Basal rediografi for VSP

Question 1

Hva er nødvendige forutsetninger for å kunne ta røntgenbilder av optimal kvalitet?

Answer 1

• Kjennskap til de basale røntgenfysiske prinsipper
• Radiografisk teknikk
• Eget røntgenanlegg

Question 2

Hva er fordelene med å ta et røntgenbilde av optimal kvalitet på første forsøk?

Answer 2

• Stråledosen reduseres til pasient og personale
• Omkostningene forminskes
• Diagnostiske informasjoner tilvejebringes hurtig

Question 3

Hva er røntgenstråler?

Answer 3

Elektromagnetisk stråling som kan minne om synlig lys, men har en høyere frekvens og kortere bølgelengde og er derfor mer energirike. Derfor kan røntgenstråler penetrere materiale som er ugjennomtrengelig for synlig lys.

Question 4

Hvordan dannes røntgenstråler?

Answer 4

Røntgenstråler genereres i et røntgenrør, som består av et lufttomt glassrør med en negativit ladet katode og en positivt ladet anode. Når elektroder fra katoden med høy hastighet kolliderer med anoden, denne kollisjonen resulterer i frigjørelsen av energi. Ca. 1% av denne energien omdannes til røntgenstråler, resten omdannes til varme.

Question 5

Hva er wolfram?

Answer 5

Et grunnstoff som har et høyt atomnummer og et høyt smeltepunkt. Atomnummeret er et uttrykk for et stoffs potenseiale til å produsere røntgenstråler. Både katoden og anoden består av wolfram, og det høye smeltepunktet gjør wolfram i stand til å absorbere den enorme varmen som utvikles ved eksponering.

Question 6

Hva er mAs?

Answer 6

mA (milliampere) er et mål for elektroner/sekund som frigjøres gjennom katoden. Mengden elektroner som frigjøres avgjør antallet av røntgenstråler. Mengden elektroner kan reguleres ved å endre strømstyrken (mA). Antallet elektroner er også avhengig av eksponeringstiden, målt i sekunder og angis derfor i mAs (mA x sek). Kvaliteten av røntgenstrålene bestemmes av mAs.

Question 7

Hva er kV?

Answer 7

Spenningen mellom anoden og katoden måles i kV (kilovolt). Den hastigheten eletronene fra katoden kolliderer med anoden med, bestemmes av spenningsforskjellen mellom katoden og anoden. Jo høyere spenning, jo høyere elektronhastighet. Med høy kV dannes energirike røntgenstråler med kort bølgelengde og høy frekvens, som kan penetrere selv tykke og mer røntgentette objekter. Kvaliteten av røntgenstrålene bestemmes av kV.

Question 8

Hva er røntgenstrålenes egenskaper?

Answer 8

De er i stand til å:

• Penetrere et objekt
• Sværte en fotografisk film
• Bringe visse stoffer til at fluorencere (selvlysende)

Question 9

Hva er penetrering?

Answer 9

Evnen til å trenge igjennom. Når et objekt røntgenfotograferes, penetrerer en del av strålene objektet og sværter filmen, mens andre blir absorbert. Kroppens forskjellige væv og organer absorberer røntgenstråler i forskjellig grad. Jo flere elektroner det er i et materiale, desto flere stråler vil bli absorbert, og jo mer røntgentett (lyst) vil materialet fremstå på røntgenbildet. Jo tykkere et objekt er desto flere stråler vil bli absorbert.

Question 10

Hvordan foregår sværtning?

Answer 10

En røntgenfilm er på begge sider coated med en lysfølsom emulsion av sølvbromid. Ved røntgenstråling og fremkallelse av filmen skjer det en utfelding av metallisk sølv. Jo større mengde sølvbromid som blir omdannet til metallisk sølv, jo svartere blir filmen. En ueksponert film er helt hvit etter fremkallelsen.

Question 11

Hva er sværtningsgraden?

Answer 11

Et uttrykk for den mengde røntgenstråler som er i stand til å penetrere objektet og eksponere filmen.

Question 12

Hva vil det si at et område er røntgenoppklart?

Answer 12

Røntgenoppklarte (sorte) områder er ramt av en stor mengde røntgenstråler, og har kun absorbert få røntgenstråler, fx luft

Question 13

Hva vil det si at et område er røntgentett?

Answer 13

Røntgentette (hvite) områder er deler av objektet som absorberer mange røntgenstråler fx knokkelvæv. Mellomtingen av røntgenoppklarte og røntgentette områder er de gråtonene vi ser, hvor sværtningsgraden er direkte relatert til den mengde røntgenstråler, som er i stand til å penetrere objektet og sværte filmen.

Question 14

Hva er fordelene med å bruke forsterkningsfolier?

Answer 14

• Ved å bruke forsterkningsfolier utnyttes røntgensstrålenes evne til å få visse stoffer til å fluorescere.
• Eksponeringstiden forkortes
• Stråledosis til pasient og personale kan nedsettes
• Bevegeligsuskarphet reduseres

Question 15

Hva er ulempen ved å bruke forsterkningsfolier?

Answer 15

• Bildet kan bli mer uskarpt