Begrep

Question 1

Additiv produksjon

Answer 1

Et bredere begrep til 3D-printing.

Question 2

Akvaponikk

Answer 2

Akvaponiske systemer kombinerer konvensjonell akvakultur/havbruk (oppfostre sjødyr som fisk, skjelldyr, krepsdyr, bløtdyr i tanker) med hydrokultur (prosessen med å dyrke planter i sand, grus eller væske, tilsatt næringsstoffer, men uten jord) i et symbiotisk miljø. I normal akvakultur kan uskillelser (prosessen med å eliminere eller utvise avfall i levende organismer og celler) fra fisken akkumuleres (samles) i vann, som øker giftigheten og kompromitterer fiskens helse. I et akvaponisk system mates vann fra et akvakultur-system inn i et hydrokultur-system hvor bakterier bryter ned utskillelsene til bi-produkter, inkludert nitrater (et salt eller en ester av salpetersyre som inneholder anionet NO3− eller gruppen —NO3) og nitritter (et salt eller en ester av salpetersyre som inneholder anionet NO2− eller gruppen —NO2). Disse bi-produktene har da mulighet til å skaffe næring til planter, og det rensende vannet resirkuleres tilbake til akvakultur-systemet.

Question 3

Arbitrasje

Answer 3

Omgående kjøp og salg av verdipapirer, valuta eller råvarer i forskjellige markeder eller i avledede former for å kunne ta utnytte av forskjellige priser for samme ressurs.

Question 4

Stordata (big data)

Answer 4

Store, komlplekse datasett, med utfordringer for analyser, fangst, datakurering, søk, deling, lagring, overføring, visualisering, spørring, oppdatering og informasjonspersonvern. Begrepet kan også referere til bruken av prediktiv analyse eller visse andre avanserte metoder for å hente ut verdi fra data, og sjelden til en bestemt størrelse av datasett.

Question 5

Stykklister (bill of materials (BoM))

Answer 5

En liste av materialer, komponenter og underenheter som kreves for å lage produktet.

Question 6

Biokapasitet

Answer 6

Kapasiteten til et gitt biologisk produktivt område til å generere en omgående forsyning av fornybare ressurser og til å absorbere sitt overskuddsavfall. Ikke-bærekraftighet oppstår om områdets økologiske fotavtrykk overgår dens biokapasitet.

Question 7

Biologiske næringsstoffer

Answer 7

Materialer fra biosfæren som er eller har vært levende ting, som mat, fibre, tømmer.

Question 8

Biomasse

Answer 8

Organisk materiale som stammer fra levende eller nylig levende organismer. Det inkluderer komponenter som lignin ( et stoff som hovedsakelig finnes i plantenes cellevegger, bundet til cellulose), cellulose, hemicellulose (en gruppe av polysakkarider som forekommer i plantecellers vegger sammen med cellulose), ekstraktivier etc.

Question 9

Biomimikk

Answer 9

En tilnærming til innovasjon som søker bærekraftige løsninger til menneskelige utfordringer ved å etterligne naturens tidstestede mønstre og strategier. Biomimikk er design som fungerer som naturen, i stedet for å bare ligne naturen. Den stiller spørsmålet “hvordan kan vi passe inn på jorda like elegant som de levende systemene rundt oss?” Dens mål er å skape nye måter å leve på, inkludert produkter, prosesser og systemer som er bærekraftige i det lange løp.

Question 10

Bioraffinering

Answer 10

Prosesseringen av biomasse til en rekke av bio-baserte produkter som mat, fôr, kjemikalier, plastikk, varme og drivstoffer.

Question 11

Biosfæren

Answer 11

Regionene av overflaten og atmosfæren av jorda eller en annen planet som er okkupert av levende organismer.

Question 12

Business to business (B2B)

Answer 12

Transaksjoner mellom bedrifter.

Question 13

Business to consumer (B2C)

Answer 13

Bedrifter som selger eller transaksjonerer med kunder.

Question 14

Sommerfugldiagrammet (butterfly diagram)

Answer 14

Populært navn på Ellen MacArthur Foundation diagrammet som illustrerer de biologiske og teknologiske strømmene, og de fire typer kretsløp i sirkulærøkonomien.

Question 15

Bi-produkt

Answer 15

Et tilfeldig eller sekundært produkt laget i produksjon eller syntese av noe annet: som sink som bi-produkt i stålproduksjon.

Question 16

Sirkulær økonomi

Answer 16

1: En sirkulær økonomi er et alternativ til den tradisjonelle lineære økonomien (produser, bruk, kast) hvor man beholder ressursene i bruk så lenge som mulig, utvinner den maksimale verdien fra dem mens de er i bruk, og deretter gjenopprette og regenerere produkter og materialer mot slutten av hver levetid.
2: Et regenerativt system der ressursinput -og avfall, utslipp og energilekkasje minimeres ved å bremse, lukke og begrense material- og energikretsene. Dette kan oppnås gjennom langvarig design, vedlikehold, reparasjon, gjenbruk, gjenproduksjon, oppussing og gjenvinning.

Question 17

Lukket krets

Answer 17

Produkt eller materialer tatt vare på eller restaurert for gjenbruk av det samme selskapet - enten for bruk i det samme produktet eller prosessen, eller for et annet produkt eller prosess.

Question 18

Cloud computing (skylagring)

Answer 18

Cloud computing, også kjent som on-demand databehandling, er en form for internettbasert databehandling som sørger for delte behandlingsressurser og data til datamaskiner og andre enheter ved etterspørsel.

Question 19

Samarbeidskonsum (collaborative consumption)

Answer 19

Gjenoppfinnelsen av tradisjonell markedsatferd - leie, utlån, bytting, deling, byttehandel, gavegivning - gjennom teknologi, som foregår på måter og på en skala som ikke var mulig før internettet.

Question 20

Komponent

Answer 20

Deler, enheter eller underenheter inkludert i det ferdige produktet. De er vanligvis avtakbare i en delavtakbar i ett stykke, og har unike identifikatorer i materiallisten. For eksempel en saus brukt i en oppskrift i et take away eller ferdigmåltid, en elektrisk motor brukt i en støvsuger, eller et kretskort i en bærbar PC.

Question 21

Forbindelse (compound)

Answer 21

To eller flere ingredienser eller elementer som er kjemisk forent/sammensatt i faste proposjoner. Noe videre behandling er involvert, kanskje ved bruk av varme eller vann, eller et kjemisk middel for å skape reaksjonen. Eksmepler er metallegeringer som stål eller messing, røykfitt drivstoff (basert på kull), eller en blandet fruktjuice drink.

Question 22

Konflinktmineraler

Answer 22

Naturlige ressurser utvunnet i en konflinktsone og solgt for å finansiere krigen.

Question 23

Consumer to business (C2B)

Answer 23

Forbrukere som selger produkter eller tjenester til bedrifter.

Question 24

Medprodukt (co-product)

Answer 24

Produksjon av et hovedprodukt kan også produsere medprodukter (som invoverer lignende innteker som hovedproduktet), bi-produkter (som resulterer i mindre innteker) og avfallsprodukter (som gir lite eller ingen inntekt).

Question 25

(Bedrifters) Samfunnsansvar (CSR)

Answer 25

En form for bedrifts(selv)regulering integrert inn i en bedriftsmodell (business model). Målet er å øke langtidsprofitten og akjsonærers tillit gjennom positiv PR og høye etiske standarder for å redusere bedriftsrisiko og juridisk risiko ved å ta ansvar for bedriftens handlinger. CSR strategier oppfordrer bedriften til å skape en positiv innvirkning på mijøet og interessenter, inkludert forbrukere, ansatte, investorer, samfunn og andre.

Question 26

Cradle to Cradle (C2C) (Krybbe til krybbe)

Answer 26

(eller regenerativt design) er en biomimetisk tilnærming til design av produkter og systemer. Den modellerer menneskelig industri på naturens prosesser, og ser på materialer som næringsstoffer som sirkulerer i sunne, trygge metabolismer.

Question 27

Dematerialisering

Answer 27

Dematerialiseringen av et produkt betyr at bokstavelig talt mindre, eller enda bedre ingen materialer blir brukt for å levere samme nivå av funksjoalitet til brukeren. Deling, låning og organiseringen av gruppetjenester som fasiliterer og imøtekommer samfunnsbehov kan redusere kravet om eierskap av mange produkter.

Question 28

Design og forsyningskjede

Answer 28

Den sentrale seksjonen av det sikrulærøkonomiske rammeverket brukt i Weetman, som dekker sirkulære inputs, produktdesign, prosessdesign og sirkulære strømmer (circular flows).

Question 29

Design for demontering (Design for Disassembly - D4D)

Answer 29

Prosessen å designe produkter slik at de kan settes fra hverandre mot slutten av produktets liv enkelt, kostnadseffektivt og kjapt slik at komponenter kan bli gjenbrukt og/eller resirkulert.

Question 30

Distribuert produksjon (omfordelt produksjon) (manufacturing)

Answer 30

En form for desentralisert, lokal produksjon som bruker et nettverk av geografisk spredte produksjonsanlegg, koordinert ved hjelp av informasjonsteknologi.

Question 31

Downcycle

Answer 31

Å konvertere sluttprodukter eller materialer til nye produkter eller materialer, som er av dårligere kvalitet og redusert funksjonalitet, for eksempel plastgjenvinning: konvertering av blandede plastikk (av en eller flere forskjellige sammensetinger) til materialer av lavere klasse.

Question 32

e-waste (elektronisk avfall)

Answer 32

Elektriske eller elektroniske enheter som kastes ved sluttbruk.

Question 33

Økologisk økonomi

Answer 33

Akademisk forskning som har som mål å adressere selvstendigheten og samevolusjonen til menneskelige økonomier og naturlige økosystemer over tid og rom. Den skiller seg fra miljøøkonomi (environmental economics) ved dens behandling av økonomien som et delsystem (subsystem) av økosystemet og dens vektlegging av å bevare naturlig kapital.

Question 34

Økosystemer

Answer 34

En samfunn av levende organismer i forbindelse med de ikke-levende komponentene i deres miljø (for eksempel vann og mineraljord) som samhandler som et system. Disse biotiske og abiotiske komponentene blir sett på som knyttet sammen gjennom næringssykluser og energistrømmer.

Question 35

Økosystemtjenester

Answer 35

Fordelen folk får fra økosystemer. Dette inkluderer forsyningstjenester som mat og vann; reguleringstjenester som flom- og sykdomskontroll; kulturelle tjenester som spirituelle, fritids- (rekreasjonelle) og kulturelle fordeler; og støttetjenester som næringssyklus som opprettholder forholdene for liv på jorden.

Question 36

Innebygde ressurser (embedded resources)

Answer 36

Summen av alle ressurser (materialer, energi og vann) som trengs for å produsere varer eller tjenester, som om den ressursen skulle vært innlemmet eller legemliggjort i selve produktet.

Question 37

Livets slutt (end of life (EoL))

Answer 37

Punktet hvor et produkt blir ødelagt på slutten av sitt nyttige/brukbare liv. Dette begrepet er brukt for å fremheve tapte muligheter for gjenbruk, reparasjon, reproduksjon, gjenoppretting, resirkulering osv.

Question 38

Sluttbruk (end of use)

Answer 38

Punktet hvor et produkt når slutten av en “brukssyklus” (use cycle), og blir byttet eller returnert for gjenbruk (for eksempel videresalg eller leie), reparert, reprodusert, utvunnet for ressurser osv.

Question 39

Bedriftsressursplanlegging (enterprise resource planning (ERP)

Answer 39

En kategori av virksomhetsledelses-software
(programvare for forretningsadministrasjon) - vanligvis en serie med integrerte applikasjoner - som organisasjonen kan bruke til å samle inn, lagre, administrere og tolke data fra mange forretningsaktiviteter, inkludert produktplanlegging, kjøp, produksjon eller levering av tjenester, markedsføring og salg, lagerstyring, frakt og betaling.

Question 40

Miljø(resultat)regnskap (environmental profit and loss accounting (EP&L))

Answer 40

Miljøregnskap legger en økonomisk verdi på miljøpåvirkninger langs hele verdikjeden til en virksomhet for å hjelpe bedrifter med å kombinere bærekraftsmålinger med tradisjonell forretningsadministrasjon.

Question 41

Eutrofiering (eutrophication)

Answer 41

Økningen i tilsetning av næringsstoffer (spesielt nitrogen og fosfor) til ferskvann eller marine systemer, noe som fører til økning i plantevekst og ofte til uønskede endringer i økosystemets struktur og funksjon.

Question 42

Utvidet produsentansvar (EPR)

Answer 42

En obligatorisk type produktforvaltning hvor minimumskravet inkluderer at produsentens ansvar for produktet strekker seg forbi forbrukerhåndtering av produktet og emballasjen.

Question 43

Biprodukt og sidestrømmer

Answer 43

Et biprodukt er et stoff eller en gjenstand som er fremstilt som en integrert del av en produksjonsprosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet. EU har strenge krav til hva som kan klassifiseres som et biprodukt. Biproduktene kommer fra det industrien ofte kaller sidestrømmer.

Question 44

Industriell symbiose

Answer 44

En industriell symbiose er en samling av virksomheter innenfor et geografisk avgrenset område som gjør nytte av hverandres avfall eller overskuddsmaterialer og -energi som innsatsmaterialer til ny produksjon.

Question 45

Jordens tålegrenser

Answer 45

Jordens tålegrenser blir ofte definert ved hjelp av Planetary Boundaries-rammeverket. Rammeverket viser de mest kritiske naturprosessene som må holdes i balanse for at jorden skal forbli i den stabile tilstanden som dagens moderne sivilisasjon er basert på. I dag er flere av disse prosessene på vei til eller har allerede krysset grensene for det som ansees som trygt. Klima er den mest kjente av disse prosessene, men en av de mindre omtalte er bruken av næringsstoffene nitrogen og fosfor som også er i sterk ubalanse. Endret bruk av landarealer og tap av biomangfold er to andre prosesser som henger tett sammen, og som også ansees for å være utenfor jordens tålegrenser.

Planetary Boundaries-rammeverket omfattende tilnærming til miljømessig bærekraft gjør det til et av de mest helhetlige rammeverkene som kan brukes for å sikre en bærekraftig utvikling av menneskelig velferd og økonomi.

Question 46

Primære råvarer

Answer 46

Primære råvarer er materialer eller stoffer som er utvinnet direkte fra naturen for å gå inn i produksjon av helt nye materialer eller produkter. Begrepet brukes ofte synonymt med jomfruelige råvarer.

Question 47

Regenerative ressurser

Answer 47

Regenerative ressurser er biologiske ressurser som fornyes i samme eller høyere takt enn de utvinnes. Regenerativ utnyttelse av biologiske ressurser er avgjørende i en sirkulær økonomi.

Question 48

Restråstoff

Answer 48

Restråstoff regnes som de ressursene man sitter igjen med etter hovedproduktene fra dyr, fisk eller planter er tatt ut. Det kan eksempelvis være hoder fra fisk eller kvister fra trær.

Question 49

Sekundære råvarer

Answer 49

Sekundære råvarer er materialer eller stoffer som kan benyttes til produksjon på lik linje med primære råvarer, men som baserer seg på materialgjenvunnede ressurser fremfor primære. Begrepet er brukt synonymt med resirkulerte eller materialgjenvunnede råvarer.

Question 50

Sirkulære materialer

Answer 50

Sirkulære materialer brukes i denne rapporten som et samlebegrep for materialer som kan bidra til å møte målene i en sirkulær økonomi. Dette inkluderer eksempelvis regenerative, ombrukte, reproduserte eller materialgjenvunnede materialer. Det er også materialer som eksempelvis egner seg for ombruk, reparasjon og materialgjenvinning.

Question 51

Sirkulær økonomi (Rapport)

Answer 51

I den sirkulære økonomien skal all ressursutvinning minimeres – enten det er til materialbruk eller energiformål - og skje på en måte som sikrer lik tilgang på ressurser og økosystemtjenester for fremtidige generasjoner. Dette gjøres gjennom optimal utnyttelse av de ressursene man allerede har utvunnet, og ved å unngå forurensning og utslipp.

Question 52

Grunnleggende strategier for en sirkulær økonomi: Optimalisert utnyttelse av produkter og konstruksjoner (6)

Answer 52

1. Revurdere
   - å revurdere ressursbruken (type og mengde) for et produkt eller en tjeneste, og å revurdere måten et behov løses på, eksempelvis gjennom å dekke et behov med en tjeneste fremfor et produkt.
2. Redusere
   - å redusere ressursbruk og avfall gjennom optimalisering av produksjons og forbruksprosesser.
3. Ombruke
   - å bruke et material eller et produkt på nytt, til samme formål som det var laget for, eller et annet egnet formål, uten betydelig bearbeiding.
4. Reparere, renovere og reprodusere
   - å forlenge levetiden på produkter og konstruksjoner gjennom reparasjon, renovasjon eller reproduksjon.
5. Materialgjenvinning og utnytte restråstoffer
   - å gjenvinne materialer til nye materialer som kan benyttes som innsatsfaktorer i produksjonsprosesser. For mat og biomasse handler materialgjenvinning primært om å utnytte restråstoffer som fortsatt har en verdi.
6. Energigjenvinning
   - å brenne avfall for å hente ut energien i avfallet til produksjon av fjernvarme, elektrisitet eller industridamp.

Question 53

Likheter mellom sirkulærøkonomi og bærekraft

Answer 53

• Intra- og inter-generasjonsforpliktelser
• Mer byrå for flere og sameksisterende utviklingsveier
• Globale modeller
• Integrering av ikke-økonomiske aspekter i utvikling
• Systemendring / design og innovasjon i kjernen
• Tverrfaglig forskningsfelt
• Potensielle kostnader, risiko, diversifisering, verdiskapingsmuligheter
• Samarbeid mellom forskjellige interessenter nødvendig
• Regulering og insentiver som kjerneverktøy for implementering
• Sentral rolle for privat virksomhet på grunn av ressurser og evner
• Forretningsmodellinnovasjon som nøkkel for transformasjon i bransjen
• Teknologiske løsninger er viktige, men utgjør ofte implementeringsproblemer

Question 54

Forskjeller mellom sirkulærøkonomi og bærekraft

Answer 54

Opprinnelsen til begrepet:
B: Miljøbevegelser, frivillige organisasjoner, non-profit og mellomstatlige etater, prinsipper innen skogbruk og samarbeidende systemer

SØ: Forskjellige tankegang som vugge til vugge, implementering av reguleringer av regjeringer, lobbyvirksomhet fra frivillige organisasjoner som EMF, inkludering i politiske agendaer, f.eks. European Horizon 2020

Mål:
B: Åpne mål, mange mål, avhengig av ansett som agent og hennes interesser

SØ: Lukket sløyfe, ideelt eliminert all ressursinngang til og lekkasje ut av system

Hovedmotivasjon:
B: Diffus og mangfoldig refleksivitet og adaptiv - tidligere baner

SØ: Bedre ressursbruk, avfall, lekkasje (fra lineær til sirkulær)

Hvilket system er prioritert?
B: Trippel bunnlinje (horisontal)

SØ: Det økonomiske systemet (hierarkisk)

Til hvem?
B: Miljøet, økonomien og samfunnet generelt.

SØ: Økonomiske aktører er i kjernen, som gagner økonomien og miljøet. Samfunnet drar nytte av miljøforbedringer og visse tillegg og antagelser, som mer manuelt arbeid eller mer rettferdig beskatning

Hvordan institusjonaliserte de? (bred diffusjon)?
B: Tilbyr vag innramming som kan tilpasses forskjellige sammenhenger og ambisjoner.

SØ: Understreker økonomiske og miljømessige fordeler

Byrå (Hvem påvirker? Hvem skal påvirke?):
B: Diffust (prioriteringer bør defineres av alle interessenter)

SØ: Regjeringer, selskaper, frivillige organisasjoner

Tidsramme for endringer:
B: Åpen, opprettholde nåværende status “på ubestemt tid”

SØ: Teoretiske grenser for optimalisering og praktiske for implementering kan angi terskler for inngang og lekkasje for vellykket avslutning av implementering av en sirkulær økonomi

Oppfatninger av ansvar:
B: Ansvar er delt, men ikke klart definert

SØ: Privat virksomhet og regulatorer / beslutningstakere

Forpliktelser, mål og interesser bak bruken av begrepet:
B: Interessejustering mellom interessenter, f.eks. mindre avfall er bra for miljøet, organisatorisk fortjeneste og forbrukerpriser

SØ: Økonomiske / økonomiske fordeler for bedrifter, og mindre ressursforbruk og forurensning for miljøet

Question 55

Bærekraft kommer fra:

