Begreper: Flashcards
Populasjon:
Alle studieobjektene vi ønsker å trekke slutninger om.
- umulig å samle data om hele populasjonen. For stor populasjon, og uklarhet rundt alle populasjonens medlemmer.
Utvalg:
En mindre gruppe studieobjekter trukket fra popu.
- Ønsker et utvalg som har like egenskaper som popu.. Er sanns.forde. i utvalget tilnærmet likt sanns.forde. i pop., kan slutningene om utvalget muligens generaliseres til pop.
Målenivå:
Hvilke verdier det er mulig å måle de ulike variablene i. I Samfunnsvitenskapen skiller vi mellom fire ulike nivåer: nominalnivå, ordinalnivå, intervallnivå og forholdstallsnivå.
Gjennomsnitt:
Summen av det vi har undersøkt, delt på antall undersøkelser.
Validitet (Gyldighet):
En betegnelse på hvor godt man klarer å måle det man har til hensikt å måle eller undersøke. En konklusjon er sann dersom den er basert på sanne premisser. En konklusjon basert på en eller flere usanne premisser er ike valid.
Ytre validitet:
Henspeiler på at resultatene fra en studie av et begrenset omfang (feks et utvalg mennesker) kan gjøres allment gjeldende (feks for en hel befolkning).
Indre validitet:
Brukes om muligheten et forsøk eller en studie gir til at funnene kan forklares gjennom den antatte hypotesen. Høy indre validitet forutsetter at man har god kontroll over mulige Bias.
Bias
-
Overflatevaliditet:
Det umiddelbare samsvaret mellom teoretisk og operasjonell definisjon av en variabel.
Konvergent validitet:
I hvilken grad det er samsvar mellom multiple mål/multiple metoder. Korrelasjonsteknikker er enkle tester for konvergent validitet.
Divergent validitet:
I hvilken grad et begrep skiller seg fra et annet begrep. Det operasjonelle mål for begrep A må kunne skilles fra et operasjonelt mål av begrep B, og sammenblanding må unngås.
Nomologisk validitet:
I hvilken grad predikasjoner fra et teoretisk nettverk som inneholder begrepet, kan bekreftes.
Statistisk validitet:
I hvilken grad vi trekker de riktige konklusjonene om kovarians gjennom våre statistiske analyser.
Reliabilitet (Pålitelighet):
I hvilken grad man får samme resultater når en måling eller undersøkelse gjentas under identiske forhold. Manglende reliabilitet kan oppstå som følge av ulikheter mellom observatører, dvs de personene som utfører en undersøkelse, eller manglende stabilitet i målenivåinstrumentet, eller variasjon i det som blir målt.
Noe er reliabelt dersom vi får det samme resultatet ved gjentatte målinger.
Eksempel på reliabilitet:
En klokke kan være reliabel ved å måle tiden konsist og troverdig, men samtidig vise helt feil svar, dersom den feks er stilt en time feil.