Arv og evulusjon

Question 1

Hva er DNA?

Answer 1

DNA er et stort molekyl som inneholder instruksjoner om alle kjente levende organismer skal vokse, utvikle seg og reprodusere. DNA gjør dette ved å lage proteiner.

Question 2

Hva er mRNA

Answer 2

Det er en kopi av et gen som inneholder instruksjoner til å lage et protein. mRNA fungerer som en budbringer av informasjonen som ligger i genene ut til der proteinene lages i cellen.

Question 3

Hva er tRNA

Answer 3

Er en transportør og sørger for at aminosyrene fester seg riktig. Disse er overalt utenfor cellekjernen.

Question 4

Hva er rRNA?

Answer 4

rRNA danner ribosomet. De er overalt utenfor cellekjernen.

Question 5

Hva består DNA av?

Answer 5

sukker, nukleotid og syre.

Question 6

Hvor mange hydrogenbindinger og komibnasjoner har DNA?

Answer 6

DNA består av to hydrogenbindinger som holder de to trådene sammen (lim). Det er to hydrogenbindinger mellom A-T og tre mellom C-G
A-T C-G G-C T-A

Question 7

Hvor ligger DNA?

Answer 7

DNA ligger beskyttet i cellekjernen og er ikke i kontakt med resten av cellen. Cellekjernen er omgitt av en cellemembran, det ligger massevis av DNA inne i kjernen.

Question 8

Hvor lages proteinet?

Answer 8

Proteiner lages i ribosomer. Siden DNA ikke er i kontakt med resten av cellen må informasjonen til DNA kopieres og deretter sendes ut til ribosomer.

Question 9

Hva er forskjellen på RNA og DNA

Answer 9

RNA er veldig likt DNA, men RNA har en enkeltråd mens DNA har en dobbeltråd. Og T byttes ut med U (nitrogenbasen endres). Deoksyribose byttes ut med ribose. RNA er mye kortere enn DNA.

Question 10

Hvilke RNA trengs for ovegangen fra DNA til protein?

Answer 10

mRNA er en budbringer og er selve kopien av DNAet.

tRNA er en transportør og sørger for at aminosyrene fester seg riktig. Disse er overalt utenfor cellekjernen.

rRNA danner ribosomet. De er overalt utenfor cellekjernen.

Question 11

Hva er den gentiske kode?

Answer 11

I hver celle er det en komplett oppskrift på hva som skjer i cellen, hvilke stoffer som skal lages og hvor mye og når det skal skje. Når cellen deler seg får de nye cellene med seg nøyaktig samme oppskriften. Oppskriften er nedtegnet i store molekyler som blir kopiert når cellen deler seg, slik at hver av de nye cellene får med seg en kopi av oppskriften. De store molekylene kaller vi arvestoff. De ulike celletypene i kroppen vår bruker litt forskjellige deler av informasjonen i arvestoffet, men arvestoffet i hver celle er det samme.

Question 12

mitose

Answer 12

Når cellen deler seg legger alle kromosomene seg i det planet som deler cellen i to. På forhånd har hvert kromosom delt seg på langs, slik at det er to like kopier. Kompiene henger sammen fram til delingen skjer. I selve delingsøyeblikket løsner kopiene fra hverandre og de går hver til sin side. Morcellen deler seg i to datterceller. Hver dattercelle får med seg en kopi av kromosomene i morcellen. Datter cellene har altså like mange kromosomer og nøyaktig samme arvestoff som morcellen. Celledelingen blir avsluttet med at kromosomene til dattercellene samler seg i nye cellekjerner.

Question 13

Meiose

Answer 13

Eggcellene og sædcellene våre inneholder 23 kormosomer. De inneholder bare ett eksemplar av hvert kromosom, i motsetning til de andre cellene i kroppen, som inneholder et dobbelt sett med kromosomer. Eggceller og sædceller blir laget av celler som har 46 kromosomer. Antallet kromosomer må altså halveres. Celledelingen som resulterer i at antallet kromosomer bli redusert, kaller vi meiose.

En celle som forbereder seg til reduksjonsdeling kopierer kromosomene sine på forhånd slik at celler også gjør før en vanlig celledeling. De to kromosomene i et kromosompar legger seg på hver side av delingslinjen. I selve delingsøyeblikket går cellene som har oppstått, går nesten med en gang gjennomen celledeling til. Denne gangen er det en vanlig celledeling. Nå skiller kopiene lag!

Question 14

DNA-molekylet

Answer 14

Byggeklossene til DNA er en sukkergruppe, en syregruppe og fire nitrogenbaser A (adenin), C (cytosin), G (guanin) og T (tymin. DNA består av to tråder der sukkergruppen og fosfatgruppen (syren) er koblet sammen med hverandre annenhver gang i lange kjeder og utgjør beina til heliksen (stigen). To og to nitrogenbaser utgjør trinnene i stigen. Basene er bundet til hverandre i midten med hydrogenbindinger. Den andre enden av basene er festet til sukkermolekylene på de to DNA-trådene (stigebeina).
Hydrogenbindinger er tiltrekningskrefter for mellom spesielt positive og negative deler på nitrogenbasene. Basene er komplimentære til hverandre. A er komplimentær til T siden det er to hydrogenbindinger mellom dem. Mens det er tre mellom G og C. Dette vil si at A alltid er bundet til T og det samme gjelder for G og C.