Answer 55

Å holde opp eller støtte (fra fransk). Begrepets moderne oppfatning har sin opprinnelse i skogbruket. Det er basert på skogbruksprinsippet at mengden tre som høstes ikke skal overstige volumet som vokser igjen. Denne konseptualiseringen ble allerede skrevet ned tidlig på 1700-tallet. Senere ble det overført til konteksten av økologi, som et prinsipp for å respektere naturens evne til å regenerere seg selv, og derfra utviklet seg til den moderne definisjonen av å være “i stand til å være opprettholdt til en viss hastighet eller nivå”

Question 56

Bærekraft definisjon

Answer 56

Johnston et al. (2007) anslått at det er rundt 300 definisjoner av bærekraft. For å sitere noen få, kan bærekraft defineres som en situasjon der menneskelig aktivitet utføres på en måte som bevarer funksjonene til jordens økosystemer (ISO 15392, 2008), en transformasjon av menneskelig livsstil som optimaliserer sannsynligheten for at levekårene vil kontinuerlig støtte sikkerhet, velvære og helse, spesielt ved å opprettholde tilbudet av varer og tjenester som ikke kan erstattes (McMichael et al., 2003), eller en ubestemt videreføring av alle livsformer (Ehrenfeld, 2010). Brundtland-kommisjonen ga også den mest aksepterte definisjonen av bærekraft som “utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å gå på kompromiss med muligheten til fremtidige generasjoner til å møte deres egne behov” (Brundtland, 1987).

Question 57

Prinsipper i sirkulærøkonomi (7)

Answer 57

• Sirkulært design: avfall = råstoff
• Forlenge produkters levetid
• Fornybar energi
• Systemtenkning
• Nye forretningsmodeller
• Utvikle gunstige systembetingelser
• Motstandskraft gjennom mangfold (diversity)

Question 58

Metoder i sirkulærøkonomien (5)

Answer 58

• Vedlikehold (Maintenance)
• Gjenbruk (Reuse)
• Ombygging (Remanufacture)
• Oppgradering (Refurbish)
• Resirkulering (Recycle)

Question 59

Kretsløp (3)

Answer 59

• Lukket kretsløp i samme bedrift
• Åpent kretsløp mellom samme type bedrifter
• Åpnet kretsløp på tvers av bransjer og næringer

Question 60

Kompetanse

Answer 60

Evne til handling - å bruke kunnskap

Question 61

Strategier for sirkulært produksjonsdesign (3)

Answer 61

• Bruk mindre: ressursproduktivitet (efficiency)
• Bruke lengre: materialkvalitet, mulig å reparere
• Bruk igjen: mulighet for resirkulering

Question 62

Strategier for prosessdesign (3)

Answer 62

• Bruk mindre: materialer, energi
• Fornybare ressurser
• Avfall = råstoff

Question 63

Industriell symbiose

Answer 63

En bedrifts avfall blir en annen bedrifts råvarer

Question 64

Globale risikofaktorer (5)

Answer 64

• Økonomiske (economic)
• Samfunnsmessig (societal)
• Geopolitisk (geopolitical)
• Teknologisk (technological)
• Miljømessige (environmental)

Question 65

Type 1 og type 2-feil

Answer 65

Type 1:

• Falsk positiv
• Handle på feil grunnlag

Type 2:

• Falsk negativ
• Ikke handle på riktig grunnlag (føre var prinsippet)

Question 66

Sirkulære forretningsmodeller (4 R-er)

Answer 66

• Ombygging og resirkulering (Recovery and Recyceling)
• Bruktsalg og gjenbruk (Resell and Reuse)
• Refylling og vedlikehold (Refill and Maintenance)
• Reparasjon og oppgradering (Remanufacture)

B2B = business to business
B2C = business to consumer

Question 67

Antropocen

Answer 67

Menneskets tidsalder

Question 68

Det sirkulærøkonomiske rammeverket

Answer 68

Circular inputs -> Product design -> Process design -> Circular flows

- Resirkulering	- Bruk mindre           - Bruk mindre       - Gjenbruk
- Fornybarhet	        - Bruk det lengre	  - Avfall = råstoff	- Ombruk
- Sikkert og trygt	- Bruk der om igjen  - Fornybarhet	- Resirkulering

