Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Samfunnskunnskap > Begreper samfunnsøkonomi > Flashcards

Begreper samfunnsøkonomi Flashcards

1
Q

Naturressurser

A

Ressurser naturen gir oss.

Landareal til matproduksjon eller rekreasjon. Skog til trevirke, metall, mineral, sand - grus, fisk, fossefall, olje og gass

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Behov

A

Er egenskaper ved mennesker som gjør at de trenger, eller i hvert fall ønsker seg, varer og tjenester som legger beslag på ressurser.

(Det vi trenge eller ønska oss)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Arbeidskraft

A

Tjenester mennesker yter. Svært ulik karakter. Menneskes evner til å spesialisere seg i ulike retninger. Ulike former for arbeidskraft-tjenester avspeiler i ulike yrkesgrupper: bønder, fiskere, industri, lærere, ingeniører, økonomer, leger

(Menneska sin ressurs dei gir i bytte mot lønn)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Behov - inndeling

A 
Biologiske, psykologiske, sosiale 
1-Fysiologiske (næringsstoff, vern mot ekstreme temperaturer)
2-Behov for sikkerhet
3-Sosiale behov
4-Status-og prestisjebehov
5-Behov for selvrealisering
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Realkapital

A

Fysiske objekt som kan brukes over tid. Dekker behov direkte (boliger) eller brukes i produksjon (transportutstyr, maskiner, lokaler, anlegg)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Knappe ressurser

A

(Alle kan ikkje få alt alltid)

Er ikke tilstrekkelige til å dekke fullstendig ALLE behov som ALLE mennesker i samfunnet har

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Forvalteransvar

-Overfor fremtidige generasjoner

A

(Ansvar for å bevare naturressursane for dei som kjeme ette oss)

De disposisjonene menneskeheten foretar seg til en hver tid, kan ha store og til dels irreversible virkninger for fremtidige generasjoner.
(-Bruk av ikke-fornybare energikilder
-Ødeleggelse av naturgrunnlag (regnskog)
-Utslipp av stoff i naturen
-Ødeleggelse av grunnvann.
-Klimaendringer)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Forvalteransvar - andre arter

A

(Beskytte livsgrunnlaget til dyra)

Artsmangfoldet kan bli ødelagt om mennesker ikke tar ansvar.
Er i menneskehetens beste langsiktige interesse å sørge for artsmangfold.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Realøkonomi

A

Realøkonomiske forhold er det som angår av realobjekter som ressurser og produkter som kan framstilles av disse.

(Ting vi kan ta og føle på som he direkte verdi, (ikkje penga eller aksje)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Finansøkonomi

A

Det som angår finansobjekter: penger, valuta, aksjer, obligasjoner og lån.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Konsumgoder

A

Råvarer, halvfabrikata, realkapital, arbeidskraft

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Rammebetingelser

A

Samlet tilgang på varer og tjenester

  • Omformes til Ressurser, Naturressurser, Arbeidskraft og Realkapital gjennom “realinvestering”.
  • Ressurser, Naturressurser, Arbeidskraft og Realkapital omformes til varer og tjenester gjennom “verdiskaping”
  • Varer og tjenester dekker behov gjenom “Konsum”
  • Varer og tjenester kan eksporteres eller importeres over landegrenser.

(modell i boka side 34)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Informasjonskostnader

A

Kostnader ved å få ulik informasjon.
Tilbydere om kunder.
Kunder om produkt.
(Reklame og markedsundersøkelsa)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Transaksjonskostnader

A

Kostnader i forbindelse med pakking, transport, forsikring, distrubisjon og andre kostnader mens produktet er underveis fra produsent til sluttbruker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Samspill mellom realøkonomi og finansøkonomi

A

Husholdninger selger arbeidskraft (realobjekt) til bedriftene og får tilbake lønn (finansobjekt).
Bedriftene selger sine produkter til husholdningene mot penger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Kapitalisme

A

Basert på privat eiendomsrett.
Det som skal produseres avgjøres av de enkelte produsentene, innenfor den rammen som frie markedstransaksjoner gir for bedriftens disposisjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Kapitalistisk markedsøkonomi

A

Det vi har i Norge

Sterke innslag av offentlige inngrep og reguleringer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Økonomiske modeller

A

Abstrahering av det faktiske økonomiske livet for å kunne analysere og få innsikt, bedre forståelse for de mekanismene som kobler sammen ressurser og behov.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Kausalsammenhenger

A

Økonomiske modeller består av en eller flere sammenhenger mellom økonomiske størrelser, der endring i én (eller flere) forårsaker endringer i én eller flere andre størrelser.

