Annet Flashcards

1
Q

Hvordan kan man involvere pasient/bruker og tilrettelegge for brukermedvirkning?

A

Ansvarsgruppemøte og individuell plan

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er hensikten med et ansvarsgruppemøte?

A
  • Involvere brukeren i egen behandling
  • Samhandling rundt individuell plan
  • Sikre et tverrfaglig samarbeid
  • Sikre informasjonsflyt av nødvendig, taushetsbelagt informasjon
  • Sikre koordinerte tjenester
  • Deltakerne er fastere forpliktet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Definer empowerment

A

”Empowerment” dreier seg om den enkeltes mulighet for ha aktiv innflytelse over sin situasjon, enten det er sitt arbeid, sin bedrift eller sin helse.
Viktige elementer
- livet og hverdagen
- personlig livshistorie
- personorientert fremfor sykdoms-orientert
- ekspert på eget liv
- fokus på ressurser
- personlig mening
- valgmuligheter
- egenkontroll
- personlig ansvar

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

NAV

A

Arbeids- og velferdsforvaltningen
Har en statlig og en kommunal del:
- statlig: Folketrygden
- kommunal: sosialhjelp og rus

NAV er ansvarlig for
- organisering og finansiering av arbeidstiltak
- trygdeytelser
- sosialhjelp

og forvalter en tredjedel av statsbudsjettet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Folketrygden

A
  • obligatorisk trygdeordning (offentlig forsikring) for alle som er bosatt i Norge
  • gir økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alder, uførhet, dødsfall og tap av forsørger
  • dekker også utgifter til medisinsk behandling, rehabilitering og arbeidsrettede tiltak
  • bare basert på rettigheter, ikke behov
  • betales over skatteseddelen
  • administreres av NAV

Formål:
- økonomisk trygghet for alle bosatt i Norge
- sosial utjevning over livsløpet og mellom grupper
- hjelp til selvhjelp - flest mulig i betalt arbeid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva handler lov om folketrygd om?

A

Arbeidsløshet: dagpenger, arbeidsledighetstrygd
Familie/barn: svangerskapspenger, foreldrepenger og engangsstønad
Aleneomsorg for barn: overgangsstønad
Sykdom og skade: sykemelding og arbeidsavklaringspenger
Uførhet: uføretrygd
Alderdom: alderspensjon
Dødsfall: erstatning til etterlatte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Nevn noen ordninger til den syke/familie.

A

Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon
Grunnstønad: dekke nødvendige ekstrautgifter pga. varig skade, sykdom eller medfødte funksjonsnedsettelser.
Hjelpestønad: utgifter til langvarig privat pleie og tilsyn
Hjelpemidler: for personer med ulike funksjonsnedsettelser - mestre hverdag/jobb/ha et aktivt liv
Ved barns/nære pårørendes sykdom: omsorgspenger, pleiepenger eller opplærings-penger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er formålet med de sosiale tjenestene?

A

Fremme:
- mulighet til å bo selvstendig
- overgangen til arbeid
- øke sosial inkludering
- aktiv deltakelse i samfunnet
- et helhetlig og samordnet tjenestetilbud til utsatte barn og unge og deres familier

Bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk trygghet.

Hjelp til selvhjelp

Sikkerhetsnett når alt annet svikter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Nevn ulike tiltak og hjelp som de sosiale tjenestene tilbyr.

A
  • Økonomisk sosialstønad (sosialhjelp)
  • Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning
  • Bolig: kommunal bolig, midlertidig bolig, hjelp av NAV til å skaffe varig bolig, bostøtte
  • Kvalifiseringsprogrammet: ønske om å komme i arbeid
  • Introduksjonsprogrammet: nyankomne flyktninger
  • Hjelp til å etablere gjeldsordning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er en flyktning?

A

En person som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, befinner seg utenfor det land han er borger av, og er ute av stand til, eller, på grunn av slik frykt, er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse

NB! Artikkel 33 i FN’s flyktningekonvensjon gir flyktninger rett til vern mot forfølgelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er en asylsøker?

A

Mennesker som har flyktet over landegrenser, men som ennå ikke har fått krav på flyktningstatus.

I Norge: de som har kommet hit på egenhånd og bedt om beskyttelse. Hvis asylsøknaden blir innvilget, får personen status som flyktning, og får beskyttelse i Norge

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er en internt fordrevet?

A

Personer som har blitt tvunget til å forlate sine faste oppholdssteder, særlig som resultat av væpnet konflikt, situasjoner med generalisert vold, brudd på menneskerettigheter eller naturlige eller menneske-produserte katastrofer, som ikke har krysset en landegrense. De har ikke krav på beskyttelse under flyktningekonvensjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er en statsløs?

A

En person som ingen stat anser som en person med statlige og juridiske rettigheter.
Kan skyldes:
- diskriminering pga. etnisitet eller kjønn
- nye stater som oppstår eller grenser som forskyves

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er en migrant?

A

En person som lever permanent eller midlertidig i et annet land enn der han/hun ble født og har fått sosiale bånd der.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er en innvandrer?

A

en person som har innvandret til Norge og er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Nevn årsaker til migrasjon (push og pull)

A

Push-faktorer (hvorfor ønsker man å forlate et land):
- konflikt
- fattigdom og sult
- mangel på gode arbeidsmuligheter
- brudd på menneskerettigheter
- klimaendringer/miljøkatastrofer
- familie-nødvendigheter

Pull-faktorer (hvorfor man ønsker å flytte til et land)
- bedre jobber
- familiegjenforening
- sikkerhet/beskyttelse
- søken etter kjærlighet, spenning eller opplevelser
- mulighet for et bedre liv/velferd.

17
Q

Si noe om psykisk helse blant innvandrerbefolkningen.

A
  • innvandrere rapporterer nesten like god livskvalitet som øvrig befolkning
  • det er allikevel en høyere andel med psykiske plager
  • psykiske helseplager øker med alder i motsetning til øvrig befolkning
  • mer plager blant kvinner enn menn, særlig innvandrere med lavere utdanning og inntekt
  • noen årsaker: diskriminering/rasisme, språkbarrierer, negative livshendelser

Store forskjeller i landbakgrunn og årsak til migrasjon! Flyktninger har ofte høyt nivå av psykiske helseplager

18
Q

Hvilke rettigheter har asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente til helsetilbud i Norge?

A

Samme rett til helsehjelp som øvrig befolkning, fra det øyeblikk de kommer hit. Må ha D-nummer/personnummer

19
Q

Irregulære migranter og rett til helsehjelp i Norge

A
  • Barn har fulle rettigheter
  • Rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten etter pbrl §2-2
  • Øyeblikkelig hjelp
  • Helsehjelp “som er helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død, varig sterkt nedsatt funksjons-tilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Dersom vedkommende er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, har vedkommende uansett rett til psykisk helsevern”
  • Svangerskapsavbrudd
  • Nødvendig helsehjelp før og etter fødsel
  • Smittevernhjelp
  • Helsehjelp i fengsel.
20
Q

Hva er en velferdsstat?

A

En stat som i betydelig grad garanterer samfunnets medlemmer hjelp hvis de skulle komme ut for helsesvikt, sosial nød eller tap av inntekt.

Dette omfatter:
- sosialpolitiske ordninger
- helse- og omsorgstjenester
- utdanningsinstitusjoner
- familiepolitiske ordninger
i Skandinavia finansieres dette over skatteseddelen

21
Q

Hvilke fem prinsipper er viktige ved velferdsstaten og helse?

A
  • Utjevning
  • Universalitet
  • Solidaritet
  • Frihet
  • Likhet og likeverd
22
Q

Drøft utjevning. Hvorfor fører velferdsstaten til utjevning på helseområdet?

A

Alle har rett til samme behandling, uavhengig av inntekt eller sykdomsbyrde. Det er viktig fordi alle grupper ikke har lik sykdomsbyrde, noen rammes hardere. Altså er helse ujevnt fordelt. Noen eksempler kan være at rusmiddelavhengighet har klart dårligere helse enn andre, de med lavere sosioøkonomisk status og mindre utdanning har også generelt dårligere helse. At alle samfunnets grupper har rett til samme helsehjelp, medfører utjevning av sosiale forskjeller.

23
Q

Universalitetsprinsippet - drøft

A

Man skal gi samme ytelser og ordninger til alle, uavhengig av sosioøkonomisk status. De universelle tjenestene skal holde så høyt nivå, at folk med høyere inntekter ikke ser seg nødt til å kjøpe tjenester privat, samtidig som de med lavere sosioøkonomisk status skal få samme gode tilbud til tross får dårligere økonomi. Dette sikrer også oppslutning om velferdsstaten, som bare vil fungere dersom alle er fornøyd med tilbudet de får.

24
Q

Hvorfor er solidaritetsprinsippet viktig?

A

Solidaritetsprinsippet er viktig fordi velferdsstaten ikke bare skal være for egen nytte, men for at man skal hjelpe hverandre.

25
Q

Drøft frihet ved velferdsstaten

A

Større valgfrihet innenfor velferdsstatens ramme. Økonomisk frihet er en forutsetning for frihet, dette sikrer veldferdsstaten, som virker som et sikkerhetsnett for alle sinne samfunnsborgere.

26
Q

Hva er forskjellen på likhet og likeverd hva gjelder helse?

A

Likeverdig behandling: man tilpasser helestilbudene til den enkelte, ettersom alle har ulike behov og forutsetninger.

Likhet: tjenestetilbudene er de samme for alle. Dette vil bidra til større forskjeller, ettersom noen har større behov enn andre.

27
Q

Hva vil det si at NAV er basert på rettigheter, ikke behov?

A

Dersom man oppfyller “kravene” og har rett til en tjeneste, får man støtte. Dette er ikke gjenstand for økonomisk behovsprøving, altså trenger man ingen ytterligere dokumentasjon på hvor mye man tjener, om man har penger eller ikke etc. Alle får støtte dersom de har rett til det.

28
Q

Hvordan fungerer trygdeytelsene?

A

Man har krav på sykemelding dersom man er syk, dette kan man ha maks ett år. Deretter kan man gå over på AAP, som man kan ha i tre år. Først da kan man søke om uføretrygd. Det er NAV som beslutter om pasienten skal ha AAP eller uføretrygd, men legen skriver en erklæring.