Cellestruktur og funskjoner

Question 1

felles for prokaryote og eukaryote celler

Answer 1

cellemembran, væske inn i cellen, arvestoff (DNA)

Question 2

Cytosol

Answer 2

Cytosol er væsken inni i cella. Er en vandig løsning som inneholder proteiner, forskjellige næringsstoffer og oppløste salter i form av ioner. Cytosol fyller ca halvparten av volumet i en eukaryot celle.

Question 3

Cellemembran struktur

Answer 3

Består av et dobbelt lag fosfolipider, forskjellige typer membranproteiner, kolesterol (sterk og elastisk membran) og ulike karbohydrater. Et fosfolipid består av et vannelskende hode med glyserol, fosfat og en polar gruppe som varierer, og en vannavstøtende hale med fettsyrer

Question 4

Arvestoff DNA

Answer 4

Informasjon om egenskapene til cellen og individet ligger i DNA-et. Denne informasjonen blir overført til celler og organsimer (avkom).

Question 5

Genom

Answer 5

All nedarvet informasjon kodet i DNA kalles organismens genom.

Question 6

DNA molekylets struktur

Answer 6

DNA er bygd opp av nukleotider. Nukleotidene består av et sukkermolekyl (deoksyribose), en fosfatgruppe og en nitrogenbase. Nukleotidene er bundet til hverandre og bygger en enkel DNA tråd. DNA molekylet består av to DNA tråder som utgjør en dobbelt spiral.

De to trådene er et repeterende mønster med sukker og fosfat bundet til hverandre. Til hvert sukkermolekyl er en av de fire nitrogenbasene (A, T, G eller C) festet. En base på den ene tråden er bundet med en base på den andre tråden.
A og T basepar
C og G basepar

Question 7

4 nitrogenbaser

Answer 7

Adenin, Tymin, Cytosin, Guanin

A-T
C-G

Question 8

forskjell på dyre og plantecelle

Answer 8

plantecelle har cellevegg, vakuole, plasmodesmata, kloroplast noe dyrecellen ikke har

dyrecellen har lysosom noe plantecellen ikke har

Question 9

felles dyre og plantecelle

Answer 9

Glatt ER
RU Er
kjernepore
cellekjerne
cellemembran
ribosomer
golgiapparatet
endosom
mitokondirum
cytosol
celleskjelett
peroksisom

Question 10

Cellekjerne

Answer 10

regulerer produksjon av proteiner i cellen. I cellekjernen ligger og arvestoffet DNA.

Cellekjernen er omgitt av en kjernemembran som består av to adskilte membraner med store kjerneporer

Question 11

kromosomer

Answer 11

For beskytte det lange DNA molekylet er DNA-et organisert i små enheter, kromosomer (eukaryote). Et kromosom består av et linært DNA-molekyl som er kveilet rundt et proteinskjelett. DNA-et pakkes tettere og tettere sammen slik at cellekjernen kan inneholde store mengder DNA. Mennesker har 46 kromoser (art har forskjellig)

Question 12

Gen

Answer 12

Et gen (del av DNA) inneholder oppskriften på et bestemt protein

Question 13

Proteinsyntesen

Answer 13

Transkripsjon: Starter med at det blir lagd en avskrift av genet, kalt mRNA. mRNA transporteres fra cellekjernen og videre ut i cytosolen.
Translasjon: Ribosomene bruker den genetiske informasjonen i mRNA til å sette sammen aminosyrer til det bestemte proteinet

Bare 1-3% av DNA-et kan karakteriseres om gener. resten ble tidligere kalt søppel DNA, men den er svært viktig i regulering og kontrollen av hvilke gener som blir uttrykt.

Question 14

Ribosomer

Answer 14

Viktig rolle i proteinproduksjon. Bygd opp av rRna og proteiner.

Produksjon av proteinet som mRNA bærer med seg blir avlest på Ribosomene.

