Chapter 2 - Ancient Greece and rome Flashcards

0
Q

Hvor lenge varte antikken?

A

Antikken varte fra omkring 700.f.kr til 400 e.kr

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
1
Q

Hva kjennetegner antikken?

A

Antikken kjennetegnes som den perioden som ble dominert av gresk og romersk kultur i områdene rundt middelhavet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Når og hvor oppstod den minoiske sivilisasjonen?

A

Den minoiske sivilisasjonen oppstod fra ca. 2000 år f.kr på øyen Kreta.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva kjennetegner den minoiske sivilisasjonen?

A

Den minoiske sivilisasjonen hadde flotte palass og et skriftspråk ingen har klart å tyde. De hadde kontakt med Egypt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Når og hvordan ble den minoiske sivilisasjonen erobret?

A

Den minoiske sivilisasjonen ble erobret av gresktalende folk fra fastlandet, nemlig mykenerene, rundt år 1450 f.kr.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Når forsvant den mykeniske sivilisasjonen?

A

Den mykeniske sivilisasjonen forvant rundt år 1200 f.kr. Palassene ble ødelagt og kulturen forsvant.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva preger perioden 1050-550?

A

Perioden er preget av at mange grekere flyttet på seg og etablerte nye greske bosettinger på Lilleasia kysten, greske øyer og langs kysten av Middelhavet og Svartehavet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvorfor flyttet grekerene?

A

Grekerene flyttet trolig på grunn av befolkningsvekst, utferdstrang og handelvirksomhet. Det oppstod handel mellom bosetningene og spesielt med fønikerene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva var polis?

A

Polis var landsbyer som grekerene slo sammen til en slags bystat. Polis var et slags samlingspunkt og administrasjonssenter. Innbyggerne dyrket og kontrollerte områdene rundt den. Dersom krig kunne det søkes tilflukt i polis.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvem styrte de greske bysamfunnene før år 700.f.kr?

A

Småbønder og høvdinger styrte bysamfunnene i sin tidlige fase

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvem var aristokratene?

A

Aristokratene var en elite av jordeiere. De fikk stor innflytelse fordi de kunne bidra med utstyr til krigføring, som feks våpen, hester og annen utrustning. De ble sett som de beste

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva skjedde omkring 600.f.kr?

A

På 600 tallet måtte aristokratene gi fra litt av sin tidligere makt til andre grupper. De mast mye av sin innflytelse når det kom til krigføring blant annet fordi ryttere med hest ble erstattet med hoplittene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva var hoplitter?

A

Hoplitter(hoplon= skjold) var tunge bevæpnet soldater til fots

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

På hvilken måte utfordret vanlige folk aristokratenes posisjon?

A

Jernsmedene utviklet nye og billigere våpen. Stadig flere kunne delta i krigføring som igjen la grunnlag for politisk innflytelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva var en tyrann?

A

Tyranner var populære ledere som tilrev enemakt med støtte fra et større lag av befolkningen. For å sikre sin posisjon måtte tyrannene forbli populær noe de gjorde ved å bygge ut offentlige institusjoner, templer, arrangere fester og omfordele jord.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvorfor fikk jordeiende bønder borgerrettigheter?

A

Tyrannene ble upopulære herskere og flere ble styrtet etter hvert som aristokratene vendte seg mot folket og lovde dem reformer og politisk deltakelse. Disse kampene mellom aristokratene førte til at en større andel av befolkningen fikk borgerrettigheter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvem ble ikke regnet som borgere?

A

Kvinner
Slaver
Innflyttere - ingen rettigheter til å eie jord.
Sønner som ikke var gamle nok til å delta i krig

17
Q

Hva kjennetegner den greske sivilisasjonen?

A

Den greske sivilisasjonen var et slave samfunn. Slavene hadde ingen rettigheter og ble sett som eiendom.

18
Q

Hadde slavene noen rettigheter?

A

Slavene ble sett på som eiendom og ikke et eget individ. Slavenes etterkommere kunne aldri bli frie borgere.

19
Q

Hva besto polis av?

A

Polis besto av borgere. Plikter og rettigheter bandt dem sammen sammen og til bystaten.

20
Q

Hvem var embetsmennene?

A

Embetsmennene var en klasse borgere med definerte, juridiske og politiske rettigheter. De skulle utpekes og gis mandat av borgerfellesskapet.

21
Q

Hvem satt i rådet?

A

Bystatene var så oversiktlig at de fleste kjente hverandre. Borgerstatus var knyttet til arv og jordeiendom. Representanter for de mektigste slettene satt gjerne i rådet.

22
Q

Hvilken oppgaver hadde rådet?

A

Rådet skulle gi råd til utøvende embetsmenn og forberede politiske saker.

23
Q

Hva var folkeforsamlingen?

A

I folkeforsamlingen valgte borgere hvem som skulle styre, altså embetsmenn, ofte rike og mektige aristokrater.

24
Q

Når ble Athen dannet?

A

Athen ble dannet rundt 700.f.kr da landsbyene i områdene hadde gått sammen og dannet en bystat som sentrum.

25
Q

Hvem hadde makten i Athens tidlige fase?

A

Den tidlige bystaten ble dominert og kontrollert av mektige aristokratiske familier. Hvert år valgte de ut ni av sine egne til å være embetsmenn og etter året ble de det for livstid. De fungerte også som dommere

26
Q

Når ble lovene skrevet ned i Athen?

A

I år 621.f.kr.

27
Q

Hva skjedde under Solons ledelse?

A

Lovene ble reformert og disse reformene sikret bøndenes borgerrettigheter. Politiske rettigheter ble også gradert i forhold til hvor mye jord man eide. Det ble trukket klarere grenser for hvem som var borgere og hvem som ikke var

28
Q

Når ble demoktatiet innført i Athen?

A

Demokratiet ble innført av en mann som het Kleistenes i år 507.f.kr. Dette ble gjort etter at en tyrann ble jagd på dør.

29
Q

Hva skjedde etter innføringen av demokratiet i Athen?

A

Borgerrettighetene ble utvidet. Det ble opprettet et råd som besto av 500 borgere valgt ved loddtrekning. Avgjørelser skulle tas i folkeforsamlingen.

30
Q

Når var den Athenske demokratiets storhetstid?

A

Rundt 400.f.kr.

31
Q

Hvem lovpriste det Athenske demokratiet?

A

Perikles lovpriste det på 430.f.kr. Han var en dyktig leder og fremhevet at alle kunne delta i politikken og flertallet styrte i byen. Like for loven.

32
Q

Hvilken begrensninger hadde det Athenske demokratiet?

A

De rike, de som hadde utdanning og gode forbindelser hadde mest innflytelse.
Bare mannlige borgere
Slaver og kvinner deltok ikke

33
Q

Hva var kvinnenes posisjon i det Athenske rike?

A

Kvinnene deltok ikke i politisk virksomhet. De deltok i religiøse sammenhenger. Det var kvinnelige prester og deres oppgaver lå i hjemmet.

34
Q

Når ble sjøforbundet dannet?

A

Rundt 478 f.kr for å forvarsel de greske bystatene mot perserne.

35
Q

Hva kjennetegner Sparta?

A

Sparta var et erobringsrike. De kontrollerte store landområder og da de etablerte seg på halvøya peloponnes la de en stor del av befolkningen under seg.

36
Q

Hva var en helote?

A

Ufrie bønder som tilhørte staten.

37
Q

Hvordan tjente spartanerne inntektene?

A

De tjente av helotenes jordbruk. Helotenes var 15-20 ganger så mange enn de frie spartanske borgerne.

38
Q

Hvordan løste Spartanerene frykten for helotoppør?

A

Ved militær kontroll. I 7års alderen ble gutter tatt fra sine hjem for militær oppdragelse. De ble hold i kaserner helt til de var 30 år. Oppdragelsen var streng med pisking og slag.

39
Q

Hvilken rolle hadde kvinnene i spartasamfunnet?

A

Oppdragelsen var regulert, men fordi de ikke viet livet sitt til statens tjeneste fikk de en friere stilling. De kunne leve livet sitt utenfor mennenes kontroll.

40
Q

På hvilket område dominerte spartanere?

A

De ble verdens mest beryktede krigere. De ble den dominerte landmakten.

41
Q

Hvorfor stagnerte det spartanske samfunnet?

A

Alle andre hensyn ble underordnet behovet for samhold og forsvar.