Blandet

Question 1

Hva er de 3 klassiske dødstegn?

Answer 1

1. Dødsflekker (livores)
2. Dødsstivhet
3. Grad av avkjøling, vurdert v/beføling

Question 2

Hvilke tre verktøy brukes for å konstantere døden?

Answer 2

1. Lommelykt (pupillerefleks)
2. Vattpinne (cornealrefleks)
3. Stetoskop (opphørt hjerte- og lungefunksjon)

Question 3

Når kan begravelse tidligst skje?

Answer 3

Etter 72 timer.

Question 4

Hva er dødsflekkenes “forløp”?

Answer 4

Flekkene kommer til syne etter 1/2-2 timer, og er synligst på øreflippene og på siden av halsen. De starter spredt og svakt farget. På dette tidspunktet kan de også “trykkes bort” og de vil endre seg etterhvert som liket blir flyttet. Etter noen timer flyter de mer sammen og kan bli mørkere. Etter 12-24 timer vil de bare flytte seg langsomt og i liten grad hvis likets leie forandres.

Question 5

Hvis dødsflekkene er mørkt blåfiolette, hva kan dette skyldes?

Answer 5

Cyanose ved før dødstidspunktet (feks hjertelidelser og visse kvelningsformer).

Question 6

Hvis dødsflekkene er påfallende lys røde, hva kan dette skyldes?

Answer 6

Kullos- og cyanidforgiftning. Evnt avkjøling av liket.

Question 7

Hvis personen var blodfattig i dødsøyeblikket, hvordan blir dødsflekkene da?

Answer 7

Svake og lite fremtredende.

Question 8

Hva er “vibices”?

Answer 8

Lett forhøyede flekker i dødsflekkene. Disse er gjerne blåsorte, oftest uskarpt avgrensede og kan likne litt på intravitalt oppståtte blødninger. Kommer hos folk med stor blodmengde. Blir vanligvis opptil en cm i diameter, men kan på skallen bli flere cm.

Question 9

Dødsflekker i hjertet, tarmene og lunger kan likne på hvilke patologiske forandringer?

Answer 9

Hhv ferskt hjerteinfarkt, ileusforandringer og pneumoniforandringer.

Question 10

Hva er rigor mortis?

Answer 10

ATP faller og actomyosinet påvirkes. O2-mangel hindrer at ny ATP dannes og det brytes ned til hypoxantin som kan måles og brukes til dødstidspunktsbestemmelse.

Question 11

Hva er “forløpet” til dødsstivheten?

Answer 11

Begynner vanligvis etter 2-5 timer, og utvikles gradvis og er på topp etter 12 timer. Dødsstivheten kan bestå i 1-3 døgn og forsvinner gradvis.

Question 12

Hva påvirker dødsstivhet?

Answer 12

1. Muskelbruk før døden: Ved sterk og langvarig fysisk aktivitet før døden, inntreffer stivheten tidligere.
2. Ved varme temperaturer opptrer stivheten (og går bort) også tidligere. Ved kulde inntrer stivheten først når liket tines opp.

Question 13

Hva er kadaverspasme og hva er årsaken?

Answer 13

Dette er rigor mortis som inntreffer direkte etter døden inntreffer. Er “typisk” (men veldig sjelden) ved drukning og enkelte sykdommer, spesielt knyttet til sentralnervesystemet. Man ser gjerne hår, strå osv mellom fingrene til liket (svamp i badekar). Årsaken er ukjent.

Question 14

Hva er rettstoksikologi?

Answer 14

Læren om stoffenes virkning og skjebne i kroppen.

Question 15

Hvilke rettstoksikologiske oppgaver kan enhver lege bli pålagt å utføre?

Answer 15

1. Avgjøre type biologisk materiale som skal undersøkes
2. Foreta prøvetakning
3. Følge “prøvesikringskjeden”. Dvs benytte forhåndsmerkede prøvebeholdere (tilsatt NaF) og skjemaer som er identisk kodemerket. Ta alle prøver på en gang (per individ).

Question 16

Hva er rutineundersøkelse innen rettstoksikologi?

Answer 16

Et bredt utvalg medikamenter (spesielt psykofarmaka), alkohol og andre rusmidler. Dette gjøres uansett info om den avdøde.

Question 17

Hva undersøkes toksikologisk etter brann?

Answer 17

Cyanid og karbonmonoksid.

Question 18

Hvilket prøvemateriale brukes vanligvis ved screeninganalyser i rettstoksikologi? Og hva screenes det for?

Answer 18

Blod. Men hvis det er vanskelig å få nok mengder kan også urin brukes. Screenes for: Aceton, alkoholer, narkotiske stoffer (amfetaminer, cannabis, kokain og opiater) og legemiddelscreening (63 forskjellige ved FHI).

