Aristoteles Flashcards
Hva er en substans?
Substans er selve tingen og det mest grunnleggende. Alt som ikke er substans er egenskaper eller tilstander ved en substans. Substansene har to sider.
Hvilke to sider har en substans?
En substans har TO SIDER (ikke to deler):
- Formen: Det som gjør at ting i mer eller mindre grad ligner på andre ting.
- Stoffet: Det som gjør en ting annerledes fra andre ting med samme form. Det finnes ingen substanser som har samme stoffsammensetning.
Består ikke av en kombinasjon av disse, men disse er to sider av samme sak. Formen er konkret og den forutsetter at tingen har et stoff på samme måte som at man ikke kan ha et stoff uten en form.
Hva skiller Aristoteles former fra Platons ideer?
Formene kan ikke eksistere utenfor substansen. F.eks når et menneske dør, vil også formen til dette menneske dø (tenkeevnen min lever ikke videre selv om andre mennesker kan ha tenkeevne).
Hva menes med det teleologiske synet på forandring?
Ting har et formål. Ting/substanser ønsker å virkeliggjøre sin form/realisere seg selv (også livløse ting). Det er derfor ting endrer seg. I følge Aristoteles kan all forandring sees som vekst.
Hvilke fire typer forandring finnes hos Aristoteles?
- Kvalitativ forandring - endring i ting man kan sanse (lukt, farge osv)
- Kvantitativ forandring - endring i mengde (volum)
- Nevegelse
- Tilblivelse og tilintetgjørelse (liv og død).
Nevn de fire årsakene til forandring
- Formal årsak (forklarer oppførsel pga formen)
- Materiell årsak (forklarer ut fra stoffet)
- Formålsårsak (tingen hadde et formål)
- Bevirkende årsaker (viser til hva som utløste forandringen)
Hvordan får vi kunnskap?
Kunnskap er noe vi tilegner oss underveis i livet og ikke noe vi er født med. Ideene vi har om diverse kommer av det vi har sanset, erfart og sett.
Hva består en erkjennelsesprosess hos Aristoteles av?
Sansing, minne og erfaring (likt som dyrene) men i tillegg har mennesket tenkeevnen (rasjonalitet og abstraksjon). Det er abstraksjonsevnen som ligger bak evnen vår til å oppfatte tings form.
Hva går aristotelisk indusksjon ut på?
På grunnlag av innsikt i enkelttilfeller kan vi konkludere med hva som kjennetegner alle eksemplarene av en art. Ergo vi får innsikt i formene.
Hvilke to type påstander har man i vitenskapsområdet?
- Prinsipper: Påstander som er fundamentale og trenger ikke å begrunnes i andre påstander. Sanne i kraft av seg selv. Disse bygges videre på i et ksiomatisk-deduktivt system. Alt du avleder ut fra disse vil være sanne. De avlede påstandene vil kalles teoremer.
- De andre type påstander må begrunnes. De kan godt være sanne, men dette må bevises og ikke bare innses.
Hva er de grunnleggende prinsippene når det kommer til logikken/læren om å resonnere?
- Kontradiksjonsprinsippet: en ting kan ikke både ha og ikke ha en egenskap på samme tid og samme måte.
- Loven om det utelukkende tredje: en ting må enten ha en egenskap eller ikke.
Hva er formallogikk?
Studiet av hva slags form argumenter må ha for å være gyldige. Dette er at konklusjonen må følge logisk av premissene.
Hva er syllogismelære?
Studiet av slutninger formen som syllogismer. Både premisser og konklusjon sier noe om hva som gjelder for arter (alle, ingen eller noen).
Alle X er Y, Alle Z er X ergo alle Z er Y, Dette er slutningens logiske form. En slutnings gyldighet klassifiseres ut fra dens logikk.
Hvordan deler han inn universet?
Deler inn i Sublunar (under månen) og Supra (over månen). I førstnevnte hersker forgjengelighet og forandring, alt er bygget opp av de fire elementene og disse er ensartet. All jord vil være nærmest mulig sentrum, derfor er jorda rund. Ting/Substanser er satt sammen av disse elementene og søker mot det naturlige stedet til det dominerende element.
Supraluare regionen har en guddommelig kvalitet. Ingenting kan oppstå eller opphøre her, og de fire elementene eksisterer ikke her. Himmellegemene er perfekte og dette vises i deres sfæriske form og perfekte sirkulære baner.
Også et geosentrisk verdensbilde, som Platon. Så stjernehimmelen som universets ytre grense.
Hvordan er læren om de første årsaker til forandring i verden? (Metafysikken)
Mener ingenting kan bli av ingenting og ingenting kan bli til ingenting.
I verden skjer endringer som har en årsak, men disse årsakene må også ha en årsak. Dette er den ubevegede beveger/den første årsak.