Biologi kap. 1 Flashcards
Hva er biologisk mangfold?
Biologisk mangfold er summen av all den variasjonen vi finner i den levende delen av naturen. Vi deler det biologiske mangfoldet inn i tre nivåer: mangfoldet av gener, mangfoldet av arter og mangfoldet av økosystemer på jorda.
Hva er de ulike artsbegrepene?
det biologiske, det morfologiske, det fylogenetiske og det økologiske artsbegrepet.
Hva er det biologiske artsbegrepet?
Det biologiske artsbegrepet ble lansert av biologen Ernst Mayr i 1942. Han definerte en art som en samling individer i en eller flere populasjoner som kunne få fruktbart avkom ved paring. Fruktbart avkom er vesentlig for at arter skal leve videre.
Det biologiske artsbegrepet har sine svakheter. Det er vanskelig å vite om populasjoner som er geografisk adskilt, kan få reproduktivt avkom eller ikke. I tillegg kan den ikke skille arter som formerer seg ukjønnet ved deling eller rotskudd, eller når man ønsker å skille ut artene i et fossilt materiale.
Hva er det morfologiske artsbegrepet?
For å skille arter fra hverandre kan vi benytte oss av det morfologiske artsbegrepet. Når en definerer arter på denne måten, sammenlikner en form, størrelse og den del andre strukturer. Når vi bestemmer arter ved bruk av en flora, er det i praksis det morfologiske artsbegrepet vi bruker.
Fordelene er at det er mulig for alle å skille artene ved hjelp av denne metoden. Ulempene er at det kan være vanskelig å skille noen arter ut i fra utseende.
Hva er det fylogenetiske artsbegrepet?
Det fylogenetiske artsbegrepet brukes om en gruppe individer med et felles genetisk opphav. De siste årene har analyser av DNA-materiale gitt oss nyttig kunnskap om slektskapforhold og artsinndeling. En metode som heter DNA-strekkoding eller barcoding, identifiserer hver art gjennom en liten del av DNA som er unikt for den arten - en unik kode. Noen av fordelene med DNA-strekkoding er at det kan brukes på alle livsstadiger og vi trenger bare en liten del av organismen. Metoden er også relativt rask og objektiv. Ulempene er at det ikke kan gjøres av alle og det er veldig komplisert.
Hva er det økologiske artsbegrepet?
Det økologiske artsbegrepet kan brukes på arter som ser like ut, men som lever på ulike måter. De kan for eksempel deles inn i ulike arter fordi de viser variasjon i måten de lever på. De kan for eksempel vise variasjon i næringsvalg, blomstringstid eller døgnrytme. Fordelene er at man kan se om f.eks. klimaendringer påvirker måten de lever på. Ulempene er at hva det blir f. eks. klimaendringer og arten forandrer levemåten deres, kan man bli usikker på hvilken art det er.
Hvorfor er det viktig at det er stor genetisk variasjon i en populasjon?
Et gen kan komme i forskjellige varianter. Det er mutasjoner som har skapt denne variasjonen i genene. Populasjoner med stor genetisk variasjon mellom individene er bedre i stand til å takle nye situasjoner og endringer i leveområdet uten at populasjonen blir dramatisk påvirket. Årsaken er at stor genetisk variasjon øker muligheten for at det finnes noen individer i populasjonen med egenskaper som er gunstige under de nye forholdene. Disse individene er tilpasset miljøet slik at de kan overleve de endrede livsbetingelsene. Består arten av få individer, er den genetiske variasjonen liten, mulighetene for gunstige egenskaper er mindre, og arten er mye mer sårbar.
