Buddhisme Flashcards
Hva kjennetegner virkelighetsoppfatningen i buddhismen?
- Syklisk tidsoppfatning
- Avhengig opphav
- Samsara
- Verdener / tilstander
- Karma
- Opptatt av verden nå
Syklisk tidsoppfatning
En forestilling om at historien verken har en begynnelse eller en slutt, men gjentar seg i et evig kretsløp.
Avhengig opphav
Alt er satt i gang av noe annet, og ingenting har en selvstendig eksistens.
Der man innenfor andre religioner, som kristendom og islam, tenker at Gud har skapt hvert enkelt menneske med en spesiell sjel, tenker man i buddhismen at man er blitt til i et samspill med alt annet i verden.
Ingenting finnes alene, alt er en del av et stort vev der alt påvirker alt, og ingenting er evig.
Samsara
Samsara er en viktig del av virkelighetsoppfatningen i buddhismen.
Samsara er det evige kretsløpet av gjenfødelse.
6 tilstander man kan bli gjenfødt i
- Gudeverden
- Halvgudeverden
- Menneskeverden
- Dyreverden
- Helvete
- Sulten-spøkelse verden
Karma
Hva er karma?
Karma er dine intensjonelle handlinger.
Karma i buddhismen er mer enn bare handling - det er intensjonen bak handlingen som er sentral.
Karma deles inn i to typer: kusala kamma og akusala kamma.
Det er ens karma som påvirker hvilken nye kropp et individ blir gjenfødt i.
Kusala kamma og akusala kamma
Kusala kamma:
- gode handlinger / intensjoner
Akusala kamma:
- onde handlinger
- Nøytrale handlinger
Akusala kamma er ikke nødvendigvis dårlig, men det er handlinger som ikke faller under kusala kamma.
Karma kan beskrives med vipaka eller phala. Hva er det?
Vipaka er resultatet av handlingen, mens phala betyr frukt.
Hva er buddhister opptatt av når det kommer til verden?
I buddhismen er man ikke så opptatt av hvordan verden er blitt til, men heller hvordan den er og hvordan man kan bryte ut av den.
Målet i buddhismen
Målet i buddhismen er å oppnå nirvana, som betyr frigjørelse fra Samsara.
Når man har oppnådd nirvana, er man i en tilstand hvor man ikke lenger blir gjenfødt.
Har man fri vilje i buddhismen?
Buddhismen har en nyansert tilnærming når det kommer til fri vilje. Religionen aksepterer både frihet og determinisme, men avviser ideen om fullstendig uavhengighet. Buddhismen lærer at mennesket har en viss grad av fri vilje, men at våre handlinger også er påvirket av tidligere handlinger (karma) og andre faktorer.
I buddhismen er karma forstått som viljen eller intensjonen bak handlinger, ikke som en streng deterministisk kraft. Dette gir rom for personlig ansvar og muligheten for endring, samtidig som det anerkjenner at våre valg er påvirket av ulike faktorer.
Buddhismens tro er heller ikke pålagt eller påtvunget, men heller retningslinjer for hvordan man skal leve et godt liv mot oppvåkningen og nirvana. Man er ikke pliktet til å følge religionen, og konsekvensene av å være ikke-religiøs eller tilhøre en annen religion er ikke like fastslåtte som hos andre religioner som kristendom og islam.
Reglene i religionen er heller ikke bestemt av noen gud, men heller av Buddha. Dermed er buddhismens budskap mer rettet mot å oppfordre folk til å leve et godt og religiøst liv, enn å true med konsekvenser om de ikke tror.
Samtidig mister mennesket fri vilje gjennom Samsara og den evige lysten til å bryte ut fra gjenfødelsen.
Hva kjennetegner menneskesynet i buddhismen?
- Ikke sjel (anatman)
- Foranderlighet
- Lidelse
- Potensial og oppvåkning
- Karma og gjenfødelse
Anatman
Anatman betyr ikke-sjel. Buddhismen avviser ideen om en permanent, uforanderlig sjel. Mennesket sees som en kombinasjon av fem forgjengelige elementer eller skandhaer; kropp, følelser, identifikasjon, tanker/handlingsimpulser og bevissthet.
