Bølger og strålinger Flashcards
Hva som kjennetegner en bølge
De er svinginger som sprer seg i en eller flere tetninger, og skiller seg fra vanlige sviinger ved at de kan bevege seg gjennom rommet. En bølge er en måte energi kan bevege seg fra ett sted til et annet uten at selve stoffet flytter seg. Et godt eksempel på dette er når du roper i en stor dal og hører ekkoet ditt komme tilbake. Lyden beveger seg gjennom luften som bølger, men luftmolekylene flytter seg ikke lang bort over men vibrer fram og tilbake og overfører energien videre.
De to ulike bølgetypene og hva som kjennetegner dem
Det finnes to hovedtyper bølger: mekaniske bølger og elektromagnetiske bølger. Mekaniske bølger trenger et medium å bevege seg i, som luft, vann eller faste stoffer. For eksempel er lydbølger mekaniske bølger som sprer seg gjennom luft, og vannbølger er mekaniske bølger som sprer seg på vannoverflaten. Uten et medium kan ikke mekaniske bølger eksistere, så for eksempel kan vi ikke høre lyd i verdensrommet, fordi det ikke finnes luft til å overføre lydbølgene. Elektromagnetiske bølger, derimot, trenger ikke et medium og kan bevege seg gjennom tomrommet i verdensrommet. Et godt eksempel er lys fra sola som når jorda selv om det ikke er noe luft i verdensrommet. Sollys, radiobølger og røntgenstråler er eksempler på elektromagnetiske bølger.
Viktige begreper:
Når vi ser på en bølge er det noen viktige begreper vi må forstå. Det høyeste punktet kaller vi bølgetopp. Det laveste kaller vi bølgebunn. Amplitude er høyden fra bølgens likevekts linjen, til toppen, og viser hvor mye energi en bølge har. Jo større amplitude, jo mer energi. Avstanden mellom to bølgetopper kaller vi bølgelengde. Den styrer hvilken type bølge det er som lyd eller lys. Farten en bølge beveger seg med, kaller vi bølgefarten. Frekvensen er antallet bølgetopper som passerer et punkt på ett sekund, og måles i hertz. Bølgelengde, frekvens og bølgefart utrykkes med formelen bølgefart = frekvens × bølgelengde.
De ulike elektromagnetiske bølgene:
De ulike elektromagnetiske bølgene: De består av ulike typer stråling som varierer i frekvens og bølgelengde. Radiobølger har lang bølgelengde og lav frekvens, og brukes til radiosendinger og TV-signaler. Mikrobølger, med kortere bølgelengde, brukes til mikrobølgeovner og trådløs kommunikasjon. Infrarød stråling, også kjent som varmestråling, kan være både synlig lys og varme. Synlig lys er den delen av spekteret vi kan se, som inkluderer alle fargene i regnbuen. Ultrafiolett (UV) stråling kan gi solbrenthet. Røntgenstråling brukes til medisinske bilder, mens gammastråling har den korteste bølgelengden og brukes i kreftbehandling.
De ulike bølgefenomene:
Bølgefenomener handler om hvordan bølger oppfører seg. Refleksjon skjer når bølger treffer en overflate og kastes tilbake. For eksempel når lys treffer et speil, og du kan se deg selv. Bryting er når lysbølger endrer retning når de går fra ett stoff til et annet, for eksempel når et sugerør ser bøyd ut når det er i et glass med vann, fordi lyset går fra luft til vann. Resonans skjer når noe vibrerer med sin naturlige frekvens. For eksempel når en gitarstreng får hele gitaren til å vibrere og dermed forsterker lyden. Interferens skjer når to bølger møtes og påvirker hverandre. Dopplereffekten oppstår når en bølgekilde beveger seg i forhold til deg. Et eksempel er når lyden fra en ambulanse virker lysere (høyere tone) når den nærmer seg, og mørkere (lavere tone) når den er langt unna.Dopplereffekten skjer også med lys. Når en stjerne beveger seg bort fra oss, ser vi lyset som rødere (rødforskyvning), og når den beveger seg mot oss, ser vi lyset som blåere (blåforskyvning).
Hva menes med begrepet frekvens?
Hva er sammenhengen mellom frekvens og bølgelengde? Frekvens er antallet bølgetopper som passerer et bestemt punkt per sekund, og måles i hertz (Hz). Sammenhengen mellom frekvens og bølgelengde er slik at jo høyere frekvensen er, desto kortere er bølgelengden, og omvendt. Dette forholdet uttrykkes i formelen: bølgefart = frekvens × bølgelengde. Det betyr at hvis frekvensen øker, må bølgelengden bli kortere for å bevare samme bølgefart.
Hvilke to ulike bølgetyper har vi?
Det finnes to hovedtyper bølger: mekaniske bølger og elektromagnetiske bølger. Mekaniske bølger trenger et medium å bevege seg i, som luft, vann eller faste stoffer. For eksempel er lydbølger mekaniske bølger som sprer seg gjennom luft, og vannbølger er mekaniske bølger som sprer seg på vannoverflaten. Uten et medium kan ikke mekaniske bølger eksistere, så for eksempel kan vi ikke høre lyd i verdensrommet, fordi det ikke finnes luft til å overføre lydbølgene. Elektromagnetiske bølger, derimot, trenger ikke et medium og kan bevege seg gjennom tomrommet i verdensrommet. Et godt eksempel er lys fra sola som når jorda selv om det ikke er noe luft i verdensrommet. Sollys, radiobølger og røntgenstråler er eksempler på elektromagnetiske bølger. Forskjellen mellom dem er at mekaniske bølger krever et medium for å spre seg, mens elektromagnetiske bølger kan reise i vakuum.
Hva tror du er grunnen til at lyd beveger seg raskere i vann enn i luft?
Lyd beveger seg raskere i vann enn i luft fordi partiklene i vann er tettere pakket sammen enn i luft. Dette gjør at energien fra lydbølgene kan overføres raskere mellom partiklene, noe som fører til en høyere lydhastighet. Vannets tettere struktur gir mindre motstand for lydbølgene sammenlignet med luft.
Hvorfor er himmelen blå på en godværsdag?
Himmelen er blå på en godværsdag på grunn av Rayleigh-spredning, Sollyset består av mange farger. Når sollyset treffer atmosfæren, blir lyset spredt i alle retninger av luftmolekyler og små partikler. Det blå lyset har kortere bølgelengde enn de andre fargene i sollyset, så det blir spredt mer enn de andre fargene.
Hva er et radioaktivt stoff?
Et radioaktivt stoff er et stoff med ustabile atomkjerner som spontant brytes ned for å oppnå stabilitet. Under nedbrytningen sendes det ut stråling.
Hvilke typer stråling kan radioaktive stoffer sende ut, og hva kjennetegner disse?
. Radioaktive stoffer kan sende ut alfastråling, betastråling og gammastråling. Alfastråling består av heliumkjerner, to nøytroner og to protoner. kort rekkevide. Betastråling består av elektroner eller positroner og lengre rekkevidde enn alfastråling. Gammastråling er elektromagnetisk stråling med svært høy energi og kan trenge gjennom de fleste materialer.
Foton:
Et foton er en masseløs partikkel som frakter energi i form av elektromagnetisk stråling, som for eksempel lys. Fotoner har ikke masse, men energien deres avhenger av frekvensen på strålingen. Jo høyere frekvens, desto mer energi har fotonet.
Isotop:
Isotoper er varianter av et grunnstoff der antallet nøytroner i atomkjernen varierer. Noen isotoper er ustabile og kan sende ut stråling, og disse kalles radioaktive isotoper.
Ioner:
Et ion er et atom eller molekyl som har fått eller mistet ett eller flere elektroner, og dermed fått en elektrisk ladning. Et positivt ladet ion kalles kation, og et negativt ladet ion kalles anion.
Hva menes med Doppler-effekten?
Doppler-effekten er et fenomen hvor frekvensen av en bølge, for eksempel lyd eller lys, endres når kilden til bølgen beveger seg i forhold til personen. For eksempel vil en lyd virke høyere (høyere frekvens) når den beveger seg mot deg, og dypere (lavere frekvens) når den beveger seg bort fra deg. Dette fenomenet er spesielt tydelig når du hører en sirene fra en forbipasserende ambulanse.