Question 19

Hvilke 6 usikkerhetsfaktorer er knyttet til tolkninger av stoffkonsentrasjoner målt i postmortalt blod?

Answer 19

1. Posmortal redistribusjon (elektrolytter)
2. Dannelse av stoff endogent (etanol)
3. Dannelse av stoffer fra metabolitter (morfin)
4. Forurensning av blodprøven (brannskader)
5. Stoffnedbrytning (cannabis, benzo, etanol)
6. Stoff i gassfase (gasser som forsvinner/fordamper)

Question 20

Hvorfor er øyevæske ofte bedre enn blod innen rettstoksikologi?

Answer 20

Mindre bakterievekst. Forandringene i konsentrasjoner går saktere her, men har andre normalverdier enn blod!

Question 21

Hvor mange i Norge dør årlig (2004) av forgiftninger?

Answer 21

500

Question 22

Hva skal gjøres ved mistanke om forgiftning hos avdøde?

Answer 22

Melde til politiet og det bør gjøres sakkyndig likundersøkelse, uavhengig om det er mistanke om selvmord, ulykke eller drap.

Question 23

Hvor hentes prøver fra til rettsmedisinsk undersøkelse og hva undersøkes spesifikt der?

Answer 23

Blod: Mest brukt. Legemidler, narkotika og andre giftstoffer. Det skal fortrinnsvis tas blod fra lårvene.
Urin: Supplerende analyse på alkohol og narkotika.
Øyevæske: Glukose. Aceton. Stoffskifteprodukter.
Mageinnhold: Makroskopisk undersøkelse pluss kvalitativ undersøkelse. Tabletter.

Question 24

Nevn metoder for identifisering og kvantifisering av giftstoffer.

Answer 24

Tynnsjiktskromatografi, gasskromatografi, høytrykksvæskekrlomatografi, ultrafiolett spektrofotometri, massespektroskopi, radioimmunassay.. Metaller bestemmes lettes ved atomabsorpsjon. To uavhengige metoder må alltid benyttes.

Question 25

Hvilke benzodiazepiner forekommer ved forgiftninger som fører til død, og hvordan ofte?

Answer 25

Flunitrazepam, som nå er avregistrert, var tidligere hyppig å se. I dag sees diazepam, klonazepam, alprazolam, nitrazepam og oxazepam. Ofte skjer forgiftninger ikke ved inntak av benzodiazepiner allene, men sammen med alkohol eller andre legemidler. Ved bezodiazepinliknende zopiklon og zolpidem forekommer også dødsfall.

Question 26

Hvilke barbiturater forekommer ved forgiftninger som fører til død?

Answer 26

Methohexital eller tiopental, anextetika som kun finnes i sykehus. Tas gjerne av helsepersonell som begår selvmord. Eller er fenemal, et tantiepileptikum også knyttet til dødelige forgiftninger.

Question 27

Hvilket middel som tidligere hyppig ble brukt av eldre kvinner som sovemiddel og som i dag brukes i migrene-preparater, forårsaket tidligere mye forgiftninger og antatte selvmord?

Answer 27

Meprobamat. En aktiv metabolitt av karisoprodol (somadril), muskelrelakserende som opptrer hyppig i rettsmedisinsk materiale, men er trukket fra markedet.

Question 28

Hvilke 3 skuddavstander skiller man mellom?

Answer 28

1. Kontaktskudd
2. Nærskudd
3. Fjernskudd

Question 29

Hva er typiske funn ved kontaktskudd?

Answer 29

Ingen tydelig sverting (med mindre våpenet er holdt på skrå, da bir det ovalfarget sverting), kontusjonsring. Forbrenningsprodukter følger med inn i såret, og veggene i såret blir svertet i avtagende grad i dybden. Passerer prosjektilet ben, vil dette svertes. Ligger ben direkte under (feks ved skudd i hode) blir innskuddsstedet stjerneformet. I beinet dannes en kjegleform.

Question 30

Når kalles det et nærskudd?

Answer 30

Når det finnes patronavfyringsrester i et mønster. Avstanden kan være fra 1 mm til over 1 meter. Vi kan finne:

• Sviing: pga varme, vaskes ikke bort.
• Sotavsetninger: Fra forbrent krutt. Jevn grålig/sort, fjernes ved vasking/prøvetaking. OBS ta bilder!
• Uforbrente eller delvis forbrente kruttpartier: Patronavfyringsrester blir små prosjektiler og lager “tatoveringseffekten” (på 30 cm avstand).

Question 31

Når er det et fjernskudd?

