Arv og miljø Flashcards
Gener
Er egenskapene vi arver fra foreldrene våre. Disse er del av DNA-et vårt. Eksempler på egenskaper som ligger i genene våre, kan være å kunne rulle med tunga eller ha faste øreflipper.
Kromosomer
Kromosomene er der DNA-molekylene ligger. Hvert kromosom inneholder et DNA molekyl. I hver celle utenom kjønnscellene ligger det 46 kromosomer. Kjønnscellene inneholder 23 kromosomer. Kromosomene ligger i par, altså to og to. To av de 46 kromosomene i hver celle er kjønnskromosomer. De to typene kjønnskromosomer, kalles X- og Y-kromosomer.. Kvinner har to X-kromosomer, og men har et X- og et Y-Kromosom. Y-kromosomet er dermed det som bestemmer hannkjønnet hos et menneske.
DNA
DNA er arvestoffet vårt. Det er et molekyl som ofte blir beskrevet som “en lang tråd”. Alle cellene i et menneske inneholder de samme DNA-molekylene
Kjønnsceller
Kjønnsceller overfører arvestoff fra generasjon til generasjon. Dette skjer ved befruktning, da en kjønnscelle fra en kvinne og en kjønnscelle fra en mann smelter sammen. Hos mennesker kalles kjønnscellene hos jenter “eggceller” og kjønnscellene hos gutter “sædceller”
Vekstdeling
Vekstdeling er det som skjer når en flercellet organisme vokser. Det som skjer da er at kromosomene (som inneholder arvestoffet til et organisme) lager en kopi av seg selv. Så festes kromosomene på et felles punkt i cellen, før de løsner og cellen deler seg.
Reduksjonsdeling
Ved reduksjonsdeling blir antallet kromosomer i en celle halvert. Som i vekstdeling, lager kromosomene en kopi av seg selv, men så, i motsetning til vekstdeling skjer det to delinger. I den første delingen skilles kromosomparene fra hverandre og i den andre delingen løsner kromosomene fra hverandre som i vekstdeling. Så splittes cellen inn i fire kjønnsceller som hver inneholder 23 kromosomer.
Kjønnet formering
Kjønnet formering er når arvestoff kommer fra begge foreldrene. Da arver man altså egenskaper fra begge foreldre.
Ukjønnet formering
Ukjønnet formering er når en organisme kan få avkom uten å pare seg. Da får denne organismen arvestoffet sitt kun fra en forelder.
Klon
Man kaller avkommet man får ved ukjønnet formering for kloner. Dette er avkommet har samme arvestoff som morcellen.
Vikende egenskap
Vikende egenskaper er egenskaper hvor begge genene må være vikende for at disse egenskapene skal komme frem hos avkom.
Dominerende egenskap
En dominerende egenskap er en egenskap er en egenskap som er “avgjørende” Man trenger bare et gen som har en dominerende egenskap for at avkom skal få disse egenskapene.
Hetrozygot genpar
Et hetrozykot genpar er et genpar hvor det finnes to forskjellige typer gen. Et dominerende og et vikende.
Homosygot genpar
Et homosykot genpar er et genpar som består av samme type gener. Enten to vikende, eller to dominante.
Huntingtons sykdom
Huntingtons sykdom er en arvelig sykdom som skyldes en dominant utgave av et gen. Dersom en person med den dominante utgaven av dette genet får barn med en som har en vikende utgave av dette genet er det 50% sjanse for at barnet får sykdommen.
Cystisk fibrose
Cystisk fibrose er en sykdom som skyldes en vikende utgave av det genet. Dermed må begge foreldrene ha genet for sykdommen dersom barnet skal få den. Dersom kun en av foreldrene har denne utgaven av genet, er barnet bærer av sykdommen, men har den ikke.
