Arverett 1

Question 1

Hvilken lov har regler om arv?

Answer 1

Arveloven av 1972 kapittel 1

Question 2

Hva er et nødvendig vilkår for å kunne arve?

Answer 2

Den som lever eller er avla når arvelateren før, kan arve. (§71)

Question 3

Hvem tilhører første arveklasse?

Answer 3

Livsarvinger (barn, barnebarn osv) §1

Question 4

Hvem tilhører andre arveklasse?

Answer 4

Foreldre og livsarvinger etter dem §2

Question 5

Hvem tilhører tredje arveklasse?

Answer 5

Besteforeldre og livsarvinger etter dem §3

Question 6

Hva er vilkåret for at arven skal gå til andre arveklasse?

Answer 6

At det ikke finnes noen i første arveklasse

Question 7

Hva er vilkåret for at arven skal gå til tredje arveklasse?

Answer 7

At det ikke finnes noen i første arveklasse

Question 8

Hva betyr “lik part på hver grein” i arveloven §1 (2)

Answer 8

At det deles likt på hver linje (representasjonsprinsippet)

Question 9

Hvor går grensen for slektens arverett?

Answer 9

Fjernere slektninger enn søskenbarn arver ikke.

Question 10

Hva er vilkårene for at staten skal få hele arven?

Answer 10

Hvis avdøde ikke etterlater seg arvinger i de tre klassene eller ektemake og hun ikke har skrevet testament, går arven til staten, jf. arveloven §46

Question 11

Hva menes med dødsbo, minstearv, uskifte og særkullsbarn?

Answer 11

Dødsbo - Når noen er død, oppstår det et dødsbo. Dødsboet består av avdødes formue, gjeld, rettigheter og forpliktelser

Minstearv - Minstearv er hvor gjenlevende ektefelle har krav på 4 G eller 1/4 av avdødes nettoformue, jf. arveloven § 7

Uskifte - den som lever lengst av to ektefeller har rett til å overta alt det den første eide og disponere over dette, uten å måtte gjøre opp arven med arvingene til den som døde først.

Særkullsbarn - barn som en person har med en annen enn sin nåværende partner

Question 12

Hva er lovhjemmelen om at fellesformuen til ektefeller skal deles likt etter den enes død?

Answer 12

ekteskapsloven § 77 (Fellesformuen skal deles på samme måte som ved skilsmisse)

Question 13

Hva er forskjellen på fellesformue og dødsbo?

Answer 13

Den delen av formuen som gjenlevende ektefelle får etter delingen, er ikke arv! Dødsboet er den andre delen og det er dette arvingene har arverett i.

Question 14

Hvilke brøkdeler av dødsboet har gjenlevende ektefelle krav på, og hvilke brøkdeler har slektningene krav på?

Answer 14

Ektefelle - 1/4 og 1/2 dersom det ikke er livsarvinger

Livsarvinger - 3/4

Question 15

Hva er gjenlevende ektefelles minstearv?

Answer 15

Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet (4G)

Question 16

Når bortfaller en ektefelles arverett?

Answer 16

En ektefelle mister arveretten når det er søkt om separasjon, jf. arveloven §8

Question 17

Under hvilke forutsetninger må gjenlevende ektefelle respektere avdøde ektefelles testament?

Answer 17

Når ektefellen har kunnskap om det og når det er særkullsbarn

Question 18

Hvem kan kan kreve arven sin ved uskifte?

Answer 18

Testamentarvinger

Question 19

Når bortfaller retten til å sitte i uskiftet bo?

Answer 19

Retten til uskifte faller bort hvis ektefellen gifter seg på nytt ( §23)

Question 20

Hvilke verdier går det inn i et uskifte bo?

Answer 20

formue, eiendeler og gjeld.

Question 21

Forklar begrepene testament, testator, arvelater og den frie tredjedel

Answer 21

Testament - Et dokument som uttrykker en persons siste vilje om hva som skal skje med formuen når han eller hun dør.

Testator - Den som skriver testamentet

Arvelater - Den som er død og etterlater seg testament.

Den frie tredjedel - Den delen av arven som man fritt kan testamentere bort kalles den fri tredjedelen

Question 22

Hvilke krav blir det stilt til en person som skriver testament?

Answer 22

At det er gjort av fri vilje, og at man var ved sans og samling. Var mentalt stabil

Question 23

Hvilke formkrav blir det stilt til et testament?

Answer 23

• Opprettes skriftlig
• To vitner som testator har godtatt, skal være tilstedet samtidig
• Vitnene skal skrive under mens testator er til stede
• Vitnene må vite at de underskriver på et testament
• Testator skal skrive under eller vedkjenne seg sin underskrift mens vitnene er til stede.

Question 24

Hvilke regler beskytter livsarvingenes arverett?

Answer 24

Pliktdelsarven - livsarvingenes minstearv (2/3 av dødsboet)

Question 25

Hvor stor del av dødsboet utgjør den frie tredjedel?

Answer 25

1/3, det som er igjen etter det livsarvingene har fått

Question 26

Hvem får den frie tredjedelen når det ikke foreligger testament?

Answer 26

Ektefellen

Question 27

Hva skjer med et testament der avdøde har testamentert bort større verdier enn det pliktdelsreglene tillater?

Answer 27

Testamentsarvingens krav på verdier blir redusert slik at kravet ikke er i strid med pliktdelsreglene

Question 28

Hva skjer med et testament der avdøde har testamentert bort en eller flere TING som i verdi overskrider det pliktdelsreglene tillater?

Answer 28

Ting kan ikke deles slik som pengekrav. Hvis verdien av en borttestamentert ting griper inn i pliktdelen, blir hele testamentet kjent ugyldig. Det er i rettspraksis ikke åpnet for at testamentarvingen kan betale den overskytende verdien for å få tingen utlevert til seg. Arvelova § 29(2) brukes som hjemmel for en slik tolkning.

Question 29

Hvordan deler vi et dødsbo hvis det ikke er nok penger til å dekke ektefellens minstearv, livsarvingenes pliktdel og testamentsarvingenes krav?

Answer 29

Ektefellens minstearv har prioritet. Hvis et bo på kr 400 000 har ektefelle, livsarvinger og testamentsarvinger med krav på arv, får ektefellen alt etter 4G-regelen, jf. §§ 6 og 7. Deretter får livsarvingene sin pliktdel, jf. § 29. Testamentsarvingen står bakerst i køen og får det som er til overs.

Question 30

Hvordan kan du kalle tilbake et testament?

Answer 30

Du skriver et nytt. Det gamle vil automatisk bli ugyldig

Question 31

Hvordan tolker vi et testament?

Answer 31

Subjektivt, skal tolkes som testators siste vilje.

Question 32

Hva er samisk rettsoppfatning om deling av et skilsmissebo?

Answer 32

Samene mener at særeie bør være hovedprinsippet. Det hver ektefelle eide da de giftet seg, og det hver ektefelle skaffer seg senere, bør de også kunne ta med seg ut av ekteskapet ved en eventuell skilsmisse.

Question 33

Hva er samisk rettsoppfatning om barnas arverett?

Answer 33

hele arven blir overført til yngstemann seinest når foreldrene dør. De eldste barna har som regel fått arven på forskudd og flyttet ut.

Question 34

Er samene bundet av den norske arveloven?

Answer 34

Svaret er ja.

Et arveoppgjør etter samisk rettsoppfatning forutsetter at arvingene frivillig går med på det. Slik er det i alle arveoppgjør. Dersom ingen protesterer, vil arvelaters vilje skje. Er ikke de samiske arvingene enige, kan hver av dem kreve at arvelovas regler legges til grunn for oppgjøret.

Question 35

Hva er formålet med reglene om rett til arv og uskifte for samboere?

Answer 35

Etter loven har en gjenlevende samboer rett til å sitte i uskifte med samboernes felles bolig og innbo samt fritidseiendom og bil. For fritidseiendom og bil er det et vilkår at eiendelen har tjent til samboernes felles bruk

Question 36

Hva er en samboer etter arveloven?

Answer 36

Med samboerskap menes etter arveloven at to personer over 18 år lever sammen i et ekteskapsliknende forhold

Question 37

Hva er gjenlevende samboers minstearv?

Answer 37

jenlevende samboer har rett til en minstearv etter avdøde. Denne arven er på inntil 4G og går foran barnas pliktdelsarv der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler

Question 38

Hva er likt og hva er ulikt mellom arveretten til gjenlevende ektefelle og gjenlevende samboer?

Answer 38

Det er forskjell mellom reglene for ektefellers arverett i §§ 6 og 7 og reglene for samboeres arverett i § 28b. Gjenlevende ektefelles rett til 4G eller 6G er minstearv som han eller hun ikke kan bli fratatt med bestemmelse i testament. Gjenlevende samboer kan derimot bli fratatt retten til 4G med testament som han eller hun hadde kunnskap om, jf. § 28b(2). Dessuten finnes det ingen regel om at samboere får rett til 6G eller halvparten av arven, slik § 6(1) bestemmer for ektefeller i de tilfellene der de nærmeste slektsarvingene er avdødes foreldre eller avkom etter dem. Enda større forskjell blir det når de fjerneste slektsarvingene er besteforeldre eller avkom etter dem, se § 6(2). Da arver en gjenlevende ektefelle alt, mens en gjenlevende samboer arver ingenting.

Question 39

Kan gjenlevende samboer ta over arv uskiftet med avdødes arvinger?

