Antikken Flashcards
Prøve 17.11.24
Kvifor gjekk menneske frå jegarar og sankarar til jordbruk?
- Jordbruksrevolusjonen var for ca. 12000 år sidan.
- Folk byrja å dyrka jorda i Midtausten, Tyrkia området.
- Jordbruket gjorde at folk kunne slutte å flytte rundt for å sanke nyttevekstane dei trengde, og heller dyrke det der dei budde.
Endringar i levemåtar og samfunn som følgje av denne overgangen.
- Det førte til at dei kunne byggje opp lokalsamfunn.
- Dei kunne samarbeide med naboar om gardsdrift, forsvar, og styre og stell i det nye samfunnet sitt. Overgangen til jordbruk gjorde også at folk kunne samle opp mykje meir eigedom enn tidlegare.
Styrkar ved det Athenske demokratiet
- Direkte deltaking
o Borger-makt: I motsetning til mange moderne demokrati, var det athenske demokratiet direkte. Alle frie, mannlege borgarar kunne delta direkte i avslutningane som blei tatt i folkeforsamlinga (ekklesia). Dette skapte ei sterk kjensle av medborgarskap og politisk ansvar. - Rotasjon av embeter
o Lik tilgang til embeter: Mange av de politiske vervane i Athen blei fordelt ved loddtrekning, noko som betydde at sjølv borgarar frå lågare klasser kunne få makt. Dette systemet reduserte faren for at en elite kunne dominere politikken.
o Korte embetstider: For å unngå maktmisbruk var embetsperiodene korte, vanlegvis eit år. Dette sikra at ingen enkeltperson kunne dominere politikken over lang tid. - Demokratisk rettferd
o Folkedomstoler: Rettsvesenet var demokratisk organisert, og dommarane var vanlege borgarar som ble valt gjennom loddtrekning. Dette skulle sikre rettferd ved at dommarane var representative for befolkninga, snarare enn ein liten elite av juristar. - Utvikling av politisk debatt og filosofi
o Demokratiet førte til ein kultur der retorikk, filosofi og politisk tenking blei høgt verdsett. Tenkarar som Sokrates, Platon og Aristoteles var alle produkt av dette samfunnets intellektuelle klima.
Svakheitar ved det Athenske demokratiet
- Ekskluderande system
o Avgrensa borgarrett: Berre frie, vaksne menn med athensk opphav hadde politiske rettigheiter. Kvinner, slavar og utlendingar (metoikere) var ekskludert frå å delta i demokratiet. Dette innebar at ein stor del av befolkninga ikkje hadde noko innflytelse på styringa av staten.
o Slaveri: Demokratiet var avhengig av slaveri, både i det private husholdet og i økonomien. Dette var ein grunnleggande motseiing, då ideen om friheit for borgarane eksisterte side om side med undertrykking av slavar. - Tyranni av fleirtalet
o Fleirtalsdiktatur: I eit direkte demokrati kunne fleirtalet trumfe gjennom avgjersler utan omsyn til minoritetsrettigheiter. Dette kunne resultere i avslutningar som skada grupper i samfunnet, eller som ble tatt i affekt, utan tilstrekkeleg refleksjon. Eit eksempel på dette er henrettinga av Sokrates i 399 f.Kr., som viser at fleirtalets vilje ikkje alltid sikrar rettferdige avgjersler. - Ustabilitet og populisme
o Populisme og demagogar: Demokratiet var sårbart for at sterke og populære leiarar (demagogar) kunne manipulere folkemengdene for sine eigne interesser.
o Manglande kontinuitet: Hyppige endringar i styret og politiske avgjersler kunne gjere styringssystemet ustabilt. Ettersom embetsperiodene var korte og mange verv blei tatt ved loddtrekning, kunne viktig kompetanse gå tapt når leiarar raskt ble byttet ut. - Ikkje representativt for alle borgarar sin vilje
o Liten deltaking i praksis: Sjølv om alle mannlege borgarar kunne delta, var det mange som ikkje gjorde det på grunn av tidsbruk, avstand frå byen, eller personleg interesse. Dermed var det ofte ein mindre, meir engasjert gruppe som i praksis styrte. Dette gjorde det meir elitistisk enn ideen om folkestyre tilseier. - Krigar og imperialisme
o Det athenske demokratiet ledet Athen inn i mange krigar, særleg under Peloponneskrigen mot Sparta. Athen var også en imperialistisk makt, som undertrykte og skattla andre greske bystatar gjennom det såkalla “Deliske sjøforbundet”. Dette undergravne demokratiets ideal om friheit og likheit.
Athenske demokrati oppsummert
- Det athenske demokratiet var banebrytande og la grunnlaget for mange av prinsippa me forbinder med moderne demokrati, som folkets rett til å delta i styringa av staten. Samtidig hadde det klare avgrensingar, spesielt knyta til kven som fekk delta, og det var sårbart for misbruk av makt. Mens det athenske demokratiet har inspirert seinare demokrati, har det også tent som en påminning om farane ved fleirtalsstyre og ekskluderande politikk.
Sjå ulike årsaker til utviklinga i Athen – politiske
- Klassespenningar og reformer Athen var preget av betydelege spenningar mellom ulike samfunnsklasser, spesielt mellom aristokratiet (de rike landeigerane) og vanlege borgarar (inkludert bønder og handverkarar). Desse spenningane førte til politiske reformer for å unngå sosial uro og opprør.
