anotomi

Question 1

forklar hva vi mener med homeostase

Answer 1

Homeostase er et begrep i biologi som beskriver hvordan kroppen holder innholdet sitt stabilt, selv når det skjer endringer i omgivelsene. Det er viktig for at levende organismer skal fungere godt. Noen av tingene som homeostase går innom er:
Kroppstemperatur: kroppen må holde seg rundt 37 grader for at alt skal fungere som det skal.
Syre-base balanse: det er viktig at kroppsvæskene har riktig pH-verdi for at enzymene og cellene skal fungere.
Væske og saltbalanse: kroppen må passe på at den har riktig mengde væske og salter for at cellene skal være sunne.
Blodsukker: kroppen må kontrollere hvor mye sukker som er i blodet for å unngå helseproblemer.

Question 1

to eksempler på homeostase

Question 2

viktigste fasene i mitose

Answer 2

Celler som kan gjennomføre mitosen har først kopiert DNA-et sitt. Hvert kromosom består da av to identiske DNA-molekyler, det vi da kaller for søsterkromatider. I mitosen blir kjernen in en diploid celle med to identiske søsterkromatider i hvert kromosom delt i to diploide cellekjerner med ett søsterkromatid i hver celle. Det utvikler en spindel i hver ende av kjernen. Spindelen består av lange proteintråder. Denne proteintråder sørger først for at kromosomene samles langs midten av cellen, og deretter for at søsterkromatidene dras fra hverandre. Dette skjer gjennom flere faser. Deretter skjer det en cytokinese (todeling) . det vil si at de to dattercellene blir fysisk skilt fra hverandre.
I mitosen deler en diploid morcelle seg og gir to identiske diploide datter celler.

Question 3

viktigste fasene i meiose

Answer 3

I flercellede organismer er meiose den prosessen som fører til produksjon av kjønnsceller. Ved kjønnet formering oppstår nye diploide individer fra eggcellen og sædcellen som smelter sammen under befruktningen. Kjønnscellene har ett enkelt sett med kromosomer.
Det som skjer da er at homologe kromosomer legger seg inntil hverandre i hele sin lengde i profase. Dersom DNA-biter løsner på samme sted i to søsterkromatider, kan bitene bytte plass. Dette kaller vi overkrysning. Det gir nye kombinasjoner av homologe kromosomer og dermed økt genetisk variasjon hos kjønnscellene.

Question 4

viktigste forskjellene på mitose og meiose

Answer 4

Forskjellen mellom mitose og meiose er at i mitose deler en diploid morcelle seg og gir to identiske diploide datter celler, og deler seg bare en celledeling. Men i meiose gir en diploid stamcelle opphav til fire haploide kjønnsceller som har ulik genetisk informasjon. Meiosen har flere faser enn mitosen og det skjer to celledelinger. Det viktigste forskjellen er at mitose gir diploide datter celler med samme genetiske informasjon som morcellen, mens meiose gir haploide datter celler med halvert kromosomsett og genetisk informasjon som er ulik morcellen.

Question 5

hva er en zygote

Answer 5

en zygote er den første celle formen som dannes når et egg og en sædcelle smelter sammen under befruktningen.

Question 6

hvorfor er mitose viktig for fosterutvikling

Answer 6

Mitose er viktig for fosterutvikling fordi den gjør at cellene kan dele seg og produsere flere celler. Dette er nødvendig for at fosteret skal vokse utvikle seg og danne forskjellige typer for organer og vev. Mitose er også viktig for å erstatte skadede celler og sikre kontrollert vekst, slik at utviklingen skjer på riktig og stabil måte.

Question 7

hva er kreft

Answer 7

Kreft er fellesbetegnelsen på en rekke sykdommer som er kjennetegnet for ukontrollert cellevekst. Mange forskjellige celletyper kan danne utgangspunkt for slike sykdommer. Kreft skyldes ofte muterte gener som er involvert i cellesyklusen, og som gjør at cellene unnslipper kontrollmekanismer som normalt begrenser celledeling.

Question 8

apoptose

Answer 8

apoptose er en kontrollert form for celle død ofte kalt for programmert celle død. Det er en prosess der celler selv initierer sin egen død når de ikke lenger er nødvendige eller er skadet. Apoptose er viktig for å fjerne gamle, unødvendige eller feilaktige celler uten å skade omkringliggende vev.

Question 9

onkogener

Answer 9

onkogener koder normalt for proteiner som stimulerer normal cellevekst og celledeling. Dersom mutasjon øker mengden protein som et onkogen produserer, kan dette føre til kreft. Skader i DNA-reperasjonsgener kan også føre til utvikling av kreft fordi skadede gener ikke blir reparert

Question 10

tumor-supressorgener

Answer 10

Tumor-supressor-gener: disse genene virker normalt som bremser på celleveksten. Normal aktivitet i disse genene hindrer celleveksten fra å løpe løpsk. Muterte tumor-supressor-gener gjør at bremsen ikke virker og kreftcellene kan da vokste og dele seg uhemmet.