Answer 39

Samboeres rett til uskifte følger av arvelova § 28 c. Det er bare samboere med barn som har rett til uskifte. Dessuten er retten til uskifte begrenset til de eiendelene som er nevnt, felles bolig og innbo, bil og fritidsbolig som har vært i felles bruk. Rett til uskifte utover dette krever testament eller samtykke fra arvingene, jf. § 28c(2). Særskilt livsarving har krav på arv utbetalt straks, jf. § 28c(3) som gir § 10 tilsvarende anvendelse.

Question 40

Hva er likt, og hva er ulikt mellom uskifteretten for gjenlevende samboer og gjenlevende ektefelle?

Answer 40

Viktigste forskjell er at ektefeller har rett til å sitte i uskifte med hele felleseiet, jf. § 9, mens samboere bare får rett til nærmere avgrensede eiendeler. En annen viktig forskjell er at samboere ikke har rett til uskifte hvis de var barnløse, mens ektefeller har rett til uskifte overfor alle arvinger etter loven.

En likhet er at uskifteretten ikke gjelder overfor avdødes særkullsbarn, idet § 10 gjelder for både ektefeller og samboere.

Når uskifteboet er etablert, gjelder de samme regler for ektefeller og samboere om rådigheten over uskifteboet, når det skal skiftes, osv.

Question 41

Hva mener vi med begrepet skiftet?

Answer 41

Med skifte menes oppgjør og fordeling av et bo. Arveoppgjør er en ofte brukt betegnelse på skifte av et dødsbo. Eiendeler og formue som avdøde har etterlatt seg, kan fordeles (skiftes) på flere måter.

Question 42

Hvem har interesser i et dødsbo?

Answer 42

• kreditorer som avdøde skylder penger,
• arvinger som skal arve brøkdeler (loddeiere), og
• testamentsarvinger som kan arve bestemte beløp eller eiendeler (legatarer). Disse står sist i køen.

Question 43

Hva er privat skifte?

Answer 43

Med privat skifte mener vi at arvingene deler boet uten offentlig innblanding. Et slikt skifte forutsetter at alle arvingene er enige om det, og at minst en av de myndige arvingene tar på seg «… ansvaret for de forpliktelser som påhvilte avdøde», jf. skifteloven § 78.

Question 44

Hvilke vilkår må være oppfylt for å foreta et privat skifte?

Answer 44

En eller flere loddeiere må ta på seg ansvaret for avdødes gjeld, jf. skifteloven § 78. De loddeierne som tar på seg gjeldsansvaret, får et solidarisk ansvar for hele gjelden, mens de andre loddeierne bare får ansvar inntil verdien av egen lodd.

Question 45

Hvem foretar privat skifte?

Answer 45

Loddeierne, de som har krav på brøkdeler av boet.

Question 46

Hva er en skifteattest, og hvilken betydning har den?

Answer 46

De som overtar gjelden, får en skifteattest av skifteretten. Attesten gir disse arvingene legitimasjon til å tre inn i avdødes rettigheter. På den måten får de tilgang til bankkontoer, bankbokser, aksjer, verdipapirer, eiendommer og annen formue.

Question 47

Hva er et offentlig skifte, og når er det påbudt?

Answer 47

Offentlig skifte skjer gjennom en offentlig myndighet, dvs. tingretten, jf. skifteloven § 1. Offentlig skifte kan når som helst kreves av en loddeier, jf. skifteloven § 60. Det skal skiftes offentlig hvis vilkårene for privat skifte ikke er oppfylt, jf. skifteloven § 83. Eksempel på dette er at ingen har overtatt gjeldsansvaret innen en frist på 60 dager.

Question 48

Hvordan foregår et offentlig skifte?

Answer 48

Blir spørsmålet om privat skifte ikke avklart straks, skal skifteretten snarest mulig registrere boets eiendeler. Boliger kan bli plombert, slik at ingen slipper inn og forsyner seg av eiendelene.

Noen må kanskje stenge vannet, slå av varmen, holde huset forsikret og si opp ulike abonnementer. Skifteretten tilsetter en bobestyrer til å gjøre denne jobben.

Etter at alle eiendelene er registrert, blir de normalt solgt, med mindre arvingene er enige om at noen får naturalutlegg. Når det er klart hvilken verdi dødsboet har, vil bobestyreren, med skifterettens godkjenning, utbetale det arvingene har fått krav på.

Question 49

Et det privat eller offentlig skifte som er utgangspunktet?

Answer 49

Hovedregelen er at det skiftes privat. Offentlig skifte blir iverksatt hvis ingen overtar ansvaret for avdødes gjeld, eller hvis en loddeier krever det.

Question 50

Hva er et preklusivt proklama, og hva er hensikten med det?

Answer 50

Preklusivt proklama, jf. skifteloven § 69, er en offentlig oppfordring til alle avdødes kreditorer om å melde sine krav innen en bestemt frist (seks uker). De som ikke melder seg, taper kravene sine. På den måten får skifteretten oversikt over avdødes gjeld.