Begreper Flashcards
1
Q
Paybackmetoden
A
Hvor lang tid det går før investeringsbeløpet er tilbakebetalt, må ikke overstige et fohåndsbestemt antall år
2
Q
Internrentemetoden
A
Den prosentvise avkastningen som investeringen forventes å gi, må overstige den avkastningen som investorene forlanger.
3
Q
Nåverdimetoden
A
Investeringen skal gi en positiv netto nåverdi; dette beløpet viser hvor mye rikere investorene blir i dag ved å foreta investeringen.
4
Q
Nåverdiprofil
A
Viser hvordan NPV varierer med avkastningskravet.
Y-aksen: NPV
X-aksen: Rentesats
5
Q
Annuitetsmetoden
A
Beregner investeringens lønnsomhet som årlig fortjeneste over levetiden; særlig aktuelt når den årlige kontantstrømmen er konstant.
Den beregnes som
Annuitet = CashFlow - (Investeringsbeløp x den inverse av annuiteten)
Det vil si at NPV x den inverse av annuiteten
6
Q
Nåverdi-indeks (PI)
A
NPV/investeringsbeløp
Akutelt ved knapphet på kapital, slik at en må velge mellom flere lønnsomme investeringer;rangerer dem rett og slett etter størrelsen på indeksen og tar hensyn til om det er mulig å investere i deler av en investering.
7
Q
Økonomisk levetid
A
Benytter nåverdiberegninger for å finne optimal levetid ved engagnsinvesteringer og ved gjentatte investeringer, inklusive erstatning av gammelt anlegg med nytt
8
Q
Forenklinger i investeringsanalysene(Effektiv skattesats)
A
- Sjkatt betales i samme år som inntjeningen fra investeringen oppnås
- Dersom skattbart resultat fra investeringen blir negativt, antas det at selskapet ellers har overskudd, slik at skattefordelen ved det negative resultatet kommer samme år (altså ingen fremføring av underskudd fra et år til neste)
9
Q
Nominell skattesats (s)
A
Typisk 28%
10
Q
Effektiv skattesats (sEff)
A
Prosentvis reduksjon i internrenten som følge av å betale skatt.
Den beregnes som (internrente før skatt - internrente etter skatt)/internrente før skatt
Finansinvesteringer (F.eks plassere penger i bank) gir ofte likhet mellom nominell og effektiv skattesats.
11
Q
Avskrivninger
A
Påvirker skattbart resultat og må derfor tas hensyn til.
Er en av grunnene til at effektiv skattesats typisk vil avvike fra den nominelle.
12
Q
Skattefordel av avskrivninger
A
Tilsvarer nåverdien av evigvarende avskrivninger diskontert med avskrivningskravet etter skatt, k^s, og multiplisert med nominell skattesats.
13
Q
Utrangering/salg
A
Skiller mellom løsøregjenstander (I: kontorutstyr, biler, maskiner og materiell etc, saldogruppe a-d) og mer verdifulle aktive (II: skip, fly, bygg etc. saldogruppe e-j)
Selger får skattefordeel av avskrivninger også siste år
14
Q
Utrangering/salg (netto nåverdi etter skatt)
A
Første ledd er investeringsbeløpet, andre ledd er nåverdien av årlige betalinger etter skatt inklusive skattefordelen av avskrivninger, tredjeledd er nåverdien av skrapverdien, mens fjerde ledd er effekten av utrangeringen på de evige, fremtidige avskrivninger etter investerings avslutning; verdien på AVS skal alltid være 0,2 for kategori II i siste ledd.
15
Q
Netto nåverdi etter skatt uten utrangering/salg
A
Siden St=0 (det blir ikke noe brudd i avskrivningene), er det naturlig å samle skattefordelen av alle de fremtidige avskrivningene i ett ledd.
16
Q
Avkastning etter skatt for Totalkapitalen
A
(EK-andel)(avk. EK etter skatt) + (Andel lån)(lånerente etter skatt)
17
Q
Lånerente etter skatt
A
Lånerente før skatt *(1-skattesats)
18
Q
Avkastning på EK(egenkapitalen) ved et investeringsprosjekt.
