på fokus og episenter i et jordskjelv?

Answer 9

Fokus er det stedet det er jordskjelv starter dypt under jordoverflaten, mens episenteret er punktet rett over fokus på jordoverflaten. Fokus er selve bruddstedet der energi frigjøres, mens episenteret er det stedet på bakkenivå hvor skjelvet merkes sterkest.

Question 10

Hvordan fungerer momentmagnitudeskalaen?

Answer 10

Den måler styrken til et jordskjelv ved å vurdere det frigjorte momentet, som er et mål på jordskorpebevegelsen. Den tar hensyn til området av bruddflaten, glidningen lang forkastningen og materialets elastisitet. Skalaen er logaritmisk, der hvert trinn representerer omtrent 32 ganger mer energi.

Question 11

Hvordan har vi bare få og svake jordskjelv i Norge?

Answer 11

Norge ligger vanligvis på den eurasiske platen, der det ikke er intense tektoniske aktiviteter som forårsaker hyppige kraftige jordskjelv. De regionale tektoniske forholdene gjør at Norge opplever færre og mindre kraftige jordskjelv sammenlignet med områder langs aktive plategrenser.

Question 12

Hva er en tsunami og hvordan oppstår den?

Answer 12

En tsunami er en stor bølge som oppstår vanligvis etter jordskjelv, vulkanutbrudd eller undersjøiske jordskred. Når disse hendelsene forstyrrer havbunnen, skaper de en bølge som kan forplante seg over lange avstander i havet. Når bølgen nærmer seg kysten, kan den bygge seg opp til å bli svært kraftig og forårsake omfattende flom.

Question 13

Hvilke steder er spesielt utsatt for jordskjelv?

Answer 13

Stillehavet, Himalaya-regionen, midtatlanterhavsryggen og andre plategrenser som nordlige deler av Midt-atlanteren. Regioner ved grensene mellom jordens tektoniske plater opplever vanligvis hyppigere og kraftigere jordskjelv på grunn av platenes interaksjoner.

Question 14

Hvem rammer jordskjelv hardest? Hvorfor?

Answer 14

Folk og områder som bor nær plategrenser eller langs forkastninger er mer utsatt for alvorlige påvirkninger av jordskjelv. Dette skyldes at disse områdene opplever hyppigere og kraftigere jordskjelv på grunn av platenes interaksjoner. Tett befolkede områder som ligger i seismisk aktive soner, som deler Stillehavet eller regioner nær Himalaya, er spesielt sårbare for alvorlige konsekvenser av jordskjelv på grunn av kombinasjonen av hyppighet og styrke.

Question 15

Forklar forskjellen på en skjoldvulkan og en sammensatt vulkan.

Answer 15

En skjoldvulkan har brede og flate skjoldlignende profiler. Den dannes når flytende lava sprer seg over større områder, og det resulterende vulkasnke fjellet har lav høyde i forhold til sin base. På den annen side har en sammensatt vulkan bratte sider og dannes når tykkere lava og andre vulkanske materialer bygger opp og tetter utløpet. Sammensatte vulkaner har ofte ekspolsive utbrudd på grunn av stagnerende lava og gassoppbyggning.

Question 15

Hva er forskjellen på magma og lava?

Answer 15

Magma er smeltet stein og gass som befinner seg under jordens overflate, mens lava er det samme materialet når det når jordoverflaten etter et vulkansk utbrudd. Grunnleggende sett er det samme substansen, men navnet endres avhengig av plasseringen - magma under bakken og lava når det er ute i det fri.

Question 16

Hva er de fire typene utslipp kan komme fra vulkaner? Forklar litt nærmere egenskapene og farene.