En truet situasjon kan også oppstå selv om arten består av mange individer. Det gjelder viktige matkornslag, frukttyper og grønnsaker. Plantene har gjennom generasjoner etter generasjoner blitt valgt ut for å gi maksimalt utbytte. Genene som f.eks. tar vare på smak, evne til å modnes, under ulike klimaforhold og naturlig beskyttelse mot skadeinsekter og sopp, har forsvunnet som en bivirkning av at det bare fokuseres på rask vekst og store avlinger. Den genetiske variasjonen har derfor blitt myte mindre. I dag er vi klar over farene ved å redusere det genetiske mangfoldet som er knyttet til mange av de viktigste matressursene våre innenfor planteavl og husdyrproduksjon.
Hva er evolusjonsteorien?
Evolusjonsteorien kan oppsummeres slik:
1. Det blir født flere individer enn der kan vokse opp.
2. Det finnes arvelig variasjon mellom individene.
3. De individene som er best tilpasset miljøet de lever i, er de som har størst sjanse til å overleve. og som får overført flest gener til neste generasjon ved at de får flest avkom.
Eks: Ett av furutrærne i et område har et litt bedre utviklet rotsystem enn de andre furutrærne. Dette treet kan derfor ta opp mer av vannet og næringssaltene i området enn de andre og slik utkonkurrerer de de andre furutrærne i kampen om vannet. Frøene til dette treet overfører disse egenskapene til neste generasjon som kan spre seg og fortsette å vinne konkurransen om vannet også andre steder, slik at en større og større del av furupopulasjonen får et litt bedre tilpasset rotsystemet. Til slutt er hele arten bedre tilpasset det tørre jordsmonnet.
Vi må likevel huske på at selv om evolusjon fører til at en art blir bedre tilpasset miljøet sitt, er det alltid variasjoner innenfor en populasjon. Alle individene er genetisk ulike. Noen harer er f. eks. større enn andre andre har tykkere pels, noen har lengre ører eller litt større øyne. Alle disse individuelle forskjellene mellom individene i populasjonen kan være en fordel for arten. Skulle miljøet endre seg eller en sykdom ramme populasjonen, er det kanskje andre egenskaper som blir de mest gunstige, og andre individer som kan ha et fortrinn i konkurransen om ressursene. Dette er en del av det biologiske mangfoldet.
Hva er forskjellen mellom et habitat og en nisje?
Habitatet til en art er levestedet deres, mens summen av artens krav til levemiljøet sitt kaller vi nisje.
I tillegg til variasjon innenfor en populasjon er det også variasjon er mellom populasjoner av samme art, avhengig av habitatet. Det er f. eks. variasjoner mellom forskjellige harepopulasjoner. En av populasjonene med harer kaller jørharer, de skifter ikke pels til hvis om vinteren, slik harene lenger nord gjør, men bare til blågrønn. Gunnen er at det er mindre snø om vinteren der denne haren lever, en blågrønn pels gir bedre kamuflasje, altså den blir bedre tilpasser det miljøet den lever i.
På lengre sikt kan en tenke seg at forskjellige populasjoner av haren, dersom de ikke møtes og utveksler gener (parer seg) over lang tid, utvikler seg så forskjellig som en tilpasning til sitt miljø at de etter hvert ikke lenger kan forplante seg og få forplantningsdyktig avkom. Da har det blitt to arter av hare i stedet for én.
Hva hadde skjedd med to arter dersom de hadde helt like nisjer?
I tillegg til at individer av samme art konkurrerer i et område, er det også en konkurranse mellom individer av forskjellige arter som utnytter mye de samme ressursene. Hvis to arter har liknende krav til levemiljø, konkurrerer de om ressursene, og den som har et konkurransefortrinn, altså er best tilpasset miljøet, vinner konkurransen. Den andre arten må nøye seg med mindre ressurser eller leve i et habitat der den andre ikke kan leve. Et eks. på dette er gran og furu. Grana tåler mye mer skygge enn furua, og dette er et konkurransefortrinn. Der det kan vokse både gran og furu, blir furua fortrengt til områder som enten er for dårlig jordsmonn, eller som er for tørt for grana. Slik ser vi at siden grana og furua har litt ulike nisjer og kan leve i litt ulike habitater, kan begge artene overleve, selv omn furua ikke får de beste vilkårene der den må konkurrere med grana. Det at det finnes så mange ulike nisjer som artene kan utnytte, og så mange forskjellige habitater artene kan leve i, gir rom for en stor variasjon og et stort biologisk mangfold.
