Brainscape's Knowledge GenomeTM


Top Flashcards (Certified)
All Flashcards

Metode > Begreper > Flashcards

Begreper Flashcards

1
Q

Begrepsvaliditet

Validitet på målenivå

A

Handler om å utforske sammenhenger mellom to begreper - gjerne mellom operasjonaliseringen av begrepet og det teoretiske begrepet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Innholdsvaliditet

A

Handler om i hvilken grad målemetoden vi bruker dekker hele det teoretiske begrepets domene. Handler om å ha nok innhold i sine undersøkelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Overflatevaliditet

A

Veldig likt innholdsvaliditet - handler om hva målene ser ut til å måle subjektivt, og at man er så innlysende riktig at alle må innse at dette er riktig. Gjøres gjerne av forskere/mennesker innenfor valgt bransje og får de til å kommentere raskt på de spm du har valgt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Statistisk konklusjonsvaliditet

A

Handler om at vi har tilstrekkelig med statistisk grunnlag for å trekke de konklusjonene vi gjør. Altså i hvilken grad vi kan trekke konklusjoner om kovarians

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Kovarians

A

Viser samvariasjon mellom 2 variabler med standariserte verdier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Korrelasjon

A

Er et mål på styrken og retningen på den lineære avhengigheten mellom to variabler. En variabel forårsakes av en annen. (politi og tyv)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Spearmans rangkorrelasjon

A

Måler standarisert samvariasjon mellom to variabler på ordinal nivå, går fra -1 til 1.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Signifikansnivå

A

Handler om hvor mye vi er villige til å ta feil, ligger som regel på 5% (0,05)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

P verdi

A

Sannsynligheten for at hypotesen er sann eller usann. Hvor stor sannsynlighet for at vi tok feil? Lav % = liten sannsynlighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Standardavvik

A

Hvor mye observasjonene avviker fra gj.snittet i datasettet. Desto større st.avvik er desto større sannsynlighet for ekstremverdier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

KJI kvadrattest

A

Brukes når vi ser to 2 nominale verdier i krysstabulering (tester sammenheng)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Variasjonsbredde

A

Differansen mellom Høyeste observasjon - laveste observasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Kvartilbredde

A

Del observasjonene inn i stigende rekkefølge og del de inn i 4 like store grupper. Velg den høyeste observasjonen fra henholdsvis kvartil 3 og og 1. Trekk de fra hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Median

A

Midterste observasjonen. (evnt gj.snitt om tallet er ujevnt) Tar ikke hensyn til ekstremverdier og kan være svært misvisende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Nominalt målenivå

A

Gjensidig utelukkende kategorier som kjønn og bosted. Gir ingen mening å måle sammenheng

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Ordinalt målenivå

A

Kan rangeres men er ikke tall, og er ikke mulig å måle avstandsforhold. Eks: Karakterer A-E. Man vet at A er bedre enn C, men ikke målbart hvor mye bedre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Intervall nivå

A

Kan rangeres og avstand er kjent (eks temperatur, klokkeslett eller årstall) - er ikke noe naturlig nullpunkt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Forholdstall nivå

A

Naturlig nullpunkt, kan rangeres og har en gitt avstand. (inntekt, alder og antall besøk)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Konvergensvaliditet

Under begrepsvaliditet

A

Tester hvorvidt spørsmål/utsagn som antas å måle det samme - er høyt korrelert med hverandre. (om de samsvarer)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Divergentvaliditet

Under begrepsvaliditet

A

Tester om de er lavt korrelert. Altså om det er lite samsvar mellom spørsmål/utsagn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Nevn fordeler med intervjuer

Nevn ulemper med intervjuer

A

Fleksibilitet, kan styre samtalen mer, sikrer at man prater om det samme.

Ulemper: Er kostbart kontra spørreundersøkelser, kan påvirke til ønsket svar

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Nevn fordeler med spørreundersøkelser:

Nevn ulemper:

A

Er billig, kan generaliseres, følsomme spm er lettere å besvare.

Ulemper: Lett å misforstå, lett å hoppe over spm, kun svar på akkurat det man har spurt om, lett å gi for raske svar uten å tenke seg om.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Nevn fordeler med Fokusgrupper:

Nevn Ulemper:

A

Gruppedynamikk kan avgi flere svar, er billigere enn intervju.

Ulemper: Dominante personer kan hijacke hele greia, er ikke generaliserbare.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Validitet

A

Handler om gyldigheten av undersøkelsen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Intern validitet | Under Overordnet måleniva - validitet
Måler hvor gyldig årsakssammenhengen er mellom ulike variabler. I hvilken grad det er kobling mellom effekt og årsak til effekt, eller om det er utenforliggende faktorer som er like sannsynlig.
26
Ekstern validitet | Under overordnet målenivå - validitet
Handler om i hvilken grad kan generalisere resultatene til andre populasjoner eller områder enn det de opprinnelig gjaldt.
27
Kvalitative data
Er alt annet som IKKE kan uttrykkes i tall.
28
Beslutningsproblem
Handler om hva bedriften ønsker svar på
29
Analyseformål
Oppsummerer i en setning hva som må undersøkes for å besvare beslutningsproblemet.
30
Undersøkelsesspørsmålet
Skal sammen angi hva vi må ha svar på for å kunne oppnå formålet med analysen. (4'P'Er) Pris, plass, påvirkning, produkt, konkurransesituasjon.
31
Eksplorativt design
For å skape økt forståelse for temaet. Kan fremkalle mulige sammenhenger
32
Deskriptivt design
Kartlegge sammenhenger, innsikt om tema og ambisjonsnivå litt høyere
33
Kausalt design
Her kan man kartlegge årsak = virkning. Dette er veldig vanskelig. X MÅ skje før Y i tid, og det kan ikke være andre muligheter for at Y oppstår.
34
Operasjonalisering
Handler om å gjøre noe målbart ved observasjon eller eksperementering
35
Ekte eksperiment
Er optimalt for å finne en kausual sammenheng, kan nesten aldri gjennomføres fordi det er vanskelig og uetisk. Kontrollgruppe og testgruppe må være tilfeldig valgt
36
Kvasi eksperiment
Ligner ekte eksperiment, men her er ikke testgruppene lengre tilfeldig valgt. DVS at om vi skal gi kausulitet må vi være helt sikre på at ingenting skiller gruppene annet enn det testgruppen blir utsatt for.
37
Lab eksperiment
Fullt kontrollerbare forhold, fungerer som regel ikke i virkeligheten. Ingen andre faktorer kan påvirke.
38
Felt eksperiment
Petter Uteligger, foregår i de naturlige omgivelsene og forskeren blir en del av eksperimentet.
39
Overordnet validitet
Handler om intern og ekstern validitet, hvis denne er lav kan man ikke med sikkerhet si at resultatene er kausuale, og vi kan heller ikke overføre dem til noen andre.
40
Kausual
x fører til y! | Men X MÅ skje før Y i tid.
41
Intern validitet
Handler om å trekke slutninger om sammenheng mellom årsak og effekten av denne. I hvilken grad finnes det er kausualitetsforhold
42
Ekstern validitet
Handler om i hvilken grad vi kan generalisere våre funn til andre populasjoner og andre kontekster enn de vi opprinnelig brukte. Høy ekstern validitet kommer ved å være stabile over tid
43
Utvalgsskjevhet
At man har underrepresentert eller ekskludert viktige faktorer fra undersøkelsen. (Eks kun spurt menn eller folk mellom 15-20 år) Det blir en skjevhet i utvalget
44
Sekundærdata
Er samlet inn av andre, er billig, må være sikker på at man tolker det riktig Interne kilder: Innad i bedriften Eksterne kilder: Offentlige kilder, faglitteratur, standariserte undersøkelser.
45
Observasjonsmetoden
Benyttes for å måle atferd. Mysteryshopper etc Lav grad: Mystery Shopper Høy grad: Tv-meter måling
46
Overdekning i utvalgsramme
Den inneholder elementer som ikke er med i utvalgsstørrelsen, kan inneholde elementer som ikke lenger er relevante.
47
Underdekning i utvalgsramme
Dette kan skyldes at den ikke er oppdatert, men også andre mer permanente problemer som at en oversikt over gitte bransjer er registrert et sted, men alle bransjene er ikke inkludert.
48
Ikke-sannsynlighetsutvalg, 3 typer:
1: Bekvemmelighetsutvalg 2: Kvoteutvalg 3: Vurderingsutvalg
49
Bekvemmelighetsutvalg
Vi velger det som er rett i nærheten. Ikke representativt for befolkningen, gjelder kun de der og da, kommer an på tiden han står etc.
50
Kvoteutvalg
Litt mer avansert, innebærer at vi har informasjon om noen variabler i populasjonen (eks alder og kjønn). Ved kvoteutvalg sørger man for at inndelingen av populasjonen i utvalget er lik inndelingen i populasjonen. Om populasjonen består av 50% menn og 50% kvinner, vil utvalget bestå av 50% menn og 50% kvinner.
51
Vurderingsutvalg
Her velger analytikeren ut elementer fra populasjonen fordi de innehar bestemte egenskaper de ønsker representert i utvalget. Eks: er testbutikker der de tester ut forskjellige vareplasseringer etc for å se effekten på salg etc.
52
Sannsynlighetsutvalg: tre typer
Enkelt tilfeldig utvalg Stratifisert utvalg Klyngeutvalg
53
Enkelt tilfeldig utvalg
For at det skal være dette må det: være lik sannsynlighet for at alle blir valgt, og hver kombinasjon av N elementer (hvor N er utvalgsstørrelsen) har samme mulighet for å bli valgt. (Viking lotto)
54
Stratifisert utvalg:
Innebærer at populasjonen deles inn i gjensidig utelukkende og dekkende undergrupper, at det trekkes enkelt tilfeldig utvalg innenfor hver undergruppe og at utvalgsstørrelsen fra hvert stratum (klynge) kan variere.
55
Klyngeutvalg
Innebærer at hele populasjonen deles inn i gjensidig utelukkende og dekkende klynger. At det trekkes et tilfeldig antall strata fra populasjonen.
56
6 trinn i forskningss/ analyseprosessen
``` Problemstilling og analyseformål Undersøkelsesspørsmål Databehov og analyse Datainnsamling Dataanalyse Rapportering av funn ```
57
Kriterier for valg av design
erfaring fra saksområdet, teori: hva er gjort på området | og hvilke faktorer bør inkluderes i undersøkelsen, i tillegg til ambisjonsnivået.
58
Presisjonsgrad
Feilmargin - påliteligheten til et tall.
59
Utvalgsramme
er en liste over de elementer som inngår i en populasjon.
60
Utvalgsmetode
Måten man bruker for å finne respondenter
61
4 feilkilder til spørreundersøkelsesskjemaer
Utvalgsfeil: ikke godt nok representert Ikke-responsfeil: Folk velger å ikke svare - frafall, kan velge å belønne etc for å få bort Målefeil: Dårlige spm, misforstår spm, velger ikke å svare Utvalgsfeil: Vi velger feil utvalg, eller utvalget er skjevt fordelt som generere feil svar.
62
Krysstabuleringer
Når vi studerer to variabler samtidig og begge variablene er på nominalnivå (forskjellige kategorier) kan en 'todimensjonal’ frekvenstabell eller krysstabell være hensiktsmessig å bruke.
63
Rang korrelasjon
Måler sammenhengen mellom to variable på ordinalnivå. Eks.: Spearman rangkorrelasjon.
64
Pearson korrelasjon
Angir graden av lineær sammenheng mellom to variable på intervall- eller forholdstalls nivå. Varierer mellom –1 og +2.
65
Statistisk signifikans
Er den ikke signifikant beholder vi H0 – hypotesen. Er den derimot signifikant forkaster vi H0 og beholder alternativ hypotesen HA.
66
Minste kvadraters metode
er en estimeringsmetode for å finne sammenhengen mellom en eller flere forklaringsvariabel og en responsvariabel
67
Reliabilitet
I hvilken grad målingen vil gi samme resultat om den gjentas flere ganger - måler undersøkelsens pålitelighet.. Kan måles gjennom stabilitet over tid, intern konsistens (om flere spm brukes som omhandler det samme)
68
Regresjonsanalyse
Er en metode for å måle sammenhengen mellom Y opp mot flere X Y = avhengig X = skal forklare Y
69
Forklaring
Mean = Gjennomsnitt Std dev om denne er høy (etter gj.snitt) betyr det at noen går masse og noen går lite Actual estimate - stikkprøve gj.snitt

Metode (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions