Bølger, Lyd, Lys Flashcards
Hva er radiobølger?
Radiobølger er en type elektromagnetisk stråling, og har lengst bølgelengde av all stråling på det elektromagnetiske spekteret. Radiobølger har bølgelengde fra 1 mm til mer enn 10 000 m, og har lav frekvens og lav energi. Dermed er det også ikke-ioniserende stråling. De brukes mye i hverdagen vår, fordi mye av trådløs kommunikasjon benytter radiobølger til å sende og motta signaler. Når man f.eks. hører på radio eller snakker i telefonen blir signalene gjort om til lydbølger som vi kan høre. Ellers merker vi ikke noe til dem rundt oss. Mer spesifikt, brukes de også for Wi-fi og bluetooth.
Hva er mikrobølger?
Mikrobølger er radiobølger med kort bølgelengde. De brukes f.eks. til mikrobølgeovner. Da sendes det ut mikrobølger med en frekvens på 2,4 GHz. Når vannmolekylene i maten absorberer energien fra mikrobølgene, blir maten varm. Bølgene fra ovnen hindres å spres i rommet pga. veggene i ovnen, de reflektere og absorberer mikrobølgene. Da slippes ikke energien så lett bort fra ovnen.
Hva er stråling?
Stråling er både bølger og partikler. Det all stråling har til felles er at de alle knyttes til energien som sendes ut fra en strålingskilde. Du er omgitt av stråling alltid og overalt. Strålingen fra mange radioaktive stoffer er ofte eksempler på partikkelstråling som du ikke kan se. Frykt for stråling kalles radiofobi.
Hva betyr det at stråling er ioniserende eller ikke-ioniserende?
Ioniserende og ikke-ioniserende stråling sier noe om strålingen kan være farlig eller skadelig for oss mennesker. Ioniserende stråling har nemlig nok energi til at det kan slå løs elektroner fra atomer eller molekyler i kroppen vår, og dermed kan det skade cellene våre. Ikke-ioniserende har lav energi og kan ikke påvirke oss på samme måte.
Hva er bølger?
Bølger er svingninger som brer seg. Svingninger er periodiske fenomener, de gjentar seg med jevne mellomrom. Svingninger har frekvens, periode, bølgelengde og amplitude. Svingninger beveger seg fra en ytterstilling til den andre, rundt likevektsstillingen. Likevektsstillingen er den bevegelsen er stille/der den starter. (F.eks. der loddet henger i ro.)
Hvorfor kan vi se farger?
Vi kan se farger fordi lys består av bølgelengder, og forskjellige bølgelengder oppfattes som ulike farger av øynene våre. Når lys treffer et objekt, for eksempel en fargerik genser, blir noen bølgelengder absorbert, mens andre blir reflektert. De reflekterte bølgelengdene går inn i øynene våre, og hjernen vår tolker disse som spesifikke farger.
Hvitt lys, som sollys, er en blanding av lys med ulike bølgelengder. Når sollys passerer gjennom regndråper, brytes det (spres) og reflekteres. Dette skaper et spekter av farger, som vi ser som en regnbue, der hver farge representerer lys med en spesifikk bølgelengde, (fra rødt til fiolett) .
Hva er synlig lys?
Synlig lys er en type elektromagnetisk stråling som ligger i bølgelengdeområdet fra ca. 400 nm (nanometer) til ca. 700 nm. Dette er den delen av det elektromagnetiske spekteret som øynene våre kan oppfatte. Lys med ulike bølgelengder fremstår som forskjellige farger. For eksempel, lys med kortere bølgelengder (rundt 400 nm) ser ut som fiolett, mens lys med lengre bølgelengder (rundt 700 nm) ser ut som rødt.
Synlig lys er ikke-ioniserende. Det er også grunnen til at vi kan se farger på objekter: når lys treffer et objekt, reflekteres eller absorberes bestemte bølgelengder, og de reflekterte bølgelengdene blir registrert av øynene våre som spesifikke farger.
Hva er frekvens, periode, bølgelengde og amplitude?
Frekvens: er antall svingninger per sekund. Dette forteller oss om det er lav eller høy frekvens, og om det har lav eller høy energi. Vi kan måle frekvensen av stråling ved å dele antall svingninger på antall sek. Da får vi målingen i Hz (Hertz).
Periode: er antall sekund per svingning. (Litt det motsatte av frekvens, hvis man tenker på regnemåte.) Det forteller oss hvor lang tid det tar for en hel svingning, (fra en ytterstilling, og tilbake til den samme).
Bølgelengde: er lengden mellom to nabo-bølgetopper. Dette kan fortelle oss om hvor det er på det elektromagnetiske spekteret og dermed hva slags stråling det er.
Amplitude: er lengden fra likevektsstillingen til det største positive utslaget.
Hva er resonans og egenfrekvens?
Resonans er når en periodisk kraft (som en ekstern påkjenning eller dytt) synkroniseres med egenfrekvensen til et system som svinger. Når dette skjer, vil amplituden (størrelsen på svingningene) øke gradvis, fordi den ytre kraften tilfører systemet mer energi på de riktige tidspunktene. Frekvensen til systemet forblir derimot uendret – den forblir lik systemets egenfrekvens.
Egenfrekvens er den naturlige frekvensen et system svinger med når det ikke påvirkes av ytre krefter. Når systemet får en ekstern påvirkning som har samme frekvens som egenfrekvensen, kan systemet begynne å svinge med større og større amplitude, uten at frekvensen endres – bare størrelsen på bevegelsen (utslaget) øker.
Hva er det elektromagnetiske spekteret?
Det elektromagnetiske spekteret er et spekter for bølger med bølgelengder fra mange hundre tusen meter (10^5 m) til noen få milliondels milliondels millimeter (10^-15 m). Det er delt inn i ulike typer til de ulike bølgelengdene, og de er også innenfor ioniserende eller ikke-ioniserende stråling.
Hva er ultrafiolett stråling?
Ultrafiolett stråling, godt kjent som UV-stråling er usynlig stråling som bruner huden. Sola sender ut elektromagnetisk stråling med mange forskjellige bølgelengder. UV-stråling deles inn i tre grupper: UVS, UVB og UVC. UVC-stråling har så korte bølgelengde at det er ioniserende, og den treffer ikke jordoverflaten, (absorbert i atmosfæren). UVB-stråling kan gi solbrenthet, og stimulerer produksjonen av fargestoffet melanin i huden. UVA-stråling bruner fargestoffet som allerede er i huden, den strålingen som trenger lengst inn i huden.
Hva er infrarød stråling?
Infrarød stråling (IR), er best kjent som varmestråling. Bølgelengdeområdet ligger mellom 1 mm og 0,0007 mm. Alle gjenstander sender ut varmestråling, varme gjenstander sender da ut mer stråling, og mer energi. Klimaendringen kommer av at strålingsbalansen til jorda endrer seg. Det brukes av dyr som kan se varmestråling og jakter etter mat. Det kan brukes av oss mennesker ved fotografering, men også redning av savnede mennesker.
Hva er gammastråling?
Gammastråling har den korteste bølgelengden i spekteret, og er derfor ioniserende. Dette kommer fra radioaktive kilder, og kan drepe eller undersøke kreftceller.
Hva er røntgenstråling?
Røntgenstråling er stråling vi bruker for å ta røntgenbilder for å undersøke tenner eller skjellet. Bølgelengdeområdet er det med de nest korteste bølgelengdene, mellom 0,001 nm til 10 nm, og er derfor ioniserende.
Hva er trådløs kommunikasjon?
Trådløs kommunikasjon er alt fra morsekode, til mobiltelefoni. All kommunikasjon krever en sender, en mottaker og en informasjonsbærer. I moderne trådløs kommunikasjon er informasjonsbæreren elektromagnetiske stråling, og informasjonen elektriske signaler. En antenne gjør om de elektriske signalene til elektromagnetisk stråling. Lengden på antennen bestemmer da frekvensområdet. (Mobiltelefoner sender og mottar på 2,4 GHz) Bærebølgen inneholder informasjonen som skal sendes. Informasjonen blir lagt inn ved at bærebølgen blir modulert, det kan da være lyd, tekst eller bilde.
Hva er digital teknologi?
Digital teknologi gir effektiv trådløs kommunikasjon. Moderne elektronikk kan behandle signaler svært raskt. Ved å gjøre data til binær kode kan vi sende store mengder data på en effektiv måte.
Hva er lyd? Hvordan oppstår det?
Lyd er trykkbølger som brer seg i et stoff. Lydkilder lager hurtige trykkvariasjoner i luften, og disse brer seg utover som trykkbølger (lydbølger), og de må ha et stoff å bre seg i. Derfor er det ingen lyder i verdenrommet, der det er tomt rom. Vi mennesker kan oppfatte lyder med frekvenser mellom 20 Hz og 20 000 Hz. Lydbølger under 20 Hz kalles infralyd (lavfrekvent lyd), mens de med over 20 000 Hz kalles ultralyd, (høyfrekvent lyd). Lydstyrke måles i dB, og det er en logaritmisk skala. (En økning på 10 desibel tilsvarer en 10 ganger økning i intensitet.) Normale samtaler er på rundt 50 dB, mens et jetfly på 50 m avstand er på 130 dB, det er rundt smertegrensen for hørselen.
Lyd kan oppstå ved hurtige virveldannelser, plutselige trykkforandringer, støt mellom faste legemer, og regelmessige svingninger av et legeme.
Hva er dopplereffekten?
Dopplereffekten oppstår fordi frekvensen til en lyd- eller lysbølge avhenger av hvor fort observatøren og kilden beveger seg i forhold til hverandre. Frekvensen øker når lydkilden beveger seg mot oss, og den avtar når lydkilden fjernes.
Kan gasser sende ut lys?
Ulike gasser sender ut ulike lys med ulike farger når de får tilført energi. Dette er fordi når gassen tilføres mer energi blir elektronene i atomene eller molekylene i gassen eksitert til et høyere energinivå. Når de går tilbake til lavere energi, frigjøres energien som et foton. Som ved nordlys.
Hva er GHz?
GHz er gigahertz. Det brukes til vanlig ved trådløs kommunikasjon for å beskrive frekvensområdene som signalene sendes på. Hvis vi har to trådløse nettverk, et sender med 2,4 GHz mens det andre sender på 5 GHz. Det på 2,4 har bedre rekkevidde enn det på 5, men det er tregere. Det på 5 sender nemlig mer informasjon pr tidsenhet, men det har dårligere rekkevidde. Det på 2,4 har lavere frekvens og krever mindre energi, og derfor rekker lengre. En antenne som sender ut radiobølger, må sørge for å ha nok energi til at signalet når fram til mottakeren.
