Bærekraftig Utvikling Flashcards

1
Q

Hva er bærekraftig utvikling?

A

Bærekraftig utvikling handler om at vi som lever på jorden skal levere ressursene og jorda i like bra stand som da vi fikk den. Bruke men ikke overbruk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Når vi tar miljøvalg må vi tenke …?

A

Lokalt, regionalt, globalt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Når materialer i avfallet brukes igjen hva kalles det?

A

Materialgjenvinning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Når avfallet blir brent og brukt til produsere varme kalles det?

A

Energigjenvinning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er økologi

A

Læren om levende organismens forhold til hverandre og miljø de lever i.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva kalles levende og ikke levende organismer?

A

Levende - biotiske, ikke levende - abiotiske

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er abiotiske og ikke abiotiske faktorer?

A

Biotiske - planter, dyr , alt levende

Abiotiske - temperatur, klima, vann

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er næringskjede?

A

Næringskjede er rekke av planter og dyr som viser hvem som lever av hvem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er økologisk nisje?

A

Biotiske og abiotiske miljøet som en art trenger for å leve.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilken grupper deles biotiske faktorer i?

A

Produsenter, konsumenter og nedbrytere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Fortell om produsenter

A

Planter har celler med klorofyll som setter dem i stand til å utføre fotosyntese. Det innebærer at cellene kan ta opp vann og karbondioksid og utnytte sol energi til å bygge om disse stoffene til glukose ( druesukker) og andre energirike organiske molekyler. I tillegg blir dannet oksygen gass i fotosyntesen. Pga denne evnen til å binde med sol energi og lagre den i energirike kjemiske molekyler som andre kan utnytte, kaller vi plantene for naturens produsenter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Fortell om konsumenter

A

Dyr har ikke evnen å utnytte sol energien til å skaffe seg næring og energi som plantene. Dyrene er avhengige av å utnytte organiske molekyler som plantene har bygget opp. Derfor kaller vi dyrene for konsumenter eller forbrukere. Finnes primære og sekundære konsumenter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Fortell om nedbrytere

A

Nedbrytere er organismer som utnytter den siste delen av energien i organiske stoffer fra planter og dyr. Det er mikroorganismer som bakterier og sopp som er sluttnedbryterne. De etterlater seg bare energisatsingen stoffer som karbondioksid, vann og andre uorganiske forbindelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Kan du forklare stoffkretsløp?

A

De enkelte næringsstoffene tas opp i plantene i form av uorganiske forbindelser. Der bygges de inn i ulike organiske forbindelser i flere organismer etter hverandre. På den måten fraktes stoffene gjennom næringskjedene, og b lir gradvis frigjort og brutt ned til en uorganisk form. De uorganiske kan da på nytt bli brukt av plantene i deres produksjon av organiske stoffer. Slik resirkuleres grunnstoffer i evig kretsløp i naturen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Forklar - næringsnett

A

I næringsnett er flere næringskjeder koblet sammen. Et næringsnett viser at flere arter deltar i mer enn en næringskjede og at en og samme art kan være forbruker på forskjellige nivåer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Energi strøm gjennom et økosystem, hvordan fungerer det

A

Plantene utnytter sol energi til å danne energirike organiske forbindelser, dyr får energi gjennom maten de spiser. Det meste av denne energien frigjøres ved forbrenning i cellene, men noe av det blir igjen i den biologiske massen som spises av neste ledd i næringskjeden. Det meste av energien som en organisme får gjennom maten blir altså omdannet til energiformer som ikke føres videre til næringskjeden. Bare liten del blir lagret som kjemisk energi i organismen. Derfor det er nødvendig med stadig tilførsel av energi i form av sollys for å holde i gang produksjon i den økologiske kretsløpet.

17
Q

Hva betyr symbiose?

A

Når samspillet er tett

18
Q

Mutualisme

A

Begge har fordel av hverandre. For eksempel er lav et samspill mellom sopp og alge. Algen bedriver fotosyntese mens soppen suger opp salter og vann fra bakken.

19
Q

Parasittisme

A

Når samspillet går på bekostning av den ene. Almesyke er et eksempel. Det er en sopp som lever av og tilslutt tar livet av almetrær.

20
Q

Kommensalisme

A

Det er når den ene har fordel mens den andre ikke blir påvirket. For eksempel ikke sykdomsfremkallende bakterier i tarmen

21
Q

Hva er suksesjon?

A

Når økosystemene endrer seg langsomt. Endring av artsammensetningen over tid i et økosystem. I en suksesjon avslører ulike samfunn hverandre i en bestemt og kjent rekkefølge. Forandringene skyldes samspill mellom artene og miljø. Vi skiller mellom primær og sekundær suksesjon.

22
Q

Pionerfasen

A

Starten på en suksesjon. I en primærsuksesjon starter det som regel med lavarter. De tar næring fra regnværet og klarer seg på berg, stein, eller ren mineraljord uten innhold av hummus. Etterhvert som stein forvitrer og innhold av organisk materiale blandes inn får vi en jordsmonn hvor andre planter kan vokse. Når planter har etabler seg , kan også ulike dyr finne næring og levested her.
Med sekundærsuksesjon finnes allerede jordsmonn oftest med frø og røtter, her finner vi også mikroorganismer og dyr.

23
Q

Forklar pionerplantene

A

Pionerplantene er gjerne lyskrevende organismer med god spredningsevne. Ofte vil næringsdrivende planter dominere, fordi konkurransen av næring er liten i denne fasen.

24
Q

Mellomfase/konsolideringsfasen

A

Følger etter pionerfasen og har største artsmangfoldet. Pionerartene er i tilbakegang men fremdeles til stede. Samtidig er konkurranse sterke arter med mindre næringskrav i sterk vekst.

25
Q

Klimaksfasen

A

Klimaksfasen er det stabile og endelige stadiet i suksesjon. Artistutvalget styres hovedsakelig av klimaet i området, med påvirkning av andre abiotiske faktorer som jordas pH, næringstatus og fuktighet.

26
Q

Primærsuksesjon

A

Er det vi har når det ikke er noe plante og dyresamfunn fra før og utviklingen starter helt fra grunnen av. Primær suksesjon er den langsiktige utviklingen som skjer fra starten av når det et livløst område blir tilgjengelig for levende organismer, for eksempel der en isbre smelter bort.

27
Q

Hvordan starter primærsuksesjon ?

A

Starter som regel med lavarter, de tar næring fra regnværet og klarer seg på berg, stein, eller ren mineraljord uten innhold av hummus. Etter hvert som stein forvitrer og innhold av organisk materiale blandes inn, får vi et jordsmonn hvor også andre planter kan vokse. Når planter har etablert seg kan også ulike dyr finne næring og levested her. Laven og mosen bygger opp biomasse (organisk materiale) som tilfører grusen humus. Jordsmonnet blir gradvis bygd opp og gir vekstvilkår for stadig mer kravstore planter som etterhvert vil forvandle området til en kortvokst snaufjellsvegetasjon. Dette tar lang tid.

28
Q

Forklar sekundær suksesjon

A

Starter et sted der det er et plante eller dyresamfunn fra før. Eksempler er gjennvoksing etter snauhogst, jordras, og skogbrann .

29
Q

Hva er en populasjon?

A

Populasjon er antallet individer av en art innenfor et avgrenset område. Individer innen en populasjon er ikke konstant og veksten i antall dyr og planter innenfor en art kaller vi populasjonsvekst.

30
Q

Naturlig utvalg

A

Forklarer tilpassing og evolusjon, hvor bare de som er best egnet vil ha mulighet til å føre sine gener videre.

31
Q

Faktorer som påvirker størrelsen på en populasjon.

A
Naturlige fiender / predasjon  (forholdet mellom byttedyr og rovdyr)
Sykdommer
Tilgang til mat og plass
Mulighet for formering
Innvandring og utvandring
Stress
32
Q

Vekstkurver - økologisk bæreevne

A

Veksten i antall individer i en populasjon kaller vi populasjonsvekst. Populasjonsveksten kan være kontrollert, ukontrollert eller utvikle seg i sykliske svingninger. Ulike arter utvikler seg forskjellig og vi kan dele vekstkurvene inn i tre hovedtyper. Bæreevnen er det maksimale tallet på individer som kan leve på et avgrenset område over lang tid.

33
Q

Biologisk mangfold

A

Samlebetegnelse for alle variasjonene i naturen. De viktigste årsakene til at biologisk mangfold går tapt er ødeleggelse av leveområder, forurensning, overbeskatning, fremmede arter og klimaendring. Biologisk mangfold blir også kalt biodiversitet. Bevaring av det biologiske mangfoldet er derfor viktig del av FN´s bærekraftmål.

34
Q

Hvilken tre nivåer er av biologisk mangfold

A

Artsnivå, gennivå og økosystemnivå

35
Q

Artsnivå…?

A

Artsnivå - det finnes flere måter å kvalifisere arter på og det er vanlig å dele de inn i tre hovedtyper : biologisk, morfologisk og fylogenetisk. Det er nødvendig å bruke genetiske analyser i tillegg for å avgjøre om det er snakk om en eller flere arter.Det er vanlig å kombinere disse definisjonensmåtene og legge all kunnskap om evolusjon, økologi, genetikk og morfologi til grunn for definisjonen av en art. Det kan være vanskelig å trekke grenser, og i stadig større grad benyttes det derfor genetiske kriterier (DNA) for å definere artsgrenser.

36
Q

Gennnivå…?

A

Biologisk mangfold på gennivå er den variasjonen som finnes innenfor hver art. Alle arter består av mer eller mindre adskilte populasjoner. Jo lengre populasjonen har vært skilt fra hverandre desto større blir genetiske forskjellene mellom populasjonene. Disse genetiske forskjellene er utviklet som en tilpasning til den lokale miljø.

37
Q

Økosystemnivå…?

A

Det biologiske mangfoldet varierer fra et økosystem til et annet. Biologisk mangfold på økosystemnivå er det totale mangfoldet både på artsnivå og genetisk nivå innenfor et gitt økosystem.