Question 15

DNA oppskriften på proteiner

Answer 15

Rekkefølgen av nitrogenbasene A, T, G, C i DNA bestemmer hvilke proteiner som skal lages i en organisme. Tre nitrogenbaser etter hverandre i DNAkoder for en aminosyre og kalles en basetriplett. Fo eksempel er CGA-tripletten som koder for aminosyren alanin, og CTC koder for aminosyren glutaminsyre. Hydrogenbindingen spiller en viktig rolle på hvordan proteinet ser ut om det er foldet eller ikke.
Egenskapene til protein bestemmes av
1 Hvilke aminosyrer proteinet er bygd opp av
2 Rekkefølgen av aminosyrene
3 Den tredimensjonale strukturen i proteinet.

Enymer styrer og hjelper reaksjoner skje raskere. Alt som skjer i en celle og hva som skal skje andre steder i organismen er styrt ved at celler lager bestemte proteiner. Et gen er et avsnitt av et DNA-molekyl som inneholder oppskriften til et bestemt protein.

Question 16

Proteinsyntesen

Answer 16

Når et protein lages etter DNA-oppskriften kalles det proteinsyntesen.
1 Det blir laget en kopi av det DNA-avsnittet (genet) som inneholder oppskriften til proteinet.
2 Kopien blir tatt med gjennom porene i kjernemembranen og ut i cytoplasmaet, Det orginale DNA-molekylet blir igjen i cellekjernen. Tymin (T) byttes ut med Uracil (U).
3 mRNA binder seg til ribosomer som finnes i cytoplasmaet.
4 Rekkefølgen av basene blir lest av. Tre og tre baser blir lest samtidig.
5 En egen RNA som kalles tRNA henter de aminosyrene som passer til hver av kodene etter hvert som de blir lest av. tRNA fungerer som transportmolekyler og henter aminosyrer som binder seg til den voksede proteinkjeden.
6 Aminosyrene blir koblet sammen til et proteinmolekyl en etter en. Det skjer nøyaktig etter oppskriften som mRNA brakte med seg fra cellekjernen.
7 Etter at proteinene er ferdig laget blir de transportet til ulike steder i cellen. Noen proteiner blir tatt opp i organellene i cytoplasmaet. Andre blir transportert ut av cellen.

Question 17

Kromosomer

Answer 17

Kromosoner er DNA som er viklet opp rundt proteinmolekyler. Mennesket har 46 kromosomer disse opptrer i 23 par. På kromosomene finner vi genene, gener koder for ulike proteiner som gir ulike egenskaper til kroppen. 22 av kromosomene er homolege (ensartet), der vi får en utgave av kromosomet fra mor og en utgave av far. Homolege kromosomer er like ved at de har gen for samme egenskap på samme sted.
Kromosompar 23 er kjønnskromosomene. Jenter har to homolege X-kromosomer (XX). Mens gutter har ett X-kromosom fra mor og ett Y-kromosom med færre gener fra far (XY). Y-kromosomet har få gener, men sørger for at det blir dannet testikler som produserer testosteron (da blir barnet gutt).

Question 18

Gener

Answer 18

Gener er avgresede deler av DNA.
Zygote=smelting av sædcelle og eggcelle.
Zygoten har kromosomutgaven frå både sædcellen og eggcellen og er utgangspunktet for individet som vokser når cellene kopierer og deler seg. Gener koder for proteiner, alleler er varianter av gener og locus er stedet der genet er plassert på kromosomet.

Question 19

Genetisk variasjon

Answer 19

Dna er for det meste veldig likt mellom individer, men basekodene pånoen DNA-avsnittene kan være forskjellige. Forskjellighetene i DNA kalles genetisk variasjon. Variasjonen er størst i de delene av DNA som ikke koder for bestemte proteiner. Det er ikke rart da endringene i de ikke-kodede delene av DNA ikke fører til at proteiner blir satt feil sammen. Feil sammensatte proteiner kan føre til at et individ ikke er levedyktig eller like godt tilpasset miljøet. Genetisk variasjon er forskjellig hud- og hårfarge mellom forskjellige befolkningsgrupper i verden. Ulikheter skyldes små ulikheter i baserekkefølgen gjerne på bestemte områder på DNA-et.

Question 20

Mutasjoner

Answer 20

Mutasjoner er forandringer i basemønsteret til DNA. Det kan dreie seg om små forandringer for eksempel bytte en av de tre basene i et kodeord. Alle typer feil kan oppstå under selve celledelingen når kopiene av kromosomene skal fordeles på de to nye cellene. Biter av et kromosom kan brekke av og når biten blir satt på igjen, kan den bli satt på feil vei eller det kan ha skjedd andre forandringer. Mutasjoner ved DNA-kopiering for enkeltbaser kan skje på forskjellige måter. Bare mutasjon som oppstår i kjønnscellene kan overføres til neste generasjon. 
Baser kan:
*Falle ut
*Settes ut
*Byttes ut

Question 21

Mutasjon og kreft

Answer 21

Hvis en mutasjon har oppstått i en del av DNA som har kontrolloppgaver kan kontrollsystemet i cellen være ødelagt og den kan begynne å dele seg ukontollert. Mutasjonen har da ført til at cellen utvikler seg til en kreftcelle. Kreftcellen deler seg og de nye cellene deler seg også ukontrollert. De fleste kreftcellene blir oppdaget og tatt av kroppens immunforsvar. Når det ikke skjer kan det utvikle seg en kreft svulst. Mutasjonshyppighet øker når organismen blir utsatt for energirik stråling som UV-stråling, røntgenstråling, stråling fra radioaktive kilder og ulike kjemiske forbindelser som tobakksrøyk. Minst ett av tre tilfeller av kreft skyldes levemåte.

Question 22

Mutasjon og arvelige sykdommer

Answer 22

Selv en liten endring i koden for et protein kan endre egenskapene til proteinet fullstendig. Konsekvensene kan være alvorlige for den som får endrede gener overført av en forelder. Mutasjon i en kjønnscelle kan overføres til neste generasjon.

Question 23

Dominant og recessiv

Answer 23

Hvis genutgavene for et gen på homloge kromosomer er helt like er man homozygot for egenskapen. Hvis det er to ulike genutgaver er man hetrozygot for egenskapen.
Genutgaven som vises=dominant
Genutgaven som ikke vises=recessiv
En genvariant er dominant når egenskapen den har kommer til utrykk når den finnes i det ene av genene i genparet. En genvariant er recessiv når egenskapen den har bare kommer til utrykk når den finnes i begge gener i genparet. Når det er hetrozgote individer skriver vi bokstaven for den dominante egenskapen først. For at dominante egenskaper skal vises trengs det bare en av genutgavene. Både BB og Bb vil vises på samme måte. De gir da samme fenotype. Fentyper er egenskaper som faktisk vises på avkommet. Den recessive egenskapen b vil bare vises hvis man er homozygot for den bb. Genotyper er de genutgavene et avkom har. Fenotype er egenskapen som vises på avkommet.

Question 24

Recessiv arvegang

Answer 24

Sykdommen cystisk fibrose skyldes et unormalt gen på kromosom nr. 7. Dette fører til at det dannes et seigt ykt slim i lungene og gjør at personene er sårbare for infeksjoner i lungene.Lungene skades og pasiente lever vanligvis kortere. Denne sykdommen blir arvet ved recessiv arvegang. Sykdomsgenet (f) blir undertrykt dersom en pasient har genet på bare ett av de homologe kromosomene. For å bli syk må man gha genet på begge kromosomene (ff). Et foreldrepar som har ett normalt gen (F) og ett sykdomsgen (f) hver er friske. Men dersom de får et barn som arver et sykdomsgen fra hver av dem får barnet cystisk fibrose (25%).

Question 25

Fargeblindhet-Kjønnsbundet arv

Answer 25

Kjønnsbundet arv er arv av gener som sitter på kjønnskromosomene. Fargeblindhet er kjønnsbundet. Ulikheten mellom kjønnene skyldes at genet som styres fargesynet er recessiv og sitter på X-kromosomet. Menn har kjønnskromosomet XY og har bare en mulighet til å få et velfungerende gen for fargesyn. Får mannen et X-kromosom med defekt gen vil mannen bli fargeblind. Kvinner har kjønnskromosomene XX og har dermed to muligheter til å få et gen som vil gi normalt fargesyn. Kvinner må ha defekte gener for fargesyn på begge X-kromosomene sine for at de skal bli fargeblinde.

Question 26

Antibiotikaresistens

Answer 26

Resistens mot antibiotika er en naturlig evolusjonær tilpasning hos bakterier. Flere bakterier blir resistente mot antibiotika. Mutasjoner oppstår når det skjer mer eller mindre tilfeldige forandringer i bakteriens arvestoff. En forandring av arvestoffet kan for eksempel være at et gen endres. Hvis denne endringen av et gen fører til at bakterien blir motstandsdyktig mot ett eller flere antibiotika har det oppstått en antibiotikaressistens. Antibiotikabehandling fører til at bakteriene enten dør eller at veksten hemmes. Hvis noen av bakteriene er resistens for antibiotika, vil de leve videre og fortsette å formere seg. Under en antibiotikakur kan resistente bakterier formere seg uten at de må konkurrere med eller blir påvirket av de andre bakteriene. Resultatet er økt antall bakterier som er resistens mot antibiotika