Antikken

Question 1

Kvifor gjekk menneske frå jegarar og sankarar til jordbruk?

Answer 1

• Jordbruksrevolusjonen var for ca. 12000 år sidan.
• Folk byrja å dyrka jorda i Midtausten, Tyrkia området.
• Jordbruket gjorde at folk kunne slutte å flytte rundt for å sanke nyttevekstane dei trengde, og heller dyrke det der dei budde.

Question 2

Endringar i levemåtar og samfunn som følgje av denne overgangen.

Answer 2

• Det førte til at dei kunne byggje opp lokalsamfunn.
• Dei kunne samarbeide med naboar om gardsdrift, forsvar, og styre og stell i det nye samfunnet sitt. Overgangen til jordbruk gjorde også at folk kunne samle opp mykje meir eigedom enn tidlegare.

Question 3

Styrkar ved det Athenske demokratiet

Answer 3

1. Direkte deltaking
   o Borger-makt: I motsetning til mange moderne demokrati, var det athenske demokratiet direkte. Alle frie, mannlege borgarar kunne delta direkte i avslutningane som blei tatt i folkeforsamlinga (ekklesia). Dette skapte ei sterk kjensle av medborgarskap og politisk ansvar.
2. Rotasjon av embeter
   o Lik tilgang til embeter: Mange av de politiske vervane i Athen blei fordelt ved loddtrekning, noko som betydde at sjølv borgarar frå lågare klasser kunne få makt. Dette systemet reduserte faren for at en elite kunne dominere politikken.
   o Korte embetstider: For å unngå maktmisbruk var embetsperiodene korte, vanlegvis eit år. Dette sikra at ingen enkeltperson kunne dominere politikken over lang tid.
3. Demokratisk rettferd
   o Folkedomstoler: Rettsvesenet var demokratisk organisert, og dommarane var vanlege borgarar som ble valt gjennom loddtrekning. Dette skulle sikre rettferd ved at dommarane var representative for befolkninga, snarare enn ein liten elite av juristar.
4. Utvikling av politisk debatt og filosofi
   o Demokratiet førte til ein kultur der retorikk, filosofi og politisk tenking blei høgt verdsett. Tenkarar som Sokrates, Platon og Aristoteles var alle produkt av dette samfunnets intellektuelle klima.

Question 4

Svakheitar ved det Athenske demokratiet

Answer 4

1. Ekskluderande system
   o Avgrensa borgarrett: Berre frie, vaksne menn med athensk opphav hadde politiske rettigheiter. Kvinner, slavar og utlendingar (metoikere) var ekskludert frå å delta i demokratiet. Dette innebar at ein stor del av befolkninga ikkje hadde noko innflytelse på styringa av staten.
   o Slaveri: Demokratiet var avhengig av slaveri, både i det private husholdet og i økonomien. Dette var ein grunnleggande motseiing, då ideen om friheit for borgarane eksisterte side om side med undertrykking av slavar.
2. Tyranni av fleirtalet
   o Fleirtalsdiktatur: I eit direkte demokrati kunne fleirtalet trumfe gjennom avgjersler utan omsyn til minoritetsrettigheiter. Dette kunne resultere i avslutningar som skada grupper i samfunnet, eller som ble tatt i affekt, utan tilstrekkeleg refleksjon. Eit eksempel på dette er henrettinga av Sokrates i 399 f.Kr., som viser at fleirtalets vilje ikkje alltid sikrar rettferdige avgjersler.
3. Ustabilitet og populisme
   o Populisme og demagogar: Demokratiet var sårbart for at sterke og populære leiarar (demagogar) kunne manipulere folkemengdene for sine eigne interesser.
   o Manglande kontinuitet: Hyppige endringar i styret og politiske avgjersler kunne gjere styringssystemet ustabilt. Ettersom embetsperiodene var korte og mange verv blei tatt ved loddtrekning, kunne viktig kompetanse gå tapt når leiarar raskt ble byttet ut.
4. Ikkje representativt for alle borgarar sin vilje
   o Liten deltaking i praksis: Sjølv om alle mannlege borgarar kunne delta, var det mange som ikkje gjorde det på grunn av tidsbruk, avstand frå byen, eller personleg interesse. Dermed var det ofte ein mindre, meir engasjert gruppe som i praksis styrte. Dette gjorde det meir elitistisk enn ideen om folkestyre tilseier.
5. Krigar og imperialisme
   o Det athenske demokratiet ledet Athen inn i mange krigar, særleg under Peloponneskrigen mot Sparta. Athen var også en imperialistisk makt, som undertrykte og skattla andre greske bystatar gjennom det såkalla “Deliske sjøforbundet”. Dette undergravne demokratiets ideal om friheit og likheit.