A
Avkastningen behandles som internrente, og hvor internrenten er egenkapitalens avkastning.
I mange tilfeller må også leddet for kontinuerlige avkskrivninger være med til slutt.
19
Q
Kapitalrasjonalisering
A
Dersom man har begrenset mengde kapital å investere, må investeringsprosjektene prioriteres. Denne problemstillingen kalles kapitalrasjonalisering
20
Q
Alternativkostnad
A
Beste alternative anvendelse av pengene som investeres i et prosjekt.
21
Q
Korrelasjonskoeffisienten, p(rho)
A
Korrelasjonskoeffisienten p er et mål på samvariasjon mellom to variabler. Den er definert som kovarians delt på standardavvikene.
22
Q
Standardavvik for avkastningen av en portefølje
A
Summen av en kovariansmatrise mellom de ulike aktivumene.
Kovariansen mellom to aksjer regnes som:
rho(andel_1standardavvik_1)(andel_2standardavvik_2)
23
Q
Diversifisering
A
Å redusere risiko på denne måten, ved å spre investeringene over flere prosjekter.
24
Q
Markedsrelatert(systematisk) risiko
market risiko
A
I aksjemarked vil alle aksjene til en viss grad svinge i takt. Slike endringer kan skylde endringer i hele økonomien. Slike svingninger representerer en markedsrelatert risiko ved å investere i aksjer.
25
Bedriftsspesifikk(usystematisk) risiko
| unique risk
Svingningene i avkastningen på en portefølje kan reduseres ved å invetstere i flere ulike aksjer. Risiko forbundet med slike svingninger kalles bedriftsspesifikk risiko.
26
Variansen for en portefølje med N aksjer
(1/N)(Gjennomsnittlig varians)+(1-1/N)(Gjennomsnittlig kovarians)
27
De effisiente porteføljene
I en grafisk fremstilling har vi forventet avkasning vertikalt og standardavvik horisontalt. I denne figuren representerer hvert punkt en bestemt sammensetning av porteføljen. En investor vil kun velge de porteføljene som ligger langs kanten opp mot venstre.
28
Optimal aksjeportefølje med delvis risikofri plassering.
En rett linje fra verdien Rf på den vertikale aksen vil angi kombinasjoner av risikofri plassering eller lån, og investering i en aksjeportefølje.
Den optimale markedsporteføljen finner vi der denne rette linjen tangere markedsporteføljen.
Dette forutsetter imidlertid et godt fungerende (effisient) kapitalmarked.
29
Hva skjer med den optimale porteføljen hvis rentenivået endres?
Dersom rentenivået endres og Rf får en annen verdi, får man et nytt tangerinspunkt i figuren, og en ny optimal portefølje. Men da må ma også huske at aksjemarkedet påvirkes, og at kurven for alle effisiente porteføljer endres.
Når en investor skal plassere en gitt mengde kapital, representerer punktene i den grafiske fremstilingen
a. All kapital plasseres risikofritt til Rf.
b. En andel a kapitalen plasseres risikofritt til Rf, resten i markedsporteføljen.
c. All kapital plasserse i markedsporteføljen.
d. All kapital og penger som lånes til Rf, plasseres i markedsporteføljen.
30
Viktig prinsipp i Kapitalverdimodellen (CAPM)
Risiko for en investering kan reduseres gjennom diversifisering dersom avkastning på enkeltinvesteringene ikke svinger fullstendig i takt.
31
Beta
| - Hvordan får vi en endring i betaverdien?
Koblet til spørsmål: Hvor følsom er avkastningen for en enkeltaksje i mht. svingninger i markedsporteføljen m?
Stigningstallet til denne linjen forteller hvor mye forventet avkastning for aksjen øker hvis forventet avkastning øker med 1%-enhet.