Answer 16

-Baltaltisk lava: Denne lavaen er flytende og har lav viskositet. Den strømmer lett og kan danne brede skjoldvulkaner.
-Andesittiisk og dacittisk: Denne lavaen er tykkere og har høyere viskositet. Den kan sammensatte vulkaner med bratte sider.
-pyroklastiske strømmer: Dette er hurtige strømmer av gass, aske og steinfragmenter som beveger seg raskt nedover vulkanens sider under et utbrudd.
-Askeskyer: Ved kraftige eksplosive utbrudd kan vulkaner produsere massive askeskyer som kan spre seg over store avstander. Asken kan true luftfart, skade vegetasjon og påvirke klimaet.

Question 17

Hvor finner vi vulkansoner i Europa?

Answer 17

Vi kan finne vulkansoner i Italia, Island, Hellas og Tyrkia

Question 18

Vulkansk Er vulkansk aktivitet bare ødeleggende eller kan menneskene dra nytte av den? Forklar.

Answer 18

Vulkansk aktivitet kan være ødeleggende, truende liv og eiendom, men samtidig gir den fruktbar jord, geotermisk energi, og turistattraksjoner som kan være fordelaktige for mennesker.

Question 18

Hva er den vanligste bergarten i Norge?

Answer 18

Den vanligste bergarten i Norge er granitt. Granitt er en magmatisk bergart dannet av avkjølt magma og utgjør en betydelig del av Norges geologiske formasjoner, spesielt i den eldre geologiske strukturen kalt den baltiske skjoldet.

Question 19

Beskriv de 3 geologiske hovedområdene i Norge samt hvor de finnes.

Answer 19

• Den baltiske skjoldet: Eldre geologisk område i Sør-Norge, hovedsakelig bestående av granitt og gneis. Her finner du høye fjell og dype innsjøer
• Den kaledonske fjellkjede: Dannet under kaledonske fjellkjedefoldningen fr ca. 400 millioner år siden. Strekker seg fra Finnmark i nord til Lindesnes i sør, preget av fjell og daler
  -Den nordatlantiske ryggen: En undersjøisk fjellkjede i Atlanterhavet, hvor havbunnsplater spres. Den går langs norskekysten og forklarer landets seismiske aktivitet og tilstedeværelsen av varme kilder på land og under vann.

Question 20

Beskriv geologien i Ringerike/Hole. Hvorfor er området så spesielt?

Answer 20

Ringerike og Hole er geologisk sett særegne på grunn av sin komplekse berggrunn og varierte landskap. Området har en kombinasjon av harde og myke bergarter, inkludert granitt, skifer og kalkstein, som har blitt formet av isbreer under istidene. Dette har skapt variert topografi med dype daler, innsjøer og åser.

Question 21

Hva kjennetegner bergartene?

Answer 21

Bergarter kjennetegnes ved deres mineralinnhold, tekstur og hvordan de dannet seg. Mineralinnholdet bestemmes ved å identifisere mineralsammensetningen, teksturen vurderes ved å se på kornstørrelse og struktur, mens dannelseprosessen avgjøres ved å analysere bergartens opprinnelse, enten sedimentær, metamorf eller magmatisk.

Question 22

I hvilke grupper kan magmatiske bergarter deles inn?

Answer 22

Magmatiske bergarter kan deles inn i to grupper basert på hvor de dannes og strøkner.
- Intrusive: Dannet under jordoverflaten ved langsom størkning av magma
- Ekstrusive: Dannet ved rask strøkning av magma på jordoverflaten

Question 23

I hvilke bergarter finner vi fossiler?

Answer 23

Fossiler finnes hovedsakelig i sedimentære bergarter. Sedimentære bergarter dannes ved avsetning av partikler som leire, sand eller organisk materiale over tid. Fossiler dannes når organiske rester, som planter eller dyr, blir innkapslet og bevart i sedimentene. Derfor er bergarter som kalkstein, leirskifter og sandstein vanlige steder å finne fossiler.

Question 24

Hva er forskjellen mellom mineraler og bergarter?

Answer 24

Mineraler er naturlige, uorganiske stoffer med en bestemt kjemisk sammensetning, men bergarter er sammensetninger av ulike mineraler som dannes gjennom geologiske prosesser over tid