Question 5

Athenske demokrati oppsummert

Answer 5

• Det athenske demokratiet var banebrytande og la grunnlaget for mange av prinsippa me forbinder med moderne demokrati, som folkets rett til å delta i styringa av staten. Samtidig hadde det klare avgrensingar, spesielt knyta til kven som fekk delta, og det var sårbart for misbruk av makt. Mens det athenske demokratiet har inspirert seinare demokrati, har det også tent som en påminning om farane ved fleirtalsstyre og ekskluderande politikk.

Question 6

Sjå ulike årsaker til utviklinga i Athen – politiske

Answer 6

• Klassespenningar og reformer Athen var preget av betydelege spenningar mellom ulike samfunnsklasser, spesielt mellom aristokratiet (de rike landeigerane) og vanlege borgarar (inkludert bønder og handverkarar). Desse spenningane førte til politiske reformer for å unngå sosial uro og opprør.

Question 7

Sjå ulike årsaker til utviklinga i Athen – filosofiske

Answer 7

• Framveksten av rasjonell tenking og debattkultur Athen var et sentrum for filosofi, rasjonell tenking og intellektuell debatt. Filosofiske strømmingar bidrog til utviklinga av demokratiske idear ved å oppmuntre til kritisk tenking og spørsmålet om korleis menneske best kan styre seg sjølv. Viktige filosofer som påverka den demokratiske kulturen inkluderte:
  o Sokrates: Han fremma ideen om at borgaren burde være i stand til å tenke kritisk og stille spørsmål ved autoritet og tradisjon. Sjølv om Sokrates var skeptisk til demokratiet i sin reine form, bidrog hans metodar til å forme en kultur av diskusjon og debatt.
  o Platon og Aristoteles: Sjølv om begge hadde sine kritiske syn på demokratiet, særleg Platon som mente at et oligarki av de klokaste burde styre, reflekterte dei likevel over korleis politiske system skulle organiserast. Aristoteles identifiserte Athen som et eksempel på et fungerande demokrati, men med visse svakheiter.
• Retorikkens betydning I Athen utvikla retorikk seg til å bli en sentral ferdighet. Evna til å overtale og argumentere i folkeforsamlinga og domstolane ble avgjerande for politisk deltaking. Dette bidrog til en kultur der debatt og diskusjon ble verdsett, og det skapte grobotn for demokratisk deltaking.

Question 8

Sjå ulike årsaker til utviklinga i Athen – natur og ressursar

Answer 8

• Geografi og sjøfart Athens plassering nærme kysten og tilgjengelegheit til havet var ein viktig faktor for bystatens utvikling. Athen utvikla en sterk marine, som ga byen både militær beskyttelse og økonomiske fordeler gjennom handel. Denne økonomiske veksten førte til større rikdom for mange borgarar, som igjen førte til økt press for politisk innflytelse. Sjøfart og handel førte også med seg nye idear og impulsar, som hjelpte til med å utvikle et opent og dynamisk samfunn.
• Avgrensa jordbruksressursar Athen hadde ikkje like fruktbar jordbruksland som andre greske bystatar, som Sparta. Dette gjorde det nødvendig å fokusere på handel og sjøfart for å skaffe ressursar. Den voksande handelsøkonomien skapte eit breiare økonomisk grunnlag for borgarane, og bidrog til ein økonomisk diversifisering som mogleggjorde større sosial mobilitet og politisk deltaking.

Question 9

Sjå ulike årsaker til utviklinga i Athen – sosiale og kulturelle årsakar

Answer 9

• Kulturell stoltheit og identitet Athen hadde en sterk identitet som en bystat med høy kulturell standard. Byen var et sentrum for kunst, teater, filosofi og arkitektur, og dette bidrog til å skape ein følelse av samhold og fellesskap blant borgarane. Denne felleskulturen skapte grunnlag for en felles forståing av nødvendigheita av å delta i det politiske liv.