Question 69

Oppstrøm

Answer 69

Innsatsfaktorer

• Ressurser, råvarer, halvfabrikata, innkjøp, logistikk, lagerhold
• Innkjøp og anskaffelser er avgjørende for utvikling av sirkulære forsyningskjeder
• Modulært design, avfall = råstoff

Question 70

Midstrøm

Answer 70

Produksjon

• Alle vareprodukter trenger råvarer og markeder
• Produkt- og prosessdesign

Question 71

Nedstrøm

Answer 71

Salg

• Markedsføring, distribusjon, service, forbruk
• Resirkulering, ombruk, og gjenbruk

Question 72

Tradisjonelle forsyningskjeder - Globale produksjonskjeder

Answer 72

• Lange
• Sårbare
• Sammensatte
• Lagerbeholdninger
• Manglende transparens

Question 73

Sirkulære forsyningskjeder - Transformering av tradisjonelle forsyningskjeder

Answer 73

• Sluttbrukerne blir viktigere for lengre bruk og vedlikehold av produkter
• Legge til rette for resirkulering: gjenbruk og ombruk
• Legge til rette for økt bruk av biprodukter og ny bruk av resirkulerte materialer

Question 74

Nøkkelprinsipper for design

Answer 74

• Forenkling
  ○ Redusert materialbruk
  ○ Ublandete materialer
• Standardisering
  ○ Modulære design
• Sikkerhet
  ○ Stabile forsyninger
  ○ Vekt på tilgjengelighet fremfor pris
• Desentralisering
  ○ Distribuerte modeller
  ○ Mindre skala, mer geografisk spredt

- Delingsøkonomi
	○ Infrastruktur
	○ Bygninger, maskiner og utstyr
	○ Symbiotiske varestrømmer
	○ Informasjon

• Tjenester
  ○ Tilgang vs. Eierskap
  ○ Nettverkssamarbeid
• Produktforvaltning
  ○ Ansvar for produktets totale livssyklus
• Nye strømmer
  ○ Biprodukter, resirkulerte materialer
  ○ Åpne og lukkede kretser

Question 75

Muliggjørende teknologier (4)

Answer 75

• Digitalisering
• Genteknologi
• Automatisering
• Materialteknologi

Question 76

Akseleratorer

Answer 76

• 8S-prinsipper (figur 10.4 s. 269)
• Nettverk for kunnskapsdeling
• Nye mål for økonomisk utvikling
  ○ Return on Resources Employed (RORE)

Question 77

Implementering av sirkulærøkonomi - barrierer (9)

Answer 77

• Fra eierskap av produkt til bruk og ytelse
  ○ Økte kostnader for forbrukeren til vedlikehold, reparasjoner
  • Mer holdbare produkter gir mindre salg
    ○ Redusert fortjeneste for bedriften
  • Motstand mot leie- og delingsmodeller
    ○ Kostnader med å vente på tilgang
  • Lavere fortegnelse gir mindre investeringer
    ○ Reduserte kontantstrømmer gir mindre tilgjengelig kapital
  • Lavprisprodukter
    ○ Forbrukerne er ikke klare for sirkulære produkter til en høyere pris
  • Råvarepriser
    ○ Prisfall kan hindre sirkulærøkonomien
  • Globale verdikjeder
    ○ Vanskelig å få alle leverandører med i sirkulærøkonomisk tenkning
  • Materialteknologi
    ○ Komplekse og sammensatte materialer
    ○ Vanskelig å resirkulere
  • Ressursregnskapet
    ○ Forholdet mellom ressursbruk og resirkulering

Question 78

Faser i gjennomføring av implementering av sikrulærøkonomi

Answer 78

Prioriteringer i rekkefølge:
○ Fase 1: redusere materialbruk
- Lavere kostnader

	○ Fase 2: erstatte materialer
		- Overgang til fornybare og miljøvennlige råvarer

	○ Fase 3: nye produkter, prosesser og forretningsmodeller
		- På grunnlag av erfaringer i de to første fasene

Indikatorer for resultatmåling:

	1. Forbruk
		- Råvarer og materialer

	2. Utnyttelsesgrad
		- Materialer og innsatsfaktorer

	3. Resirkulering
		- Volum

	4. Resirkulering
                    - Utnyttelsesgrad