Question 15

Endoplasmatisk retikulum ER

Answer 15

Et nettverk av membraner der stoffer/proteiner blir produsert, fraktet videre eller lagret

Glatt ER:
Mangler ribosomer derfor glatt
Produserer fettsyrer, fosfolipider og hormoner
Bryter ned giftstoffer (legemidler og rusmidler)
Et lager for kalsium

Ru ER:
Ribosomer er festet til membranen
Produksjon og sortering av proteiner

Question 16

Golgiapparatet

Answer 16

Hovedoppgave er å transportere proteinene til de riktige stedene i cellen.

Golgi og ER samarbeider i sortering av mange proteiner. Nylagede proteiner blir transportert i vesikler fra ER til golgi. Golgi samler proteiner som skal samme sted i en vesikkel som transporteres til bestemmelsesstedet. Proteinene sitter fritt enten i vesikkelen eller membranen (blir til membranproteiner)

Question 17

mitokondriene

Answer 17

Cellens energiverk, og sammen med oksygen omformer mitokondriene energien i næringsstoffer til drivstoff (ATP) som cellen kan benytte (aerob krever 02, celleånding).

Dobbel membran
- Ytre membran er slett
- Indre membran er sterkt foldet og gir stor overflate dermed stor mulighet for å danne ATP

inneholder eget DNA of Ribosomer, styrer egen kopiering og produksjon av proteiner.

celler som trenger mye energi har flest mitokondrier.

Question 18

kloroplast

Answer 18

Organell for fotosyntese
- Overføring av lys energi til kjemisk energi i organiske stoffer, f.eks. Glukose
- Forbruker CO2 og H2O, avgir O2
- kjemiske energien i glukosemolekylene kan brukes til å produsere ATP i mitokondriene

omgitt av to atskilte membraner og har eget DNA og ribosomer.

Indre membran, thylakoidmembranen inneholder pigmenter som fanger lyssengeri. I grønne planter et klorofyll sentrale pigmentet.

Question 19

Hvorfor blir bladene gule/røde om høsten

Answer 19

Klorofyll brytes ned når vinteren nærmer seg
Andre pigmenter kommer til syne

Question 20

Hva er vesikler og hvilke typer vesikler finnes?

Answer 20

Endosomer, peroksisomer, lysosomer

vesikler er små membranblærer i en celle. Innholdet i en vesikkel er ikke konstant, men er noen kriterier som gjør at vi kan se forskjell. Derfor blir de betraktet som egne organeller

Question 21

Endosomer

Answer 21

Lagring av makromolekyler som kommer inn utenfra (ved endocytose)

Question 22

Peroksisomer

Answer 22

finnes i alle euksryote celler. Hovedoppgave er å bryte ned organiske giftstoffer (alkohol f.eks) og fettsyrer.

Inneholder hydrogenperoksid H2O2 og enzymer (katalase++) som bryter ned bl.a. Fettsyrer

Question 23

Lysosomer

Answer 23

Finnes i alle dyreceller og i noen planteceller. Hovedoppgave å bryte ned alle typer store molekyler (kommer fra organeller, proteiner eller omgivelser) for å vedlikeholde cellen.

Lysosomer har sur væske på ph rundt 5. Dette er fordi den bruker enzymer som er svært skadelige for andre deler av cellen. For å hindre at enzymene funker andre steder har væsken sur pH verdi.

Molekylene blir brutt ned til små molekyler i lysosomene. Molekylene som cellen trenger (bygge opp organeller og proteiner) går ut i cytosolen, resten transporteres ut av cellen.

Question 24

Vakuolene

Answer 24

planteceller og noen dyreceller har vakuoler. Vakuolene i planteceller har cellesaft som stiver opp planten. Når det er mye vann i planten skapes det trykk i vakuolen som presser plantecellene mot hverandre = stivhet.
når det er lite vann bøyer stilken seg.

Inneholder enzymer som bryter ned store molekyler. Enzymene er aktive når pH-verdien er lav, cellesaften pH-Verdi ca 5

Fungerer og som er lagringsted for ioner og proteiner.

Question 25

Celleskjelett

Answer 25

Fyller opp det meste av cytosol og består av forskjellige trådformede proteiner som danner et tredimensjonalt fleksibelt nettverk. Skjelettet er dynamisk og i stadig forandring. oppgaver: Reiseverk til cellen, og gir den mekanisk styrke og en bestemt form. Er og mulig for organeller og feste seg et bestemt sted eller flytte på seg langsmed proteinene i celleskjelettet.

Question 26

Cilier og flagell

Answer 26

Hårlignende utbuktninger av membranen. celleskjelettet inne i disse utbuktningene gjør cilier og flageller i stand til å bevege seg.

Question 27

Cellevegg i planteceller og soppceller (ytre struktur)

Answer 27

Cellevegg utenfor cellemembranen. Hovedoppgave er å støtte opp organismen og beskytte membranen mot kutt og rifter. Vern mot bakterieangrep. komponentene i celleveggen gir enorm stryke og fleksibilitet. Plante=cellulose, sopp=Kitin Plasmodesmata - Kanaler i celleveggene hvor vann, ioner og andre oppløste stoffer kan diffundere fra celle til celle

Question 28

Ekstracellulær (utenfor cellen) matriks i dyreceller

Answer 28

Et nettverk av kollagen (protein) utenpå cellemembranen. Kompakt struktur rett utenfor cellemembranen. Komponentene varierer fra celletype til celletype, men felles er at de er vevd sammen. Danner en god mekanisk beskyttelse for cellen og bidrar til kommunikasjon mellom celler Rik på proteoglykaner - Proteinholdige karbohydratkjeder - Fungerer som reseptorer - Viktig rolle i immunforsvaret

Question 29

Dna i prokaryote celler

Answer 29

DNA ligger fritt i cytosol og danner en ring. Dette sirkulære DNA-et blir kalt bakteriens kromosom og inneholder alle genene cellen trenger. Har og plasmider som er DNA med noen få gener.

Question 30

Ribosomer i prokaryote celler

Answer 30

Ribosomer ligger spredt i hele cellen og her foregår translasjonen i proteinsyntesen. Til slutt ligger nylagde proteiner fritt i cytosol, ettersom det ikke er et nøye sorteringssystem.

Question 31

energioverføring prokaryote celler

Answer 31

energioverføring skjer ved hjelp av proteiner i cellemembranen. Cellemembranen er sterkt foldet og gir større areal for energioverføring. Det sitter fargepigmenter i cellemembranen som fanger lysenergi.

Question 32

Hvordan skaffer bakterier seg næring?

Answer 32

Fototrofe bakterier - bruker lys om energikilde og driver fotosyntese. Fargepigmentene ligger i cellemembranen Kjemoautotrofe - Driver kjemosyntese med energi fra oksidasjon av uorganiske forbindelser, hydrogensulfid og ammoniakk Heterotrofe - skaffer seg energi ved å ta opp organiske molekyler, karbohydrater og proteiner, og bryte dem ned Energien blir overført til ATP og bruker dette dirkete til å utføre oppgaver.

Question 33

Ytre struktur prokaryote celler

Answer 33

Har en cellevegg som beskytter cellen og hindrer at den sprekker. Bakterie cellevegg - bygd opp av peptidoglykaner, som er korte proteiner bundet til karbohydrater Erkebakterier - bygd opp av pseudopeptidoglykan Kan gruppere bakterier basert på celleveggen. Tykk cellevegg (store mengder pep) = grampositive bakterier tynn cellevegg (lite pep) = gramnegative bakterier Gramnegative bakterier - har en spesiell yttermembran som består av en type lidpider bundet til polysakkarider.

Question 34

Slimlag, pili, fimbrier, flageller ytre struktur pro celler

Answer 34

klebrig slimlag utenfor celleveggen som kapsler inn cellen og beskytter den. andre bakterier har hårlignende struktur som stikker ut av membranen og veggen. De korte strukturene (pili) blir brukt i formering av bakterier, men de lengre (fimbrier) er viktige for å feste bakterien til overflater. Flagellene gjør det mulig for bakteriene å bevege seg mot mat og vekk fra giftige stoffer. Flagellen blir regnet som en egen struktur som har festet seg i membranen og stikker ut gjennom veggen.