(Endring i prisen føre til endring i produksjon)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Stabiliseringspolitikk

A

Økonomisk-politiske tiltak for å dempe svingingene i et lands aktivitetsnivå.

(Gjort masse under økonomiske kriser)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Faste kostnader

A

knyttet til maskiner og lokaler

(kostnader som ikke endrer seg selv om f.eks. etterspørselen på produkt endres)???????????????

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Variable kostnader

A

knyttet til innsatsen av råvarer og arbeidskraft.

varierer med nivået på produksjonen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Grensekostnader

A

Merkostnader forbundet med å produsere én ekstra enhet.

Kor mykje meir kosta det å lage én stol til

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Fortjeneste

A

forskjellen mellom salgsinntekter og kostnader - kan betraktes belønning til bedrifteierne, spesielt for den risikoen de tar ved å satse penger på produktiv virksomhet

25
Q

Fortjenestemaksimering

A

Den kombinasjonen av materialer og arbeidskraft som gir lavest mulige kostnader og høyest mulig inntekt.

26
Q

Produktilbud

A

Mengden som kan produseres gitt av produktpris og totale kostnader.

27
Q

Betalingsvillighet

A

indirekte mål på nytte.
henger sammen med betalingsevne.
avtar med mengden en har av godet fra før

28
Q

Konsumentoverskudd

A

Større marginal betalingsvillighet enn man må betale.

29
Q

Etterspørselelasitet

A

Brukes for å analysere etterspørsel av konsumgoder.

  • egenpriselasitet
  • krysspriselasitet
  • inntektselasitet
30
Q

Egenpriselasitet

A

Den relative endringen i etterspørselen etter godet i forhold til den relative endringen i prisen på godet.
(prosentvis)

(kjøpe meir når det e billig, mindre når det e dyrt (dieselprisa))

31
Q

Krysspriselasitet

A

Den relative endringen i etterspørselen etter et gode i forhold til en gitt relativ endring i prisen på et annet gode som forårsaker endringen i etterspørselen etter førstnevnte gode.

(Viss du he lyst på Imsdal vatn, men Bonaqua e på tilbud)

32
Q

Inntektselastisitet

A

Den relative etterspørselendingen i forhold til den relative inntektsendringen som har forårsaket etterspørselendringen.

(Prioritera annerledes når en he lite penga/ masse penga)

33
Q

Bandwagon-effekt

A

“sosial-smitte”
“naboeffekten”
Hvis naboen eller noen andre en kjenner godt har kjøpt ny bil, kan det friste å gjøre det samme.

34
Q

Snobb-effekten

A

Et behov for å skille seg ut fra “den gemene hop”. Etterspørsel av mer ekslusive goder.

35
Q

Veblen-effekten

A

Oppkalt etter Thorstein Veblen.
Nytten som oppnås har sammenheng med at konsumenten imponerer (eller tror han imponerer) omgivelsene ved sin atferd.
Jo høyere pris, jo bedre.

36
Q

Giffen-gode

A

Konsumenter med så lav inntekt at de har problemer med å nå kaloribehovet sitt. Om prisen på varene går opp, går etterspørselen opp og reduseres om prisen går ned. (Robert Giffen, skotsk)

37
Q

Markedsøkonomi

A

Fra selvbergingsøkonomi (produsere egne goder) til bytteøkonomi (fisker-melkebonde-kornbonde)
som grunnlag for markedsøkonomi.

Møttes på marked for å bytte goder, gikk over til bruk av penger.

