• avansert kunnskap om prinsippene som gjelder for behandling av sivile saker Flashcards
Prinsippet om forsvarlig rettergang
Få avgjort saken av en upartisk domstol innen rimelig tid
Effektivitetsprinsippet
Disposisjonsprinsippet
Partene selv har rådighet for tvisten
F.eks. erstatningskrav skal sette en øvre ramme som avgjør hvor mye
Forhandlingsprinsippet
Innebærer at rettsmøtene er bygd opp slik at det er partenes ansvar å legge frem sin sak og presentere de bevisene de ønsker å påberope seg jf. Tvl. § 21-3
Dispositive saker
Ligger innenfor partenes autonomi å komme til en avgjørelse
Indispositive saker - Saker som reiser spørsmål om tungtveiende offentlige hensyn:
Barnets beste
Likebehandlingshensyn
Alle skal behandles likt
Bevisummidelbarhetshensyn
Offentlighet
Effektiv kontroll over domstolene
Samfunnet får innsyn i både hva avgjørelsene er, og hvordan de har kommet frem til det.
Muntlighet
Alle bevis skal i utgangspunktet føres muntlig, bare det som kommer frem i løpet av rettsaken kan legges vekt på ved avgjørelsen
Retten til kontradiksjon
Proporsjonalitetsprinsippet
Proporsjonalitetsprinsippet ble lovfestet i tvisteloven og innebærer at saksbehandlingens omfang kostnadsmessig, tidsmessig og behandlingsmessig skal stå i forhold til tvistens betydning. Småkravsprosessen er et utslag av dette prinsippet, samt regler om at bevisføringen skal være forholdsmessig mv.
Fri bevisbedømmelse
retten selv bedømmer hvilke bevis som er relevante, og hvilken vekt som bevisene skal tillegges.
Rettens ansvar for sakens opplysning
I saker med fri rådighet påhviler partene i hovedsak å sørge for sakens opplysning, men det følger av av tvisteloven § 11-5 annet ledd at retten skal gi veiledning for å sikre ”en riktig avgjørelse ut fra de faktiske forhold”. Videre har retten ansvar for rettsanvendelsen etter tvisteloven § 11-3. I saker uten fri rådighet har derimot retten ansvar for at saken er så godt opplyst som mulig, og retten er ikke bundet av partenes prosesshandlinger lenger enn forenlig med offentlige hensyn, jf. tvisteloven § 11-4: ” I saker om personstatus, barns rettsforhold etter barneloven, administrative tvangsvedtak etter kapittel 36 og i andre saker hvor offentlige hensyn begrenser partenes rådighet i søksmålet, er retten ikke bundet av partenes prosesshandlinger lenger enn dette er forenlig med de offentlige hensyn. Retten kan likevel bare avgjøre de krav som er reist i saken”.
Habilitet/upartiskhet
Prinsippet er nedfelt i blant annet domstolloven § 55 tredje ledd: ” En dommer er uavhengig i sin dømmende virksomhet. En dommer skal utføre sin dommergjerning upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt”. I domstolloven kap. 6 Om ugildhet er det gitt nærmere regler om når en dommer blir inhabil i en sak. I tillegg til spesifikke slekts-, forenings- og yrkesforhold kan en dommer heller ikke være habil, etter bestemmelsen i domstolloven § 108 dersom andre ”særegne omstendigheter” foreligger, som er skikket til å svekke ”tilliten til hans uhildethet”.
Lekfolks deltakelse
I hovedsak vil man innenfor sivilprosessen normalt sette rett med bare fagdommere. En part kan imidlertid begjære at rett settes med legfolk etter tvisteloven § 9-12 første ledd: ”I tillegg til fagdommeren eller fagdommerne settes retten under hovedforhandlingen med to meddommere dersom en av partene krever det eller retten finner det ønskelig”.