Caser og forklaring Flashcards
Hva er forskjellen på legemidler med lokal effekt og systemisk effekt?
er forskjellen på legemidler med lokal effekt og systemisk effekt?
Et legemiddel som virker lokalt tilføres på den plassen det skal virke, da skal det kun gi effekt på den plassen. Eksempler på dette kan være, øyedråper, nesespray eller stikkpiller (mot hemoroider).
Legemidler som har systemisk effekt virker på organer og vev i hele kroppen. Måten det kommer fram til der det skal virke er gjennom blodbanen som tar opp virkestoffet og frakter det dit det skal virke. Siden det fraktes gjennom blodbanen og gjennom hele kroppen kan det også gi virkning på andre organer. Eksempler på systemiske legemidler er tabletter, miksturer, stikkpiller (mot kvalme) og injeksjonsvæsker.
Emma er kvalm i svangerskapet og kaster lett opp. Hun har feber og vondt i hodet og vil et smertestillende legemiddel. Hvilken administrasjonsmåte og legemiddelform mener du kan passe i Emma sin situasjon?
Siden Emma er gravid er førstevalget smertestillende med virkestoffet paracetamol (Pamol, Panodil, Paracet, Paracetamol og Pinex). Det anbefales av legemiddelverket at gravide bruker laveste effektive dose, og over så kort tid som mulig. På grunn av at Emma ofte kaster opp kan det være lurt med en administrasjonsmåte hvor hun ikke kan kaste den opp igjen, som for eksempel stikkpille. Da er man sikker på at hun får i deg hele dosen. Siden man som helsepersonell/apotektekniker kun skal legge fram alternativene ville jeg også ha sagt at det er mulig å ta tabletter, men da må man være klar over at det er en sannsynlighet for at hun kaster opp tabletten og at legemiddelet ikke vil gi noen effekt da.
Hvordan vil du veilede en kunde/pasient for å unngå dårlig compliance?
Som helsepersonell må du gi god informasjon og veiledning før behandlingen begynner. Du må få med alle de viktigste tingene som dosering, hvordan og når legemidlet skal tas. Også forklar litt om hvordan legemiddelet virker og hvorfor det er viktig å ta det slik at personen som skal bruke det får mer forståelse og tillit til deg og legemiddelet. Når du som helsepersonell skal anbefale hvilket legemiddel og hvilken administrasjonsmåte som bør brukes kan du tenke på å gjøre disse tingene om det er mulig:
begrense antall legemidler som brukes til behandlingen som mulig.
bruke legemidler som gir kort behandlingstid.
Bruke legemidler som er enkle å dosere og håndtere.
bruke doseringshjelpemidler.
Støtte opp med både verbal og skriftlig informasjon og veiledning.
Hva kan årsak til dårlig compliance være?
Opplever bivirkninger av legemidlet
Ikke opplever, eller tror at legemidlet ikke har effekt
Glemmer å ta legemidlet
Tar for store, eller for små doser
Tar legemidlet for ofte, eller for sjeldent
Stopper behandling for tidlig
Synes smaken er vond
Ikke klarer å ta legemidlet
Ikke henter legemidlet på apoteket
Pasienten er redd for å bli avhengig
Pasienten er redd for bivirkninger
Høy alder
Liten motivasjon hos pasienten fordi sykdommen er uten symptomer
Pasienten har mistillit til legen, apoteket eller selve behandlingen
Økonomisk evne
Behandlingen er i strid med religiøs eller kulturelle prinsipp
Forklar A i ADME
A- Absorpsjon (opptak):
Absorpsjon betyr at virkestoffet i et legemiddel tas opp i blodbanen. Det er kun den mengden som kommer over i kretsløpet som gir virkning. De fleste legemidler tas som tablett og må derfor gå gjennom fordøyelsen før det tas opp i blodbanen og det kan sirkulere i kroppen. Andre legemidler som ikke må gjennom fordøyelsen, kan tas gjennom huden, slimhinner eller ved injeksjoner. De har oftere en kortere vei før de kommer over i kretsløpet.
Hvem avgjør hvorvidt et produkt kan regnes som et legemiddel pà bakgrunn av legemiddeldefinisjonen?
Statens legemiddelverk klassifiserer (avgjør om) et stoff, en urt eller et produkt anses som et legemiddel eller ikke, på bakgrunn av legemiddeldefinisjonen.