Question 10

Sjå ulike årsaker til utviklinga i Athen – oppsummering

Answer 10

• Utviklinga av demokratiet i Athen var resultatet av en kompleks kombinasjon av politiske reformer som adresserte sosiale spenningar, en sterk filosofisk tradisjon som fremma rasjonell debatt og kritisk tenking, samt naturgitte forhold som støtta handel og maritim makt. Desse faktorane, saman med ressursrikdom frå sølvgruvene og behovet for borger-involvering i militæret, la grunnlaget for ein unik form for folkestyre som, til tross for sine svakheiter, har hatt varig innflytelse på seinare demokratiske system.

Question 11

Forklare nokre av drivkreftene bak den romerske ekspansjonen

Answer 11

• Militær styrke og disiplin: Romarane hadde ein svært effektiv og disiplinert hær som gjorde dei i stand til å erobre nye områder og forsvare dem effektivt.
• Økonomisk motivasjon: Erobring av nye områder ga tilgang til ressursar som jord, slavar, mineral og skatteinntekter, som var avgjerande for å oppretthalde Romas økonomi.
• Politisk prestisje og makt: Romerske leiarar, særleg i republikken, ønsket å auke sin politiske makt og prestisje gjennom militære seierar og erobringar.
• Sikkerheit og forsvar: Romarane utvida ofte territoriet sitt for å skape buffersoner mot potensielle fiendar og sikre grensene sine.
• Kulturell og ideologisk overlegenheit: Romarane meinte deira samfunnsmodell og sivilisasjon var overlegne, og dette rettferdiggjorde ofte deira erobringar og spreiing av romersk kultur.

Question 12

Patrisiar

Answer 12

o Dette var den gamle, aristokratiske overklassen, som hevda å stamme frå Romas grunnleggarar. Patrisiarane hadde tradisjonelt monopol på politiske og religiøse posisjoner, særleg i tidleg republikk.
o Dei spelte en sentral rolle i styringa av Roma, med tilgang til embeter som senatorar, konsuler og andre ledande stillingar.

Question 13

Plebeiarar

Answer 13

o Plebeiarane var vanlege borgarar, ofte bønder, handverkarar og kjøpmenn. I starten var dei politisk underordna patrisiarane, men over tid fekk dei fleire rettigheiter gjennom politisk kamp.
o De fekk sin eigen folkeforsamling, concilium plebis, og valte folketribunar som kunne beskytte plebeiaranes interesser. Plebeiarane kunne også etter kvart oppnå høge embeter i senatet.

Question 14

nobiliteten

Answer 14

o Etter samansmeltinga av patrisiar og rike plebeiarar oppstod ein ny overklasse kalla nobiliteten. Dei var aristokratar som hadde politisk makt gjennom høye embeter, spesielt i senatet.
o Nobiliteten dominerte politikken i Roma, og makt var ofte konsentrert blant de rikaste familiane.

Question 15

frie folk

Answer 15

o Denne gruppa inkluderte alle frie borgarar, både romarar og folk frå erobra områder som hadde fått borger-rettigheitar.
o Frie folk hadde rett til å delta i folkeforsamlingane, stemme og stille til val, sjølv om dei ofte hadde avgrensa politisk innflytelse samanlikna med overklassen.

Question 16

ufrie folk (slavar)

Answer 16

o Slavar utgjorde ein betydeleg del av befolkninga og var eigendom utan rettigheiter. De utførte tungt arbeid i jordbruk, gruver, husholdingar og bygging av infrastruktur.
o Sjølv om slavar ikkje hadde politiske rettigheiter, kunne dei i sjeldne tilfelle bli frigitt og oppnå status som frigivne (liberti), som framleis hadde avgrensa rettigheiter men var frie.