Foranderlighet
Alt, inkludert mennesket, er i konstant forandring. Dette er et av de tre grunnleggende trekkene ved tilværelsen i buddhismen.
Lidelse (duhkha)
Buddhismen anser lidelse eller utilfredshet som en fundamental del av menneskets eksistens.
Potensial og oppvåkning
Buddhismen har et radikalt syn på at alle mennesker har potensial til å bli en buddha, eller «oppvåknet».
Karma og gjenfødelse
Mennesket er underlagt karma og gjenfødelse, men uten en permanent sjel som gjenfødes.
Kontrast mellom menneskesynet i buddhismen og menneskesynet i kristendom og islam.
- Gudsforhold: Buddhismen har ikke en skapergud, i motsetning til kristendommen og islam hvor mennesket er skapt av Gud / Allah.
- Sjel: Buddhismen avviser kristendommen og islams konsept om en evig sjel.
- Synd: Kristendommens konsept om menneskets arvesynd finnes ikke i buddhismen.
- Frelse: I buddhismen oppnås frigjøring / nirvana gjennom egen innsats, mens i kristendommen og islam er frelse knyttet til Guds nåde og tro.
- Menneskeverd: Kristendommen og islam ser mennesket som skapt i Guds bilde med iboende verdi. Buddhismen fokuserer mer på menneskets potensial og oppvåkning.
Hva kritiserte Buddha ved hinduismen?
- Kastesystemet: Buddha avviste dette systemet, som var sentralt i hinduismen. Han mente at menneskets verdi ikke skulle bestemmes av fødsel eller sosial status, men av handlinger og moral. Dette var en radikal kritikk av det hinduistiske prinsippet Varna (kaste) som styrte individets plikter og rettigheter i samfunnet.
- Atman: Buddha kritiserte forestillingen om en evig sjel. Hinduismen lærer at mennesket har evig sjel, atman, som er fanget i kroppen og søker frigjøring. Buddha avviste dette konseptet og introduserte læren om anatman, ikke-sjel, som hevder at det ikke finnes noen permanent, uforanderlig kjerne i mennesket.
- Guddommelighet: Buddha tok avstand fra tilbedelsen av guder som sentral for frelse. Han mente at frigjøring (nirvana) oppnås gjennom egen innsats og ikke gjennom bønn eller guddommelig inngripen.
Hva er hovedforskjellene mellom buddhismen og hinduismen?
Menneskesyn:
Buddhisme:
- Mennesket har ingen evig sjel.
- Gjenfødelse skjer ikke gjennom en permanent sjel, men gjennom karmas energi.
- Målet er å oppnå nirvana, som er frigjøring fra lidelse og Samsara ved å eliminere de tre sinnsgiftene, som er uvitenhet, grådighet og begjær.
Hinduisme:
- Mennesket består av kropp og sjel, hvor sjela er evig og søker fornedring med verdenssjela brahman.
- Dualistisk syn. Kroppen anses som midlertidig og mindre viktig, mens sjela er det egentlige mennesket.
- Gjenfødelse i Samsara er styrt av karma, og frigjøringen (moksha) innebærer at sjela forenes med brahman.
Likheter og forskjeller mellom Buddha, Jesus og Mohammed.
Buddha, Jesus og Mohammed er tre av historiens mest innflytelsesrike religiøse skikkelser, og det finnes både likheter og forskjeller mellom dem.
Likheter:
- Moralske læresetninger: alle tre la vekt på etikk, medmenneskelighet og nestekjærlighet.
- Åndelig veiledning: de fungerte som åndelige veiledere og lærere for sine tilhengere.
- Reformatorer: alle tre utfordret eksisterende religiøse og sosiale normer i sin samtid.
Forskjeller:
- Gudsoppfatning:
Buddha avviste ideen om en skapergud og fokuserte på individuell frigjøring.
Jesus ble ansett som Guds sønn i kristendommen og en del av treenigheten.
Mohammed betraktes som Allah siste profet i islam, men ikke som guddommelig.
- Frelsesbegrep:
Buddha lærte om nirvana, frigjøring fra lidelse gjennom personlig innsats.
Jesus forkynte frelse gjennom tro på ham og hans soningsdød på korset.
Mohammed formidlet Allah sitt budskap om frelse gjennom underkastelse og gode gjerninger. - Historisk rolle:
Buddha var en indisk prins som ble oppvåknet, og ble en åndelig lærer og grunnla buddhismen.
Jesus var en jødisk lærer som ble sentrum for kristendommen.
Mohammed var en arabisk handelsmann som ble profet og grunnla islam. - Skrifter:
Buddhas lære ble skrevet ned i Tripitaka.
Jesus´liv og lære er beskrevet i DNT.
Mohamed formidlet Koranen som Allahs direkte ord.
Hva er buddhismens etikk basert på?
Buddhas lære er hovedkilden til etikk i buddhismen, og hans lære ble først overført muntlig før den ble skrevet ned. Det finnes mange tekster i buddhismen, og disse kan være litt forskjellige mellom de ulike retningene.
Tripitaka, som betyr «de tre kurvene», er Buddhas lære, og er delt inn i mange bind.
- Vinaya: regler for munker og nonner.
- Sutra: Buddhas ord og historier fra hans liv.
- Abhidharma: filosofiske tekster.
I buddhismen er Buddha forbildet, og det er intensjonen som er viktig. Det er ens tanker og intensjoner som teller. Man må spørre; hva mente du egentlig å gjøre?
Hva er hovedtrekkene i buddhistisk etikk?
Hovedtrekkene i buddhistisk etikk er 5 leveregler:
1. Ikke ta liv
2. Ikke stjele
3. Ikke ha urett sex
4. Ikke lyve
5. Ikke bruke rusmidler
Læren sier at motsetningen til forvirring er uvitenhet og innsikt. Forvirring og uvitenhet er et dårlig utgangspunkt for handlinger, fordi man da er likegyldige til konsekvensen av handlingene. Dette betyr å ha innsikt i Buddhas lære, og ta en bevisst beslutning om å følge de fem levereglene. Dette er ikke et påbud fra Buddha, men leveregler den enkelte mp bestemme seg for å følge.
I buddhismen finnes det ti gode og ti dårlige handlemåter:
De ti dårlige:
- Med kroppen: ta liv, stjele, ha urett sex.
- Med munnen: lyve, baksnakke, bruke grove ord, bruke meningsløse ord.
- Med sinnet: hate, være misunnelig, holde fast ved vrangforestillinger.
De ti gode:
- Med kroppen: å beskytte liv, å være gavmild, å være rettskaffen når det gjelder sex.
- Med munnen: å snakke sant, å snakke forsonlig, å snakke vennlig, å si det som har mening.
- Med sinnet: å ha kjærlige tanker, å ha tanker om å gi, å ha sanne tanker.
Læren om karma er viktig - ens intensjoner og tanker. Man skal ta de rette valgene.
Eget ansvar vektlegges - ikke regler påtvunget utenfra. Mer som en naturlov, og noe man selv velger å følge.
Leveregler i buddhismen:
- Den åttedelte vei: i tre hoveddeler
Visdom:
- Rett syn
- Rett intensjon
Etikk:
- Rett tale
- Rett handling
- Rett levemåte
Meditasjon:
- Rett anstrengelse
- Rett oppmerksomhet
- Rett konsentrasjon
- De fem levereglene:
Ikke ta liv
Ikke stjele
Ikke ha urett sex
Ikke lyve
Ikke bruke rusmidler - Gode og dårlige handlemåter
Flere regler for munker og nonner
Empati er et hovedtrekk i buddhistisk etikk. Ifølge Buddha fører gode tanker og handlinger til god karma, og dårlige tanker og handlinger fører til dårlig karma. Dette er verken en straff for dårlige handlinger eller en belønning for gode handlinger. Buddhas lære om karma handler om at gode handlinger og tanker fører til gode opplevelser. Det er en sammenheng mellom det gode man opplever og det gode man gjør.
Hvorfor kan buddhister være uenige om etiske spørsmål?
- Buddhister kan være uenige om etiske spørsmål fordi de ha ulik tolkning av religionen. Buddhas lære kan tolkes på ulike måter, noe som fører til forskjellige etiske standpunkt.
