Celler Flashcards
læren om celler
endomembransystem
Cellens transportsystem Består av flere membraner som danner et system av membraner og blærer som er pakket inn i membraner.Cellens transportsystem, og består av: – Kjernemembranen – ER – Golgiapparatet – Vakuoler – Lysosomer – Cellemembranen Alle disse organellene samarbeider om biokjemiske prosesser, og blærer blir overført fra en organell til en annen.
golgiapparatet
Her er stabler med væskefylte sekker som er dannet av blærer avsnørt fra ER. Organiske molekyler, særlig proteiner og lipider, sorteres, omdannes og transporteres i golgiapparatet.
Del av Endomembransystemet.
Fester «adresselapper» i form av karbohydrater(polysakkarider) -> Transporteres til rett sted.
Karbohydratene som brukes til merkelapper lages i golgiapparatet.
Brukes som lager for forbindelser som «ligger på vent».
Membranblærer avsnørt fra ER smelter sammen med den øvre delen av golgiapparatet.
Her tømmer de innholdet.
peroksisomer
Peroksisomer er blærer som inneholder enzymer som bryter ned fettsyrer til mindre molekyler. Samtidig blir det dannet en giftig gass – Hydroperoksid. Lysosomer er blærer som inneholder omtrent 50 ulike enzymer som skal bryte ned alle slags store organiske molekyler i cellen.
Peroksisomer: Bryter ned fettsyrer -> Mindre molekyler= Hydroperoksidgass.
Denne giftige gassen blir omdannet til vann og oksygen ved hjelp av enzymet katalase.
lysosom
Bryter ned store organiske molekyler
vakuoler
hulrom i planteceller hvor det kreves vann til cellen for å holde den stabil
kloroplast
utfører fotosyntesen og danner druesukker eller c6h12o6
transkripsjon
transkripsjon av DNA til mRNA
Ru ER
Membraner som er dekket av ribosomer.
Her dannes det proteiner av de Polypeptidene som ribosomene lager.
Glatt ER
Membraner som ikke er dekket av ribosomer.
Produserer organiske molekyler som fettsyrer, fosfolipider og hormoner.
Viktig i forbindelse med nedbrytning av legemidler og giftstoffer. Særlig i leverceller.Prosessen:
1) Organiske molekyl (blærer) blir dannet i membranene.
2) Blærer avsnøres fra ER og blir transportert til organeller som trenger de organiske molekylene.
Disse blærene kaller vi transportblærer. Andre blærer blir til i golgiapparatet og lysosomene.
«ER» er altså både ett produksjonssted og et transportsystem.
translasjon
videreføring fra mRNA til proteinoppbygning i proteinsyntesen
DNA
fungerer som templat for transkripsjon og inneholder oppskriften for oversettelse fra basesekvensen i DNA til aminosyrerekkefølgen i protein. Det er bare en av DNA-trådene som brukes som oppskrift i transkripsjonen, den kodende tråden (senstråden).
RNA-polymerase I
lokalisert i nukleolus transkriberer gener som koder for store ribosomale RNA. En plantecelle kan inneholde ca. 10 millioner kjernekodete ribosomer (80 S). Gener som koder for ribosomalt RNA (rRNA) finnes gjentatt i tandem spredt rundt i genomet med fra 1000-10.000 kopier per haploid genom. Sammenkoblingen av ribosomalt RNA (rRNA) og ribosomale proteiner skjer i nukleolus i kjernen. Transkripsjonen av rDNA gir pre rRNA som inneholder 3 av de 4 rRNA som inngår i ribosomene, nemlig den lille subenheten 18S, 5.8S og den store subenheten 25S rRNA. Ved avkutting i 5´-enden av den lille subenheten og internt transkriberte spacere (ITS) lages ferdig rRNA. I tillegg skjer det modifikasjoner som 2´-O-ribose metylering og pseudouridylering. Det er en rekke små nukleolus RNA (snoRNA).
RNA polymerase II
lager pre-mRNA i kjernen, UsnRNA i spleisosom og koder for cytoplasmatiske proteiner.
RNA polymerase III
lager små cytoplasma RNA (scRNA) som 4.5 S og 5S ribosomale RNA (5S rRNA), U6sn RNA, og tRNA. RNA polymerase hos eukaryoter er store molekyler med molekylvekt opptil 500 000kDa og består av 7-14 polypeptider. Hver av disse polymerasene kjenner igjen en spesiell DNA basesekvens eller gruppe av sekvenser, men RNA polymerase trenger hjelp av flere protein
transkripsjonsfaktorer
For de 3 polymerasene får disse navn TFI, TFII, TFIII etterfulgt av en bokstav siden det er flere av dem, f.eks. TFIIIH. De 3 RNA polymerasene har også egne promotersekvenser
nukleolus
Transkripsjonen av rDNA gir pre rRNA som inneholder 3 av de 4 rRNA som inngår i ribosomene, nemlig den lille subenheten 18S, 5.8S og den store subenheten 25S rRNA. Ved avkutting i 5´-enden av den lille subenheten og internt transkriberte spacere (ITS) lages ferdig rRNA.
lysregulering av gener
Lys styrer en rekke utviklingstrekk hos plantene kalt fotomorfogenese. Den lille subenheten til rubisko (rbcS) og klorofyll a/b bindende protein (cab) blir transkribert på lavt nivå i etiolerte planter og transkripsjonen øker 20-50 ganger i lys. Disse genene har et oppstrøms lysresponderende element.
multigenfamilier
Hos plantene er det gener som finnes i så stort antall at de utgjør familier. Genantallet kan forandres i en art ved genduplisering hvor det lages kopier av gener. Dette kan også skape nye gener med nye funksjoner. Genduplisering kan skje på forskjellige måter. En måte er ulik overkrysning. Det kan også skje ved polyploidi. Genduplisering kan også skje ved transposisjon hvor et stykke av en DNA sekvens på et sted kopieres og settes inn i en ny posisjon på et annet sted. Dette gir økt toleranse for mutasjoner. Eksempler på genfamilier er gener som koder for lagringsproteiner i frø. Den lille subenheten til det CO2-fikserende enzymet i fotosyntesen, leghemoglobin og nodulin som innngår i nitrogenfikseringen, samt enzymet chalcon syntase i syntesen av flavonoider er andre eksempler.
Betydningen av genduplisering med Hox-familien er godt illustrert ved utvikling av kroppsplanet hos dyr. Andre multigenfamilier er repetert side ved side slik at mange gener med samme funksjon ligger ved siden av hverandre i tandem. Dette skjer hvis det er stort behov for genproduktene f.eks. syntese av rRNA.
proteasomer
Proteiner kan bli nedbrutt proteolyttisk av proteaser og nysyntetiseret kontinuerlig. Vakuolene inneholder mange proteaser. Levetiden til proteiner bestemmes av signalsekvenser i proteinet bl.a. i N-terminal ende. I cytoplasma og kjernen blir proteiner nedbrutt av proteasomer
prokaryoter
arkeer og bakterier
- encellede organismer uten cellekjerne
- første organismer oppstod for ca. 3,5 milliarder år siden
- tilpasningsdyktige som betr at de lever i alle slags miljøer (helst ikke fro basiske)
- vanligste former er runde (kokker), staver og spiraler
- oppbygning med peptidglykan og har da to karbohydrater kryssbundet til aminosyrer
- nesten alle har en cellevegg og det er to grupper som gram-positive og gram-negative bakterier
- ytre membran består av lipider og karbohydrater
- den har også en indre membran (ikke fokus på)
-
slimkapsel
prokaryote er omsluttet av karbohydratholdg ___
endosporer
noen bakterier kan danne ___ i ugunstige miljøer
- inneholder kopi av DNA, litt cytoplasma og flere lag av endosporer
- ## har stor overlevelsesevne (kan spire etter tusenvis av år og tåler koking)
fimbrier (celleoverflate)
trådformede proteinutløpere fra bakteriens overflate
- hjelper de med å feste seg til overflate på andre (inkl. hverandre)
flagell (det indre)
svingtråder som er den vanligste bevegelsesmåten
- trådformede prot