Beskriv en veiledningssamtale med en kunde som ønsker å bruke Otrivin. Gi anbefalinger om bruk og konsekvenser ved overforbruk.
Som nesten alle andre legemidler har Otrivin flere bivirkninger og forsiktighetsregler man bør være klar over før man begynner å bruke det. Man bør også være klar over om man faktisk trenger det eller om det kan være andre legemidler eller behandlinger som kan fungere bedre for det problemet brukeren har. Otrivin brukes for behandling av tett nese, før man begynner med Otrivin bør man prøve å behandle det med saltvannsspray eller dråper. Om man da skal begynne med Otrivin så bør det ikke brukes i mer enn 10 dager sammenhengende hos voksne. Om man bruker det over lengre tid og over anbefalt dose så kan det føre til at du forblir tett i nesen og til og med at du får en slags ”rebound” effekt som vil si at om du slutter med produktet vil det kanskje bli verre og vare lengre enn før. Otrivin kan derfor bli veldig vanedannende om man bruker det for lenge og det vil bli vanskelig å slutte å bruke medikamentet. Derfor skal man ikke overstige anbefalingene, dette gjelder spesielt barn og eldre. Otrivin sine bivirkninger er som andre produkter mot tett nese, så kan det gi søvnforstyrrelser, svimmelhet og tremor (skjelving) hos enkelte pasienter. Om disse symptomene blir plagsomme anbefales det å ta kontakt med lege. Doseringer er for voksne og barn over 12 år, 1 spray i hvert nesebor ved behov, opptil 3 ganger daglig. Det bør være minst 6 timer mellom hver dosering. Den siste dosen kan tas kort før sengetid. Man skal ikke ta Otrivin i øyne eller munn.
Eksempler på administrasjonsmåter
Peroralt, er gjennom munnen (tabletter, kapsler, mikstur)
Rektalt, er gjennom endetarmen (stikkpiller)
Parenteralt, er injeksjon via blodbanen (subkutant=under huden, intravenøst (inn i blodet), intramuskulært=i muskel)
Inhalasjonsmedisin, tilføres via lungene (lystgass, spray, pulverinhalatorer)
Sublingvalt, er under tunga (lettløselige tabletter)
Transdermalt, er gjennom huden (medisinsk plaster)
Forklar D i ADME
D- Distribusjon (transport):
Etter vi har svelget for eksempel en tablett, vil den bli oppløst i magesekken, etter det vil virkestoffet i tabletten bli tatt opp i tynntarmen. Etter det har kommet over i blodet vil den først passere leveren hvor det skjer en first-pass-effekt som betyr at legemiddelet omdannes og kan få en annen effekt, før virkestoffet drar videre rundt i hele kroppen. Videre passerer virkestoffet gjennom åreveggene og over til vevsvæsken og fordeles videre til cellene. Der hvor vlodgjennomstømningen er stor vil denne prosessen gå fortere og virkestoffet vil virke fortere siden transporten går raskere. Etter virkestoffet har vært i cellene vil det transporteres tilbake til blodbanen igjen. For etterhvert å skilles ut av kroppen.
Forklar M I ADME
M- Metabolisme (Nedbryting/omdannelse):
Nedbrytningen av legemidler skjer i leveren. Det er enzymer som bryter ned og omdanner stoffene til å bli mer vannløselige, slik at de kan skilles ut via nyrene. Om vi tar mye legemidler eller har nedsatt leverfunksjon, er det ikke nok enzymer til å bryte ned legemiddelet. Dette kan gi større sjanse for bivirkninger eller forgiftning av legemidlet. Faktorer som kan påvirke nedbrytningen av legemidlet er alder, sykdom, type legemiddel og arvelige egenskaper. For eksempel så tåler ikke babyer legemidler i samme grad som voksne. Derfor kan babyer lett bli forgiftet av legemidler selv ved små mengder.
Forklar E i ADME
E- Ekskresjon (Utskillelse):
Når legemiddelet har vært i kontakt med verkstedet så skal det skilles ut av kroppen. Det skjer oftest gjennom nyrene (urin), men også gjennom tarm (galle), huden (svette) og lungene (utånding). Utskillelse skjer også gjennom spytt og brystmelk. Både lever og nyrer må fungere normalt for at utskillelse skal skje ute problem. Små barn, eldre og andre med nedsatt nyrefunksjon har lavere kapasitet til å skille ut legemidler enn friske voksne. Det kan føre til at det hoper seg opp med legemidler i kroppen og da er det større fare for bivirkninger