38
Q

Markedets tilbudsfunksjon

A

Tilbudt mengde stiger med prisen.

39
Q

Markedets etterspørselfunksjon

A

Samlet etterspørsel etter et gode varierer med pris.

(Hvis mange mennesker vil ha Imsdal og det er mangel på Imsdal kan prisen gå opp. Hvis det er mye Imsdal, men liten etterspørsel kan prisen gå ned)

40
Q

Etterspørseloverskudd

A

Driver prisen oppover

41
Q

Tilbudsoverskudd

A

Driver prisen nedover

42
Q

Likevektspris

A

Den prisen der tilbud er lik etterspørslen

43
Q

Årsaker til skift i tilbudet

A
  • Flere produsenter
  • Produksjonskapasiteten øker
  • Bedre produksjonsteknologi
  • Produksjonen effektiviseres ved bedre organisering
  • Arbeidskraften eller råvarene blir billigere
  • Lønner seg å produsere andre produkt
44
Q

Virkninger av skift i tilbudet

A

Tilbudsoverskudd, likevektsprisen går ned

45
Q

Årsaker til skift i etterspørselen

A
  • Det kommer til flere konsumenter
  • Konsumentens inntekt går opp
  • Det skjer en endring i folks behov slik at de etterspør mer av godet enn før.
  • Prisen på goder som i noen grad kan dekke samme behov blir høyere.
46
Q

Virkninger av skift i etterspørselen

A

Etterspørseloverskudd, likevektsprisen går opp.

47
Q

Prisregulering

A

Lovsatt minstepris eller makspris for eit gode.

48
Q

Marginale alternativskostnader

A

Produksjon av én ekstra enhet bruker ressursene til andre goder. Marginale alternativskostnader er betalingsvilligheten eller nytteverdien til dei alternative enhetene.

49
Q

Adam Smiths usynlige hånd

A

Det er som om den enkelte aktør i det økonomiske livet “ble styrt av en usynlig hånd for å fremme et formål som ikke var en del av hans intensjoner”

Markedskreftene gjør at ressursene blir brukt på best mulig måte.

50
Q

Markedssvikt

A

Et samfunnsøkonomisk effektivitetstap.

Det samfunnsmessige overskuddet blir mindre enn det maksimale.

51
Q

Produsentoverskudd

A

Fordeling av det samfunnsøkonomiske overskuddet på produsenter.

52
Q

Mellomledd i markedet

A

Bedrifter som står mellom kjøper og selger i markedet, yter informasjon-og transaksjonskostnader.

Handelsbedrifter, transportbedrifter, eiendomsmeglere, aksjemeglere, agentur, kommisjonsbedrifter, banker, kredittinstitusjoner, reklamebyrå, massemedia, reisebyrå++

53
Q

Monopol

A

Kun én tilbyder i markedet
Fører til redusert tilbud og høyere pris.
Samfunnsøkonomisk fører til et effektivitetstap.

54
Q

Legale monopol

A

Monopolbedrifter som er etablert i kraft av lovgivning

55
Q

Naturlig monopol

A

Produksjonstekniske forhold gjør at produkter må produserer i så store produksjonsenheter at det mest effektive vil være bare én bedrift som produsent.

56
Q

Patentrettigheter

A

Monopol bassert på patentrettighet til nytt produkt eller ny produksjonsmetode. Patentlovgivningen har som siktemål å gi den som har satset ressurser på forskning og utvikling en rimelig grad av sikkerhet for at andre ikke gratis høster fordelene av denne innsatsen. (som regel tidsbegrensede)

57
Q

Råderett over spesielle naturressurser

A

Monopol som følge av å være den eneste med råstoff av en bestemt sort. (Wagyu biff)

58
Q

Kartell

A

Sammenslutning av produsenter.

Små produsenter som konkurrerer innbyrdes , kan slå seg sammen og danne et salgskartell.

59
Q

Lokale monopoler

A

Har ofte sin årsak i store transportkostnader, t.d. for bygningsartikler som sand og ferdigbetong.

Samfunnskunnskap (3 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions