Begreper

Question 1

Hva er et personargument

Answer 1

Personargumenter er argumenter med den funksjonen å redusere troverdigheten til en person eller en gruppe ved å beskrive dem med negative karakteristikker.

Question 2

Hva er et stråmannsargument

Answer 2

Stråmannsargumenter er argumenter mot en stråmann, det vil si en beskrivelse av et alternativt synspunkt som mindre rimelig, eller mer kontroversielt enn det egentlig er.

Question 3

Retorisk funksjon

Answer 3

Argumenters retoriske funksjon er å overbevise tilhørere. Tilhørere kan overbevises på ulike måter, og retorikk studerer hvilke argumenter som er overbevisende og hvorfor.

Question 4

Logisk funksjon

Answer 4

Argumenters logiske funksjon er å støtte eller svekke påstander. En påstand kan støttes på ulike måter, og logikk studerer hvilke argumenter som er understøttende og hvorfor.

Question 5

Riktighet og relevans

Answer 5

Et argument er riktig dersom påstanden som utgjør argumentet er riktig. Et argument er relevant i den grad det taler for eller mot påstanden det er rettet mot. Graden av støtte et argument gir for en påstand avhenger av om argumentet er riktig, og i hvilken grad det er relevant.

Question 6

Argument, argumentasjon, argumentasjonsstruktur

Answer 6

En argumentasjonsstruktur er sammenhengen mellom argumentene som utgjør argumentasjonen og standpunktet. Et argument er en eller flere påstander som er ment å støtte eller svekke en påstand.

Question 7

Standpunkt

Answer 7

Standpunktet er hovedpåstanden det argumenteres for eller mot.

Question 8

Standpunktargument

Answer 8

Argumenter som støtter standpunkter direkte, også bare kalt direkte argumenter.

Question 9

Normative argumenter

Answer 9

Argumenter som er ment å støtte eller svekke en normativ påstand. Normative argumenter inneholder ofte implisitte påstander. Normative argumenter er som regel sammensatt av normative og deskriptive påstander.

Question 10

Indirekte argumenter

Answer 10

Argumenter som er ment å støtte eller svekke standpunktet, gjennom å støtte eller svekke andre påstander i argumentasjonen direkte.

Question 11

Sammensatte argumenter

Answer 11

Argumenter som består av to eller flere påstander.

Question 12

Deduksjon og induksjon

Answer 12

Argumentasjonstypen hvor argumentets funksjon er å etablere at den tilknyttede påstanden er en deduktiv følge, kaller vi deduksjon. Argumentasjonstypen hvor argumentenes funksjon er å sannsynliggjøre den tilknyttede påstanden kaller vi induksjon.

Question 13

Deduktiv følge

Answer 13

Et standpunkt er en deduktiv følge av et argument hvis, og bare hvis: det er umulig at standpunktet er feil dersom argumentet er riktig, og dette kommer an på påstandenes logiske form. Hvis standpunktet er en deduktiv følge av argumentet så er argumentet maksimalt relevant.

Question 14

Induktiv generalisering

Answer 14

Anvender enkelttilfeller og trekker en generalisert konklusjon. Eksempel: 80% observerte tilfeller av lungekreft skyldes røyking -> 80% av all lungekreft skyldes røyking.

Question 15

Induktiv syllogisme

Answer 15

Går motsatt vei av induktiv generalisering. Går fra en generalisering og anvender den på et enkelttilfelle. Eksempel: de fleste personer med lungekreft har vært tunge røykere -> Siden Veronika har lungekreft har man grunn til å anta at hun har vært en tung røyker.

Question 16

Analogiargumenter

Answer 16

Strategien går ut på å påpeke at to tilfeller er like i visse henseende og så konkludere med at de to tilfellene er like i et annet. Brukes når vi driver testing på rotter, og antar at det samme vil gjelde mennesker da vi har mange fysiologiske likhetstrekk.

Question 17

Abduksjon

Answer 17

Å slutte seg til den mest sannsynlige forklaringen.

Question 18

Konsekvensargumenter

Answer 18

Kjennetegnes i analysen av at de består av minst to påstander. Den første er en deskriptiv påstand om hvilke(t) utfall som sannsynligvis vil finne sted. Den andre er en normativ påstand som sier noe om hvorvidt utfallet er positivt eller negativt.

Question 19

Epistemologi

Answer 19

Læren om kunnskap. Sentrale epistemologiske spørsmål angår hva kunnskap er, hvordan vi kan tilegne oss kunnskap, hva som gjør at vi tar feil, og hva vi bør gjøre for å unngå å ta feil.

Question 20

Hypotese

Answer 20

Deskriptiv påstand om et fenomen

Question 21

Bekreftelsestendens

Answer 21

Vi har en tendens til å legge spesielt merke til informasjon som støtter oppfatninger eller overbevisninger vi allerede har, og bagatellisere informasjon som ikke passer.

Question 22

Hypotetisk deduktiv metode

Answer 22

1. Formuler en hypotese. 2. Utled en (beskrivelse av en) observasjon e fra h: noe som må (eller i hvert fall bør) være tilfelle dersom h er sann. 3. Hypotesen testes: Sjekk om e inntreffer. 4. Dersom e inntreffer, er h bekreftet. Dersom e ikke inntreffer, er h avkreftet.

Question 23

Årsaksforklaringer

Answer 23

Forklaringer som henviser til forutgående årsaker til at noe skjedde.

Question 24

Formålsforklaringer

Answer 24

Forklaringer som henviser til et formål eller intensjon med å gjøre noe.

Question 25

Pseudovitenskap

Answer 25

Hypoteser, teorier, metoder eller systemer som forsøkes legitimert ved å fremstå som vitenskapelige, men som ikke oppfyller standardene for evidens og testing som vitenskapelige teorier bør oppfylle.

Question 26

Falsifiserbarhet

Answer 26

At en hypotese er falsifiserbar, innebærer at det er mulig å vise at den er usann, dersom den faktisk er usann. Ifølge Popper er falsifiserbarhet et krav for at en hypotese skal være vitenskapelig.

Question 27

Ad hoc-hypotese

Answer 27

En hypotese som introduseres kun for å redde en annen hypotese fra falsifisering, uten at det finnes uavhengig støtte for den.

Question 28

Induksjonsproblemet

Answer 28

Problemet med å slutte fra spesifikke erfaringer (jeg har sett en hvit svane) til generelle tendenser (alle svaner er hvite). Selv om induktiv resonnering kan gi støtte for hypoteser, kan det aldri garantere absolutt sannhet slik deduksjon kan.

Question 29

Falsifikasjonisme

Answer 29

Synet, assosiert med Popper, at vitenskapen ikke bør, eller kan, forsøke å bekrefte hypoteser. Hypoteser kan kun falsifiseres.

Question 30

Quine-Duhem-tesen

Answer 30

Poenget at vitenskapelige hypoteser aldri testes i isolasjon. Det er alltid mer enn en hypotese i spill i enhver vitenskapelig test.

Question 31

Base rate

Answer 31

Sannsynligheten for at noe er tilfelle i utgangspunktet, før ny evidens kommer inn, for eksempel sannsynligheten for at en hypotese er korrekt før den utsettes for en test.

Question 32

Standpunktepistemologi

Answer 32

Synet at ens sosiale posisjon påvirker hvilke aspekter av virkeligheten en har tilgang til, og at særlig marginaliserte grupper kan ha epistemologiske fordeler når det gjelder bestemte forhold.

Question 33

Epistemologiske fordeler

Answer 33

Et uttrykk for at enkelte kan være bedre posisjonert til å skaffe seg kunnskap om noe enn andre.

Question 34

Oppdagelseskontekst

Answer 34

Forhold som påvirker prosessen med å komme frem til hypoteser og avgjøre hvilke vi tester.

Question 35

Begrunnelseskontekst

Answer 35

Forhold som avgjør hvilken grad av tillit vi bør ha til forskjellige hypoteser, altså i hvilken grad de er bekreftet eller avkreftet.

Question 36

Paradigme

Answer 36

Kuhns uttrykk for rammeverket som organiserer vitenskapelig arbeid innenfor en vitenskapsdisiplin (begrepsapparat, standarder, normer, bakgrunnsteori, mønstereksempel).

Question 37

Inkommensurabilitet

Answer 37

To ting (teorier eller paradigmer) er inkommensurable dersom det ikke finnes noe nøytralt sammenligningsgrunnlag man kan vurdere dem ut fra.

Question 38

Paradigmeskifte

Answer 38

Omveltning av selve rammeverket for vitenskapelig arbeid.

Question 39

Relativisme (vitenskapelig)

Answer 39

Ideen om at hva som er korrekt, avhenger av paradigme/kultur/gruppe, og at det ikke finnes noen nøytral standard for å vurdere en gruppes syn som riktigere enn en annens.

Question 40

Realisme (vitenskapelig)

Answer 40

Ideen om at det finnes en virkelighet noenlunde uavhengig av oss, og at vitenskapelige resultater i hvert fall til dels er sensitive overfor virkeligheten.

Question 41

Konstruktivisme

Answer 41

I vitenskapsfilosofiske sammenhenger er konstruktivisme synet at fakta er skapt av oss, som er resultat av sosiologiske prosesser og rammeverket vi jobber under.

Question 42

Enhetsvitenskap

Answer 42

Synet at forskjellige vitenskapers forklaringer og teorier kan forbindes med hverandre, f.eks. gjennom at vitenskapelige resultater i prinsippet kan reduseres til beskrivelser i en annen disiplin.

Question 43

Reduksjonisme

Answer 43

At (sanne) påstander om (X), for eksempel håp og ønsker, kan oversettes til et språk som kun snakker om (Y), for eksempel hjernetilstander.

Question 44

Teleologi

Answer 44

Lære som forklarer prosesser ved å vise til målet prosessene utvikler seg mot, og som de dermed realiserer. Om vi klarer å forstå de forutbestemte målene i naturen, kan vi forstå naturen.

Question 45

Mekanisme

Answer 45

Ting der bevegelse av en eller flere deler fører til forutsigbar bevegelse av andre deler.

Question 46

Materie

Answer 46

Naturens bestanddeler i et mekanistisk natursyn. Materien har utstrekning, størrelse, form, masse og vekt.

Question 47

Evolusjonsteori

Answer 47

Teori om hvordan endring i biologiske arter og danning av nye foregår.

Question 48

Kropp/sinn problemet

Answer 48

En problemkompleks innen filosofi som dreier seg om sammenhengen og forholdet mellom det fysiske og det mentale.

Question 49

Substansdualisme

Answer 49

Syn på kroppen som en helt annen type ting enn sinnet. Kroppen forklares materielt og som noe fysisk utstrakt som tar plass i rommet. Sinnet derimot forklares som mentalt, immaterielt og ikke-utstrakt.

Question 50

Fysikalisme

Answer 50

Verdensbilde som går ut på at alt som eksisterer, er fysisk. Dette innebærer også at sinnet må forklares på en fysisk måte.

Question 51

Identitetsteori

Answer 51

Teori om bevissthet som sier at mentale tilstander og prosesser er identiske med nevrale tilstander og prosesser i hjernen.

Question 52

Funksjonalisme

Answer 52

Teori om sinnet som sier at mentale prosesser bestemmes ut fra den funksjonen de har i et system, heller enn ut fra hvilket materiale de er laget av.

Question 53

Multippel realisering

Answer 53

Det at en mental tilstand eller hendelse kan oppstå med ulikt fysisk grunnlag i ulike individer og situasjoner. Funksjonalister bruker multippel realisering som et argument for at mentale tilstander og hendelser ikke kan være det samme som én type fysisk tilstand eller hendelse.

Question 54

Førstepersonsperspektiv

Answer 54

Refererer til våre subjektive erfaringer og til hvordan noe fremstår eller føles fra vårt eget individuelle perspektiv. For kroppsliggjøringsteorien handler førstepersonsperspektivet om hvordan noe oppleves på kroppslige, ikke språklige eller reflekterte måter.

Question 55

Tredjepersonsperspektiv

Answer 55

Refererer til det ytre perspektivet, enten på oss selv eller ting i miljøet vårt. Ofte brukes dette perspektivet for å forklare sinnets mekanisme, struktur eller funksjon.

Question 56

Kroppsliggjøring

Answer 56

Et kompleks av teorier som hevder at kroppen spiller en vesentlig rolle i å forklare sinnet og bevissthet. Dette gjelder både kroppen som organisme (tredjepersonsperspektiv) og kroppen slik vi subjektivt erfarer den som vårt grep på verden (førstepersonsperspektiv).

Question 57

Fenomenologi

Answer 57

Filosofisk retning som fokuserer på detaljerte beskrivelser av hvordan ting fremstår i vår bevisste opplevelse (klassisk, for å tjene som et filosofisk grunnlag for vitenskap).

Question 58

Teknologisk determinisme

Answer 58

Synet på at det er teknologien som i større eller mindre grad legger premissene for samfunnsutviklingen. Determinismen kan være enten dystopisk eller optimistisk.

Question 59

Teknologisk instrumentalisme

Answer 59

Synet på teknologi som rene instrumenter/hjelpemidler. Ifølge dette synet er det bruken vår av teknologien som forårsaker både de negative og positive konsekvensene. Ifølge instrumentalismen kontrollerer vi teknologien og den samfunnsmessige utviklingen gjennom politiske, etiske, juridiske og økonomiske virkemidler.

Question 60

Sosiotekniske nettverk

Answer 60

Nettverket som oppstår mellom forskjellige økonomiske og sosiale aktører rundt er produkt eller en tjeneste.

Question 61

Kunstig intelligens

Answer 61

Informasjonsteknologi som utfører regelstyrte oppgaver vi vanligvis tenker på som å kreve kognitiv innsats. Reglene kan være programmerte, eller de kan være tilegnede gjennom maskinlæring.

Question 62

Deskriptive utsagn

Answer 62

Beskrivende utsagn som sier noe om hvordan virkeligheten faktisk er.

Question 63

Normative utsagn

Answer 63

Vurderende utsagn som sier noe om hva som bør eller skal være tilfellet.

Question 64

Normativ etikk

Answer 64

Den delen av etikken som handler om hvordan vi bør handle, hvem vi bør være og om hva som er verdifullt og moralsk prisverdig.

Question 65

Metaetikk

Answer 65

Den delen av etikken som undersøker spørsmål om moralens grunnlag og moralens natur. Metaetikk er ikke normativ.

Question 66

Er/bør problemet

Answer 66

Metaetisk diskusjon om problemet med å slutte til hva vi bør gjøre (normativt), ut ifra hvordan noe er (deskriptivt).

Question 67

Moralsk nihilisme

Answer 67

Metaetisk syn som innebærer at det ikke finnes noe moralsk rett og galt. Vanligste begrunnelser er at moralutsagn enten verken kan være sanne eller falske, at de alle er falske (feilteori), eller at de ikke forsøker å være sanne eller falske, men er uttrykk for smak og behag.

Question 68

Kulturrelativisme

Answer 68

Variant av etisk relativisme som hevder at normers gyldighet er relative til kulturen de tilhører.

Question 69

Etiske ettprinsippteorier

Answer 69

Forutsetter at det er mulig å finne én og bare én målestokk som kan brukes til å finne et svar på alle spørsmål om hva som er rett eller godt.

Question 70

Utilitarisme

Answer 70

Etisk teori som sier at vi alltid bør velge det handlingsalternativer som gir den største summen av gode konsekvenser.

Question 71

Nytteprinsippet

Answer 71

Det utilitaristiske prinsippet som sier at vi alltid bør velge det handlingsalternativet som gir størst sum av gode konsekvenser.

Question 72

Benthams syn på lykke

Answer 72

Følelsen av nytelse eller behag, og fravær av ubehag og smerte.

Question 73

Avtakende grensenytte

Answer 73

Jo mer man allerede har av et gode, jo mindre ekstra nytte vil man få av en ekstra enhet av dette godet.

Question 74

Moralsk status

Answer 74

At noen eller noe har moralsk status, innebærer at vi kan ha plikter overfor den eller det.

Question 75

Pliktetikk

Answer 75

Gruppe av etiske teorier som har det til felles at de hevder at det rette har forrang over det gode. Ifølge pliktetiske teorier kan vi ha plikt til å handle på måter som ikke gir gode konsekvenser.

Question 76

Kategorisk imperativ

Answer 76

Krav eller befaling som gjelder ubetinget av hvilke mål vi setter oss. Kant mener at moralens fundament er et kategorisk imperativ. Universalitetsformuleringen og humanitetsformuleringen er to varianter av det kategoriske imperativ.

Question 77

Universalitetsformuleringen

Answer 77

Handle bare etter handlingsregler (maksimer) som er slik at du samtidig kan ville at handlingsregelen skal bli en allmenn lov.

Question 78

Humanitetsformuleringen av det kategoriske imperativ

Answer 78

Handle slik at du bruker menneskeheten, om det er i din egen person eller andre, aldri bare som et middel, men alltid samtidig som et mål.

Question 79

Dydsetikk

Answer 79

Etiske teorier som tar utgangspunkt i spørsmålet om hva det vil si å handle på en dydig måte i en bestemt situasjon.

Question 80

Dyd

Answer 80

Positive karaktertrekk eller egenskaper som disponerer oss til å handle på bestemte måter

Question 81

Dydig person

Answer 81

Person som både handler i tråd med dydene og har dydige holdninger.

Question 82

Eudaimonia

Answer 82

Fra gammelgresk. Oversettes ofte med «lykke», men handler bredere om hva det vil si å leve godt.

Question 83

Dydsetisk miljøetikk

Answer 83

Retning innenfor miljøetikken som handler om å finne ut hvilke dyder og laster som gjør seg gjeldende i vårt forhold til naturen.

Question 84

Skadeprinsippet

Answer 84

Et prinsipp som sier at vi kan begrense en persons handlingsfrihet kun for å hindre skade på andre.

Question 85

Paternalisme

Answer 85

Å begrense andres handlingsfrihet ut fra hensynet til det vi mener er deres eget beste. Myk paternalisme: å hindre andre i å gjøre noe som kan være skadelig for dem selv for å få avklart om de er oppmerksomme på risikoen handlingen fører med seg. Hard paternalisme: å hindre andre i å gjøre noe som kan være skadelig for dem selv, uavhengig om de er informerte om og forstår risikoen forbundet med handlingen.

Question 86

Naturlige/iboende rettigheter

Answer 86

Rettigheter alle mennesker har i kraft av å være menneske.

Question 87

Negativ frihet

Answer 87

Kan vise til enten fravær av ytre hindringer eller fravær av dominansrelasjoner.

Question 88

Positiv frihet

Answer 88

Viser til de aktørorienterte faktorene som gjør det mulig for en person å handle fritt eller utøve selvbestemmelse.

Question 89

Feminisme

Answer 89

Teori om at det skal være politisk, sosial og økonomisk likhet mellom kjønnene fordi alle mennesker er likeverdige. Feminismen rommer flere syn på hva likeverdighet innebærer.

Question 90

Forskjellsfeminisme

Answer 90

Feministisk retning som vektlegger at kjønnene er grunnleggende ulike, og at likestilling ikke skal handle om at kvinner skal gjøre det samme som menn.

Question 91

Likhetsfeminisme

Answer 91

Feministisk retning som vektlegger at det ikke er grunnleggende forskjeller mellom kjønnene, og at alle skal derfor ha de samme rettighetene og mulighetene.

Question 92

Statusbasert rettighetsteori

Answer 92

En teori som begrunner at vi har grunnleggende rettigheter i kraft av å være vesener med visse evner som avkrever respekt.

Question 93

Interessebasert rettighetsteori

Answer 93

En teori der rettigheter ses på som midler for å fremme velferd eller menneskelige interesser.

Question 94

Politisk atomisme

Answer 94

En betegnelse på teorier som forutsetter at menneskelige goder er grunnleggende individuelle, og at respekt for individers rettigheter er mer grunnleggende enn våre forpliktelser overfor samfunnet.

Question 95

Forskjellspolitikk

Answer 95

Politikk som anerkjenner personers og gruppers unike identiteter, og som sikter mot å bevare det særegne ved slike identiteter.

Question 96

Likeverdighetspolitikk

Answer 96

Politikk som setter likeverd og like rettigheter for alle borgere i sentrum.

Question 97

Kapabilitet

Answer 97

De faktiske muligheter mennesker har til å utøve en typisk menneskelig funksjon.

Question 98

Maktfordelingsprinsippet

Answer 98

Et prinsipp som krever at statens myndighetsfunksjoner (lovgivende, utøvende og dømmende) skal være atskilte og tilordnet ulike statsorganer.

Question 99

Epistokrati

Answer 99

Et annet ord for ekspertstyre, et styre av de med kunnskap. En annen vanlig betegnelse er teknokrati.

Question 100

Teknologiens verdiladethet

Answer 100

Innebærer at teknologier har verdimessige (etiske,
politiske et.) konsekvenser som ikke (kun) kan spores tilbake til
teknologibrukeren. Denne tanken underligger både teknologisk determinisme og
det relasjonelle teknologisynet. For førstnevnte er verdiladetheten knyttet til
hvordan teknologi, spesielt moderne teknologi, bestemmer samfunnsutviklingen.
For sistnevnte er verdiladetheten knyttet til det at teknologier er muliggjørende.

Question 101

Teknologiens tosidighet

Answer 101

Teknologier åpner ofte opp for muligheter til kunnskaper
og handling, men samtidig innebærer de en risiko for negative konsekvenser.
Beslektet med dette er det at om vi skal benytte oss av de mulighetene
teknologiene innebærer, så må vi forholde oss til de «krav» og begrensinger i
hvordan teknologiene kan brukes. For eksempel er en digital tjeneste kun
tilgjengelig for den som har passende utstyr.

Question 102

Skråplansargument

Answer 102

En påstand om at en hendelse som i seg selv er av mindre
betydning, forårsaker en kjede av hendelser som til slutt ender i en negativ
konsekvens. Et eksempel er argumentet mot å tillate at befruktede egg velges
bort basert på muligheten for alvorlig sykdom, fordi det vil føre til at vi også tillater
at befruktede egg velges bort basert på øyenfarge.

Question 103

Scientisme

Answer 103

Et negativt ladet uttrykk ofte brukt om overdreven tillit til og ydmykhet
overfor (natur-)vitenskapene eller (natur-)vitenskapelige forklaringer.

Question 104

Prediksjon

Answer 104

En påstand om hva vi kommer til å observere eller ikke dersom en hypotese er korrekt

Question 105

Occams barberkniv

Answer 105

Oppkalt etter middelalderfilosofen William av Ockham: Det
(kontroversielle) prinsippet om at blant mulige hypoteser, der kandidatene ellers
stiller likt, er det mest sannsynlig at den enkleste er den riktige

Question 105

Observasjoners teoriavhengighet

Answer 105

Ideen om at hva man observerer, avhenger av
bakgrunnsteori.

Question 106

Naturalistisk feilslutning/ Appell til det naturlige

Answer 106

Ifølge G.E. Moore en feilslutning når en forsøker å vise at
noe er godt (normativt) fordi det har bestemte naturlige egenskaper, slik som at
det er nytelsesfullt eller etterstrebet. Brukes også generelt om slutninger fra er til
bør. Brukes (upresist) også om appell til det naturlige.

Question 107

Menneske-verden-relasjonen

Answer 107

Forholdet mennesker har til verden påvirkes av
teknologiene vi bruker. Vi er i stand til å handle på måter vi ikke kunne uten
teknologi, og vi kan oppfatte og få kunnskap om verden på en helt annen måte
(tenk vitenskap). Dette betyr at den verden vi opplever og lever i, er en verden
som fremstår i henhold til de teknologiene vi omgir oss med.

Question 108

Teknologisk logikk

Answer 108

Tenkemåte som preges av alltid å velge de mest nytteeffektive
løsningene, og ifølge Martin Heidegger dukket denne måten
å tenke på opp med fremveksten av moderne teknologi.

Question 108

Underdeterminering av teorier

Answer 108

At forskjellige teorier kan redegjøre for eller forutsi
data like godt, og at data ikke på egen hånd er tilstrekkelig til å avgjøre hvilken
teori som er korrekt.

Question 109

Appell til det naturlige

Answer 109

Argument eller retorisk knep som hevder noe er bra fordi det er naturlig, eller noe ikke er bra fordi det er unaturlig. Kalles (upresist) av og til naturalistisk feilslutning.

Question 110

Demarkasjonskriterium

Answer 110

Et kriterium for å skille fenomener i kategorier. I vitenskapelig sammenheng brukes «demarkasjonskriterium» ofte for en betingelse som må oppfylles for at en påstand eller hypotese skal telle som vitenskapelig.

Question 111

Enaktivisme

Answer 111

Teori om sinnet som vektlegger betydningen av å handle.

Question 112

Fronesis

Answer 112

Fra gammelgresk. Praktisk visdom og evne til å utvise skjønn som utvikles over tid.

Question 113

Humes lov/Humes giljotin

Answer 113

Det syn at en aldri kan komme frem til normative utsagn bare på bakgrunn av noe deskriptivt.