Den skrives som:
B_i = (Kovarians mellom aksjen og markedet)/(Varians til markedsportefø
Dersom en endring i markedsporteføljens forventede avkastning gir nøyaktig samme endring i aksjens forventede avkastning, må cov(im)=var(m) og B_i=1.
'
Dersom aksjen beveger seg fullstendig uavhengig av markedet, er cov(im)=0 og B_i=0.
Det betyr at Beta er et mål for markedsrelatert risiko for en aksje eller en mindre portefølje.
Beta for en aksje sier bare noe om hvor mye aksjen reagerer på endringer i markedet.I tillegg svinger aksjen også tilfeldig og uavhengig av markedet.
32
Kapitalverdimodellen (CAPM)
CAPM sier at forventet avkastning for en aksje i kan beregnes som risikofri avkastning pluss Beta_i ganger markedets risikopremie:
E(Ri)=Rf+Beta_i(E(Rm)-Rf)
33
Risikopremie investorer krever foren aksje
Proposjonal med Beta.
E(Ri)-Rf=Beta_i(E(Rm)-Rf)
En investor kan oppnå den samme risikopremien ved å kombinere markedsporteføljen med en risikofri investering. I et perfekt marked vil alle aksjer som ligger under linjen ha for høy aksjekurs. (Linjen finner vi fra Forventet avkatning horisontalt og Beta vertikalt)
Investorer kan oppnå høyere foreventet avkastning med kombinasjonen markedsportefølje og risikofri investering. Prisen på aksjen vil derfor falle helt til den forventede avkastningen ligger å linjen. Tilsvarende vil en aksje som ligger over linjen være for lavt priset, slik at prisen stiger intil den forventede avkastningen havner på linjen. Teoretisk skal alle aksjene ligger på linjen.
34
Effisient kapitalmarked
I effisiente kapitalmarkeder vil prisene på aksjer være avhengig av hvor mye informasjon som er tilgjengelig.
Dersom all informasjon er tilgjengelig for alle (både selgere og kjøpere) vil konkurransen i markedet være perfekt, og aksjekursene være så "riktig" som mulig. Med "riktig" menes at aksjekursen er lik nåverdien av fremtidige kontantstrømmer fra aksjen.
Effisient marked betyr at prisene på aksjer gjenspeiler den informasjon som er tilgjengelig for markedet. Hvor stor informasjonsmengden er bestemmer type effisiens.
35
Effisient i svak form
Det er bare informasjon om tidligere aksjekurser som er tilgjengelig for markedet.
Ikke mulig å hente ekstra fortjeneste basert på historiske kurser i et marked med svak form for effisiens. Den finnes ikke fordi dersom det hadde vært mulig ville hele markedet gjort det samme. Det er naturligvis umulig at alle aktørene tar ut en slik ekstra fortjeneste, uten at noen taper tilsvarende.
Dette gjør at aksjekursene beveger seg tilfeldig(random walk)
36
Effisiens i Halvsterk form
Kun offentlig informasjon er tilgjengelig for markedet. Her kommer det ikke ut informasjon om interne forhold i bedriftene eller den aktuelle bransje.
De som som har mer informasjon, f.eks. om interne forhold i et gitt selskap, kan i prinsippet benytte denne til å oppnå en ekstra gevinst ved aksjehandel. Å benytte en slik innsideinformasjon er imidlertid forbudt i Norge og mange andre land.
37
Markedseffisiens i Sterk form
All informasjon er tilgjengelig for markedet, og aksjekursene reflekterer betydningen av all relevant informasjon.
Denne situasjonen tilsvarer et kapitalmarked som fungerer perfekt.
38
Langsiktig finansiering av selskapet
Når et nytt selskap etableres, eller et eksisterende utvider sin virksomhet, må det skaffes kapital til finansiering av nye eiendeler. Detet kan gjøres ved at a opp langsiktige lån eller ved å utstede nye aksjer. For eksisterende virksomheter er det også vanlig å holde tilbake overskudd i selskapet for å finansiere nye investeringer.
39
Egenkapitalfinansiering
Den økning i egenkapitalen som er nødvendig for å egeknapitalfinansiere et prosjekt, kan enten skje gjennom å holde tilbake overskudd i bedrfiten, eller gjennom å hente inn ny egenkapital, enten hos eksisterende eiere eller hos nye eiere.
40
Aksjeemisjon
Et verdiapapirforetak står for tilretteleggelsen for emisjonen.
Det er to former for emisjoner
```
Offentlig emisjon(initial public offering, IPO):
Ved en offentlig emisjon vil tilretteleggeren annonsere at et gitt selskap legger ut et visst antall nye aksjer for slag, og gjerne vil hvilken pris aksjene selges for.
```
```
Rettet emisjon(private placement):
Her går man gjerne til eksisterende eiere og tilbyr disse å kjøpe aksjer. Det kan også være at man går til bestemte investorer som man har grunn til å tro vil være interessert i å investere i selskapet.
```
41
Overtegning og undertegning ved aksjeemisjoner
Overtegning vil si at interessen er stor for en emisjon. Hvordan aksjene som er lagt ut for salg blir fordelt mellom de ulike investorene, kan variere fra emisjon til emisjon. For eksempel kan det vare slik at bedriften som henter inn kapital ønsker å ha et lokalt eierskap, og investorer med postadresser nær bedrfiten kan bli foretrukket.
Undertegning:
Det vil si at ikke nok investorer har vist interesse for at selskapet skal kunne hente inn den kapitalen de ønsket. har av og til tilretteleggeren sørget for at det er andre investorer som står bak og garanterer for at emisjonen blir gjennomført. Disse investorerene vil typisk forlange en økonomisk kompensasjon for å stå som garantister.
42
Likvide aksjer
Aksjer som er lett omsettelige.
43
Gjeldsfinansiering
En form, ved siden av lånefinansiering, er utstedelse av obligasjoner. De økonomiske konsekvensene for låntakeren er gjerne ikke særlig påvirket av om kapitalen er skaffet til veie gjennom et banklån, eller gjennom å utstede obligasjoner. Imidlertid kan det i økonomisk vanskelige tider for selskapet være enklere å reforhandle betingelsene for lånet når pengene er skaffet til veie gjennom et banklån, enn gjennom et obligasjonslån.
44
Venture capital
Ved oppstart av nye selskap og prosjekter, spesielt innen teknologi, kalles den nye egenkapitalen gjerne venture capital.
45
Informasjonseffekt ved aksjeemisjon
Ved en aksjeemisjon kan aksjekursen (i markedet) både synke og stige. Dersom aksjekursen synker, kan dette forklaresmed at selskapet ønser å utstede nye aksjer når aksjekursen i utgangspunktet er høy (og høyere enn hva virkelig verdi av selskapet skulle tilsi). Dette fordi selskapet kan hente inn billig egenkapital ved at de får godt betalt for de nye aksjene. Investorene vil gjennomskue dette og tolker emisjonen som et tegn på at aksjene er for høyt priset, og legge inn lavere bud.
46
Underwriter
VEd offentlige emisjoner skjer omsetting av de nye aksjene gjerne via en tredjepart( en underwriter). Dette er vanligvis et meglerhus som f.eks. DNB Markets, Morgan Stanley, Merril Lynch.
47
Tegningsrett
Ved en emisjon får gamle aksjonærer et antall tegningsretter lik det antall aksjer de har før emisjonen. Antall tegningsretter en aksjonær mottar, blir derfor vanligvis forskjellig fra det antall nye aksjer han kan kjøpe. Anta at aksjekapitalen i et selskap skal utvides med 20% i en rette emisjon. Det betyr at det skal utstedes 20% nye aksjer. Gamle aksjonærer får dermed kjøpe en ny aksje for hver 5.gamle aksje de eier fra før. Man får en tegningsrett for hver aksje man eier fra før. Man trenger dermed 5 tegningsretter for å kjøpe en ny aksje. Tegningsforholdet er 1:5.
Verdien av en tegningsrett er verdien per nye aksje delt på antall tegningsretter som er nødvendig for å kjøpe en ny aksje.
48
Aksjekurs etter emisjon
Aksjekursen etter emisjonen må bli egenkapital delt på antall aksjer(med de nye aksjene).
49
Pantelån (mortgage lån)
Langsiktig lån der långiveren har pant i angitte eiendeler. I lånekontrakten(indenture) avtalen nedbetalingstid, rente antall terminer og andre detaljer.
50
Effektiv rente på lån
Regnes ut som (1+r/n)^n-1
| Den effektive renten på et lån kan tolkes som prisen på lånet.
51
Operasjonell leasing
Et rent leieforhold der leietakeren betaler leie så lenge han låner eiendelen, og leverer den tilbake når leieforholdet opphører. Da er eiendelen normalt i godt stand og kan leies ut videre.
52
Finansiell leasing
En måte å finansiere kjøp av en eiendel på. Når leasingperioden er over, kan leietaker vanligvis overta eiendelen gratis eller til en avtalt pris. Eiendelen kan også være utrangert ved leasingsperiodens slutt. Når det i utgangspunktet er meningen at leietakeren skal beholde eiendelen, tilsvarer leasingavtalen et lån, der leasingavgiften representerer renter og avdrag. Finansiell leasing brukes ofte for å finansiere produksjonsutstyr, datamaskiner, biler, fly osv.
53
Obligasjoner
Obligasjoner er en form for lån bedrifter(eller nasjoner) tar opp ved at investorer kjøper en obligasjon.
Obligasjoner kan forekomme med eller uten kupongrente.
Uten kuponrente: Dvs at man får bare en utbetaling som kommer det siste året. På en 1-årig obligasjon kommer utbetalingen etter 1. år. For 2-arig etter 2 år osv.
Med kupongrente: Dvs at man får utbetaling av renter hvert år(tilsvarende en bestemt kupongrente). Utbetalingen av innløsningsverdien og renten for siste året kommer ved slutten av investeringsperioden(obligasjonens levetid).
Tenk deg at vi sammenlkner to obligasjoner med samme levetid og kupongrenter på henholdsvis 5% og 10%. Hvis markedsverdiene (kursene( er slik at en investering i obligasjonen med 5% kupongrente gir høyest avkastning, kan det tyde på at markedet forventer en renteøkning i årene fremover. Avkastning for obligasjonene gir altså informasjon om rentens terminstruktur.
54
Rentens terminstruktur
Sier noe om sammenhengen mellom gjenværende løpetid for en obligasjon(et lån) og den avkastning obligasjonen gir. Dersom markedet forventer at rentenivået vil gå end i fremtiden, kan rentens terminstruktur vise en negativ utvikling, dvs. at lange renter er lavere en korte.
En stigende terminstruktur betyr ikke nødvendigvis at markedet forventer en renteøkning. Terminstrukturen påvirkes også av markedets holdning til markedet.
55
Durasjon(varighet)
Varighet for en obligasjon med levetid n år, beregnes som et vektet gjennomsnitt av årene 1 til n, der vektene beregnes fra kontantstrømmenes nåverdier.
Den regnes ut som Summen av (i*PV_i/V) fra i=1 -> n. Hvor V er summen av PV_i fra i=1 -> n.
Durasjon sier også noe om hvor følsom kursen(prisen) på obligasjonen er med hensyn på renteendringer. Som vi snart skal se er den en sammeheng mellom durasjon og volatilitet.
56
Volatilitet
mål på hvor mye obligasjons pris endres når renten endres. Renten er den avkastning obligasjonen gir (IRR) . Husk at statsobligasjoner kan regnes som tilnærmet risikofrie investeringer. Derfor representerer avkastning på slike verdipairer rentenivået i markedet.
Prisen(nåverdien) for en obligasjon avtar med økende rente. Sammenhengen beskrives av krum kurve (Pris på obligasjonen som en funksjon av rente).
Kurven har høyest negativt stigningstall ved lave rentenivå. Det betyr at prisen endres relativt mer når renten endres ved lave rentenivå, enn ved høye rentenivå. Hvor mye prisen på en obligasjon endres med rentenivået, uttrykkes altså med obligasjonens volatilitet. Den er definert som prosentvis endring i prisen per % endring i renten.
Når en relativ(prosentvis) prisreduksjon skal beregnes, bør dette ideelt sett beregnes ved en uendelig liten endring, slik at endringen skjer ved en konstant pris. Det mest korrekte resultatet får vi ved å benytte gjennomsnittsverdien.
Renteendringen er 1% og volatiliteten blir (3,605%)/1%=3,605. Denne volatiliteten gjelder ved gjennomsnittsverdien av 3% og 4%, altså med 3,5%
57
Preferred stock
Aksjer som har prioritet foran andre aksjer når utbytte skal deles ut.
58
Preferred stock
Aksjer som har prioritet foran andre aksjer når utbytte skal deles ut.
59
Agentteorien
Ledelsen betraktes so men agent for eierne. Ledelsen er ansatt av eierne for å maksiere verdien av selskapet og aksjene.
60
Modigliani-Miller-teoriemet
I et perfekt marked er selskapets verdi uavhengig av eiendelens finansiering.
Ideelt sette vil altså selskapets verdi ikke påvirkes av gjeldsgraden. balansens høyre side er altså utinteressant når selskapet skal verdsettes. Skatteregler kan ha betydning., f.eks. ved at gjeldsrenter gir redusert skatt.
Hvis gjeldsgraden for et selskap blir svært høy, kan markedet oppfatte dette som en krise og gi redusert aksjekurs.
Av Modigliani-Miller-teoremet følger det også at avkastning på selskpaets totalkapital er uavhengige av eiendelens finansiering.
Avkastning på totalkapital (r_T) kan beregnes som et veid gjennomsnitt av avkastning på gjeld (r_D) og avkastning på egenkapital (r_E). slik at :
r_T = (D/(D+E))*r:_D + (E/(D+E))*r_E
61
Gearing(financial leverage)
Forventet avkastning til egenkapitalen øker når gjeldsgraden øker.
62
Gearingeffekten
r_E = r_T+(r_T-r_D)*(D/E)
Her ser vi at avkastning til egenkapitalen, r_E, øker når D øker og E avtar, dvs. når gjeldsgraden øker. Vi ser også at denne effekten er sterkere jo større forskjellen mellom r_T og r_D er.
63
Hva skjer med Beta når gjeldsgraden økes.
At risiko øker for aksjonerene når gjeldsgraden økes, betyr at Beta for aksjen øker. Långivere får penger før aksjoneærene ved evt. konkurs, og tar mindre risiko. Man skiller derfor mellom Beta for gjeld og Beta for egenkapital. For alle eiendelene i selskapet kan Beta beregnes som et veid gjennomsnitt.
Beta_t = Beta_D(D/(D+E)) + Beta_E(E/(D+E))
Det gir at betaverdien for egenkapitalen blir
Beta_E = Beta_T+(B_T-B_D)(D/E)
Mer lån gir som nevnt en gearingeffekt. Risiko og Beta_E øker for aksjonærene, og de vil kreve en høyere forventet avkastning.
64
Imperfeksjoner med Modigiliani-Miller-teoremet
Siden rentekostnader kan trekkes fra på skatten, kan gjeldsgraden ha betydning for overskuddet og verdien av selskapet.
65
Hvor mye gjeld skal bedriften ta opp for å få maksimal skattereduksjon?
Skatt betalt av bedriften: gjeldsrente*gjeldsandel*totalkapital*(skattesats for bedriften).
Skatt betalt av långiverne: (Gjeldsrente*Gjeldsandel*totalkapital*skattesats for långiverne)
Skatt betalt av aksjonærene:
(Driftsresultat-gjeldsrente*gjeldsandel*totalkapital)*(1-skattesats for bedriften)*skattesats for eierne.
Når en bedrifte tar opp mer gjeld, reduseres sikkerheten for långiverne. Det gørrer normalt til at lånerenten øker. Det lånnser seg å ta opp mer gjeld så lenge skattesatsen for bedriften og eierne er større enn skattesatsen for långiverne. (s_B+(1-s_B)*s_E>s_D). I en slik situasjon vil bedrfiten etterspører mer gjeld. Lånerenten kan dermed øke og spise opp skattefordelen.
66
Prioritering av finansieringsformer
Ved større kapitalbehov vil det først være aktuelt å ta opp patelån, som medfører høyere kostnader. Men ved enda større utvidelser og nyinvesteirnger vil det være mest aktuelt å utstede nye aksjer. Dette utløser de relativt sett høyeste kostnadene. Denne rekkefølgen for prioritering av finansieringsformer kalles hakkeordenstoerien (pecking order theory).
67
Interessekonflikter
Det kan oppstå interessekonflikter mellom ulike eiere i et selskap. En grunder som leder en teknologibedrift, ønsker kanskje å beholde kontrollen over selskapet, også etter at nye aksjonærer har kommet inn på eiersiden. For å beholde sin posisjon, vil han kanskje gå inn for å velge gjeld fremfor ny egenkapital når virksomheten skal utvides. Dette fordi kreditorene har begrenset innflytelse ov er selskapets aktiviteter, og fordi salg av enda flere nye aksjer vil redusere hans eierandel i selskapet.
68
Financial distress
Ved høy gjeldsgrad øker også konkursrisiko for selskapet. En slik situasjon kan medføre øktekostnader for selskapet ved at renter på lån øker, man må betale råvarer konstant osv. Ved konkurs har kreditorene krav på de verdiene som er igjen før aksjonærene. Selve konkursen vil også medføre kostnader i form av advokathonorarer osv.
69
Trade-off theory
Men for mange selksap blir spørsmålet om optimal gjeldsgrad en balanse mellom å oppnå skattereduksjoner og unngå økte kostnader ved for høy gjeldsgrad.
(Stilles spørsmål ved fornuftigheten av dette)
70
Derivater
Finansielle instrumenter er nyttige verktøy for risikostyring og kalles gjerne derivater.
Det samme er tilfelle for forwardkontrakten oljeprodusenten inngikk med motparten. Der er prisen som skal betales om 6 måneder(forwardprisen), avledet etter nærmere bestemte regler fra verdien for det underliggende aktivum som er oljeprisen.
71
Forwardkontrakter
Forward- og futurekontrakter er avtaler om å gjennomføre et bestemt kjøp eller salg på et gitt framtidig tidspunkt til en pris som avtales på avtaletidspunktet. Det er viktig å merke seg at en slik avtale er bindene for begge partene.
72
Lang og kort posisjon (forwardkontrakter)
Den som kjøper det underliggende aktivumet på tid T har en lang posisjon, mens den som selger det på tid T, har en kort posisjon.
73
Forskellen mellom forwardkontrakter og futurekontrakter
Mens en forwardkontrakt typisk er en skreddersydd kontrakt mellom to parter, er futurekontrakter standardiserte kontrakter som omsettes på børser eller gjennom en clearingssentral.
En annen forskjell på forward- og futurekontrakter er at for forwardkontrakter gjøres handelen opp i sin helhet på oppgjørstidspunktet, mesn for futurekontrakter gjennomfører clearingssentralen daglige markedsoppgjør med partene som er basert på futurekontraktens kurs. Gevinst og tap føres på en marginkonto partene må ha hos clearingssentralen. Detaljene rundt dette varierer en god del fra land til land.
Futurekontrakter er alltid standardsierte mht. pris, antall enheter og oppgjørstidspunkt.
74
Clearingssentral
I norge er dette Norsk Oppgjørssentral (NOS) på Oslo Børs. I tillegg til å være en markedsplass, stiller clearingssentralen også garantier for handelen ovenfor begge parter. I praksis gjennomfører clearingssentralen en handel med selger ogen handel med kjøper slik at de to partene ikke handler direkte med hverandre.
75
Hva benyttes futurekontrakter til?
Futurekontrakter kan benyttes for risikostyring. En investor, som f.eks. et pensjonsfond, har normalt et bestemt forhold til risiko og ønsker en bestmt beta-verdi på aksjeporteøjljen sin. Når aksjemarkedet endres, endres også beta-verdien på denne porteføljen. For å holde beta-verdien kontstant, kan investoren hele tiden handle aksjer for å justere porteføljens sammensetning. Dette medfører relativt høye transaksjonskostnader. Investoren ønsker altså å sikre seg mot tap når hele børsen svinger. Han vil ikke ta for meget systematisk risiko og ønsker å holde sin beta på en gitt verdi. Dette kan han også oppnå ved å handle futurekontrakter (til lavere transaksjonskostnader). Ved å selge en futurekontrakt på børsindeksen, sikrer han seg mot tap dersom hele børsen synker i verdi. Men han eleminierer også muligheten for gevinst dersom børsen stiger i verdi. Dermed svinger avkastningen på hans investering så lite i forhold til markedet som han ønsker.
76
Spekulasjon med futurekontrakter.
Futurekontrakter kan naturligvis også benyttes for spekulasjon. Hvis man forventer en børsoppgang, kan man spekulere i dette og kjøpe futurekontrakter på børsindeksen. Men siden futurekontrakter er bindene for begge parter, kan man også risikere store tap dersom utviklingen ikke blir som forventet.
77
Opsjoner
En opsjon er en rett, men ikke en plikt, til å kjøpe eller selge en eiendel til en avtalt pris på eller innen et avtalt tidspunkt.
Den avtalte prisen kalles innløsningskurs(strike) og det avtalte tidspunktet kalles bortfallsdato (oppgjørstidspunkt/forfallstidspunkt).
To typer opsjoner.
1. retten til å kjøpe aksjen (kjøpsopsjon, call)
2. retten til å selge aksjen (salgsopsjon, put)
78
Forskjell mellom opsjoner og forward-/futurekontrakter
Det viktigste som skiller opsjoner fra forward- og futurekontrakter er at innehaveren av opsjonen ike har plikt til å gjennomføre avtalen.
79
Kjøpt kjøpsopsjon. Grafisk?
Long call
80
Kjøpt salgsopsjon. Grafisk?
Long put
81
Solgt kjøpsopsjon. Grafisk?
Short call
82
Solgt salgsopsjon. Grafisk?
Short put
83
Verdien av en opsjon
På oppgjørstidspunktet: Avhenge av aksjekurs og innløsningskurs.
Tidligere tidspunkt: av henge av flere faktorer som tid frem til innløsningsdato, aksjens volatilitet og rentenivå i tiden frem til innløsningsdato.
84
Kombinasjoner av opsjoner. Grafisk?
De viktigste motivene for å kombinere ulike opsjoner og evt. den underliggende aksjen, er sikring og spekulasjon. Hva iman f.eks. ønsker å redusere risikoen for tap på en aksjeinvestering, kan man samtidig kjøpe salgsopsjoner på aksjen.
85
Verdisettingsmodeller for opsjoner
Når investerer i en opsjon på en underliggende aksje, vil risiko for investeringen endres i tiden frem mot innløsningstidspunktet, siden aksjekursen endres.
For å beregne verdien C på kjøpsopsjonen, lager vi en portefølje som har samme kontantstrøm på sluttidspunkt som opsjonen, jf. da vi beregnes forwardprisen i kapittel t.1. Det man netto betaler selv når man setter opp porteøljen på tidspunkt 0, tilsvarer prisen på opsjonen.
86
Sikringsforhold / hedge-ratio
I dette tilfellet tilsvarte altså 1 aksje og lån 2 opsjoner. Det betyr at 0,5 aksjer per opsjon. Dette tallet kalles sikringsforhold eller hedge-ratio, og kan beregnes som forholdet mellom differansene på opsjonens og aksjens mulige verdier på slutten.
H=(C^+ - C^-)/(S^+ - S^-)