Hva skjer når leveområdet til en art forsvinner eller blir delt opp?
Når leveområdet til en art forsvinner eller blir delt opp, kan også arten bli borte. Det kan skje når samfunnet omdisponerer arealer fra naturområder til veiutbygging, boligarealer, industriarealer og havneområder. I den industrialiserte verden skjer også endringene i arealbruk raskt og ofte uten at en har vurdert de langsiktige konsekvensene.
F. eks. elver og elvedeltaer er viktige leveområder for mange arter. Disse arealene er samtidig gjenstand for industriutbygging, tørrlegging til landbruksformål og endring av elveløp. Konsekvensene er at arter forsvinner, og at områdene blir mer sårbare for skadevirkningene av flom.
I norske områder er fysiske inngrep og ødeleggelse av leveområder den alvorligste trusselen mot det biologiske mangfoldet. Grunnet menneskelig aktivitet er både områder der flaggermusene hviler og der flaggermusene finner insekter de kan spise, ødelagt.
Hvorfor har arter blitt overbeskattet og gi eksempel på hvilke arter det har skjedd med.
Menneksene har gjennom sin korte historie på jorda overbeskattet og utryddet en hel rekke lett tilgjengelige arter. Hvalfangsten i Sørishavet, kunne ha ført til at de største hvalartene hadde blitt utryddet i 1950- og 1960-årene. I dag er de fleste større hvalartene totalfredet, og situasjonen til noen av hvalartene har i dag bedret seg. Situasjonen er fortsatt alvorlig. Det samme gjelder er rekke fiskeslag, fordi avtalene som regulerer fisket er for dårlige. Det er mangel på kontroll, og de kortsiktige gevinstene er store, samtidig som den teknologiske utviklingen har gjort at vi har fått svært effektive fiskefartøyer.
Andre arter kan være truet fordi de er populære samleobjekter, f. eks. papegøyer, aper og slanger. Noen arter er også truet fordi noen tror at produkter som blir laget av dem, har en helbredende effekt på mennesker.
Hvordan blir fremmede arter innført til Norge?
Noen ganger er innføringen av nye arter bevisst, som med f. eks. blåhegg og kongekrabben. Andre ganger er den ubevisst, som når arter følger med jord eller planter, noe som var tilfellet med brunskogsnegl. Dette gjelder også arter som følger med ballastvann. Tankbåter som frakter gods på verdenshavene er med på å spre arter til fremmede miljøer. Organismer kan følge med i ballastvann fra én verdensdel til en annen hvor de slippes ut når båten tar inn ny last. En rekke marine organismer klamrer seg også fast til undersiden av båten og blir på den måten fraktet jorda rundt. Flere av disse artene kan være direkte uønsket fordi de skaper problemer for den lokale floraen og faunaen der de etablerer seg. Fremmede arter har også fått fotfeste fordi de har kommet seg ut av opprettsannlegg og innhegninger, slik minken har gjort i Norge.
Nevn de 7 truslene mot mangfoldet.
- Ødeleggelse av leveområder
- Redusert genetisk variasjon
- Overutnyttelse av resurser
- Klima, global oppvarming
- Innføring av fremmede arter
- Økonomisk vekst
- Forurensing og miljøgifter
Hva er kanteffekten?
Kanteffekten er at hvis det f. eks. blir bygd én hytte i et område der det ikke er noen andre hytter eller noen annen form for menneskalig aktivitet, vil det forstyrre et mye større området enn akkurat der hytta er. Derfor er det bedre å bygge hytter i hyttefelt og samle alle hyttene innenfor et lite geografisk området, istedenfor å spre de over et stort geografisk området.