Question 11

reperasjonsgener

Answer 11

reperasjonsgener er gener som koder for proteiner som er involvert i å reparere DNA-skader. Når DNA blir skadet, for eksempel UV-stråling kjemikalier eller feil under celledeling, kan reperasjonsgener aktivere forskjellige reperasjonsmekanismer for å rette opp skadene.

Question 12

hvordan har begrepene apoptose, onkogener, tumor-supressorgener og reperasjonsgener betydning for kreft

Answer 12

Disse begrepene spiller en viktig rolle i kreftutvikling på forskjellige måter:
Onkogener: mutasjoner kan aktivere gener som fremmer ukontrollert cellevekst, noe som kan bidra til kreft.
Tumor-supressorgener: gener som normalt hemmer cellevekst. Mutasjoner her kan føre til tap av vekstkontroll og økt kreftfare.
Reperasjonsgener: feil i reparasjon av DNA-skader kan føre til opphopning av mutasjoner, som øker kreftrisikoen.
Apoptose: feil i apoptose-mekanismene kan hindre døden av skadde celler, som gir dem mulighet til å dele seg og utvikle kreft.

Question 13

silrør

Answer 13

Silrør:
- i silrør kan transporten gå begge veier
- silrør er levende
- silrør må ha følgeceller fordi de ikke har cellekjerne.
- Silrør må være levende fordi de aktivt transporterer sukker og næringsstoffer rundt i planten. For å gjøre dette trenger de energi, som de får fra celledeling.

Question 14

vedrør

Answer 14

Silrør:
- i silrør kan transporten gå begge veier
- silrør er levende
- silrør må ha følgeceller fordi de ikke har cellekjerne.
- Silrør må være levende fordi de aktivt transporterer sukker og næringsstoffer rundt i planten. For å gjøre dette trenger de energi, som de får fra celledeling.

Question 15

enfrøbladet stengel

Answer 15

Enfrøbladet stengel:
- ledningsvevet er spredt i stengelen i form av små separate bunter.
-det finnes ingen klar rung av ledningsvev rundt stengelen.
- noen eksempler på dette er gress, liljer og mais.

Question 16

tofrøbladet stengel

Answer 16

Tofrøbladet stengel:
- ledningsvevet er organisert i en sirkulær ring rundt stengelen
- silrør er plassert på innsiden og vedrør er på utsiden av ringen.
- noen eksempler på dette er Eik, rose og solbær.

Question 17

oppgaven til roten

Answer 17

Oppgavene til rota er:
Absorbere vann og mineraler fra jorden, som er nødvendige for plantens vekst og fotosyntese.
Feste planten til jorden og gi stabilitet.
Lagre næringsstoffer, som sukker, for senere bruk.
Transportere vann og næringsstoffer fra jorden til resten av planten via silrør.

Question 18

oppgaven til bladet

Answer 18

Oppgavene til bladet er:
Utføre fotosyntese, lagre energi ved hjelp av sollys, vann og karbondioksid.
Ta opp karbondioksid og slippe ut oksygen.
Slippe ut vann gjennom transpirasjon som hjelper med vanntransport i planten.

Question 19

noen celletyper som finnes i bladet

Answer 19

Silrør og vedrør
Silrør transporterer vann og mineraler fra roten til bladet.
Vedrør transporterer næringsstoffer som sukker fra bladet til andre deler av planten.
Disse celletypene samarbeider for å støtte bladets funksjoner som fotosyntese, gassutveksling, vanntransport og strukturell støtte.

Question 20

hvordan fraktes vann inn i rota

Answer 20

Vann fraktes inn i roten hovedsakelig gjennom osmose, som er passiv transport prosess. I roten er konsentrasjonen av oppløste stoffer høyere enn i jorden, noe som skaper et osmotisk trykk som trekker vann inn i cellene. Dette skjer gjennom avporiner, som er spesifikke vannkanaler i cellemembranen. I tillegg kan aktiv transport bidra ved å pumpe mineraler og næringsstoffer inn i cellene, noe som øker konsentrasjonen av oppløste stoffer og forsterker det osmotiske trykket, slik at mer vann trekkes inn. Slik samarbeider passiv og aktiv transport for å sikre at vann og næringsstoffer når rot cellene.

Question 21

hvordan fraktes vann opp i høye trær

Answer 21

Transport av vann opp i høye trær starter i røttene, hvor rothårene øker overflatearealet for å ta opp vann og næringsstoffer. Vann kommer inn i rothårene ved osmose, der vannmolekylene beveger seg fra et område med høyere konsentrasjon til et område med lav. Gradvis blir vannet transportert opp gjennom vedrør som er spesialiserte rør i treets stamme. Inne i vedrørene skaper kohesjon mellom vannmolekylene et stabilt vann kobnne, mens adhesjon mellom vannet og veggene i vedrørene hjelper det å klatre oppover mot lyset. Transpirasjon, som er fordampning av vann fra bladene, skaper et vakuum som trekker vannet opp og denne prosessen blir støttet av aktiv transport i røttene som bidrar til å opprettholde balansen av næringsstoffer og mineraler. Vannets polaritet er avgjørende fordi det gjør det mulig for vannmolekylene å danne hydrogenbindinger som styrker både kohesjon og adhesjon.