Question 17

Gjere greie for patron – klientforhold som system og forklare den rolla dette hadde i det romerske samfunnet

Answer 17

• Patron-klientforholdet var et sentralt system i det romerske samfunnet som bygget på gjensidige forpliktingar mellom to parter: patronen (den rike eller mektige beskytteren) og klienten (den mindre ressurssterke).
• Patronens rolle: Patronen ga klienten beskyttelse, økonomisk hjelp, juridisk støtte, og i nokre tilfelle arbeid eller mat. Patronen kunne være en aristokrat, senator eller en rik borger.
• Klientens rolle: Klienten støtta sin patron politisk, sosialt, og militært, for eksempel ved å stemme på patronens kandidatar i val eller sprei hans innflytelse i samfunnet.
• Rollen i det romerske samfunnet:
  1. Sosial struktur: Patron-klientforholdet styrka hierarkane i samfunnet og skapte et nettverk av lojalitet mellom ulike samfunnsgrupper.
  2. Politisk makt: Det bidrog til politisk kontroll, da patroner kunne samle støtte frå mange klientar, noko som sikra innflytelse i val og politiske avslutningar.
  3. Økonomisk og juridisk støtte: For klientar var dette en måte å overleve på i et samfunn utan moderne velferdssystem, mens patroner sikra sin maktposisjon ved å ha mange avhengige klientar.
• Dette systemet styrka band mellom sosiale klasser og bidrog til stabilitet, men også til ujamn maktfordeling i Romerriket.

Question 18

Forklare kvifor Romarriket gjekk frå republikk til Keisardømme

Answer 18

• Overgangen frå romersk republikk til keisardømme skyldtest fleire faktorar:
  1. Indre maktkampar: Aukande konfliktar mellom politiske fraksjoner, særleg mellom aristokratiske senatorar og ambisiøse generalar, svekket den republikanske styringsforma. Maktkampane førte til borgarkrigar og ustabilitet.
  2. Militære leiarar fekk for mykje makt: Generalar som Julius Cæsar bygde opp personlege hærer som var meir lojale mot dem enn mot staten, noko som undergravde senatets autoritet. Cæsars maktovertaking og utnemning til diktator på livstid var eit avgjerande skritt mot keisardømmet.
  3. Senatets svekking: Senatet klarte ikkje å handtere de sosiale, økonomiske og politiske krisene i Romerriket, noko som førte til at mange romarar ønsket en sterk leder som kunne gjenoppretta orden.
  4. Augustus’ maktkonsolidering: Etter Cæsars død, vant hans adoptivson Oktavian (seinare Augustus) den siste borgarkrigen. Han konsoliderte makta, beheldt senatet som ein formell institusjon, men hadde reell makt som Romas første keisar, og etablerte dermed det romerske keisardømmet i år 27 f.Kr.
• Denne utviklinga markerte slutten på republikken og byrjinga på en keisarleg styringsform, der éin mann kontrollerte den politiske og militære makta.

Question 19

Forklare kvifor Romarriket vart splitta og sjå ulike årsaker til at den vestlege delen av Romarriket kollapsa og gjekk i oppløysing

Answer 19

• Splittelsen av Romerriket og den vestlege delens kollaps skyldtest fleire årsaker:
• Splittelsen av Romerriket:
  1. Administrativt press: Det enorme riket ble vanskeleg å styre frå éin sentral hovudstad, spesielt med ulike ytre truslar på fleire frontar.
  2. Diokletians reformer (år 285): Keisaren Diokletian delte Romerriket i en austleg og vestleg del for å bedra administrasjonen og forsvaret. Kvar del hadde sin eigen keisar og hovudstad.
  3. Aust og Vest utvikla seg ulikt: Den austlege delen, med sentrum i Konstantinopel, ble økonomisk sterkare og kulturelt meir einheitleg enn den vestlege delen.
• Årsaker til at Vest-Romerriket kollapsa:
  1. Indre politisk ustabilitet: Stadige maktkampar, korrupsjon og ineffektiv administrasjon svekket rikets evne til å styre og forsvare seg.
  2. Økonomisk nedgang: Aukande skattar, inflasjon, og en svekket økonomi, særleg i den vestlege delen, førte til lågare ressursar for å oppretthalde hæren og infrastrukturen.
  3. Barbariske invasjonar: Germanske stammer som gotarar, vandalar, og hunarar presset stadig meir på rikets grenser. Roma ble plyndra fleire gangar, og til slutt av gotarane i 410 og vandalane i 455.
  4. Militær svekking: Riket ble avhengig av leigesoldatar frå barbariske folkeslag, som ofte viste seg upålitelege eller vendte seg mot Romerriket.
  5. Delinga svekket Vest: Den vestlege delen var meir sårbar og mindre ressurssterk enn den austlege, som overlevde som det bysantinske riket.
• I år 476 ble den siste vestromerske keisaren, Romulus Augustulus, avsett, noko som markerte slutten på Vest-Romerriket.