- Det er kulturelle forskjeller. Buddhismen praktiseres i mange land og kulturer, som kan påvirke hvordan etiske prinsipper anvendes.
- Mangel på sentral autoritet. Buddhismen har ingen overordnet autoritet som definerer etiske retningslinjer for alle buddhister.
- Fokus på intensjon. Buddhismen vektlegger intensjonen bak handlinger, noe som kan føre til ulike vurderinger av etiske dilemmaer.
- Kontekstavhengig etikk. Buddhistisk etikk er ofte situasjonsbestemt, noe som kan føre til ulike konklusjoner i forskjellige kontekster.
- Spenning mellom ikke-vold og selvforsvar. Prinsippet om ahimsa (ikke-vold) kan komme i konflikt med behovet for selvforsvar eller beskyttelse av andre.
- Ulike tolkninger av karma. Forståelsen av karma og dens konsekvenser kan variere, noe som påvirker etiske beslutninger.
- Modernisering og tilpasning. Noen buddhister søker å tilpasse læren til moderne etiske utfordringer, mens andre holder fast ved tradisjonelle tolkninger.
Likheter og forskjeller mellom etikken i buddhismen, islam og kristendommen.
Likheter:
1. Grunnleggende moralske verdier. Alle tre vektlegger etiske prinsipper som rettferdighet, medfølelse og respekt for andre.
- Ikke-vold. Alle fremhever viktigheten av å unngå å skade noen.
- Generøsitet og nestekjærlighet. De oppfordrer til generøsitet og omsorg for andre.
Forskjeller:
1. Ulike kilder til etikk. Buddhismen baserer seg på den åttedelte vei, med fokus på å unngå lidelse. Kristendommen baserer seg på Bibelen, De ti bud og Jesu lære. Islam er basert på Koranen og Hadith, med vekt på Allahs åpenbaring.
- Guds rolle er forskjellig. I buddhismen er det ingen sentral guddom, så etikk er basert på å unngå lidelse og følge den åttedelte vei. I kristendom og islam er etikk knyttet til Guds/Allahs vilje og åpenbaring.
- Fokus. Buddhisme vektlegger intensjonen og personalia transformasjon. Kristendom fokuserer på kjærlighet, tilgivelse og nåde. Islam fokuserer på å underkaste seg Allahs vilje og å følge guddommelige lover.
- Etiske retningslinjer
Buddhismen: de fem levereglene og den åttedelte vei.
Kristendom: de ti bud, Jesu lære og den gylne regel.
Islam: sharia-loven.
Hvorfor kan framstillinga av buddhismen i dokumentarserien «På tro og Are» være problematisk?
- Ikke representativt for hele religionen.
- Viser ikke alle aspekter ved religionen.
- Hvem for uttale seg.
- Putter ord i munnen på dem.
Kan det være forskjeller på hvordan ulike religioner blir behandla i media?
Ja.
Er buddhismen en religion?
Buddhismen kan generelt klassifiseres som en religion, men den har unike trekk som skiller den fra mange andre religioner, spesielt sitt forhold til gudsbegrepet og vektleggingen av personlig erfaring og utvikling.
- Buddhismen passer innenfor den tradisjonelle definisjonen av en religion. Den oppfyller mange av kriteriene, inkludert tro på overnaturlige fenomener, hellige tekster, ritualer og munkeordener.
- Buddhismen kan også beskrives som et filosofisk og etisk system, men fokus på personlig utvikling og forståelse av tilværelsen.
- Det er en mangel på gudstro.
- Den har spirituelle konsepter som karma, reinkarnasjon og nirvana.
- Etikk og livssyn.
- Å si at buddhismen ikke er en religion, men snarere et livssyn er å se det med et litt vestlig perspektiv.
Den åttedelte vei
Den åttedelte vei: i tre hoveddeler
Visdom:
- Rett syn
- Rett intensjon
Etikk:
- Rett tale
- Rett handling
- Rett levemåte
Meditasjon:
- Rett anstrengelse
- Rett oppmerksomhet
- Rett konsentrasjon
