Arv Kapittel 7 Flashcards
Strukturen i DNA
-Ble beskrevet av Watson og Crick - og Franklin i 1953
-Ser ut som en vridd stige som kalles en
dobbeltspiral
-Sidene av stigen, stigebeina, består av
sukker og fosfat
-Hvert stigetrinn består av to baser
-Watson og Crick fikk nobelprisen i 1962
gen
Et gen er en bestemt, avgrensent rekkefølge av nitrogenbaser i et DNA-molekyl. De fleste gener er oppskrifter på proteiner.
kromosom
46 Kromosomer tilsammen, 23 fra far og 23 fra mor.
Et kromosom er en trådformete organelle som inneholder arvestoffet DNA.
Genetisk kode
Genetisk koden - refererer til basepar bokstaver som lager triplett ordene som bestemmer alles egenskaper – for alt liv!
DNA
DNA = Deoksyribonukleinsyre – arvestoffet i alle organismer
basepar (el. nitrogenbaser)
Basepar beskriver at A parer kun med T, og C kun med G i DNA
AT CG
Adenosin er nitrogenbase som alltid parer med tymin, mens
Cytosin parer alltid med guanin
dobbeltspiral
Dobbeltspiral beskriver vindeltrapp-strukturen til DNA har, med sukker og fosfat sider og basepar som trappetrinn
vindeltrappa
Dna strukturen er som en vindeltrapp
Oppbygging av DNA - ATCG
-Kan tenkes på DNA som en vindeltrapp
-Hvert av stigebeina består av nitrogenbaser: ATCG
-A = adenin T = Tymin C= cytosin og G = guanin
-Sidene består av lange kjeder av sukkermolekyler
og fosforsyremolekyler
*Rekkefølgen av disse basene bestemmer
organismens egenskaper.
-De to enkelttrådene på DNA holdes sammen av hydrogenbindinger mellom basene i ett stigetrinn
-Det er to muligheter for
komplementære basepar i DNA
-A danner alltid basepar
med T
-C danner alltid basepar
med G
-H-bindinger som holder baseparene sammen er svakere enn kovalente bindinger mellom sukker og fosfat som holder nukleotidene sammen
2 viktige oppgaver til DNA:
1) DNA-molekylene kopierer seg
selv før en celle kan dele seg
2) Genene fungerer som
oppskrifter for å lage proteiner
DNA-syntese
Hvordan ”åpnes” DNA-molekylet?
- Alle DNA-molekylene blir kopiert før en celle deler seg
- Enzymer
- Det er mange enzymer involvert i kopieringen av DNA. Et av dem er DNA-polymerase, som er med på å bygge opp de nye DNA-trådene.
DNA-syntesen – fase 1: DNA molekylet åpnes.
DNA-syntesen – fase 2: et nytt DNA molekyl bygges opp på nytt
ved å bruke den gamle som templat.
1) Det åpner DNA-trådet
ved å bryte de svake bindingene
mellom nitrogen baseparene.
2)Et nytt enzym - DNA-polymerase- limer de nye parene til de gamle. Kan tenkes at DNA-polymerasesier ”værsågod neste!” langs hele DNA-trådet
DNA-et kan kopieres eksakte fordi?
A parer alltid med T og C parer alltid med G…
Mitosis
Heter celledeling der dattercellene får en kopi av hvert av kromosomene og dermed samme antall kromosomer som morcella.
Hva er forskjellen mellom kromosomkopier og kromosompar?
Blir dattercellene helt like?
Blir dattercellene helt lik morcella?
-Et kromosompar er to kromosomer med gener for de samme egenskapene.
-Kromosomkopiene er to identiske DNA-molekyler som henger sammen i et punkt, og som sammen utgjør et kromosom.
Når cellen deler seg, får de to dattercellene hver sin kopi.
- Ja
- Ja
PROTEINSYNTESEN – styrt av DNA!
Funksjoner til proteiner?
Funksjoner til proteiner: enzymer hemoglobin hormoner, eks. insulin antistoffer muskelproteiner styrkefibrer i hud og sener transportproteiner
DNAet inneholder koder for proteiner. Området av DNAet som koder for et spesielt protein kalles gen. Vi har ca 20000gener!
- Proteiner er bygd opp av aminosyrer
aminosyrer
-Tre og tre nitrogenbaser koder for en spesifikk aminosyre, og kalles for en triplett eller et kodon
Hvordan er proteiner bygd opp?
-En eller flere kjeder av aminosyrer.
-Det finnes 20 forskjellige typer aminosyrer.
-Det som bestemer egenskaper til et protein er hvilke aminosyrer de består av, rekkefølgen, og spesielt
hvordan de er kveilet opp i en 3-D struktur
-Hvert protein kan bestå av hundrevis av de 20 aminosyrene koblet sammen på alt mulig måter = ubegrenset muligheter!
Hvordan koder DNA for proteiner?
3 og 3 nitrogenbaser er kode for en aminosyre
Proteinsyntese
1) DNA
2) mRNA
3) tRNA
4) Protein
5) ”egenskap”
Viktig: Tymin (T) byttes ut for Uracil (U) i RNA!
Litt mer detaljert:
1)et gen kopieres. Kopien er et ”speilbilde” av DNA og heter m-RNA
Eneste forskjellen er at RNA har U istedenfor T
2) m-RNA (”messenger RNA”) kopien sendes ut av kjernen til et ribosom i cytoplasma. 3 og 3 N-baser koder for en aminosyre, dermed er opprinnelige DNA bevart i kjernen.
3) t-RNA (”transfer RNA”) binder seg til aminosyrer
4) t-RNA bringer aminosyrene til riktig plass i ribosomet for å kunne bygge aminosyrer til det riktige Proteinet!
DNAets oppbygning
Nukleotid:
Består av fosforsyre, deoksyribose (sukker) og nitrogenbase (A, T, C eller G)
Kodon
Et kodon, eller en triplett, er tre baser som koder for en spesifikk aminosyre
Proteinsyntesen – forskjell på DNA og RNA
DNA Bygning: Dobbelttrådet Sukker: Deoksyribose Nitrogenbaser: C, G, A og T Kan passere kjernemembranen? Nei!
RNA Bygning: Enkelttrådet Sukker: Ribose Nitrogenbaser: C, G, A og U Kan passere kjernemembranen? Ja!
Kjønnet formering
Gener og kromosomer kombineres på nye måter når kjønnscellene gjennomgår meiose (reduksjonsdeling)
Mutasjoner
En mutasjon er en endring av rekkefølgen av nitrogenbasene i et gen.
«Selv om mutasjoner er sjeldne og de fleste er skadelige, er mutasjoner en forutsetning for at artene på jorda skal tilpasse seg sine omgivelser og den naturlige utviklingen som skjer (evolusjon)»
Kromosommutasjon
Kromosommutasjoner er mutasjoner der deler av kromosomer bytter plass eller faller av, eller
antall kromosomer forandrer seg
Dette gir forandringer i mange gener
Downs syndrom
Downs syndrom er et eksempel på kromosommutasjon – har fått et kromosom for mye.
47 kromosomer
Genetisk variasjon
Hvorfor er genetisk variasjon viktig?
Genetisk variasjon oppstår ved mutasjoner eller ved at kromosomer kombineres på nye måter ved kjønnet formering.
- Bedre rustet for miljøendringer og bedre tilpasset miljøforandringer
- Innavl gir ofte lite levedyktig avkom siden avkommet får de samme recessive sykdomsgenene fra begge foreldrene
Gregor Mendel
«Genetikkens far»
Krysningsforsøk med erteplanter
Genotype
Fenotype
De genene et individ har, kaller vi individets genotype. Det utseendet eller den egenskapen genet git, kaller vi individets fenotype.
Homozygot
Heterozygot
Et individ er homozygot for en egenskap dersom de to genene i et genpar er helt like ( betegnes med to like bokstaver, for eksempel GG eller gg). Er genene i et genpar men forskjellige, er individet hetrozygot for egenskapen (betegnes med stor og liten bokstav, Gg.
Allel
Dominant allel
Recessivt allel
- Allel, to eller flere utgaver av det samme genet. F.eks kan øyenfargen være resultat av et allel som gir brune øyne, mens et annet allel gir blå øyne.
- En dominant genutgave dominerer over den egenskapen den recessive genutgaven gir.
- For at den recessive egenskapen skal vises, må individet få denne genutgaven både fra mor og far.
Arv og miljø
Egenskaper kan skyldes både arv og miljø
Kjønnsbundet arv
Nedarving av gener som finnes på kjønnskromosomene, kalles kjønnsbundet arv.
Kjønnsbestemmelse
Ett av kromosomparene bestemer hvilket kjønn individet skal ha. Hos mennekser vil personen med like kjønnskromosomer (xx) være en jente, mens en gutt har ulike kjønnskromosomer (xy)