Question 20

Sjå nokre årsaker til at kristendommen vart sett som ein trussel mot Romarriket

Answer 20

Kristendommen ble sett som en trussel mot Romerriket av fleire årsaker:
1. Avvising av romerske gudar: Kristne nekta å delta i den tradisjonelle romerske gudsdyrkinga og keisarkulten. I Romerriket var det forventa at man tilbad både romerske gudar og keisaren som en halvgud, noko kristne avviste. Dette ble tolka som illojalitet mot riket og som en trussel mot samfunnets stabilitet.
2. Monoteisme og eksklusivitet: Kristendommens monoteistiske tro, kor det berre finnes éin Gud, stod i sterk kontrast til den romerske polyteismen. Romarane var vant til religiøs pluralisme, der mange gudar ble dyrka side om side, og kristendommens eksklusive krav på sanning ble sett på som en utfordring mot den religiøse orden.
3. Separatisme: Kristne danna egne lukka samfunn og grupper, noko som skapte mistanke om at de undergravde romersk samfunnsliv. Dei deltok ikkje i offentlege festivalar, religiøse seremoniar, eller mange av dei sosiale aktivitetane som var sentrale i romersk liv.
4. Voksar raskt og tiltrekker seg folk frå alle samfunnslag: Kristendommen spreidde seg raskt over hele riket, tiltrekker seg både slavar, kvinner, og elitar, noko som utfordra dei tradisjonelle sosiale hierarkane. Denne raske veksten ble sett på som potensielt destabiliserande.
5. Frykt for opprør: Romerske myndigheiter var ofte bekymra for at slike nye og voksande bevegelsar kunne oppfordre til opprør eller andre typar sosial uro. Sidan kristne satt sin lojalitet til Gud over keisaren, frykta romarane at det kunne føre til svekket kontroll over befolkninga.
Desse faktorane førte til at kristendommen i fleire periodar blei forfølgt før den til slutt blei akseptert og seinare statsreligion i Romerriket.

Question 21

Sjå teikn på «arven frå antikken i vår tid»

Answer 21

Frå antikken har me arva mange viktige idear, kulturuttrykk og institusjonar som framleis formar den moderne verda. Frå Hellas kjem demokratiets røter, der folkestyret tok form og la grunnlaget for mange av dagens politiske system. Dei store greske filosofane som Sokrates, Platon og Aristoteles påverka vestleg tenking innan etikk, politikk, og vitskap, og verka deira blir framleis studerte og diskuterte i dag.

Romarriket bidrog med eit avansert rettssystem, som har lagt grunnlaget for mykje av dagens lovgiving i Europa og Amerika. Romarane var også framståande innan arkitektur og ingeniørkunst, og mange byggverk som akveduktar og vegar inspirerte seinare ingeniørar.

Kunst og litteratur frå antikken, som til dømes dei greske dramaa og romerske epos, er viktige deler av den vestlege kulturarven. Språkleg sett har me også arva mykje, då mange ord og uttrykk kjem frå latin og gresk. Samla sett har arven frå antikken hatt djup innverknad på vestleg filosofi, politikk, kultur og samfunnsliv.

Question 22

Samanlikne dei politiske systema (særleg Athen) med politisk system i vår tid

Answer 22

I antikkens Athen var demokratiet direkte, der frie, mannlege borgarar deltok personleg i politiske avgjersler gjennom folkeforsamlinga. Embetsmenn vart ofte valt ved loddtrekning, og det fanst ingen profesjonelle politikarar. Likevel var systemet ekskluderande, då kvinner, slavar og utlendingar ikkje hadde rettar.
Moderne demokrati er representative, som i Noreg, der folket vel politikarar til å ta avgjersler på deira vegner. Alle myndige borgarar, uavhengig av kjønn eller bakgrunn, kan stemme. Makta er fordelt mellom regjering, parlament og domstolar for å sikre rettferd og unngå maktmisbruk.