Answer 31

Når avstanden er så stor at det ikke lenger kan påvises patronavfyringsrester mm omkring innskuddsåpningen. Det tilsvarer gjerne avstander mer enn 1 meter (dette gjelder ikke ved bruk av hagle).

Question 32

Hva er alltid tilstede og bevitner om inngangsåpning uansett avstand ved skuddskader?

Answer 32

Smussring. 1-3 mm bred ring rundt åpningen. Mer smuss jo flere skudd som blir avfyrt. Hvis skuddet først går gjennom klær, avsettes det her og det blir ingen ring på huden. Kontusjonsring dannes alltid, som årsak av den reaksjonen prosjektilet lager idet det trenger igjennom huden. Også 1-3 mm.

Question 33

Hvordan er utskuddsåpningen annerledes enn innskuddsåpningen?

Answer 33

Mer uregelmessig, ofte større avhengig av hva prosjektilet har truffen. Ofte er blod og vevsbrokker presser ut gjennom utskuddsåpningen. De typiske tegnene ved innskuddsåpningen mangler (som smussring eller kontusjonsring). En slags kontusjonsring kan imidlertid forekomme ved at personen lå på bakken/satt i stol.

Question 34

Hva slags skader sees hyppigst ved barnemishandling?

Answer 34

Stump vold. Slik som spark, slag, klyping, grep, slenging og risting.

Question 35

Hva skal man tenke på når barn kommer inn med skader?

Answer 35

Om skadene er på typiske aksidentelle skader hos barn oppstår som regel på beinete steder, slik som knær, i pannen, albuer og legger. Og aldri på de som ikke kan bevege seg (OBSOBS!!). Ansiktet for øvrig, på setet, overarmene og ryggen bør vekke mistanke.

Question 36

Hva kan man observere ved stump vold?

Answer 36

• Ekskoriasjoner
• Lacerasjoner (rifter)
• Kontusjoner (knusninger)
• Stempelskader

også

• Fettvevsnekrose: kan oppstå ved stump vold mot fettrikt område. Det utløses en kronisk betennelsesreaksjon og det utvikles en kalaktig opphopning i huden. Frigjort fett fra knuste celler kan også vandre med blodstrømmen og forårsake fettembolier. Sistnevnte er et sikkert tegn på at skaden er inntruffet før døden.

Question 37

I hvilke situasjoner/ulykker er stump vold den vanligste skademekanismen?

Answer 37

Familievold, barnemishandling, slagsmål, sportsulykker, trafikkulykker og fall/hopp fra høyde.

Question 38

Hva sier størrelsen av en kontusjonsskaxe om traumets intensitet?

Answer 38

Heller lite. I områder der huden er tynn og området er karrikt vil feks ved lett stump vold det kliniske bildet se dramatisk ut. Feks et blått øye. Rygg, håndflater, fotsåler kan motta større traumatisk effekt uten å ha særlige kliniske tegn.

Question 39

Hva er jernpigmentmakrofager?

Answer 39

Et bevis på blødninger oppstått før døden.

Question 40

Hvordan skiller hudavskrapninger skjedd før døden seg fra de skjedd etter døden?

Answer 40

Før: rødbrune

Etter: gulbrune

Question 41

Ved støt/slag med gjenstand som er.. blir riften i huden…?

a) tilnærmet flat
b) avlang
c) kantete

Answer 41

a) stjerneformet el bølgeformet
b) tilnærmet rettlinjet (Y-formet mot hodet)
c) ettergitt gjenstandens form med ujevn dybde (til forskjell fra skjære-skader)

Question 42

Hva kan monokkel- eller brillehematom indikere?

Answer 42

Brudd i skallebasis.

Question 43

Ringbrudd rundt det store bakhodehull er en sjelden og dødelig bruddform. Hvordan forekommer denne?

Answer 43

Fall på hodet eller f.eks slag under hodet (slik at hodet løftes opp fra ryggraden.

Question 44

Hvilke typer hjerneherniering har vi?

Answer 44

1. Overskyvning av storhjernevev inn under sigdfolden (falx)
2. Transtentoriell herniering, del av tinninglappen skyves ned gjennom åpningen i hjerneteltet.
3. Cerebellar herniering, lillehjernevev skyves ned i ryggmargskanalen.

Question 45

Hva er dine muligheter som lege å vitne i en rettsak?

Answer 45

Det kan man godt gjøre, uten å være sakkyndig, da må legen også forholde seg til “vitne-regler” slik som å ikke være til stede ellers enn kun for å avgi sin forklaring. Pga taushetsplikten kan retten IKKE ta imot forklaring fra lege, prest osv med MINDRE pasienten tillater dette! Dette faller imidlertid bort dersom det er snakk om å hindre at noen blir uskyldig dømt.