Sjå ulike årsaker til utviklinga i Athen – filosofiske
- Framveksten av rasjonell tenking og debattkultur Athen var et sentrum for filosofi, rasjonell tenking og intellektuell debatt. Filosofiske strømmingar bidrog til utviklinga av demokratiske idear ved å oppmuntre til kritisk tenking og spørsmålet om korleis menneske best kan styre seg sjølv. Viktige filosofer som påverka den demokratiske kulturen inkluderte:
o Sokrates: Han fremma ideen om at borgaren burde være i stand til å tenke kritisk og stille spørsmål ved autoritet og tradisjon. Sjølv om Sokrates var skeptisk til demokratiet i sin reine form, bidrog hans metodar til å forme en kultur av diskusjon og debatt.
o Platon og Aristoteles: Sjølv om begge hadde sine kritiske syn på demokratiet, særleg Platon som mente at et oligarki av de klokaste burde styre, reflekterte dei likevel over korleis politiske system skulle organiserast. Aristoteles identifiserte Athen som et eksempel på et fungerande demokrati, men med visse svakheiter. - Retorikkens betydning I Athen utvikla retorikk seg til å bli en sentral ferdighet. Evna til å overtale og argumentere i folkeforsamlinga og domstolane ble avgjerande for politisk deltaking. Dette bidrog til en kultur der debatt og diskusjon ble verdsett, og det skapte grobotn for demokratisk deltaking.
Sjå ulike årsaker til utviklinga i Athen – natur og ressursar
- Geografi og sjøfart Athens plassering nærme kysten og tilgjengelegheit til havet var ein viktig faktor for bystatens utvikling. Athen utvikla en sterk marine, som ga byen både militær beskyttelse og økonomiske fordeler gjennom handel. Denne økonomiske veksten førte til større rikdom for mange borgarar, som igjen førte til økt press for politisk innflytelse. Sjøfart og handel førte også med seg nye idear og impulsar, som hjelpte til med å utvikle et opent og dynamisk samfunn.
- Avgrensa jordbruksressursar Athen hadde ikkje like fruktbar jordbruksland som andre greske bystatar, som Sparta. Dette gjorde det nødvendig å fokusere på handel og sjøfart for å skaffe ressursar. Den voksande handelsøkonomien skapte eit breiare økonomisk grunnlag for borgarane, og bidrog til ein økonomisk diversifisering som mogleggjorde større sosial mobilitet og politisk deltaking.
Sjå ulike årsaker til utviklinga i Athen – sosiale og kulturelle årsakar
- Kulturell stoltheit og identitet Athen hadde en sterk identitet som en bystat med høy kulturell standard. Byen var et sentrum for kunst, teater, filosofi og arkitektur, og dette bidrog til å skape ein følelse av samhold og fellesskap blant borgarane. Denne felleskulturen skapte grunnlag for en felles forståing av nødvendigheita av å delta i det politiske liv.
Sjå ulike årsaker til utviklinga i Athen – oppsummering
- Utviklinga av demokratiet i Athen var resultatet av en kompleks kombinasjon av politiske reformer som adresserte sosiale spenningar, en sterk filosofisk tradisjon som fremma rasjonell debatt og kritisk tenking, samt naturgitte forhold som støtta handel og maritim makt. Desse faktorane, saman med ressursrikdom frå sølvgruvene og behovet for borger-involvering i militæret, la grunnlaget for ein unik form for folkestyre som, til tross for sine svakheiter, har hatt varig innflytelse på seinare demokratiske system.
Forklare nokre av drivkreftene bak den romerske ekspansjonen
- Militær styrke og disiplin: Romarane hadde ein svært effektiv og disiplinert hær som gjorde dei i stand til å erobre nye områder og forsvare dem effektivt.
- Økonomisk motivasjon: Erobring av nye områder ga tilgang til ressursar som jord, slavar, mineral og skatteinntekter, som var avgjerande for å oppretthalde Romas økonomi.
- Politisk prestisje og makt: Romerske leiarar, særleg i republikken, ønsket å auke sin politiske makt og prestisje gjennom militære seierar og erobringar.
- Sikkerheit og forsvar: Romarane utvida ofte territoriet sitt for å skape buffersoner mot potensielle fiendar og sikre grensene sine.
- Kulturell og ideologisk overlegenheit: Romarane meinte deira samfunnsmodell og sivilisasjon var overlegne, og dette rettferdiggjorde ofte deira erobringar og spreiing av romersk kultur.
Patrisiar
o Dette var den gamle, aristokratiske overklassen, som hevda å stamme frå Romas grunnleggarar. Patrisiarane hadde tradisjonelt monopol på politiske og religiøse posisjoner, særleg i tidleg republikk.
o Dei spelte en sentral rolle i styringa av Roma, med tilgang til embeter som senatorar, konsuler og andre ledande stillingar.
Plebeiarar
o Plebeiarane var vanlege borgarar, ofte bønder, handverkarar og kjøpmenn. I starten var dei politisk underordna patrisiarane, men over tid fekk dei fleire rettigheiter gjennom politisk kamp.
o De fekk sin eigen folkeforsamling, concilium plebis, og valte folketribunar som kunne beskytte plebeiaranes interesser. Plebeiarane kunne også etter kvart oppnå høge embeter i senatet.
nobiliteten
o Etter samansmeltinga av patrisiar og rike plebeiarar oppstod ein ny overklasse kalla nobiliteten. Dei var aristokratar som hadde politisk makt gjennom høye embeter, spesielt i senatet.
o Nobiliteten dominerte politikken i Roma, og makt var ofte konsentrert blant de rikaste familiane.
frie folk
o Denne gruppa inkluderte alle frie borgarar, både romarar og folk frå erobra områder som hadde fått borger-rettigheitar.
o Frie folk hadde rett til å delta i folkeforsamlingane, stemme og stille til val, sjølv om dei ofte hadde avgrensa politisk innflytelse samanlikna med overklassen.